Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?

  1. De mindre våpengjengivelser ovenfor er varianter av slekten Scheels to våpen, ørn- og liljevåpenet og det hamburgske slangevåpen; dessuten bispedømmet Paderborns korsvåpen  og det eldste Schele-våpen,  gullkorset, fra 1100-tallet, samt gullkorset med turnérkrage, som friherrene   v. Schele i Osnabrück  førte (og stadig fører), og som også biskop  Johannes  Schele  av Lubeck  førte, nemlig  qua bygrevene av Paderborns etterkommere. – Klikk på et våpen og dette FORSTØRRES.  •••#NB A: For å komme tilbake hit (på mobiltelefon): klikk under «Recent Posts» på selve teksten «Var fru Brüggemann…»! Men det ØVERSTE, allerede store våpen (1.), kan ikke forstørres. •••#NB B:  Dette Otto  de Plones (von Plöns) våpen (1303) med en JUNGFRAUENADLER (HARPY [HARPIE]/jomfruørn: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Harpyier) i seglet, ble brukt av Volrad  Schele  dictus LUSCUS  1302: se den følgende artikkel – som den første  lenke  fører til – og hvor det innledningsvis står om slekten v. Plön: «Das erste bekannte Siegel ist für Otto von Plön 1303 und Sievert (Siegfried) von Plön 1343 nachgewiesen, die, von der Legende [randskrift, omskrift] umschlossen, im Siegelbild einen Jungfrauenadler zeigen. Dasselbe Siegel führten auch 1302  Volrad  Schele  (oder  Luscus  genannt)» og dessuten medlemmer av slektene Wiltberg  (1370),  Riklikestorp  (Rixdorf)  (1385) og  Oven  (Owe)  (1389): se https://survivants-d-acre.de/index.php/die-gruppe/weltliche-ritterschaft/57-ritter-otto-von-ploen-ottonis-de-plone;  – og se: https://www.heraldik-wiki.de/wiki/Jungfrauenadler. – Ytterligere et  Schele-våpen bør være med her innledningsvis, nemlig følgende  ØRNEKLO-VÅPEN, som naturligvis bringer tanken hen på slekten URNEs  våpen. Men som for slekten SCHELE vil vise seg å ha betydning: for å kunne plassere slektene  VIETINGHOFF genannt (dictus/kalt) SCHEEL og den  danske (vel opprinnelig saksiske!) slekt SKEEL  innenfor den Schele’ske sammenheng. •••#NB C:  Se også (i VEDLEGG II  like her nedenfor) litteraturlisten  til genealogi  «Scheel (Scheele)»  under  Hermberg:1914  (se https://onlinebooks.library.upenn.edu/webbin/book/lookupid?key=ha012348423), hvor slekten «Luscus oder Schele» behandles på s. 59f!  Her fremgår det, at det var flere seglbeslektede slekter i fyrstebispedømmet Lübeck, som alle førte Harpie- eller Jungfrauenadler-våpenet, nemlig – med årstallet  for det første dokumenterte medlem satt i parentes – de PLONE (1197); Luscus eller SCHELE (1216); de Riclikesdorp eller RIXTORP (1221) (<<ikke  fanget opp av tyske Wikipedia, som nevner: «Namensgebend könnte ein Ritter namens Hinrich von Ryckestorp sein, der 1369 [!] im nicht weit entfernten Gut Lehmkuhlen als Besitzer bezeugt ist. Das holsteinische Uradelsgeschlecht Rixdorf starb 1509 mit Wulf von Rixdorf aus.»: Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gut_Rixdorf>>); de WILTBERCH (1271) og de OWE (1303). Man kan også merke seg straks det heraldiske sammenfall (noe som vil bli behandlet nærmere på annet sted), at de VIETINGHOFF GENANNT SCHEELS RØDE REV   GÅR IGJEN I DEN OPPRINNELIGE EDELHERRELIGE SLEKT VON LANDESBERGENS VÅPEN. Og edelherrene  von Landesbergen  var av edelherrene  von  GROVES  stamme! Før grevene av SCHAUMBURG kom til makten, var det disse edelherrer von Grove i området Bückeburg i Schaumburg som satt med makten, og da slekten Schele kom fra nettopp Minden og IKKE  Plön, er det mye som taler for, at de nettopp omtalte, våpenbeslektede familier  alle var Schele-ætlinger  med opprinnelig  hjemstavn  i Minden, hvorfra de har FULGT MED (!)  SINE LANDSHERRER I GREVSKAPET SCHAUENBURG TIL DISSES NYE GREVSKAP I HOLSTEIN‼️(Se  https://de.m.wikipedia.org/wiki/Haus_Schauenburg!) En slik  konklusjon  er i  overensstemmelse med Hermbergs studie, men vanskelig å forstå i lys av  Danmark Adels Aarbogs  oppsplittede (!)  og dårlige fremstilling av  sammenhengen  mellom de  aktuelle slektene!!  Vel, – ØRNEKLOVÅPENET er hentet fra  Henry Petersen: «Danske adelige sigiller fra det 13. og 14. århundrede»  (1897), med følgende tekst på s. 54: «1129. Henricus Gherardi, armiger. S HINRIC SCHELLE. I Skjoldet en Ørneklo. / 1399. 15/7, Ribe Stifts Breve 131. 1400. 24/6. (Hinrik Schelle.) Gemeinschaftliches Archiv 26 [små tall og tegn:] 42*»: 

VEDLEGG I av 22/4-18 (og senere): Lenke til «HiddenGenealogyRevealed/Skjult genealogi avdekket»: Burenius/Hausmann/Krag/Pape/Spend etc., 1. del (Scheel-relatert genealogi) – KLIKK HER:⤵️
https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/

VEDLEGG II av 25/4-18 (og senere): Lenke til «SkjultGenealogiAvdekket/avdekkes»: VIBEKE KRUSE – og Butenschön/Lasson/Rosenkrantz/Scheel etc., 2. delKLIKK HER: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ – eller hér:⤵️

Skjult genealogi avdekket:


VEDLEGG III: Vibeke Kruse/Hannover/MindenKLIKK HÉR (stadig under arbeid):⤵️ https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/

##############################

VAR FRU BRÜGGEMANN FØDT KRAG EGENTLIG EN DATTER AV CHRISTIAN GYLDENLØVE OG DOROTHEA KRAG? ••• NB 1-9 kan betraktes som denne artikkels FORORD; – så begynner selve artikkelen – f.o.m. NB 10. – Men aller først INNLEDNING, dvs. disse 6 innledende tilføyelser/bemerkninger: •••#1): På tysk Wikipedia  kan man søke forgjeves på nettet på fx. søkeordene «von Grove» og «Bückeburg», uten å få et éneste treff, men dette sier mest om, at Wikipedia-forfatterne – fx. av artikkelen om SCHAUENBURG, så langt ikke er riktig oppdatert på eller har hatt – eller ønsket å formidle – den nødvendige kjennskap til spesiallitteraturen/Urkunden-samlingene. (<<Det nærmeste treff  jeg har funnet – vel å merke på TYSK Wikipedia – er den i 1205 fødte Friedrich von Horhusen, hvis hustru var Adele von Grove-Hamelspringe, som ble mor til minst 5 barn: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Horhusen_(Adelsgeschlecht)!>>) Det vil kommes grundig inn på dette under den kommende genealogi «Schele i middelalderen» (til Herrenhausen/i Paderborn/i Minden/i Osnabrück  etc.)•••#2: Som jeg har vært inne på i forordet til den opprinnelige One.com-nettsiden (som ikke eksisterer i sin opprinnelige form lenger), er det nødvendig å knytte en bedrøvelig bemerkning til det tilsynelatende «kristne» kors: Jesus ble nemlig drept på en torturpæl, et henrettelsesredskap, kalt – på klassisk gresk – en stauros (som man jo på norsk gjenkjenner i ordet staur; se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Stauros). Men keiser Konstantin (se https://snl.no/Konstantin_den_store) påsto å ha «sett» et KORS på himmelen (hallusinatorisk eller i et drømmesyn), hvorfor og hvoretter denne mektige manns «visjon» av et slikt formet henrettelsesinstrument ble gjort til kristenhetens hovedsymbol, og dette altså på tross av, at Jesus i virkeligheten ble henrettet på en pæle uten tverrbjelke, og at det selvfølgelig heller ikke står et ord i Bibelen om, at selve henrettelsesinstrumentet skulle vies noen som helst slags spesiell oppmerksomhet (eller «ærefrykt»). Korset (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kors), denne etterhvert så yndede figur i heraldikken (<<hvor figurene på det krigeriske skjold  helst skulle være skremmende – «farlige»: herav de mange villdyr i europeiske våpen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Heraldikk; se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ritterorden>>), kan altså egentlig føres tilbake til en ennå ikke éneherskende storpolitikers hallusinasjon eller drømmesyn, evt. bevisste konstruksjon (skapt med politisk-religiøse baktanker) – men i alle disse tilfeller uten historisk virkelighetsforankring: Jfr. John Denham Parsons: «The Non-Christian Cross» (London 1896), fx. s. 23f hér: https://archive.org/details/nonchristiancros00pars/page/22/mode/2up! Se også https://en.m.wikipedia.org/wiki/John_Denham_Parsons. Se dessuten noen uhistoriske, ja, urealistiske illustrasjoner hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Korsfestelse – og legg da samtidig merke til, at hendene til den Jesus, som Alvise Vivarinis maleri fra 1566 viser, ville ha revnet p.g.a. armstilling/nagler/press, hvorfor den avbildede aldri kunne ha blitt utsatt for de grufulle lidelser på denne måten (og den fotstøtte som maleren også har lagt til, er vel mest å forstå som en legemliggjøring av kunstnerens intuitive forståelse av, at han var iferd med å male en fysisk umulighet)! Og •••#3): Bemerkning av okt. 2021: Vel inntil årsskiftet 2020/21 (ca.; jeg husker ikke nå den nøyaktige dato) brukte jeg røde tegn, som var hentet «utenifra», utropstegn og annet, som altså ikke tilhørte One.coms skrivebord, noe som til slutt førte til redigeringsproblemer. De dessverre av og til altfor lange parenteser jeg laget, merket jeg derfor med røde tegn, så dette skulle forenkle leseprosessen, ja, gjøre det lettere for leseren, håpet jeg, å kunne se hvor visse deler av teksten begynte/sluttet. (I det hele tatt har jeg ofte en tendens til å skrive for lange setninger, og beklager dette, men jeg blir for ivrig.) Men uten de tydelige røde tegn til rådighet, har jeg istedenfor valgt å markere visse lange eller uoversiktlige parenteser på denne måten: (<<…..>>), altså kun for å fremheve på en ekstra tydelig måte hvor en parentes begynner og hvor den slutter, og håper derfor leseren raskt vil tilvenne seg – og unnskylde – denne noe uvante tegnsetting. Og •••#4): Den 15. okt. 2021 har det oppstått redigeringsvanskeligheter, som har forhindret meg i å avslutte noen utdypende opplysninger i det andre vedleggets FORORD, NB B (like under portrettet – sort-hvitt-versjon – av frimurer og poet Bernt Anker med fjærpenn og dypsindig blikk) (<<som kjøpte Frogner i 1790: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bernt_Anker; – her følger maleri  i farger, Oslo Museum, som er malt av: Carl Fredric von Breda: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Carl_Fredric_von_Breda_-_Portrett_av_Bernt_Anker_-_Oslo_Museum_-_OB.11033.jpg#mw-jump-to-license>>):– altså: redigeringsvanskeligheter har forhindret meg i å avslutte noen utdypende opplysninger i det andre vedleggets FORORD, NB B om statsminister Peder Anker (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Anker) og statsråd Nils Treschows medlemskap i den svenske frimurerorden Carl XIII:s orden i 1821: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Carl_XIII:s_orden. (Se naturligvis også https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Karl_XIII! Og se A. Anjou [se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Anton_Anjou]: «Riddare af Konung Carl XIII:Orden» [1900] hér: http://ia800206.us.archive.org/35/items/riddareafkonung00anjogoog/riddareafkonung00anjogoog.pdf, hvorfra:) Bl.a. får jeg ikke satt inn i teksten en lenke, som fører til en artikkel om «utrikesstatsminister» Ludvig Manderström! Jeg vil vel få ordnet dette etterhvert, men da norske historikere flest legger så lite vekt på frimureriets betydning for en inngående forståelse av de historiske hendelser – ikke minst i Norge i 1814 og 1905, finner jeg det derimot viktig å vektlegge slikt, hvorfor denne bemerkning kan bli stående uansett om jeg skulle få orden på aktuelle parentes i aktuelle FORORD eller ei. Altså (og følgende tekst dreier seg om frimurerhistoriker BUGGES jubileumsbok om logen St. Olai til den hvide Leopard av 1907: se https://www.nb.no/items/10c7b00971eee973d8620842439ed659?searchText=Bugge%20og%20Møllerup  – og som vanlig er de fete typer ved A.S.; – og også her er sitatet satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn): +– Videre (i forlengelsen av «Logens  E m b e d s m æ n d  er opført saaledes» s. 100f) s. 101: «// Logen var, som det vil sees, ved Restaurationen i 1780 forsynet med et meget fuldstændigt Embedsværk, og naar undtages Br.  Jacob  J u e l  (Zahlkasserer) [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Juel], med hvem der som bekjendt faa Aar efter gik meget ilde, var Embederne besatte med vel anseede Mænd, hvoriblandt især maa mærkes de to Brødre  A n k e r, som allerede dengang var de mest fremtrædende Personligheder i Kristiania, den ene Chef for Norges første og største Handelshus og den anden Herre til Bogstad.» (<<Sitatet fortsetter snart [i FORORD: se dér]; men se gjerne først: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bogstad_gård. Den 28. jan. 1821 ble statsminister Peder Anker sammen med statsråd Niels Treschow [+ 1833] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Niels_Treschow] opptatt i Carl XIII:s orden. Samme dag ble også friherre, kammerherre Erik Ludvig Manderström opptatt, og dennes sønn, Christoffer Rutger Ludvig Manderström [se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Manderström], som 1858-68 var  «utrikesstatsminister», ble – i 1854 – også opptatt i samme orden forbeholdt de høyeste frimurere [av den X./i Norge vel kalt den XI. grad]!>>)+ Følgende portrett  av 1870 av utrikesstatsminister MANDERSTRÖM er et oljemaleri  utført av den danske maler Johan Vilhelm Gertner (1818 Kbh.-71 sst.) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Ludvig_Manderström_(art_Johan_Wilhelm_Gertner).jpg ):Også utrikesstatsminister MANDERSTRÖMS svigersønn, Alfred Lagerheim (1843 Kbh.-1924), ble utenriksminister, nemlig fra 1899 til 1904: se tabell 8 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Lagerheim_nr_341#TAB_2! (<<Alfred LAGERHEIMS storesøster Charlotta Lagerheim ble gift i 1852 med overhoffmarskalk hos kongen av Danmark Carl Ludvig Løvenskiold [se https://www.geni.com/people/Carl-Ludvig-Løvenskiold/6000000006200364695], hvis mormor var Sophia Magdalena grevinne Moltke av Bregentved!  Dessuten er det av interesse i forhold til bl.a. genealogi «Schele i Hamburg», at Ludvig MANDERSTRÖMS mor  var friherreinne Christina Brita Bennet [se https://www.geni.com/people/Christina-Brita-Bennet/6000000007300734228], som var «hovfröken» hos dronningen og hvis mor var en Maclean  – nemlig en søster av Rutger Macklean. [Farfaren var Christopher Manderström.] Men dette betyr også, at utenriksminister MANDERSTRÖM nedstammet fra Maria QVICKELBERG, som ble gift 2. gang med Paridon von HORN: se «Antavla för Rutger Macklean» hér https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Makeléer; se også https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Horn!Som det kommes nærmere inn på i begge de to vedlegg var Paridon von Horn en sønn av Hans v. HORN [~ 1. gang i 1560 med Catharine Schele {+ 24. des. 1566}, datter av Joachim SCHELE i Hamburg og Gesche Oldehorst] og 2. hustru [~ 1567] Catharina Holthusen, datter av rådsherren i Hamburg Joachim HOLTHUSEN og Alke Nyeman!! «I hemgift gav honom [Hans v. Horn] Joachim Holthusen 3,000 Mark»: se H. Södersteen: «Ätten von Horns ursprung» i Personhistorisk tidskrift, 1926, s. 150! – Her følger Ch. Fr. Scheels oversikter over slekten Schele i Hamburg (med noen tilføyelser ved A.S.), og merk at også Elisabeth Schele (mor: Elisabeth Wichmann) ~ Barthold Kempe i den andre oversikten finnes omtalt her nedenfor snart i forbindelse med frimurerstormester Bernhard C. PAUS’ aner: Se også https://www.wikiwand.com/sv/Von_Horn; og bemerk her særlig denne lenke til «Webbplats http://www.vonhorn.se/» – en stort sett sort nettside med praktisk talt «usynlig» lenke skrevet med fiolett skrift videre til DENNE LENKE: https://stammtafel.vonhorn.se/#collections!! Herfra kan følgende utsnitt av tavle «5/60- PICTURES 7» gjengis:>>)Og som det fremgår av dette følgende større utsnittet, som viser denne aktuelle stamtavle nesten i sin helhet, var Paridon v. Horn en sønn av Johann (Hans) v. HORN i dennes 2. ekteskap med Catharina Holthusen:Og bemerk her særlig at den i stamtavlen omtalte Aegidius Pincier (Lübeck 1628-97 Stockholm) (<<svigerfar til Johann v. Ho[o]rn [1662 Stockholm-1724], dr. med.: se https://www.geni.com/people/Aegdius-Pincier/6000000016726446433; og se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Johan_von_Hoorn!>>) var en bror av Ludwig Pincier d.J. (1624 Lübeck-88), domherre, dekan i Lübeck domkapitel, som ble gift i 1659 med Christina Langia Hudemann (Krempe 1656-), hvis sønn, Johann Ludwig v. Pincier 1698 Pincier friherre v. Königstein (1660 Lübeck-1730), arveherre til Öhe og Dallroth, informator hos arveprins Fr. av Holstein-Gottorp (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_IV_av_Slesvig-Holsten-Gottorp) 1686, sekretær 87, hoffråd, svensk adelsmann 1693 (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Pincier_nr_109), geheimeråd og statsråd 1695, generalkrigskommissær samt amtmann i Tøndern, friherre 1698, domprost i Lübeck 1699, geheimeråd i Danmark 1710, dir. høyesterett i Gottorp samt amtmann over Aabenraa og Løgumkloster 1714-23, ble gift med legedatteren Anna Cath. Bartels (1669 Hamburg-1741 Schleswig), hvis datter av 1. ekteskap med gottorpsk hoffråd Jacob v. Massau (+ 1693), Anna Dorothea v. Massow (1690-1747), ble gift i 1713 med Mogens Krag (1673-1724), 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, 1724 kommandant i Glückstadt, helbror av Dorothea og Arent KRAG!! Se her nedenfor under NB 17C; og se https://www.geni.com/people/Aegdius-Pincier/6000000016726446433; se dessuten følgende genealogiske oversikt «Reimers» A7:Denne genealogi er også omtalt i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» i det andre vedlegget under Decken:1865, det 10. NB!! Nå skal det innrømmes, at det i de ovennevnte HORN-tavler med genealogiske opplysninger finnes en mangel eller unøyaktighet, hvor barna til Johan Ludvig v. Horn (1698 Stockholm-1766 Malmö) (mor: Katarina Pincier!) og Eva Psilander (1714 Karlskrona-41 sst.) oppramses (skjønt: det synes også tydelig, at visse sider mangler i de aktuelle v. HORN-blad gjengitt hér: se atter https://stammtafel.vonhorn.se/#collections!!), men uten å nevne sønnen Carl Axel v. Horn (1740-88), som i 1772 ble gift med Helena Maris Arrhenia (Arrhenius) (1749-), hvis sønn, Johann Jacob v. Horn (1774-1819), 1801 løytnant i orlogsflåten, ble gift i 1893 i Carlskrona med Sophia Juliana Lagerbielke (1762 Karlskrona-1857 sst.) (se tabell 6  hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Lagerbielke_nr_1378), som ble mor  til Frans Axel Leopold v. Horn (1809-79) (se https://www.geni.com/people/Frans-Axel-Leopold-von-Horn/6000000013113324565), kgl. flåtekaptein 1754, kommandørkaptein 1859, som i ekteskap (~ 1836 i Stockholm) med Maria Charlotta Lindberg (1815 Stockholm-49 sst.) ble far til bl.a. Johann Henning v. Horn (1842 Stockholm-1911), løytnant, 1877 kammerherre ved kongens hoff, som i 1870 ble gift med friherreinne Florence Charlotta Lucie Bonde (1851 Stockholm-89 sst.) (se tabell 10 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bonde_nr_20). Av denne grunn skulle det ikke være nødvendig å forvirres til de grader, at man kan tillate seg å servere en amputert og mangelfull genealogisk tavle som denne: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Horn! Denne fru  HORN født BONDES foreldre  var Knut Filip friherre Bonde (1815-71) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Knut_Filip_Bonde), øverste kammerjunker 1856, stadsfullmektig i Stockholm, og 2. hustru (~ 1849 i Paris) Helena Ester Florence Robinson, datter  av Richard ROBERTSON, baronet of ROKEBY-HALL, øverste i svensk tjeneste, og lady Helena Eleanor Moore, datter av Stephen MOORE, earl (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Earl) of MOUNTCASHELL! Og i sitt 1. ekteskap  var friherre BONDE blitt gift i 1844 i Paris med lady Augusta Margaret Fitz-Clarence, datter  av Georg FITZ-CLARENCE (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/George_FitzClarence,_1st_Earl_of_Munster!), eldste sønn  av kong WILLIAM IV av Storbritannia og Hannover (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/William_IV) og Dora Jordan og mor til Ingeborg Augusta Sofia friherreinne Bonde (1846-72), som ble gift i 1865 med hoffstallmester Gustave Armand Fouché hertug d’Otrante (1840-1910) (se https://www.geni.com/people/Gustave-Armand-Fouché-d-Otrante/6000000008805051658; se også  https://no.m.wikipedia.org/wiki/D’Otrante) i dennes 1. ekteskap (<<han ble gift 2. gang i 1873 med Catharina Terese Lovisa Frederika Elisabet v. Stedingk [1837 Stockholm-1901 Baden-Baden], hvis svigerdatter comtesse Hedvig Ingeborg Madeleine Douglas var oppkalt etter sin mormor Hedvig [Hedda] Vogt fra Norge – men F. Holbek kjenner visst ikke til [?] denne D’OTRANTES 1. hustru født BONDE: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I76864&tree=2>>): se genealogi «Scheel (Scheele)» under kommandant H. S. Scheel (1896-91): se mere om ham om et øyeblikk!! Her følger først et portrett av den engelske konge og frimurer (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:WilliamIVbyLonsdale.jpg#mw-jump-to-license) «William IV in Masonic insignia. Portrait by James Lonsdale, 1830» (<<og da også 5 [!] av kongens kjødelige brødre var frimurere, kan det sees mere om dette i denne artikkel av en lett avsindig evt. dypt løgnaktig frimurer, hvis innledende «historiske» refleksjoner er latterlig usanne, men som etterhvert gir nyttig informasjon om den senere dronning Victorias far og farbrødre: – altså etter alle håpløse referanser til den «frimureriske tradisjon», omtrent fra og med denne setningen «As we now accept the foundation of modern Freemasonry from the establishment of the English Grand Lodge in 1717 it would seem natural to start with the accession of King George 1 of the House of Hanover to the British Throne in 1714»: https://www.google.no/amp/s/freemasonrymatters.co.uk/latest-news-freemasonry/the-influence-of-kings-on-craft-freemasonry/amp/>>); men hér altså høygradsfrimureren William IV:(Noen utdypende opplysninger om kongens ordenbånd etc. kan sees på denne nettsiden: https://artuk.org/discover/artworks/william-iv-17651837-192124.) – Se nemlig dessuten https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Alfred_Lagerheim. Som etterfulgte Ludvig Douglas! Som ble gift i 1876 med grevinnen Anna Louise Dorotée Ehrensvärd (1855–1930), datter av «ministern för utrikes ärendena» greve Albert Carl August Lars Ehrensvärd og Ingeborg Hedvig Vogt, hvis to halvsøstre Karen Rosenberg Vogt og Marie Louise Vogt ble gift med Henrik Sigvardt Scheel (1806-91), kommandant på den nye festning Oscarsborg (se https://www.geni.com/people/Henrik-Sigvardt-Scheel/6000000012878879354)! Se følgende portrett av utenriksminister Albert EHRENSVÄRD malt i 1890 av Jenny Nyström (1854-1946) (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Nyström_-_Albert_Ehrensvärd.jpg#mw-jump-to-license): Og også DOUGLAS ble «Riddare av Carl XIII:s orden», nemlig den 28. januar 1904. Karl Milton Hartveit skriver i «De skjulte brødre • Frimureriet — myter og virkelighet» (Oslo 1993), s. 270: «Det sterke kameraderi og fremveksten av en tydelig insidermentalitet er en annen vesentlig forskjell mellom det moderne frimureri og den okkulte tradisjon. Det er et nytt element som fra og med Anderson-grunnloven [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/James_Anderson_(Freemason)] gjør seg gjeldende i Broderskapet, og som har ført til en antidemokratisk og samfunnsnedbrytende tendens.» Og på s. 272 (fete typer ved A.S.): «De fleste av frimurernes argumenter for å holde visdommen hemmelig inntil det tidspunkt som passer ledelsen, blir imidlertid undergravd av en praktisk kjengjerning. Få av frimurernes ‘hemmeligheter’ er i virkeligheten hemmelige. Gjennom en lang rekke avsløringer er de fleste allerede offentliggjort, slik at mange frimurere vet innholdet av innvielsene før de [s. 273:] gjennomgår dem. Dermed fungerer ikke hemmeligholdelse som et pedagogisk prinsipp, men kun som et maktmiddel. // Noe annerledes stiller det seg når det gjelder å holde visdommen og ritualene hemmelige for utenforstående. Denne holdningen henger sammen med at frimurerne ser på seg selv som en elite som åndelig og moralsk er kommet lenger enn den store massen.» F.ex. alle jordens kvinner. (<<Disse kameraderiets riddere vet jo også å utnytte til sin egen fordel, at man gjennom et hemmelig nettverk kan få gjennomført en nettopp lyssky virksomhet på den mest effektive måte, ikke minst i rettssaler og på patentkontorer, ja, i forlagshus og i diverse «korridorer». (Fortsettes.) «Matrikel över Svenska Frimurare Orden för arbetsåret 1949–1941» (Juli 1940) har f.o.m. s. 419 «Förteckning å samtliga till R. o. K. m. R. K. (R. K. Carl XIII:s O.) utnämnde F [3 prikker i form av en «trekant»] M [ditto] B [ditto] sedan denna ordensvärdighet stiftades»; – og listen over riddere fra 1900 til 1940 blir da (og her må jeg be om leserens overbærenhet m.h.t. mine kulørte markeringer, som ble laget i kjølvannet av, at jeg hadde kommet over denne vanskelig tilgjengelige bok på et svensk antikvariat – og så noterte ivei uten tanke på, at jeg mange år senere skulle komme til å lage en nettside, som denne):
Og her kan det jo også være fornuftig å huske på den store betydning frimureriet har i USA, jfr. blandt mange nettsider denne om den «upolitiske» Albert Pike: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Pike; eller bemerk hva Hartveit skriver på s. 238: «Pave Pius 9 [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Pope_Pius_IX] utsendte hele åtte kraftige fordømmelser av frimureriet i løpet av sine 32 år på pavestolen. I en av dem raste han mot den ‘perverse’ frimurerbevegelsen som han mente var den skjulte kraft bak all ondskap i verden. For virkelig å være nyskapende og ikke bare gjenta sine forgjengere døpte han frimurerbevegelsen for Satans synagoge.» Dette var nok ikke et velkomment fiendskap for frimurerne, som nemlig alltid har visst å knytte til seg ikke bare «samfunnets støtter», det være seg brigadelegerjurister, gjerne dommere, eller politimenn, men også nettopp geistlige, som nesten alle RASKT – i likhet med sine brødre av fyrstestanden, som jo når frem til mestergradene på komisk kort tid – viser seg å være svært så «modne» frimurerbrødre, nyttige officianter, må vite, som kan kaste et skinn av tilsynelatende seriøsitet over de mange uhyggelige frimurerskikker, hvorav blod-drikkingen i innvielsen til den 7. grad er den mest frastøtende, ja, så ille, at de norske, såkalt «kristne» frimurere under stormester, legen  Bernhard Cathrinus Paus [1910-99] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bernhard_Paussluttet med denne drikking, rent fysisk – av hygieniske grunner, men ikke prinsipielt, da jo blodsblandingen innebærer høygradsfrimureriet! Også denne stormester B. C. PAUS nedstammet  fra slekten Schele i Hamburg [se den andre SCHELE i Hamburg-oversikten  til C. F. Scheel  her ovenfor], da nemlig hans farmor, Anna Henriette Wegner [1841 Frogner hovedgård-1918 Cha.], var en datter av Benjamin WEGNER [1795 Königsberg-1864 Dronninghavn på Bygdøy] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Benjamin_Wegner; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Wegner_(slekt_fra_Königsberg)], generalkonsul etc. og eier av Frogner hovedgård 1736-48, og Henriette Seyler [I805 Hamburg-75 Cha.], som var en datter av Ludwig Erdwin SEYLER [1758 Hbg.-1836 sst.] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Erdwin_Seyler], bankier og politiker [hvis far, Abel SEYLER fra Sveits, bankier og teatermann, var blitt frimurer i London i 1753 og tidvis var en ledende frimurer i Tyskland: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Seyler!] og Anna Henriette Gossler, som var en datter av Johann Hinrich GOSSLER [1738 Hbg.-90 sst.] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Hinrich_Gossler] og Elisabeth Berenberg [1749 Hamburg-1822 sst.], som var en datter av Johann BERENBERG [1718 Hbg.-72 sst.] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Berenberg], bankier, og Anna Maria Lastrop [1723-61], hvis oldeforeldre var Wichmann LASTROP og Elisabeth Kempe, hvis mor var Elisabeth Schele [Scheele]!>>) Roger Karsten Aase skriver i «Frimurernes hemmeligheter • Fortalt fra innsiden» (Kagge Forlag 2009), s. 5: «Jeg var medlem av frimurerlogen fra 22. mars 1993 til 10. januar 2008. Etter ti års aktivt medlemskap var jeg blitt Høyt Opplyste St. Johannes, Logens Betroede Broder, det vil si at jeg hadde oppnådd niende grad på den frimureriske logevandring.» Og s. 464: «Den Norske Frimurerorden hadde svenskekongen som leder frem til 30. oktober 1905. / Johan Gottfried Conradi [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Gottfried_Conradi_(lege)] ble valgt til midlertidig Stormester i påvente av at den nye kongen av Norge, kong Haakon, skulle overta som ordenens Stormester i Norge. Frimurerne var overbevist om at den nye kongen, som jo var frimurer i sitt hjemland Danmark, ville overta som leder av frimureriet. Dette var en helt vanlig tankegang på den tiden. Men kong Haakon skal ha sett problemene med at svenskekongen var frimureriets øverste leder. Selv om svenskekongen hadde avgått som ordenens Stormester i Norge 29. september 1905, visste kong Haakon den dagen han ble valgt til konge 18. november 1905 at svenskekongen likevel var den øverste leder gjennom Carl XIIIs Orden.» Forøvrig: Den 28. januar 1902 ble ovennevnte Johan Gottfried Conradi ridder av kong Carl XIII:s orden. Om legen CONRADI skriver forhenværende utenriksminister Halvdan Koht (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Halvdan_Koht): i «Minne frå unge år» (<<utgitt i 1968; forfatteren, som døde den 12. des. 1965, skrev kapittelet «Ætt og foreldre», som det her siteres fra, i 1961 ifølge bokens red. Halvdan Skard: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Halvdan_Skard>>), s. 39: «Av alle skyldfolka mine på farssida var det Conradi’ane [se denne eldre versjon av slektsartikkelen «Conradi»lokalhistoriewiki.no: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Conradi&diff=1249982&oldid=1249979!] eg vart mest glad i. Etter professoren levde det tre søner og ei dotter. Lenge var det berre den eine sonen som var gift, — dokter Gottfred Conradi. Og da hadde dei tre andre hus i hop. Dei var alle så glad i både far min og mor mi (dei einaste som kalla han for ‘Pål’), og dei tok seg av meg med stor vennskap. Eg tykte i grunnen alltid at søstera, Agnes Conradi, ho som hadde ein pikeskole, var den klokaste av dem, med fin sans for litteratur. Men elskverdige var dei alle. Ei eldre søster hadde vori gift med Knud Graah [se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Knud_Graah_(1817–1909)], han som hadde grunnlagt spinneriet på Vøyen. Han var blind da eg vart kjent med han. I studentdagane kom eg titt i huset hans i Wergelandsveien og vart venn med sonen og døtterne [sic] hans; ei av dem var Asta Bolander, ei heilt igjennom frilynt dame som mykje likna på tanta si, Agnes Conradi. (Ho ville ein [s. 40:] gong sia få sonen sin gift med dotter mi; men det vart no ikkje av.)» Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Asta_Graah_Bolander. Denne Asta GRAAHS bror, Knud Andreas Graah (1866-1908), fabrikkeier, ble i 1895 frimurer. Men det mest interessante i denne frimureriske sammenheng er, at søskenparet GRAAHS morbror, frimurersjef og lege CONRADIS sønn med hustru Amalie Kirsebom, Gabriel Kirsebom Conradi, generalkonsul i London, var sjefsoppbygger av Nortraship (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nortraship)!! Se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Gabriel_Kirsebom_Conradi_(1880–1949)! Se også genealogi «Conradi»; og se s. 5 hér: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081506005?page=12. En sønnesønn av ovennevnte kommandant på Oscarsborg var Arne Scheel (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Arne_Scheel), som i 1905 ble Norges første ekspedisjonssjef i det nye norske Utenriksdepartementet, en karriere, som også ga seg utslag i et ønske i forkant av tyskernes overfall i 1940, da han lenge hadde vært Norges sendemann i Berlin, om å få stillet daværende utenriksminister Halvdan Koht for riksrett. Se genealogi «Scheel (Scheele)» for mere om dette samt Hambro, C.J. (1885-1964) (1947). Historisk supplement. Oslo: Aschehoug, hele kapittelet «Mellemspill» s. 73-85! (Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/C.J._Hambro.) S. 74: «At han og Koht ikke kunde forstå hverandre og enn mindre kunde vurdere hverandre, har muligens virket sterkere inn under begivenhetens utvikling enn det fremgår av innstillingen. / Det ligger i periferien av denne lille bok å prøve å kaste noget lys over dette forhold. Men sendemann Scheel er borte; og den siste gang han søkte mig i Stortinget — siste gang han var i Norge før invasjonen — berørte han nettop dette forhold og gjorde mig på sett og vis ansvarlig for — eller medansvarlig for — sitt eftermæle. / Scheel søkte mig i Stortinget for å forlange Koht stillet for riksrett. Han hadde færdig det anklageskrift han vilde ha oversendt Odelstinget. Og han var ganske overordentlig oprørt. De som kjenner til de indre etatsforhold fra tiden før krigen, vil sikkert vite hvilken sak det var som gav Scheel den ytre foranledning til en så helt enestående aksjon. Det gjaldt en sekretær ved legasjonen i Berlin, som hadde gjort sig skyldig i forseelser av en art [s. 75:] som Scheel mente ikke kunde tåles, og som det ikke måtte dekkes over. Den unge mann hadde historiske interesser som på et visst felt hadde gjort ham til Kohts medarbeider; Koht så på hans overtredelser med betydelig mildere øine enn Scheel og ønsket å bevare hans tjenester for staten. / Der utviklet sig en meget bitter strid, som endte med at vedkommende sekretær blev avsatt. Og under denne strid kom Scheel til å stå mere og mere steilt imot Koht, inntil han til slutt kom til det resultat at det var hans plikt å henvende sig til Stortinget med en begjæring om å få Koht stillet for riksrett og alle hans forhold som utenriksminister [!] undersøkt. / Jeg kunde ikke tilråde Scheel å gå videre på den vei. Jeg fremholdt at tidspunktet var så uheldig som mulig for å reise en slik aksjon og fremkalde en skandale …» Se nærmere om dette – og hvorfor sekretæren må være Henning Sollied (1907 Bergen-12. des. 1945 Sävsjö i Småland, Sverige) (se https://nbl.snl.no/Henning_Sollied) – i genealogi «Aubert» (i det andre vedlegget) under Hem:2012, altså under omtalen av Per E. Hem: «Megleren • Paal Berg 1873-1968» (2012 H. Aschehoug & Co.). Den 19. des. 1936 ble SOLLIED gift i Berlin med Märta Yvonne Marie Louise Lind af Hageby (1913-): se tabell 13 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Lind_af_Hageby_nr_212, hvor Märtas ektemann kalles Henning «Solkild [sic!], född 1907-11-27. legationssekreterare i Oslo (enl. adelsk.).» Hér kan også siteres fra forhenværende stortingspresident HAMBROS bok s. 75: «Utgangen på konferansen blev at Scheel ikke offisielt overleverte sitt klageskrift til Stortinget. Men vi drøftet under vår samtale ganske inngående Scheels syn på sitt eget virke som minister i Berlin og på Kohts innstilling til Tyskland. Scheel understreket at han la saken i mine hender, og at jeg derigjennem vilde få et visst ansvar for hans fremtid.» Se videre – også om svenske frimurere og LIND af HAGEBY-genealogi – i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under nettopp Hambro:1947!! Og •••#5): Den 16. oktober 2021 var de årsgjennomsnittlige besøk steget til 136 050 med en gjennomsnittlig besøkstid 7 min. og 3 sek.! De nye tall er nå for Danmark 34039 slike besøk foran Norge med 12179; Kina 10077; India 7056; Tyskland 5839 og en samling av visse av de mindre stater i USA på 6. plass med 4848 årsgjennomsnittlige besøk foran Frankrike med 4295 slike besøk på en 7. plass og Storbritannia med 1785 på en 12. plass og nede på en 43. plass ligger Sverige med bare 506 slike besøk, men alle disse besøkene varer nå i gjennomsnitt i 7. min. 3 sek. Og endelig •••#6)Tilføyelse av 29/12-17: Idag ble jeg klar over at den antagelse, som jeg kommer med helt på slutten av nærværende artikkel om Dorothea Krag, stemmer, nemlig at kommandanten på Akershus, Frantz Christopher v. Grabow (av slekten Grabow fra Mecklenburg til forskjell fra slekten av samme navn fra Brandenburg), som i 1763 (sammen med oberst Ch. Fr. v. Giese!) sto fadder for Hans Jacob Scheel til Frogner og hustru, Catharine Christine født Brüggemanns yngste sønn, Anton Wilhelm Scheel, var en kjødelig NEVØ – søstersønn – av den Frantz Rantzau, som i 1702 ble drept i duell av Joachim Ernst Scheel: Se den danske Wikipedia-artikkel https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rudolph_Günter_von_Grabow; se også – om aktuelle duell i Mantua mellom to av Christian Gyldenløves offisererJörgen Scheel: «Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel» i Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, 5. bind (1963), s. 74-78: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79666/114790/0. Se også artikkelen om Joachim Ernst Scheellokalhistoriewiki.no her: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Joachim_Ernst_Scheel. Eller bedre: se artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» (i det andre vedlegget) under Scheel:2020! – Ovennevnte oberst C.F. Giese (1707-72) var en sønn av justisråd og AMTMANN I VORDINGBORG, Christoph(er) Joachim GIESE (1668-1719) (<<mor: Marg. Elis. Schönbach: se den genealogiske oversikt «Reimers» B9 i albumet «Maktens Genealogi» på min nettside axelscheel.net [lenke finnes her: https://axelscheel.net/#collection/38543; – etterhvert vil det såkalte «album» også kalt «Maktens Genealogi» bli mere eller mindre tømt for oversikter, kart og illustrasjoner etc. – og disse vil heller bli plassert på sine rette eller mest passende steder i de to ovennevnte vedlegg. Disse forandringer vil bli gjennomført gradvis. DESSVERRE: etter omleggingen til One.Photo er det blitt umulig å lese på mobiltelefon den til hvér oversikt medfølgende tekst; men teksten kan stadig finnes på pc: ved å klikke på de tre prikker/«informasjon]>>), og 1. hustru Charlotte Amalie Liime; – og også denne amtmann og justisråd Joachim Giese sto fadder for familien Scheel: Han sto nemlig fadder i 1706 (ca. 4 1/2 år etter duellen) for Hans Heinrich Scheel (duellantens bror) og Bente Giordsdatters eldste sønn, Giord (Georg) Henrich Scheel (som senere, i 1745 i Rendsburg, skulle bli gift med dronning Anna Sophie født Reventlows hoffdame, Elisabeth Dorothea v. Lützow). Jfr. C.F. Scheel: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (2011), s. 5.4: «Kbh. Garnisons kb. [kirkebok] november 1706: Test: Hr. Justits Raad Giese, Obriste Juel, Obristltn. Kaphingst, Fru Geheimeraad Kragh [vel = Sofie Juel Nielsdatter, som i 1682 ble gift med Niels Krag til Voldbjerg osv., som 1696 ble geheimeråd], Fru Obristeinde (?) Kragh.» – Avslutningsvis finnes også i nærværende artikkel 3 henvisninger for de hamburgske borgermestere Hinrich Diederich Wiese, Martin Lucas Schele (hvis minnemynt eller «Bürgermeisterpfennig» av 1751 sees her ovenfor) og Martin Garlieb Sillem til Friedrich Georg Bueks bok av 1840, «Genealogische und Biographische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (hvor Martin Lucas Schele omtales på sidene 196-99: https://www.digitale-sammlungen.de/de/view/bsb10018719?page=214), hvor dessuten omtales (s. 235-238: se https://reader.digitale-sammlungen.de/de/fs1/object/display/bsb10018719_00251.htmlborgermester Nicolaus Schuback (1700-83), som i ekteskap med Elisabeth John (1702-45) ble farfar til Johannes Schuback til Wittmold (se her: http://www.von-restorff.de/Ahnentafeln/Geneal_Info/resttafl/resttafl.htm [det 4. anebladet – markert med gult –  ovenfra] og se stamtavlen i Wikipedia-artikkelen «Scheel»https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel). – Side 236: «Am 29. October 1754 traf ihn die Wahl zum Bürgermeister, an Widows Stelle, und zwanzig Jahr später ward er durch [Martin Hieronymus] Schele’s Tod ältester Bürgermeister und Generalissimus.» Denne borgermester Martin Hieronymus Schele, født i 1699 (hans mor var Agneta von Kampe født Rumpf), var en fetter av ovennevnte Martin Lucas Schele (1683-1751), som også var 1. borgermester og «Generalissimus», og hvis døtre omtales her nedenfor i det siste kapittel «Noen AVSLUTTENDE BEMERKNINGER». (Tilføyelse av 29/12-17 slutt.)

•••#NB 1: Foruten ministerialbok-utsnittet fra Domkirken i Trondheim ved Arkivverket, er de 8 øvrige bildene 2 Schele-våpen samt 3 varianter av slekten Scheels ørn- og liljevåpen og 3 varianter av samme slekts Hamburg-våpen med en kronet blå slange (eller krypedrage [tysk: «Kriech-Drachen»]?) en sølvbjelke og 3 sølvliljer i rødt, altså på et rødt skjold. M.h.t. en mulig krypedrage: jfr. at slangen bukter seg om seg selv i en sirkel på sin midte og likesom danner et symbol på Ouroboros (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ouroboros), om enn ikke Schele-slangen sluker seg selv på tradisjonelt vis i halen og slik danner en sirkel; og jfr. videre den av keiser Sigismund opprettede DRAGEORDEN, hvor Johannes Schele (1369 Hannover-1439) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele), biskop av Lübeck 1420-1439 og både keiser Sigismunds og kong Albrechts sekretær og sendemann/representant på Basel-konsilet med mer, og hans nevø, Brande (Hildebrand) Schele, ble opptatt den 10. juli 1439, begge også med en VÅPENFORBEDRING av den 14. august s.å., ved den tyske konge (1438) Albrecht II (eller V qua østerriksk hertug) (1397 Wien-27. okt. 1439 Langendorf, Ungarn), keiser Sigismunds svigersønn og selv (ukronet) tysk konge og medlem av det snart så mektige konge- og keiserhus HABSBURG: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Albrecht_II_av_Det_tysk-romerske_rike. – Se også https://snl.no/Østerrikes_historie. Herfra siteres: «Fra midten av 1400-tallet var tittelen erkehertug offisiell i slekten, og fra 1438 [altså fra og med ovennevnte Albrecht II’s valg til tysk konge] ble verdigheten som tysk konge og romersk keiser varig knyttet til de habsburgske erkehertugene av Østerrike, som dermed klarte å konsolidere en sterk fyrstemakt.» (Julsrud, Ottar. (2018, 27. august). Østerrikes historie. I Store norske leksikon. Hentet 27. juli 2019 fra https://snl.no/%C3%98sterrikes_historie.) Max Scheele har i sin biografi over biskop Johann Schele av Lubeck (se Scheele:1975 i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse») rekonstruert det våpen SCHELE førte som biskop, nemlig som et alliansevåpen Schele-Wegedorn, som dessuten bedtår av en TURNÉRKRAGE over korset i Schele-våpenet! Det Schele-bispevåpen, som er gjengitt under NB 9 her nedenfor snart, er altså forvansket, hvilket denne Max Scheeles rekonstruksjon beviser (<<gjengitt i samme litteraturliste som nettopp nevnt under Zimmermann:1969; merk særlig avsnittet nederst på s. 98 [fete typer ved A.S.]: «Das Kreuz-Wappen hat die Farben gold, weiß und Rot. Das vom goldenen Kreuz viergeteilte Schild hat in Feld 1 und 4 weiß, der Rest rot. Julius Milde bringt in seinen Lübecker Bürgersiegeln XIII, 109, folgendes Siegel des Bischofs.» Interessant er det således, at både adelsslekten Scheel fra Danmark, friherrene v. Schele fra Osnabrück óg slekten  Scheele fra Pommern har påberopt seg slektskap med biskop Johannes av Lübeck, hvilket fremgår av både tyske og svenske stamtavler [fx. i Anrep: «Adel. ätten von Schéele» hér – hvor endatil hannoveranerens navn staves «Johan Schéel»: http://runeberg.org/anrep/3/0631.html!] og Max Scheeles artikkel av 1975 innledningsvis>>):

Men det sier jo også sitt om hvor lite man har visst – endog så sent som på Anreps tid – om Johann(es) Schele, 1420-39 biskop av Lübeck, når Johan Gabriel Anrep (1821-1907), den kjente redaktør «av Sveriges ridderskaps och adels kalender 1854-1904», i 1862 skriver (se http://runeberg.org/anrep/3/0631.html!): «och år 1438 [sic!] blef Kejsar Sigismundi Kanslär Johan Schéel Biskop i Lübeck.» (<<Se tabell 14 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Anrep_nr_236Se også https://snl.no/Gabriel_Anrep; og se https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/18732.>>) Vel: Når Max Scheele – se under «Band 15, 1975» i Genealogishes Jahrbuch für Personen- und Familiengeschichte hér: http://genwiki.genealogy.net/Genealogisches_Jahrbuch#Band_15  – i sin billedlig fremstilte, klokkeklare våpenanalyse har tegnet alliansevåpenet Schele-Schledehausen, er dette gjort for å vise likheten mellom bispevåpenet på seglet og det av en turnérkrage belagte kors i den osnabrückiske slekt (von) SCHELES alliansevåpen!! Som det fremgår av selve teksten, er Max Scheele fullt på det rene med, at det i biskop SCHELES våpen  (også) var to møllehjul  (som vist i Rehbeins «Chronik»: se NB 9 her nedenfor!), og han antar, at møllehjul-våpenet  er å henføre til bispens nære avstamning fra slekten v. Wegedorn  fra Herrenhausen ved – senere i – Hannover (se genealogi «Schele til Herrenhausen»)! Og viktig: Max Scheeles stringente bevisføring er basert på selve biskop Johannes Scheles S E G L, det som ennå kan sees av dette – og som slett ikke viser et alminnelig svevende k o r s: jfr. Julius  M I L D E S  g j e n g i v e l s e  av bispeseglet!! (Se https://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Milde,_Carl_Julius; se også https://www.worldcat.org/search?q=au%3AMilde%2C+Carl+Julius&qt=hot_author.)

•••#NB 2: Albrecht II’s yngre bror, Leopold III, 1365 hertug av Østerrike og Steiermark (1351 Wien-1386, falt den 9. juli ved Sempach), ble gift i 1365 med Viridis (Verde) Visconti ([1350]-1414), datter av Barnabas VISCONTI herre til Mailand, Genova, Bergamo etc. og mor til bl.a. Ernst I der Eiserne hertug i Inner-Österreich og Steiermark (1377-1424) (~ 1° i 1392 med Margareta av Pommern, datter av hertug Bogislaw V), som i 2. ekteskap (1412) med Cimburgis v. Masowien (1394/97-1429) ble far til Friedrich III 1442 kronet tysk konge og 1452 keiser (1415 Innsbruck-1493 Linz) (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_III._(HRR); se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kaspar_Schlick! Se dessuten artikkelen om keiser Fr. IIIs far, Ernst I hertug av ØSTERRIKE [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_der_Eiserne], i dennes 2. ekteskap, hvor det også fremgår, at faren i sitt 1. ekteskap – med Margarethe [1366–1407], en datter av hertug  Bogislaw V. av Pommern i dennes ekteskap med Adelheid av Braunschweig-Grubenhagen var gift med en halvsøster av keiser SIGISMUNDS mor! [Margarethes eldre halvsøster Elisabeth {omkr. 1345-1393} var den fjerde hustruen til keiser Karl IV. og altså mor til den senere keiser Sigismund/Siegmund]>>), som i ekteskap (1452) med Eleonore Infantin v. Portugal (1434-67) ble far til keiser (ikke kronet) Maximillian I genannt DER LETZTE RITTER (kalt Den siste ridder).

•••#NB 3: Denne siste ridder, keiser (1508)  Maximillian I (1459-1519) (her malt av Albrecht Dürer, 1519, Kunsthistorisches Museum: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Albrecht_Dürer_-_Portrait_of_Maximilian_I_-_Google_Art_Project.jpg#mw-jump-to-license https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Albrecht_Dürer_-_Portrait_of_Maximilian_I_-_Google_Art_Project.jpg#mw-jump-to-license) ble gift 1. gang i Gent i 1477 med Maria av Burgund (Valois) (1457 Brüssel-Brügge 1487, da hun ble kastet av sin hest), 1477 hertuginne av Brabant, Burgund, Limburg og Luxembourg, grevinne av Flandern, Artois, Hennegau, Holland, Seeland og Friesland, herrin til Mecheln, pfalzgrevinne av Burgund og pfalzgrevinne av Antwerpen, Dame du Salins, arvedatter av Karl (Charles le Hardi) dem Kühnen, hertug av Burgund, Lothringen etc. (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_der_Kühne med instruktivt kart)! Deres éneste sønn, som vokste opp (skjønt «Den siste ridder» – utenfor ekteskap – hadde mange barn!), var Philipp I DER SCHÖNE 1494 hertug av Brabant etc., 1504 konge av Kastilien (regent) (1478 Brügge-1506 Burgos), som i 1496 ble gift med Johanna (Juana) kalt LA LOCA (Den vanvittige), Infantin v. Kastilien og Aragon osv. (!) (1479-1555), fra 1507 regjeringsudyktig (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johanna_av_Castilla), datter av kong Ferdinand (Den katolske) konge av Aragonia 1479 og av Castilien 74 (1453-1516) og Isabella (Den katolske) av Kastilien-Aragonien (1451-1504). Deres sønn Karl ble keiser (se https://snl.no/Karl_5_-_1500-58) og datteren Isabella av Burgund (1501 Brüssel-1526) ble gift i 1515 med Christian II 1513/23 konge av Danmark, Norge og Sverige, hertug av Schleswig og Holstein (1481 Nyborg slott-1559 Kalundborg): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_II_av_Danmark,_Norge_og_Sverige. 

•••#NB 4: Ovennevnte Juana la Loca hadde en halvsøster, Donna Anna Maria (en utenomekteskapelig datter av Ferdinand II med NN), som – ifølge C.A.M. Christiansen: «Slægten von Wowern» (Næstved 1965), s. 5 (og diverse nettsteder) – ble gift med Carl Nicolaus von Wouwern (1452-1528), medlem av kongens høyeste råd, skattmester av Spania og vicekonge av Spania, hvis sønn Joost v. WOUWER(E)N (ca. 1494/98 Aragon-1567 Antwerpen) også var medlem av den spanske konges høyeste råd og videre var herre til Malois, Hieselar, Artzelar, Qvarbeck og Straback, pres. gen. forsvarsrådet ved det kgl. hoff i Brüssel, regis catholici legat etc.! Men kanskje bør flere av disse opplysningene tas med en klype – eller håndfull! – salt om jeg skal tro hva jeg har fått høre fra kompetent svensk hold. For i Sverige er visst slektens opphav blitt diskutert på nettet, og både påstanden om en Donna Anna Maria og en stilling som visekonge blitt ansett som lite troverdig, ikke minst på bakgrunn av at disse forhold aldri er blitt registrert i en historisk publikasjon – hvilket dog ikke  – i og for seg – beviser noe som helst, særlig ikke i land med sterk sensur som Spania! Og man kan jo i denne sammenheng jevnføre den spendske genealogis vanskjebne i Danmark-Norge – endog på tross av GIESSINGS egentlig banebrytende og stort sett sannferdige publikasjoner, de tre bind «Jubel-Lærere» (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jubellærer), som først og fremst en høygradsfrimurer Christopher Blix HAMMERS forfalskningerse https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Hammer samt det andre vedleggets FORORD har gjort «lite troverdige»! Og UANSETT: Dette problem om slekten v. WOUWERNS kognatiske opprinnelse innebærer ikke noen vanskeligheter hva gjelder den følgende genealogi, for i hvert fall får man anta, at slektstavlen er korrekt m.h.t. alle ekteskap på tysk jord – ja, uansett  er vel alle de tyske opplysninger kildebelagte!  Det er den hamburgske genealogi  som er av spesiell interesse her. I ekteskap med Anna de Ratzan frau von Machaden de Sempach (ca. 1498-) hadde han, Joost v. WOUWERN (se https://www.geni.com/people/Joost-van-den-Wouwer/6000000002309156115),  bl.a. sønnen Nicolaus von Wouwern (+ 1599 eller 1600), jurat St. Nic. kirke i Hamburg 1577, hvortil han hadde flyktet fra Antwerpen i 1560. Ca. 1562 ble han gift med Sophia v. Winthem (ca. 1541-ca. 1615), datter av Sebastian v. WINDHEIM (+ mellom 1560 og 63), jurat St. Petri k. 1556, og Engel Jarre, datter av Klaus JARRE, gullsmed i Hamburg, og Anna Panninck. – Sophias søster Engel v. WINTHEM ble gift med Jacob v. Bergen, hvis sønn Sebastian v. Bergen [1554-1623]: se https://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Bergen,_Sebastian_von. Denne Sebastin v. BERGEN hadde 1. gang vært gift med en Catharina (v. Walum?), hvis sønn, Bastian v. BERGEN (født 1611 i Hamburg ), dro til Odense, hvor han døde før august 1654. Han ble gift med en Margrethe Clausdatter (også gift med en ellers ukjent Michel Sinche), hvis sønn, Daniel BASTIANSEN v. BERGEN , kjøpmann i Odense, i ekteskap med Catherine Jensdatter MEYER (Beyer?) ble far til Andreas Danielsen v. BERGEN (1678-1763), som ble gift med Karen Landorph (1690-1761), enke etter Christian Henrich Luja (1679 Odense-1714 sst.) og datter av Knud HANSEN LANDORPH (1649-1711) (<<hvis mor, Mette Willumsdatter, hadde vært gift 1. gang med Knud Ottesen Seeblad: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30123&tree=2!!>>) og Birgitte Jacobsdatter BIRCHEROD (1660 Odense-1742 sst.) (mor: Sille Thomasdatter RIISBRICH: se https://www.geni.com/people/Sille-Riisbrich/6000000003957474829!), som var en søster av Jens Jacobsen BIRCHEROD (1658-1708) (se http://runeberg.org/dbl/2/0294.html), biskop i Odense: se genealogi «SPEND»! Karen LANDORPHS sønn, Daniel v. BERGEN (1724-73), ble gift med Anne Marie CASTENSCHIOLD (1735 Odense-78) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Castenschiold), hvis mor var Jacoba v. Holten til Hørbygård (1705-51), datter av guvernør på St. Thomas, eller «i Charlotte Amalie, Sankt Johan på de Dansk Vestindiske Øer Joachim Melchior v. HOLTEN (1671 Helsingør-1708 St. Thomas) (se https://www.geni.com/people/Joachim-Melchior-von-Holten/6000000008309403227) og Maria van Beverhoudt (før 1675 Saba, Ned. Antillene-før 13. jan. 1718), som 1. gang hadde vært gift med Jacob Jørgensen Magens (1682 Helsingør-1731 Sct. Thomas), viceguvernør og overkjøpmann (<<~ 2 ° Elisabeth Runnels [også ~ Christian Søeberg, som ~ 2° Catherine de Windt!]; ~ 3° Margaretha Volckers [Volchers, Volckertsen] fra Curacao, som 1. gang hadde vært gift med Zent Pietersen van der Lindenhoff og 2. gang med Jørgen Carstens [ca. 12. april 1678 Flensburg-1720 på hjemreise fra St. Thomas], skipsreder og plantageeier, med hvem hun ble mor til nettopp Johan Lorentz Carstens adlet Castenschiold til Knabstrup!>>) Og denne Jacob MAGENS var en bror av Elisabeth Magens (Helsingør 20. august 1668-97 sst.), som ble gift med Jacob van Deurs (1671 Helsingør-1750 Vestsida, Porsgrunn) (se https://www.geni.com/people/Jacob-van-Deurs/6000000027250862653), sønn av Jan van DEURS (1637 Haarlem-1710 Helsingør) og Anne Jacobsdatter Preus (1646 Kbh.-1711 Helsingør) og gift 2. gang med Karen Pedersdatter Baad, datter av Peder Jacobsen Baad (Bad, Both) (+ januar 1705 i Skien) og (~ 1675 i Skien) Marg. Lorentzdatter Boyes (ca. 1657-1720 Skien), som 2. gang ble gift med borgermester Peder Simensen (ca. 1655 Skien-1718 sst.) (~ 1° Cathrine Markusdatter). Og denne Peder BAAT var tydeligvis oppkalt etter sin mors 1. ektemann, for han var en sønn av Jacob Jacobsen Horsens (ca. 1619-79 Skien) og (~ før 1661) Zarche Jacobsdatter (+ før 1684), som 1. gang hadde vært gift med Peder Christensen Baad! Med ham ble Zarche mor til Ida Pedersdatter (+ 1706), som i 1665 i Skien ble gift med byskriver Peder Lauritsen (+ juni 1693 Skien), hvis datter Sarcha Pedersdatter (1666 Skien-1733) ble gift med Ove Daniel Hichmann (1657 Seljord-1713 Skien), by- og rådstueskriver, hvis sønn, Tobias Hichmann (ca. 1694-ca. sept. 1754) (se https://gamleskien.no/getperson.php?personID=I7285&tree=GamleSkien), ble gift 1. gang i Gjerpen med Anne Maria Justsen (ca. 1688-1724) og 2. gang i Skien i 1735 med Maren Christensdatter Hofgaard (ca. 1713-58), som var en datter av Christen Jenssøn HOFGAARD (1674 Bragernes-1743 Skien) og Magdalena Frantsdatter Cudrioux (1685 Skien-1764 sst.): se interessante opplysninger hér: http://zinow.no/tngfiles1010/getperson.php?personID=I722&tree=tree1zinow!! Denne Magdalena CUDRIOUX (CUDRIO) var altså en datter av Frans Frantsen Cudrio (og Anna Tobiasdatter Hichmann!), en sønn av Francois (Frantz) Cudrioux (april 1611 Frankrike-76 Brunlanes, Larvik) (~ 2° i 1669 med Hedwig [Helvig] Pedersdatter Paus [1633 Cha.-93 Skien]), bergmester på Hassel jernverk, som bl. a. var eiet av rentemester Peder Vibe (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Vibe), og 1. hustru (~ 1649) Magdalena Hansdatter Hassel, og altså en helbror av Johannes Franzon Cudrio (ca. 1657-1708 Skien), hvis sønn Thomas Cudrio ble gift i 1731 med Maren Andreasdatter Hofgaard: se https://www.geni.com/people/Maren-Hofgaard/6000000003913986638 samt her nedenfor under NB 11B, hvor dette ektepars datter står oppført, nemlig Anna Maria Thomasdatter Cudrio (1735-78), som ble gift i Christiania i 1753 med Hans (Johan) Vogt Nielsen (1720-64), cand. theol., trelasthandler, stamfar for den yngre slekt Vogt! Bemerk dessuten Maren Andreasdatter HOFGAARDS bror, Gerhard Andersen Hofgaard (se https://www.geni.com/people/Gerhard-Hofgaard-Borgermester-i-København/6000000004034257285), som ble rådmann og borgermester i København samt justisråd, og hvis datter Laurentia Moss Hofgaard ble gift med Christian Hincheldey til Kringelborg og Orupgård (se https://www.geni.com/people/Christian-Hincheldey-til-Kringelborg-1766-1793-til-Orupgård/6000000012566523748; se også https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/orupgaard) i dennes 2. ekteskap: se videre den genealogiske oversikt «Hans Scheel» (evt. kalt «Scheel i Odense» – skjønt denne ikke er ferdig innført ennå), en oversikt, hvis persongalleri kan sies å bli presentert på følgende 4 nettsider ved Lis Klarskov Andersen: 1) https://www.klarskov.org/humble/bodil-kirstine-einsperg.htm; og 2) https://www.klarskov.org/humble/anders-j-skeel.htm; og 3) https://www.klarskov.org/humble/marcus-chr-humble.htm; og 4) https://www.klarskov.org/humble/Baltasar-Kristoff-maschwedel.htm!! (<<Se også genealogiene «Conradi» [Einsperg] og «Løwencrone (Piper)» [Lerche etc.].>>) ••• Og ovennevnte Jacob van DEURS var en eldre bror av Arent van Deurs (~ 2° Frederikke Elisabeth Giese, datter av Christopher Joachim GIESE (1668-1719) (mor: Marg. Elis. Schönbach!), amtmann over Vordingborg (~ 2° Elisabeth Cathrine Wienecke: se genealogiene «Irgens» og «Løwencron (Piper)») og 1. hustru Charlotte Amalie Liime (1670-1707), hvis ektemann i nov. 1706 sto fadder for Giord Henrich Scheel (mor: Ben. Dor. Giords): se den genealogiske oversikt «Reimers» B9; se også: https://www.geni.com/people/Christopher-Joachim-Giese/6000000001504366238!! – Amtmannen i VORDINGBORG var altså en sønn av Frederik GIESE til Giesegård (og Marg. Elis. Schönbach), hvis bror, Joachim Giese (1631 Husum-ca. 15. mars 1694 Kiel) (mor: Salome Moldenit: se https://www.geni.com/people/Salome-Moldenit/6000000020930739684), ble gift i 1658 med Elisabeth Hane, datter av Marcus HANE, rådsherre i Rostock (og NN Novochen, antagelig en datter av kapteiningeniør Johan NOVOCK: se her nedenfor under NB 20A!!), antagelig en sønn av Balthasar HANE (som hadde 5 barn) og Anna Marcustochter Lüschow (1581-1632), som ~NN og ~ 3° i 1629 med Albert Hein (17. feb. 1571-før 5. aug. 1636, den dag likpredikenen ble holdt), prof. i Rostock og ~ 1° i 1597 med Catharine Horstmann (1573-1619): se den genealogiske oversikt «Reimers» B3 (samt altså her nedenfor under NB 20A) – og endelig hér (og bemerk at Albert HEINS sønnesønn Albrecht Christopher v. Heinen ble gift med Margrethe v. Brügmann, vel oppkalt etter sin mormor Margrethe Pape): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52681&tree=2!! Her følger et utsnitt av den genealogiske oversikt «Reimers»B3, hvor altså NN Novochen synes å måtte være – høyst sannsynlig – identisk med den i NB 17NB 20 og NB 20A omtalte kgl. svenske ingeniørkaptein i Pommern (endelig vinteren 1689 overført til hertugelig holstein-gottorpsk tjeneste) Johan Novock: – Vel: Nicolaus v. WOUWERN og Sophia von Winthem ble foreldre til Johann von Wowern (1574 Hamburg-1612 Schloss Gottorf) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_von_Wowern) og  til en svensk gren av slekten von Wowern (se denne svenske rettsavgjørelse: http://avgoranden.domstol.se/Files/PBR/PBRdom/PBR_15_080.pdf) og til Anna von Wowern (ca. 1562-95), som ca. 1581 ble gift med Albert v. der Fechte (+ 1614) (~ 1599 Adelheid Apsen, enke etter Nicolaus Henrici): se Bueks bok av 1840 om Hamburgs borgermestere, s. 54-58: https://reader.digitale-sammlungen.de/de/fs1/object/display/bsb10018719_00072.html. Denne Albert v. der Fechtes farmor var Catharine Oldehorst (~ Joachim v. der Fechte, med hvem hun ble mor til Martin [!] von der FECHTE [1510 Hbg.-], som i ekteskap med Gertrud Hackmann [ca. 1535 Hamburg-1616 sst.], datter av Nicolaus HACKMANN og Margaretha v. Tzeven samt ~ 2° Hermann Moller [vom Adlerklau] [1582-1610], ble far til ovennevnte Albert v. der FECHTE), en søster av Gesa Oldehorst, som ble gift med Joachim Schele, og av Elisabeth Oldehorst (datter av Martin!), som ble gift med Hermann Schele, Joachim SCHELES bror!! Og Sophia v. Winthem ble også mor til Johann von Wowern (Jan van den Wouwer) (1574 Hamburg-1612 Gottorp slott) (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_von_Wowern, hvis portrett er malt av Frans Denys [se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Frans_Denys_-_Portrait_of_Jan_van_den_Wouwer.jpg#mw-jump-to-license]>>), omkring hvem en gruppe av lærde samlet seg, bl.a. filologen Gevehart Elmenhorst (o. 1510 Hamburg-1621), hvis datter Anna Delmenhorst (Elmenhorst) ble gift med Eberhard Esich (før 1550-1616, ikke 1614): se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, hvor også Johann v. WOWERNS søster Anna von Wowern omtales, nemlig som svigerdatter til Joachim v. der Fechte og Catharine Oldehorst, hvis søster Gesa Oldehorst ble gift med Joachim Schele, wandschneider 1537 og sønn av Heino SCHELE og Metke NN, enke etter Hein Monnik!! – Anna v. WOWERNS svoger, Jürgen von der Fechte (+ 1624), 1596 byen Hamburgs sekretær og 1609 senator, ble farfar til Ursula v. der Fechte, som 2. gang ble gift med oberalte Hermann Rentzel (1612-83), en bror av Anna Rentzel 1661 til Dronningborg i Danmark, som ble gift med Lucas von Spreckelsen!

••#NB 5: Dette søskenpar RENTZEL hadde også en bror Hinrich Rentzel (1625-91), som i ekteskap (~ 20. april 1668 i Hamburg) med Anna Schrötteringk (ca. 1650-) (<<mor: Katharina Matthiessen, datter av Henning MATTHIESSEN [1585-1646] [se https://www.geni.com/people/Henning-Matthiessen/6000000090218615866], senator i Hamburg, og Ilsabe Koep [!], datter av Johannes og altså – antagelig – en datter av Johan Koep og [~ før 1552 i Hamburg] Anna Kruse: se nedenfor>>) hadde en datter Catharina (Katharina) Rentzel (1673-15. mai 1722) ~ 3. aug. 1691 (uten barn) med Jobst v. Overbecke (Jost v. Overbeck) (27. nov. 1663-1726), som altså ikke «+ 1710», men som må ha vært identisk med den Jost v. Overbeck, som 1706-10 (!) skrives til Dronningborg (hvis familie eide slottet til 1720 [?]), nemlig SØNN av Jobst v. Overbeke (29. jan. 1629-18. feb. 1705) og (~ 1663) Anna v. Spreckelsen, datter av rådsherren i Hamburg  Lucas v. SPRECKELSEN (1602-59) (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lucas_von_Spreckelsen_(Ratsherr)) – og se da særlig – for en avklaring av «genealogi OVERBEK» – under «Einzelnachweise» 3: Carl Mönckeberg: Jobst von Overbek. In: Verein für Hamburgische Geschichte [Hrsg.]: Zeitschrift des Vereins für Hamburgische Geschichte; Neue Folge; Erster Band; Johann August Meißner, Hamburg 1858, S. 317–318 [klikk hér:]: Digitalisat [!] auf den Seiten der Staats- und Universitätsbibliothek Hamburg>>) og Anna Rentzel (1614 Hbg.-) 1661 til DRONNINGBORG!! (Se http://historiskranders.dk/randers-data-1600-1699/.) Ifølge dansk litteratur var Dronningborgs eiere (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/dronningborg) Kronen 1544-1661; Anna v. Spreckelsen (født Rentzel!!) 1661-83; Joachim Beckmann 1661-83 (altså medeier); Peter v. Spreckelsen 1683-1706; Jobst v. Oberbeck 1706-10; Peder Thøgersen Lassen (1710-11!); Kronen 1711-65. Lenge ble jeg forledet til å tro, at Jobst v. Overbek (Oberbech etc.) (1663-1726) også døde i 1710, men han solgte bare godset da, men vel til Peder Thøgersen de Lasson? Se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F18168&tree=2; se også https://www.ole-munk.dk/webtrees/individual.php?pid=I17417&ged=Mikkel! Se dessuten https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/dybvad-oestjylland! Altså: Peder Thøgersen de Lasson til Rødslet (+ 1737) kjøpte i 1710 Dronningborg av Jobst v. «Oberbech» . I 1731 ble han adlet (de Lasson); og han var i 1698 blitt gift med Anne Jensdatter Lassen (1665-1747) (se https://www.geni.com/people/Anne-Lassen/6000000002728175655), enke etter (~ 1686) Mads Nielsen Rosenlund til Dybvad (1637-96), fullmektig, med hvem hun var blitt mor til bl.a. Anne Rosenlund til Dybwad (1687-1771), som ble gift med Frederik v. Buchwald til Gudumlund (1673 Haderslev-1738): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32726&tree=2!! (Anne ROSENLUNDS søster Dorothea Cathrine Rosenlund [1689-1725] ble gift med Christian Charisius til Constantinsborg: se https://www.geni.com/people/Dorothea-Rosenlund/6000000001504679592!Finn Holbek kjenner visst ikke til – pr. 9. okt. 2021 – Anne Rosenlunds foreldre (?), men i hvert fall vet han, at sønnen Peder Mathias v. Buchwald til Gudumlund  (1717-53) i ekteskap med Idalia Ilsabe Ludwigsdatter v. Bassewitz (1729-1806), hoffmesterinne i Schwerin, ble far  til Friedrich v. Buchwald til Gudumlund  (1747-1814), som i 1779 ble gift med Margaretha Dorothea v. Römeling (1751-1802), hvis mor var Dorothea de Scheel (1718-82), en datter av generalløytnant Hans Heinrich v. SCHEEL og Benedicte Dorothea Giords! Med hensyn til den følgende oversikt, er det på sin plass her også å minne om en viktig korreksjon: at Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), professor og kurfyrstelig råd, ikke ble gift med Kunigunde v. Erffa, men med Kunigunde Thomingius: se bl.a. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel! Men se særlig om denne nye eller korrigerte genealogi i det andre vedlegget, nærmere bestemt i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988, altså Henrik B.-C.: «Protektionisme og reformer 1660-1814», Dansk Toldhistorie II (Toldhistorisk Selskab 1988), hvorfra kan gjengis også hér fra s. 53 (fete typer ved A.S.): «I 1655 trak Henrik Müller sig tilbage fra stillingen som generaltoldforvalter. Mikkel Langemack blev senere hans efterfølger, men det ser ud til, at Langemack i første omgang måtte nøjes med at være toldforvalter over Sjælland og Jylland. I hvert fald fik han instruks herom den 24. december 1655, mens hans gamle kollega Henrik Tilemand, der i en ny instruks fra november samme år nu staves Tellemand, var toldforvalter over Fyn og Smålandene [jfr. Margarethe Telemann, som ble født i Kiel, antagelig i 1546 {+ juli 1590}, datter av Heinrich Telemann d.Ä. {!} {Kiel 1520-73 eller 76} og Anna Nannette {Kiel 1524-etter 1598, ja, kanskje i 1616} og 1565 i Kiel gift med Ameling d.Ä. v. Lengerke {1536-1618 Kiel} {se s. 1 og 3 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf}, «Tuchhändler», 1575 rådsherre og 1609-17 borgermester i Kiel samt ~ 2. gang – vel i 1591 – med Engel Bremer {1561-1651}: se mere om disse personer i nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 8. NB! Se dessuten her nedenfor under det 3. NB {til Becker-Christensen:1988}, da nemlig Margarethe TELEMANN synes å ha hatt en søster, Dorothea Telemann, som ble gift med Claus Holste, hvis svigerdatter Margarethe Elisabeth v. Lengerke var en datter av Ameling d.J. von LENGERKE {mor: Marg. Telemann!} og Catharine Blome]. At generaltoldforvalterembedet i første omgang er forblevet ubesat og hvervet blev varetaget af toldforvalterne understreges også af 1655-toldrullen, hvor der i modsætning til toldordinancen af 14. maj 1651 ikke tales om en ‘generaltoldforvalter’, men om ‘toldforvaltere. Mikkel Langemack fik dog formodentlig kort tid efter overdraget den øverste ledelse. Det antydes i hvert fald af nogle store samlede oversigter over toldindtægterne i hele Danmark, som han lod udfærdige for perioden 1. maj 1655 til 1. maj 1656 samt for hele året 1656. / Mikkel Langemack og generaltoldforvalterembedet overlevede enevældets indførelse. … / Ved nytår 1661 fik Mikkel Langemack endnu et hverv. Foruden at [s. 54:] være generaltoldforvalter blev han nu også generalkonsumtionsforvalter for hele Danmark. I disse to egenskaber var han direkte underlagt sin forgænger, rentemester Henrik Müller i Skatkammerkollegiet.» Denne mann – den ledende tollembetsmann Mikkel Langemack i denne historisk betydningsfulle tid ved inngangen til éneveldet i Danmark  – er ikke biografert i Dansk biografisk leksikon! Det er dessuten nesten umulig å finne opplysninger om ham i den historiske litteratur i Danmark! Bortsett ifra i Johan Jørgensens biografi over rentemester Henrik Müller (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Henrik_Müller)! Dessuten synes han å ha blitt nevnt i Personalhistorisk Tidsskrift to-tre ganger; den ettersøkte Mikkel Langemack (Langemak) synes i hvert fall å måtte være identisk med dén person, som er nevnt i følgende register over personer nevnt i «Personalhistorisk Tidsskrift 1880-2012», på s. 439: se https://www.genealogi.dk/images/pht/personregister/L.pdf, nemlig dér oppført som «Mik., toldforvalter, 1881: 125» (se note 12 på s. 125 i følgende «Fortegnelse over Danske og Norske, som ere immatrikulerede ved Leydens Universitet i det første Aarhundrede af dets Bestaaen (1575-1674)» ved C. F. Bricka hér: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78153/113277); og som «Mikkel, 1658, 1880: 215» (se O. Nielsen: «Uddrag af St. Nicolaj Kirkes Begravelsespritokol» under «Nordre Kirkegang», begravelse # 11, på s. 215 hér: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78133/113257)!Anne (ikke Anna) Pedersdatter ble altså begravet den 19. mars 1683; hun døde ikke på denne dato, slik den anonyme GENi-skribent hevder hér: https://www.geni.com/people/Anna-Pedersdatter/6000000078368953402! Og hun var en datter av Peder Hansen (begr. 3. april 1650) og Maren NN (begr. 8. jan. 1675), som også hadde en sønn Johan Høyer (begr. 12. des. 1678)! Og: Egentlig er det bare én Mikkel av slekten Langemack/Langemach i Danmark, ja, endog i København (på Sjælland), som kronologisk og geografisk – og også i kraft av visse slektsmessige forbindelser! – passer inn i bildet her, og det er altså nettopp nevnte Anna Pedersdatters ektemann gullsmeden Mikkel Langemach (ca. 1623 Kbh.-sst. aug. 1673) (se https://www.geni.com/people/Mikkel-Langemach/6000000013725398840), som allerede er nevnt i det andre vedleggets FORORD – og med henvisning til nærværende litteraturliste (til artikkelen «Christian Kruse») under Decken:1865, det 4. NB: se dér!! Og faktisk ér han nevnt i en viktig historisk artikkel, «Danske toldembedsmænd 1660-1920» av Michael Bach den 31. mars 2016, som langt på vei  bekrefter nevnte genealogi: se nemlig: http://toldhistorie.blogspot.com/2016/?m=1! Her står oppført under «Øresunds Tolkammer», nærmere bestemt under «Toldkammerere»: «1673-1674 Mikkel Ottesen Langemach (søn af guldsmed Otte Mikkelsen L. og Helvig …), født ca. 1623, begr. 2. september 1673 i København (?). Ugift (?) Toldskriver ved Øresunds toldkammer 25. juli 1673 [!!], hvor han afløste Mikkel Hansen, afskediget 20. februar 1674 [da har man vel blitt klar over hans død i august 1673!]. Han blev afløst af Laurits Sørensen.» Altså synes ikke Langemach (Langemack) å ha vært avskåret helt fra sin tilknytning til tolletaten etter 1665, da han kom til den noe spesielle øresundstollen. Som Bach skriver innledningsvis: «Hvor toldindtægterne ellers gik i statskassen (Finanshovedkassen), gik indtægterne fra øresundstolden i Partikulærkammerets pengekasse, som alene stod til kongens private disposition.» Så hadde Langemach kommet i konflikt med rentemester Müller (1609-92), så må han nok stadig ha hatt kongens tillit! Jfr. også Becker-Christensen:1988, s. 54: «Det høye embede som generaltold- og konsumtionsforvalter var dog med Carl Christiansens ord ret overflødigt, da Henrik Müller som rentemester godt kunne varetage dette ikke alt for arbejdskrævende hverv. For konsumtionens vedkommende gav det sig selv, da denne del af embedspligten bortfaldt samtidig med konsumtionens ophævelse i købstæderne det følgende år. Generaltoldforvalterembedet holdt lidt længere, men i 1665 trak Langemack sig tilbake herfra, hvorpå stillingen ikke blev genbesat i Danmark.» (<<Se også https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/oeresundstolden-ca-1429-1857/! Ja, se dessuten «Helsingørs embeds- og bestillingsmænd • Genealogiske efterretninger ved V. Hostrup Schultz» [1906], hvor dessverre ikke Mikkel Langemach er nevnt. Men på s. 90 nevnes Dorothea Wium Langemach [Kallundborg 1767-1846] som sogneprest til Marie kirke i Helsingør Andreas Wøldikes 3. hustru: se http://370.dk/PhPGedView/media/Helsingoers_embeds-_og_bestillingsmaend_ved_V._Hostrup_Schultz.pdf! Hun var en sønnesønns sønnedatter av Jens Madtsen Rosenberg, borgermester i Odense, og Pernille Ottesdatter Langemach, gullsmed Mikkel LANGEMACHS søster.>>) – Derfor særdeles VIKTIG: Til oversikten nedenfor kan tilføyes Pernille Ottesatter LANGEMACHS bror: Mikkel Langemach (Langemack) (ca. 1623 Kbh.-august 1673, begr. i Kbh.), gullsmed og (høyst sannsynlig!) generaltollforvalter etc.(!!), som var gift med en Anna Pedersdatter (begr. 19. mars 1683), og hvis søster, Pernille Ottesdatter Langemach (1623 Kbh.-1681 Odense), vat gift med Jens Madtzen (Rosenberg) (ca. 1618 Kbh.-7. juni 1682 Odense), slottsskriver, rådmann, borgermester i Odense (se https://www.klarskov.org/froeslund-jensen/jens-madtzen.htm), hvis (<<mulige! skjønt på denne nettsiden hevdes nettopp Peder og Anders å være brødrene til Jens [mens Iver ikke nevnes hér]: https://www.stoltze-saltoft.dk/getperson.php?personID=I500313&tree=1>>) bror, Peder Madtzen, som døde i 1670, ble gift 2. gang med Margrethe Pedersdatter Brønsdorph (1630 Brøns-75), etter 1. gang å ha vært gift med Barbara Nielsdatter Rosenberg (1600 Aalborg-1660 Thisted): se https://www.geni.com/people/Barbara-Nielsdatter-Rosenberg/6000000016238866024! (<<Men ihvertfall var borgermester i Odense Jens MADTZEN en bror av Iver Madsen Rosenberg [1620 Jylland-1. juli 1691], borgermester i Tønsberg [!], som var gift med Sophie Mortensdatter Sand; og av Anders Madsen [ca. 1600 Kbh.-70 Kolding], som var gift med Dorthe Hansdatter From!! Kanskje er det mest sannsynlig, at det i virkeligheten var snakk om fire brødre. Og bemerk at oversikten «Rosenberg» I her nedenfor er laget før jeg ble klar over, at Anna WESSLINGS mor var Kunigunde [eller snarere: Cunigunda] Thoming [1568 Leipzig-] [se https://www.geni.com/people/Cunigunda-Thoming/6000000078404866929] [altså ikke v. ERFFA – men: evt. ~ 2° v. Erffa?!?], nemlig en datter av Jacob Hoppe gen. Thoming[{i}us] [Schwerin 1524-Leipzig 76] [se https://www.deutsche-biographie.de/pnd124607659.html#adbcontent_literatur], dr. jur., borgermester i Leipzig, og Maria Funcke, en myntmesterdatter av Schneeberg: se http://www.genealogicum.de/familygroup.php?familyID=F5833&tree=Genealogicum; se dessuten https://www.digitale-bibliothek-mv.de/viewer/toc/PPNLHAS_2_12-1_24Nr194/27/-/  [da denne lenke er {midlertidig?} død: se NB 5 TILLEGG her nedenfor snart!] [se også https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12360&tree=2!] samt nærværende litteraturliste [altså til artikkelen «Christian Kruse»] under Decken:1865, det 4. NB!! Ja, det synes å være nødvendig i denne sammenheng, dessverre, å påpeke, at Finn Holbek presterer å UTELATE hertug Ulrik og prins Hans blandt kong Frederik II’s barn: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8383&tree=2 [denne nettside er besøkt den 24. juli 2021] – og jevnfør (det andre tilleggetsFORORD og hva som kommer frem der om de to yngste sønnene i lenkene til disse brødre hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_II_av_Danmark_og_Norge.>>) Det henvises i litteraturlusten til artikkelen om Jacob Thoming til «Stepner, Inscriptiones Lipsienses, Lps. 1675» (se https://digitale.bibliothek.uni-halle.de/download/pdf/661523?name=Inscriptiones%20Lipsienses%20Das%20ist%20Verzeichnis%20allerhand%20denckwürdiger%20Uberschriff), men dette verks 2. Reg. viser til «1542.1697.1832»! Og til Maria T.: «1733». # 1697 omtaler Jacob Thoming bl.a. i forbindelse med «Hieronymus Lotterus» (se http://www.leipzig-lexikon.de/biogramm/Lotter_Hieronymus.htm); – men særlig # 1832 og #1833 (om Maria Funcke) skulle være av interesse her (<<ja, bemerk også # 1831 om Andreas Funck, hvis sønn Sebastian Funck i ekteskap med Kunigunde Renbald ble far til Barbara Funcke, som ble gift med rentemester Hans Harrer [se mere om ham her nedenfor snart] og til Maria Funcke, Jacob Hoppe kalt Thomings hustru>>):

Gullsmeden – og vel også generaltollforvalteren! – Mikkel LANGEMACHS søster, Pernille Ottesdatter Langemach (Langemack!) (1623 Kbh.-29. juli 1681 Odense) (se https://www.geni.com/people/Pernille-Langemach/6000000009704456551), ble gift med Jens Madtsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-7. juni 1682 Odense), slottsskriver, rådmann, borgermester i Odense – av en svært interessant og bemerkelsesverdig søskenflokk: se den genealogiske oversikt «Rosenberg» I: – Her er det altså to slektsmessige forhold av særlig betydnig man bør betenke i den scheelske sammenheng: A) Anna Wessling (Leipzig 1602-44) (se den genealogiske oversikt «Reimers» B5) ble i 1623 gift med Johann Langemach (Langemack) (1592-1645 Kiel), 1636 «Archidiakon» i Kiel og gift 1. gang i 1621 med Anna Cornap (1602-22), hvis sønn Michael Langemack (1622 Kiel-80 Neustadt), hovedprest i Neustadt ved Kiel 1647-89, ble gift i 1648 i Neustadt med Margaretha Niemann (1631 Neustadt-begr. sst. 14. mars 1689), hvis datter (se «Reimers» B6) Ida Langemack (1659-70 Kiel) ~ 1668 i Kiel med Gabriel Wedderkop (Husum 1644-96) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gabriel_Wedderkop), mag. 1671 Kiel (~ 1672 Ursula Burchardus [Burchardi]): se «Rosenberg» I og genealogi «Schele i Kiel»! Og hvis sønn Johannes Langemack (1644 Neustadt-1712 sst.) ble gift med Cathrine Giese (se https://www.geni.com/people/Catharina-Giese/6000000020930713740) (mor: Elis. Hane)!! I sitt 2. ekteskap ble denne teolog Johann LANGEMACH (LANGEMACK) far til bl.a. Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660), hvis datter, Margrethe Cat(ha)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-83 Kbh.), ble gift 1663/64 med Joachim Scheel (1632 i el. nær ved Svabstedt-85 Kbh.), prins Christians urtegårdsmann på Koldinghus, 1667 slottsgartner i Kbh., som i 1681 etterfulgte Thomes Rafn som inspektør ved Københavns voller og Citadellet Frederikshavn. Og B) denne samme teologen LANGEMACK (se https://www.geni.com/people/Johann-Langemak/6000000078368705483) var en bror av gullsmeden Otto Langemach (ca. 1596 Kiel-1628), som i ekteskap med Helvig Matzdatter ble far til 1) Otto Langemach (ca. 1620 Kbh.-); 2) Pernille Ottesdatter Langemach (1623 Kbh.-81 Odense), som ble gift med Jens Madsen ROSENBERG (!); og 3) Mikkel Langemach (ca. 1623 Kbh.-august 1673), gullsmed, og antagelig generaltollforvalter, som var gift med ovennevnte Anna Pedersdatter!  – Da denne ROSENBERG-oversikt er laget på et tidspunkt, da jeg trodde Kunigunde (Cunigunda) THOMING var født v. Erffa: se den riktige genealogi hér: https://www.geni.com/people/Cunigunda-Thoming/6000000078404866929!! – Og ovennevnte Anna Rentzel født Schrötteringk var en søster av Jürgen (Georg) Schrötteringk (1648-1702), som den 12. feb.1684 ble gift med Catharina Margaretha Schele (1655-), datter av dr. jur. Martin SCHELE (1613-64) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95), hvis sønn, Martin Wolder Schrötteringk (1687-1740) (se https://web.archive.org/web/20150217152931/http://schroeder.sub.uni-hamburg.de/anz.php?nr=3593&band=7&ej=1879), ble gift den 20. nov. 1727 i Hamburgs hovedkirke Sankt Nikolai med Gertrud Catharina Magdalena v. Rantzau (+ 1744), hvis sønn, Martin Wolder Schrötteringk (1728 Hbg.-1803 sst.) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Martin_Wolder_Schrötteringk), jurist og rådsherre i Hamburg, i ekteskap (~ 1763) med Anna Christina Sophie Strodt (1733-1814) ble far til Hamburgs borgermester Martin Hieronymus Schrötteringk (1768-1835), som ble gift i 1806 med sin slektning Amalia Klefeker (1790-1860) (9 barn), hvis mormor, Catharina Margarethe Schrötteringk (1730-97), nemlig var en datter av Martin Wolder SCHRÖTTERINGK (mor: Catharina Margaretha Schele) og G. C. M. v. Rantzau: se «Stammfolge Klefeker» ved Jens Kirchhoff av 12.06.2014, s. 75 (= s. 3 av 7) hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/klefeker_sf.pdf! Se også KLEFEKER-genealogi  i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Marchtaler:1966, det 2. NB hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/!! Men herved er vi allerede dypt inne i den genealogi, som vedrørerer Vibeke Kruse!! For søskenflokken RENTZELS foreldre var Marthe Alvermann og Hermann RENTZEL, hvis bror Caspar Rentzel i 1619 ble gift med Marg. Koep, en sønnedatter av Hinrich KOEP (KOOP) (+ 1586) (og Margaretha Berendes), hvis bror, Conrad (Cord) Koep, ble gift i 1590 med Gesche Schele, datter av Benedict SCHELE og Marg. Statius (Staties) og søster av Ursula Schele, som ble gift med Dirich Kruse, antagelig en datter av Dirich Kruse, 1558 (og Geske Vagedes [v. Vogedes]), hvis søster var ovennevnte Anna Kruse ~ Johann Koep!! Se mere om disse personer – og Vibeke Kruse – i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Hintze:1929. Det kan også ha sin interesse å se nærmere på hva «Anonym bruker» bl.a. fant det for godt å fjerne – uten begrunnelse – fra trelisten i Wikipedia-artikkelen «Scheel» den 23. sept. 2021 kl. 14:00 (jfr. historikken dér; i det følgende er fete typer/kursivert skrift ved A.S. og det siterte innhold satt mellom to plusstegn istedenfor anførselstegn [de rekonstruerte lenker kan også sees slik de opprinnelig ble presentert i nevnte historikk, men hér vil alle lenkene bli vist full ut, som eksempelvis den første lenken «se https» osv. «Henrik_Müller»]): +Viktig korreksjon av 7. juni 2021 (med interessante historiske implikasjoner m.h.t. rentemester Heinrich Müllers biografi etc.[se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Müller] STAMMFOLGE «Langemake» ved Jens Kirchhoff av 10. april 2021, hvor Anna Wesslings mor nå kalles «Kunigunde (Thomingius)» (Leipzig 1568-), altså ikke v. Erffa, men Thomingius – som datter av Jacob Hoppe gen. Thomingius (1524 Schwerin-1576 Leipzig), dr. jur., borgermester i Leipzig, og (~ 7. aug. 1553 i Schneeberg) Maria Funcke (1535 Schneeberg-27. jan. 1607 Leipzig), hvis svoger, Hans Harrer (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Harrer; men se også https://www.deutsche-biographie.de/sfz108370.html; og montro denne Konrad Roth [Rott] [um 1530 Augsburg-7. juli 1610 Lissabon] [se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Konrad_Rott] var en nær slektning av – kanskje faren til? – Peter Roth, som i 1586 ble gift med Christina Thomingius [1567 Leipzig-] og/eller Georg Roth, som ble gift med Christinas søster Maria Thomingius [1557 Leipzig-]? Se atter http://www.genealogicum.de/familygroup.php?familyID=F5833&tree=Genealogicum; – ja, se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Jenitz!>>), storkjøpmann og 1562 utnevnt av kurfyrst August av Sachsen til Andreas Hampels etterfølger som kammermester («Rentkammermeister») (<<kurfyrst August av SACHSENS familieforhold: se https://www.thepeerage.com/p11295.htm#i112948;se dessuten http://www.genealogicum.de/familygroup.php?familyID=F5833&tree=Genealogicum!>>), og se den følgende lenke, hvor den «danske» gren er utelatt, da gullsmeden Otto Langemach (ca. 1596 Kiel-1628) (~ Helvig Matzdatter) hér bare er nevnt som «Otto, als Gevatter gen. 1613» (se: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/04/LangemakeSF.pdf); – og dennes sønn Mikkel Langemach (ca. 1623 København-august 1673) kalles  «guldsmed» hér: https://www.geni.com/people/Mikkel-Langemach/6000000013725398840! Her henvises det til «Kjøbenhavns Borgere 1659» ved E. Marquard (Kraks Forlag 1920), s. 56 og 121, hvor nettopp Mikkel Langemach omtales, men uten et ord om at han er «gullsmed»! Men som sønn av en gullsmed, Otto Langemach (ca. 1596 Kiel-1628) (se https://www.geni.com/people/Otto-Langemach/6000000005930372886), er det jo en viss sannsynlighet for, at Mikkel Langemach arvet sin fars praksis, og også utvidet sin virksomhet (som vanlig var for den tids gullsmeder). HER ER DET IMIDLERTID ET PROBLEMATISK KILDEBELEGG Å TA HENSYN TIL: Som det sies på nettsiden til Stoltze-Saltoft (se https://www.stoltze-saltoft.dk/getperson.php?personID=I500072&tree=1), vel et sitat fra Linda Bernard Langemarkgen forum fb: «Fra Nikolaj Kirkes begravelsesprotokol ved vi, at Otto [Langemach] guldsmed var gift med Helvig, hun død 1620, han død 1622. Derfor kan deres børn UMULIG være født i tidsrummet 1623-1628.»Det det imidlertid ikke reflekteres over, – og som mest viser eller sannsynliggjør, at Mikkel Langemach allikevel var en bror av nettopp Pernille Ottesdatter, – er at gullsmeden Otto LANGEMACHS dattersønn, Otto Heider (begr. 13. april 1660), var gift med Magdalene Suhm, datter av mag. Valentin Suhm, (Kiel 12. jan. 1604-54), som ble magister i Greifswald den 5. okt. 1625 og hvis farmor var Angela (Engel) Telemann (!), og hvis datter ikke står oppført hér: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/suhm_sf.pdf, men som selv, magisteren, var en brorsønn av Anna Suhm ~ 1602 Henrich Langemake (+ 1636) (!!), «Kantor an der Kieler Stadtschule 1593-99, Diakon 1601, Archidiakon an St. Nikolai in Kiel 1606»: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/04/LangemakeSF.pdf! Og her kan det også presiseres, at Pernille OTTESDATTER LANGEMACHS ektemann, borgermester i Odense Jens Madtzen ROSENBERGS bror, Peder Madtzen (+ 1670) (~ 2° Margrethe Pedersdatter Brønsdorph [1630 Brøns-75]), som var gift 1. gang med Barbara Nielsdatter Rosenberg (1600 Aalborg-60 Thisted), var enke etter Sveder Poulsen Kitting, mag., rektor i Aalborg, og søster av biskop i Lund 1611 Frants Nielsen Rosenberg (se http://www.klarskov.org/humble/frants-n-rosenberg.htm) – og dermed også en søster av Thøger Nielsen Rosenberg (ca. 1614 Aalborg-83 Skallerup prestegård), sogneprest til Skallerup og Vennebjerg (se https://wiberg-net.dk/1011-Skallerup.htm) (~ 1° Maren Thomasdatter Mumme!), som i sitt 2. ekteskap med Maren Lauridsdatter ble farfar til Tøger Christensen Rosenberg (1792 Aalborg-45 Køge) (mor: Anne Marie Christensdatter Humble: se http://www.klarskov.org/humble/chr-rudb-humble.htm), som ble gift med  Bodil Kirstine Einsperg (se http://www.klarskov.org/humble/bodil-kirstine-einsperg.htm) (<<~ 2° Thomas Schatt [ca. 1712-28. nov. 1774 Køge], 30. juni 1749 rådmann i Køge og også birkedommer i Gl. Køgegårds birk 20. juli 1758 og 2. mai 1769 toller i Køge>>), datter av Jacob EINSPERG (ca. 1682 Hjortespring, Herlev, Københavns amt-ca. 1726 Hjortespring), forpakter av og senere eier av Hjortespring (Husumgård), og Kirstine Hansdatter Stær, datter av Hans JØRGENSEN STÆHR og Kirsten Mathiasdatter v. Westen: se omtale av BATE/LERCHE/RØRDAM-aner etc. i genealogi «Løwencron (Piper)» i det første vedlegget hér https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/; og se også litteraturlisten til genealogi «Conradi» samme sted om de samme aner under Friis-Petersen:1932!! – Men med dette (kanskje bare) fødselsår-problem in mente i forbindelse med gullsmeden Otto Langemack (Langemach), kan det videre bemerkes: På s. 39f i Johan Jørgensens biografi «Rentemester HENRIK MÜLLER • En studie over enevældens etablering i Danmark» av 1966 skriver forfatteren: «Allerede i oktober 1650 var en nyorganisation af toldvæsenet påbegyndt med udnævnelsen af Mikkel Langemack, Henrik Tellemand og Ludvig Lorentz til provincialtoldforvaltere. … Når dertil føjes, at Langemack…søgte at frigøre sig [som fullmektig for og ellers] fra Ulfeldt. Kun gjorde han det så energisk, at Müller ligefrem fik befaling til ikke at lade Langemack overtage sit embede, før han var blevet renset for Dinas [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dina_Vinhofvers] beskyldning mod ham for at ville myrde Ulfeldt [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Corfitz_Ulfeldt], thi nogen der beskyldtes for slikt, ville kongen ikke have i sin tjeneste. Dette må vel være lykkedes for ham, thi siden finner vi ham i en årrække i embedet, indtil han i 1663 efter et sammenstød med Müller måtte trække sig tilbage.» Og gullsmeden Otto Langemach var en bror av Johann Langemach, som i 1623 ble gift med Anna Wessling! Se dessuten under Henning Scheel til Tiselholt (1654-1717) hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Scheel_(utdypende_artikkel).+ «Anonym bruker» har altså i det stille fjernet stamtavlens mest (!) overraskende og historisk interessante parti, og etterlatt «restene», noen løsrevne ord, mellom diverse fjernede lenker i en plutselig uforståelig sammenheng. – Dessuten finnes det dokumentert et høyst interessant «svogerskap», som påpekes av Fr. Hammerich i dennes «Danmark under Adelsvælden» (Kbh. 1859), s. 357: «Langemack kaldes Peder Vibes [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Vibe; se dessuten mere utførlig i DBL hér: http://runeberg.org/dbl/18/0511.html] Svoger (Slægtning?) af Sperling i hans Selvbiografi.» Da det finnes mere om denne bisarre DINA-saken på følgende side, gjengis denne s. 357 i sin helhet her, skjønt etter dette viktige utsnittet: Her vises det bl.a. til «Fogtmanns Reskripter 19de Juni 1662» (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fogtmans_reskripter) – nemlig i det 1. bindet på s. 75, hvorfra dette utsnittet er hentet – og merk «til Toldforpagter Michel Langemak»):Og Peder Vibe (1596-1658) ble altså adlet av den franske konge i 1634 (så den «franske dame» var nok av høy byrd!), og deretter opphøyet i den danske adel av Ch. IV og etter sitt forhold med en fransk dame (<<som skjenket ham to barn 1] Johan Vibe [Wibe] [1637 Frankrike-1710 Cha.], visestattholder i Norge: se https://nbl.snl.no/Johan_Vibe  [se også https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Johan_Wibe; og jfr. endelig samme offiser – generalløytnant 1700 eller 1701 og i 1707 var han blitt kommandant i Trondheim! – Johan VIBES delaktighet i dåpen i Trondheim i begynnelsen av 1702 {?!} av Arent KRAGS {?} datter Dor{o}thea Hedevig Krag {5. des. 1701 Trondheim-23} under NB 11C og NB 14; og se også lenke til kirkeboken {!} hér: https://www.geni.com/people/Dorthea-Hedevig-Krag/6000000018903201838]; og 2] Antoinette Wibe [1624 Frankrike-1726 Moldegaard] ~ renteskriver [myntskriver] Peder Jessen [se https://forum.arkivverket.no/topic/102487-16713-peder-jessen-gift-med-antonette-pedersdatter-wibe/; se dessuten http://www.danskmoent.dk/wilcke/w2b7.htm; se også https://www.hitterslekt.no/familygroup.php?familyID=F16755&tree=1], hvis datter Isabella Dorothea Jessen ble gift 1. gang med offiseren Johan Christopher Testmann og 2. gang med Hans Nobel: se https://nbl.snl.no/Hans_Nobel!>>), ble gift i 1641 med Anne Cathrine Budde (+ 1665) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3281&tree=2&sitever=standard) (~ 2° i 1662 med Joachim Frederik Vind: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Frederik_Vind), før han i 1648 ble RENTEMESTER i København! (<<Her kan også nevnes at Peder Jessen av ukjent herkomst [!] og Antonette Wibe også hadde en sønn, Peder Jessen d.y., som ble gift med en ukjent, hvilket understreker den manglende genealogiske kunnskap m.h.t. denne slektskrets: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Peder_Jessen_d.y.!>>) Se dessuten genealogi «Darre»: Mentz Olufssøn (Darre) Schjelderup (1663-1711), sogneprest til Løjten på Hedemark fra 1693 til sin død. Gift med Anna Jessen (døpt i Cha. 5. feb. 1659-begravet 24. jan. 1755, 96 år gl.), datter av bergverksdirektør (!) Peter (Peder) JESSEN og Antonette Pedersdatter Wibe samt gift 1. gang den 5. feb. 1679 i Aker med Willum Olsen Dop (Cha. 1633-1693), sogneprest til Løten, sønn av biskop i Christiania Ole Boesen (+ 1646) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Boesen) og Boel Andersdatter (se https://www.geni.com/people/Boel-Wincke/6000000009036032559!) (<<~ 1° med Willum Johanssøn Brüghmann Dop [1571 Brabrand/Aarhus-1628 Kbh.], kammertjener og organist hos Ch. IV, kannik i Roskilde, hvis datter  Maren Willumsdatter Dop [1620 Haderslev-54 Drammen] ~ Johan Johansøn Garmann d. y.: se  https://www.geni.com/people/Maren-Dop/6000000006354864039; ~ 3° med Casper Hermansen Eggers [1600-64], hvis dattersønn var ovennevnte Hans Hansen Nobel, som var 3 ganger gift: se https://www.geni.com/people/Hans-Nobel/6000000002529491630!!>>) (3 barn som skrev seg Schjelderup.) Se endelig Margrethe Marie Wibe (datter av visestatholder Johan Vibe og Marg. Marie Garmann) ~  1719 med Iver v. Ahnen (mor: Karen Iversdatter Vind av Klarupgård!) under det 5. NB (avslutningsvis) i det tredje vedlegg hér: https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/!!  Altså foreligger den slett ikke usannsynlige mulighet, at Mikkel Langemack (Langemak, Langemach) (ca. 1623 Kbh.-august 1673 sst.), gullsmed, også var generaltollforvalter etc., og at dennes hustru, Anna Pedersdatter (1627?- [ifølge GENi født i 1627]; begr. 19. mars 1683 Kbh., Sokkelund herred), på en eller annen måte var nært (!) beslektet med – men neppe en datter av – rentemester Peder Michelsen (!) Vibe (1596-1658): se https://www.geni.com/people/Mikkel-Wibe/6000000002529690499!! Mikkel LANGEMAKS hustru Anna Pedersdatter var jo datter av en Peder Hansen (+ 3. mars 1650), mens rentemester Peder Wibes far het Mikkel (Michel)(<<Men dette gåtefulle slektsforhold – svogerskapet – kan jo også ha sin forklaring i renteskriver PEDER [PETER!] Jessens – stadig ukjente – genealogi⁉️ Kommer tilbake til dette; se inntil videre: https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?t=61958. «Barth [se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Johannes_Barth_(1633–1674)] havde imidlertid opbragt Folkene mod Bülche [se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ditlev_Bülche] og brugte alskens Udflugter for ikke at aflægge Regnskab. Samtidig havde Bülche travlt med at skaffe det forskellige Materiale, han skulde nedbringe til Kongen. Følgen blev, at han ikke forsynede Møntskriver Peder Jessen, der forøvrigt nærmest synes at have staaet paa Barths Parti, med de fornødne Kvitteringer og Attester, saa Møntregnskabet kunde aflægges i rette Tid, hvorover Jessen i gentagne Breve til Rentemester Hendrich Müller [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Müller] og Renteskriverne Samuel Biener [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I74386&tree=2; se også https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F20944&tree=2!] og Laurits Andersen (2) fører højlydt Klage. Han kan ikke faa Bülches Generalliquidation “huoromb jeg hannem baade Schift- og mundtlig tiit ochi ofte, Ja udi Her Obrister Schiørts præsentz haffuer anmodet och ombedet”. Han beder bl. a. Laurits Andersen med et Ord “avisere” ham, hvad Rentemesteren siger dertil!»: Sitert etter Julius Wilcke: «Møntvæsenet under Christian IV og Frederik III 1625-1670 / 7. / 1. Januar 1668-22. Marts 1671», det 6. avsnittet hér: http://www.danskmoent.dk/wilcke/w2b7.htm!>>) «Dr. med. Otto Sperlings Selvbiografi (1602–1673), oversat i Uddrag efter Originalhaandskriftet med særligt Hensyn til  F o r f a t t e r e n s  O p h o l d  i  D a n m a r k  o g  N o r g e  samt  Fangenskab i Blaataarn af S. Birket Smith» (Kbh. 1885), s. 155 (fete typer ved A.S.): «Jeg spurgte: ‘Hvo er I?’ Hun svarede: ‘Jeg er Dina.’ Hvad hendes Begjæring var, bliver det for langt at skrive: I vil finde det i mit Vidnesbyrd, som blev aflagt paa Bythinget [note 1: ‘Hun bad Sperling gaa til Ulfeldt og Leonora Christina og bede dem ikke nævne hendes og Walters Navn i Historien om Overfaldet — som Ulfeldt nu havde meldt til Kongen — men blot nævne Langemaks Navn’]; og ligesaa, hvad der videre er foregaaet med hende den følgende Dag, en Søndag, og hvorledes hun af Slotsfogden, Jochim Waltpurger [senere kjøkkenskriver: se s. 10 hér i C. L. LØVENSKIOLDS «Bidrag til Oplysning om Forhold ved det danske Hof under Kjøbenhavns Beleiring 1658–1660» av 1876: http://www5.kb.dk/e-mat/dod/130020346125.pdf!], blev afhentet fra sin Moders Hus til Slottet, hvilket jeg altsammen saa, staaende på Volden, og gik jeg endnu før Middagsmaaltidet til Hr. Rigens Hovmester og refererede ham, hvad der var vederfaret mig, og hvad jeg havde set. Dette kom dem underligt for, men endnu underligere, da de om Eftermiddagen med stor Bestyrtelse maatte erfare, hvorledes Dina [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Dina_Vinhofvers] i Slotsherrens Gemak og i Nærværelse af Slotsherren [Oluf Brockenhus: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Oluf_Brockenhuus] og Hofprædikanten [Laurids Jacobsen Hindsholm {1600 Viby på Hindsholm-63 Odense} ~ 2° 1639 i Odense med Anna Jørgendatter Mule av Odense {mor: Barbara Rosenvinge}: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Laurids_Jacobsen_Hindsholm] var bleven examineret af den daværende Secretarius Otte Krag [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Otte_Krag] og spurgt, om hun stod ved det Udsagn, som hun ved Juletid havde afgivet for Kongen i nærværelse af Hr. Kantsleren, Oberst Walter [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Jørgen_Walter], som havde ført hende til Kongen, og Statholder Jochim Gersdorff [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Joachim_Gersdorff]. Hun svarede ja, …» Om Hindsholm i DBL (fete typer ved A.S.): «Han blev flere gange kaldt til hove for at prædike for Christian IV der 1647 udnævnte ham til sin hofprædikant. I denne stilling blev han tillige sjælesørger for fru Vibeke Kruse og hendes børn som han efter kongens befaling ofte måtte overhøre i deres kristendomskundskab, ligesom han også måtte deltage i en undersøgelse om en “forgørelse” som fru Vibeke efter kongens mening var genstand for. 1648 tjente han Christian IV på hans dødsleje, holdt ligprædiken over ham i Vor Frue kirke i Kbh. og forblev derefter i sin stilling som hofpræst hos Frederik III. 1650 valgte Ribe stifts gejstlighed ham til biskop men kongen ville ikke give afkald på ham, og det stemte vist heller ikke med hans eget ønske om at blive forflyttet til en udkant af riget. Men da den fynske gejstlighed valgte ham til biskop i Odense 1651 stadfæstede kongen valget. 1653 blev han dr. teol.» (Kornerup, Bjørn: Laurids Jacobsen Hindsholm i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 16. november 2021 fra https://biografiskleksikon.lex.dk/Laurids_Jacobsen_Hindsholm.) Og s.156f: «Jeg har ovenfor glemt at fortælle, at iblandt andre nye Tidender bragte Dina ogsaa engang den, at Hr. Rigens Hovmesters Mordere nu ikke vilde komme igjennem Haven, men igjennom hans Bagport ud til Skindergade, og at N. Langemak [note 2: ‘Hans Fornavn var Mikkel’], som var som en Hovmester i Huset, havde givet dem Nøglen til Porten. Da Hr. Rigens Hovmester havde hørt dette af sin Frøken, lod han alle Nøglerne afkræve af denne Langemak, som var Rentemester Peder Vibes Svoger og en af dette Anslags hemmelige Raader.   Men Nøglen til [s. 157:] Bagporten blev ikke funden, dog lod Hr. Rigens Hovmester sig ikke mærke med noget, men afskedigede strax denne Langemak uden at sige ham nogen Aarsag og lod Laasen paa Porten forandre og en ny Nøgle gjøre.» Det stemmer – eller rimer med denne genealogi, at Peder VIBES halvsøster, Mette Vibe (se https://www.geni.com/people/Mette-Lund/6000000006353798513), ble svigermor til en REIMERS: se https://www.geni.com/people/Margrethe-Reimer/6000000007980672991!! (Og jfr. https://www.geni.com/people/Magdalene-Reimers/6000000001504816877! Og – selv om HANS SCHEEL/MASCHWEDEL-genealogi ikke er presentert på egen oversikt ennå – jfr. gullsmeden Anders Jensen Scheel: se NB 11B her nedenfor [nesten på slutten av dette lange NB] samt https://www.geni.com/people/Anders-Jensen-Scheel-i-Nykøbing/6000000120104131821!) For som sagt: gullsmeden Otto Langemach var en bror av Johann Langemach, som i 1623 ble gift med Anna Wessling! Og for igjen å ta opp tråden Wessling/Thomingius:  Se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» avslutningsvis under TILLEGG 3: Utenriksminister Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 7. og 8. NB, da nemlig Kunigunde THOMINGIUS’ søster, Magdalena Thomingius (1572 Leipzig-), ble gift i 1590 med Paul Franckenstein (+ 26. mars 1593 Leipzig), rådsherre i Leipzig, sønn av dr. jur. Paul FRANCKENSTEIN (1530 Pegau-7. jan. 1587 Leipzig) (se https://gedbas.genealogy.net/person/show/1268498224), borgermester i Leipzig, og (~ 1561) Anna Pistoris født Distelmeyer (ca. 1529 Leipzig – jan. 1595, begr. 21. jan.) og mor til Ann Franckenstein (~ 1586 dr. jur. Christoph Reiche og ~ 2° i 1594 med Andreas Goldbech: se nedenfor under NB 5 TILLEGG!) og til Paul III og Christian Franckenstein (o. 1593-1637), jurist og adv. i Leipzig, som sistnevnte ble gift 1. gang med Christina Volckmar (1602-33 Leipzig) (datter av Nicolaus VOLCKMAR og Catharina Kueffner: se https://www.zeitlebenszeiten.de/html/volckmar.html!) og 2. gang i 1635 med Maria Magdalena (v.) Anckelmann, hvis mor var Maria Magdalena Heintz. (<<Ovennevnte Christina Frankenstein født VOLCKMAR [svigermor: Magdalena Thomingius!], var en søster av Catharina Volckmar, som ble gift 2. gang i 1625 med Jochim v. Anckelmann, hvis mor, Catrine Moller, var en datter av Johann MOLLER og 1. hustru Anne Oldehorst!! Se VEDLEGG III, det 2. NB hér: https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/!!>>) Og den eldste sønnen, Christian Friedrich Franckenstein (1621 Leipzig-79 sst.) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Friedrich_Franckenstein), historiker, ble gift 1. gang i Halle i 1650 med Magdalena Grosse (1619 Leipzig-59 sst.), datter av Gottfried GROSSE (1591 Leipzig-1637) og Margaretha Mayer (1597 Leipzig-1661 sst.), datter av Friedrich MAYER (1570 Leipzig-1637 sst.), borgermester i Leipzig, og Magdalena, en datter av kurfyrst Augusts livlege Simon Simonius (o. 1522 Lucca-1602): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Simon_Simonius. Og denne Margaretha MAYERS bror, Jacob Mayer (1610 Leipzig-83 sst.), ble i 1634 gift med Catharina Elisabeth Griebe (1616 Leipzig-84 sst.), en datter av Jacob GRIEBE d.J. (og 2. hustru Elisabeth Holzmüller), som var en sønn av Jacob GRIEBE (1541 Leipzig-1601 sst.), 1591 «Baumeister» i Leipzig, 1598 borgermester, og (~ 1568) Katharina Cracow (o. 1552/59-Freiberg 1599), en datter av Georg CRACOW (1525 Stettin-75 Leipzig) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Cracow), jurist og statsmann, og (~ 1549) 1. hustru Sara Bugenhagen (1525 Wittenberg-), datter av reformatoren Johannes BUGENHAGEN (1485 Wollin-1558 Wittenberg): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Bugenhagen! 2. gang ble statsmannen Georg CRACOW gift i 1566 med Christine Funke, datter av myntmester FUNKE i Schneeberg og Kunigunde Renbald og altså en søster av Barbara Funcke, som ble gift med den kurfyrstelige «Rentkammermeister» Hans Harrer (se atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Harrer), og av Maria Funcke, som ble gift med ovennevnte Leipzig-borgermester Jacob Hoppe gen. Thomingius, hvis datter Kunigunde ble gift med prof. Wessling!! Denne THOMINGIUS/FRANCKENSTEIN/VOLCKMAR-genealogi kan også sees i «Maktens Genealogi», nærmere bestemt i det andre vedleggets FORORD, hvor den også fortsettes: så se videre dér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/! Men hér skal til slutt nevnes den lenkemessige (og faktiske/biografiske) sammenheng mellom ovennevnte Gregor Krackow («Cracow verstand es, sich am Dresdner Hof unentbehrlich zu machen und zeichnete sich bei der Belagerung Gothas durch ein hartes Verhandlungsgeschick gegenüber dem ernestischen Kanzler Christian Brück aus», sønn av kansleren Gregor BRÜCK: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gregor_Brück) og Christian Beyer (som det opplyses i artikkelen om Gregor BRÜCK: «Er begleitete und beriet seinen Kurfürsten auf den Reichstagen zu Speyer 1526 und 1529. Allerdings letzteres nicht mehr als Kanzler, denn dieses Amt gab er im Januar 1529 an seinen damaligen Mitstreiter Christian Beyer ab»; – denne Ch. BEYERS epitafium [minnetavle av 1917?  ihvertfall var han født ca. 1482 og døde i 1535 etter å ha blitt kurfyrstelig råd i 1513 og kansler i 1529, og han var også flere ganger borgermester etc. i Wittenberg], som er avfotografert den 30. juli 2011 av Olav Busch Beyer: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Christianbeyer_c1482-1532_220pix.jpg#mw-jump-to-license)– med en for den danske genealogi velkjent  sønnesønn Georg Beyer i Flensburg (og Haderslev): Se nemlig atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Beyer_(Rechtsgelehrter), hvorfra kan siteres (om Christian BEYERS sønn): «Georg Beyer, er heiratete Catharina Albrechts [datter av Albrecht Reuss d. J. {1469 Gera, Thüringen-}: se https://www.geni.com/people/Catharina-Albrechts/6000000007922240667]. Er war fürstlicher Rat und Bürgermeister in Gera. Drei ihrer Söhne, Georg [født i 1524 og død i 87, som angis å være hertugelig råd – men gift med NN Paysen i sitt første ekteskap, en mulig søster av Franz Holstes hustru Marina Paysen under III.8.c. hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/richertzsf.pdf!!], Andreas und Henrich, wurden beim Herzog Johann dem Älteren in Hadersleben [eldste sønn av kong Fr. I og dennes 2. hustru Sophia av Pommern] … angestellt, eine Tochter heiratete in Flensburg. Ein vierter Sohn, Johannes (Hans) wurde Bürgermeister in Eisenberg. Georg (Jorg, Jörgen) Beyer der Jüngere (um 1522–1587) wurde 1547 Sekretär beim Herzog, heiratete 1553 Magdalena Rickertsen [!!], Bürgermeistertochter aus Flensburg (berühmtes Epitaph in der Sankt-Marien-Kirche in Flensburg), er ist in dem dänischen Dansk Biografisk Leksikon biographiert.» (Se https://biografiskleksikon.lex.dk/Jørgen_Beyer.) Men mye bedre eller langt mere utførlig er denne Georg – eller Jørgen – BEYER beskrevet av Knud Gether: se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Middelalder-familier_i_Flensborg_og_Nordfrisland_og_deres_efterkommere_i_Danmark,_Tyskland_og_Norge_(bok), nemlig på s. 276 under «A. 58) MAGDALENA RICKERTS eller CARSTENS»: «Datter af Carsten Rickertsen den Ældre (A. 32) og Marine Frese. Antagelig født i Flensborg, og ægtede dér 20. august 1553 kammerserkretær, senere geheimeråd og kammerherre, hos hertug Hans den Ældre på Haderslevhus, Georg (Jürgen) Beyer…, tidligere gift med Maria Frese, …» S. 279 (fete typer ved A.S.): «Georg Beyer, der nød hertugens fulde fortrolighed, varetog foruden kirke- og skolevæsenet, også hertugens finansielle anliggende og havde bl.a. tilsyn med toldregnskaberne i Gottorp og Rendsborg, og opkrævede, een gang om året, som fuldmægtig for hertugen, dennes del af den indkomne told. I december 1554 underrettede Christian III. og hertug Hans deres broder, hertug Adolph, om, at regnskaber, efter en truffen overenskomst, dette år skulle aflægges i Flensborg, og bad ham derfor om at udnævne en fuldmægtig, der tillige med deres egne fuldmægtige, Jaspar Rantzau [hvis éne hustru, Margrethe v. Rantzau {se https://www.geni.com/people/Margrethe-von-Rantzau/6000000011790302318}, var en søster av Claus Scheele Rantzau, hvis mor, Margrethe Heesten, var en datter av Sigfrid Lorentzen HEESTEN og Drude NN {Schele?}: se litteraturlisten i det andre vedlegget til artikkelen «Christian Kruse» under Bobé:1897-1912, det 4. NB!] og Georg Beyer, kunne bestemme en dag at indkalde tolderne.» Jfr. NB 18B her nedenfor – både om Claus Rantzau gen. Scheele og Georg (Jürgen) Beyer (1524-87), hertugelig råd, javel – men altså gift med NN Paysen, hvis mulige søster Marina Paysen ~ Franz Holste!! Og s. 280 (fete typer stadig ved A.S.): «I 1557 påbegyndtes i Haderslev opførelsen af slottet Hansborg, der fik navnet efter sin bygherre, hertug Hans den Ældre. Han byggede først den ene fløj, Vester Hus, der blev færdigt i vinteren 1562/63, og ville derefter påbegynde Sønder Hus, hvortil han manglede tømmer og andre materialer. I den anledning skrev Georg Beyer fra Flensborg, den 16. juli 1562, i efterfølgende brev til Hieronymus Boldigk [se https://www.tuxen.info/boldich_eng.htm], der var hertug Hans’ sekretær i Haderslev, at han, Georg Beyer, havde forhandlet med borgmester i Flensborg  Peter Pommerening [se http://family.nose.dk/familygroup.php?familyID=F1005904&tree=default! men se videre den utdypende genealogi via denne nettsiden: https://www.geni.com/people/Anna-TorSmede/6000000007132988230] … om leje af et af dennes skibe.»  – Se Magdalena (evt. Margrethe!) Rickerts hér: https://www.geni.com/people/Margrethe/6000000003929671232!! For å gjøre en lang historie kort: GETHER operer med to søstre Magdalene og Margaretha Rickerts, hvorav sistnevnte ble gift med Olaus Mecklenborg; ifølge GENi-nettsiden(e) var sistnevnte identisk med Magdalene – og altså gift 2. gang i 1564 med Olaus (Oluf) Mecklenborg! (Hvis søster, forøvrig, Marina Mecklenborg [1560 Haderslev-1642], ble gift med Wilhelm Schumacher: se genealogi «Løwencron (Piper)»!!) Hvem har rett? Det tror jeg faktisk Gether (og den tyske Wikipediaartikkel) har. Fordi den anonyme (!) GENi-forfatter viser til denne genealogi: http://www.nose.dk/Norge/mechlenburg.html#3, som atter viser til Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg – Patricierslægt gennem 500 år (1986), som altså utkom ca. et år før GETHERS tobindsverk av 1986/87. Se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Mecklenburg_(Dano-Norwegian_family)! Riktignok nevner heller ikke Gether i sin litteraturliste til Mørkvig; og pr. 30. okt. 2021 kjenner jeg ikke mye selv til Mørkvigs bok av 1986 (bestilt idag – men ikke til hjemlån på UB, måtte leses dér. Må vel forsøke i Danmark; vender tilbake til dette). Men i mye annen litteratur om slekten, nevnes det intet om at Margrethe (dog ikke «Magdalene») Carstens skulle ha vært gift 2 ganger! Fx. ikke i Lita Brodtkorb Leistad: «Den norske Mecklenborg-slekts opprinnelse – og litt om dens norden- og vestenfjellske grener» i NST XXX (også utgitt i 1986!), hefte III, s. 230 (noter er hér markert med fete typer): «2. Oluf Olufssøn Mecklenborg, f. 15/6 1540 i Haderslev, død i Flensburg. Han ble en av Flensburgs betydeligste kjøpmenn og drev en stor forretning med produkter fra de kongelige len. 2 Ennå 1598 og 1602 omtalt som ‘Borger i Flensburg og drev handel på Trondhjems stift og Nordlandene’. 3 Han ble g. 4/6 1564 m. Margrethe Carstens, f. ca. 1535/40 i Flensburg, datter av kjøpmann og borgermester i Flensburg, Carsten Rickertsen og hustru, Maria Frese. 4 Dette bryllup ble feiret med stor overmodighet og meningsløs ødsel prakt m.h.t. såvel klær som smykker og anretinger. 5 Oluf Meklenborg var kirkeverge, antagelig ved Mariakirken i Flensburg, 1576 (Reinh. nr. 250)». Notene 2, 4 og 5 viser til «Johannes Oldendorphs Selvbiografi. Tønder 1966»! Denne OLDENDORPH (se http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I11064&tree=1) var en bror av Marina Jacobsdatter Oldendorph (1511 Haderslev-46 sst.), datter av Jacob Petersen OLDENDORPH, borgermester i Haderslev ca. 1527-46, som også drev kveg- og hestehandel samt var bestyrer for Haderslevs vinhandel, og Elisabeth (Ilsebe) Holst og ble i ekteskap (~ 1538) med Oluf Jenssøn Mecklenburg (ca. 1487 Flensburg-1569 Haderslev) i dennes 2. ekteskap (<<han ble «gift første gang med en søster av borgermester i Haderslev, Henrik Mecklenborg, ‘med hvem han hadde et tallrikt avkom,’ og etter hvem han fikk sitt etternavn», ifølge Lita Brodtkorb Leistads artikkel s. 229; se forøvrig innledningen hér: https://www.nose.dk/Norge/mechlenburg.html>>) mor til ovennevnte Oluf MECKLENBURG født i 1540. Dessuten (fortsettes)! Nå er det videre av stor betydning, at dette ektepar ble foreldre til bl.a. Carsten Mecklenborg ~ 2° den 19. juli 1601 i Haderslev med Margrethe Johansdatter Schnell, datter av borgermester Johan SCHNELL (se https://www.geni.com/people/Borgermester-Johan-Schnell/6000000001009217222) og Anna Reimers og «enke etter toller i Haderslev og amtskriver på Haderslevhus, Niels Toller, død 1596 etter vel 5 års ekteskap»: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Niels_Toller_den_eldre!! Og til to døtre 1) NN MECKLENBURG, som ble gift den 16. juni 1594 med Jonas Jenssøn (Heinemark): se genealogi «Spend»; og 2) Margrethe Mecklenborg, som ble gift den 6. sept. 1601 med Nickel (Nicolaus) Hansen Lundt (+ 7. mars 1630 Nykøbing Falster): se http://fam-bo.no/getperson.php?personID=I46802&tree=tree1!! Deres sønn, Oluf Nichelsen Lundt (ca. 1590 Nykøbing F.-ca. jan. 1638), ble gift ca. 1639 med Karen Andersdatter Schytte (ca. 1605-97) (mor: Anna Nielsdatter Juul: se https://books.google.no/books?id=zocmEAAAQBAJ&pg=PA152&lpg=PA152&dq=knud+bentzen+gift+karen+andersdatter&source=bl&ots=RKrl3Nh1l0&sig=ACfU3U2iJoc_PivdywZm-LcSWvKb4N7Ldg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjb_dnDsPPzAhUFzIsKHQxrBdUQ6AF6BAgNEAI#v=onepage&q=knud%20bentzen%20gift%20karen%20andersdatter&f=true!), som var 4 ganger gift, nemlig 2. gang med Knud Bentzen (+ 1660), borgermester i Nykøbing; 3. gang med Alexander Pedersen Rumohr (+ 1662/64), konstituert amtmann over Møn; og 4. gang med Casper Wichmann!! Her foreligger den svært interessante mulighet, at den tidligere ukjente sønn av Bertel WICHMANN og Karen Lett (nemlig ikke nevnt i Alfred Larsen: «De ældste led av slægten Wichmand» i Personalhistorisk Tidsskrift, 12. rekke, bd. 1, s. 25-71, årg. 67 av 1946!), Caspar Bertelsen Wichmann (+ 1696), toller (!), som bare hadde én datter med sin hustru Maren Pedersdatter, kanskje mistet denne sin første hustru i barselseng – eller i kjølvannet av denne fødselen – og så giftet seg 2. gang med Karen Andersdatter Schytte: se https://www.geni.com/people/Caspar-Wichmann/6000000025902898772!! Og énebarnet var Frederikke Amalie Caspersdatter Wichmann (1668 Nykøbing Falster-jan. 1739 Rønninge) (se https://www.geni.com/people/Frederikke-Amalie-Wichmann/6000000025903489117), som var 3 ganger gift: 1) med Hans Hansen Rasch (1665 Halsted prestegård-97 sst.), 1685 kapellan i Nykøbing og Systofte, 1696 sogneprest ved Skt. Peters kirke i Næstved: se https://wiberg-net.dk/812-13-Nestved-Pet.htm (!); 2) med Johan Ernst Hansen Wandal, hvis mor var bispedatteren Anna Cathrine Pedersdatter Winstrup; og 3) med Hans Pedersen Holmer! (Fortsettes!) Se http://fam-bo.no/getperson.php?personID=I20378&tree=tree1!! Se litteraturlisten til genealogi «Irgens» i det første vedlegget under Beyer:2004 (både WESSLINGH- og TRELLUND/LEMMING/SCHEEL-genealogi); og se også det andre vedlegget i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under WeslingHans Mortensen (hér satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn): +***NB 5: Ane Margrethe (Martha) Wesling [29], født 1661 i Trondheim, død 4. desember 1733 i Røros. Gift 1. gang med Rasmus Nilsen Skjelderup (Schielderup/Schjelderup) (1652 Trondheim-ca. 96 Røros), hytteskriver på Røros. Det ble holdt skifte etter ham på Røros 11. juni 1696. Ane Margrethe (Martha) Wesling ble gift 2. gang ca. 1696 m. godseier Kristian Brostrup Irgens (1654 Røros-1704 på Rørosgård), en sønn av Johannes JÜRGENS (1607 Itzehoe-1659 Rørosgård) og Elisabeth Sophie Anne Henningsdatter Götz Arnisaeus (1618-des. 1694 Rørosgård)+ og altså en bror av Henning Irgens (+ 1699): se slekten Irgens  (og klikk gjerne videre til den utvidede versjon av denne lokalhistorie.no-tavle). Men se helst genealogi «Irgens» (og da altså også, ja, særlig i litteraturlisten under Beyer:2004) hér: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/! Dessuten vil hele den her omtalte genealogi WICHMANN/WINSTRUP ETC. bli behandlet i den kommende genealogiske oversikt «Hans Scheel», da nemlig Alfred Larsen skriver på s. 52: «Da hun [Bodel Cathrine From, hvis sønn Jørgen Wichfeld: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Jørgen_Wichfeld] efter Bertel Wichmands Død agtede at gifte sig med Højesterets Assessor Rasmus Rasmussen, antyder Seidelin syrligt, at der af denne ‘Mariage ingen anden Fordel for hende og hendes Familie kunde flyde end at hun blev Frue’. Hvis dette har været en Bevæggrund til hendes Ægteskab, kom hun til at betale sin Ophøjelse i Rangen dyrt. / Bryllupet med Rasmus Rasmussen fandt Sted paa Engestofte den 9. Marts 1735. / Rasmus Rasmussen var Sekretær i Danske Kancelli fra 1719 til 1746. Han blev Assessor i Højesteret 1722, og udnævnt til Konferensraad den 11. Oktober 1752. Han døde den 31. Januar 1753.» Han var en sønn av kanselliembedsmannen Severin RASMUSSEN (og Sophie Amalie Tuxen: se https://stromsnes.info/person/t/tuxen/), hvis bror, Hans Rasmussen (+ 1712), 1707 kanselliforvalter etter sin i det samme år avdøde far Rasmus Rasmussen, ble gift kort tid etter enkefru v. Dewitz’ død den 1. des. 1692 med Magdalene Scheel (ca. 1655-1733), datter av Joachim SCHEEL (mor: Magdalene Reimers) og Marg. Cathrine Folckersahm (mor: Catharina Langemach!) og Birgitte Elsebeth v. Dewitz født v. Hahn av Hinrichshagens kammerpike 1680-92: se det andre vedleggets FORORD samt her nedenfor under NB 12F og se genealogi «Scheel (Scheele)»! Her kan også nevnes, at Bertel WICHMANDS datter med Bodel Cathrine From, Lisbeth Cathrine Wichmand, ble gift i 1730 med Claus Seidelin, apoteker i Nykøbing Falster, hvis svigerdatter (se https://www.geni.com/people/Marie-Christine-Hincheldey/6000000001865782145) var av slekten HINCHELDEY: se https://www.geni.com/people/Hans-Henrik-Hinckeldey/6000000018251269076!! Og se NB 11B nesten avslutingsvis her nedenfor! Og se så sannelig også NB 11G, hvor RASMUSSEN-genealogi settes i forbindelse med v. BAROLD-genealogi!!  Og dette er også særdeles VIKTIG i forhold til nærværende spissartikkels store spørsmål: Var fru Brüggemann født Krag en datter av Ch. Gyldenløve og Dorothea Krag? Nemlig at ovennevnte Karen Andersdatter SCHYTTES søster, Maren Andersdatter Schytte (ca. 1580-1671 Viborg), i ekteskap med Laurids Jensen Aagaard (født fra 1575 til 80  og død etter 1628 i Viborg) (mor: Kirsten Lauridsdatter Libbert) ble mor til Anders Lauridsen Aagaard (1609-61), som i ekteskap med Mette Pedersdatter Ostenfeld (ca. 1620-ca. 88) (<<se http://nose.dk/Norge/ostenfeld.html; men fordi Maren Andersdatter Aagaard i denne tavle er oppført kun med sin første av 3 ektemenn Buch: se også http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I1768&tree=roy>>) ble far til 1) Ida Kirstine Aagaard (1650-98) ~ 1676 Mathias Moth (1649-1719), Christian Gyldenløves morbror!  Og til 2) Maren Andersdatter Aagaard, som 3. gang i 1688 ble gift med Gert Jochumsen Bonsach (1653 Odense-1728 Trondheim), prest ved Domkirken i Trondheim, som var gift enten 3 eller 4 ganger, nemlig muligens også med en annen Maren Andersdatter Aagaard (se om denne mulighet for 4 ekteskap [samt en lenke til Wiberg-net # 582 «Karlslunde»] hér: https://www.geni.com/people/Gert-Jochumsen-Bonsach/6000000003824751015): se dessuten – eller først og fremst – NB 15 her nedenfor (hvor denne vanskelig tilgjengelige genealogi plutselig blir forståelig ved at det her viser seg å være snakk om to søstre Maren Andersdatter Aagaard, hvorav den lengstlevende var den egentlige fru Buch: se dér)!!

•••#NB 5 TILLEGG: Da lenken ovenforhttps://www.digitale-bibliothek-mv.de/viewer/toc/PPNLHAS_2_12-1_24Nr194/27/-/) ser ut til å ha blitt ubrukelig, og jeg har vanskelig for å huske den nøyaktige tekst/innholdet, som lenken førte til, vet jeg ikke bedre råd, enn å gjengi noe av den samme tematikk, som vel ble behandlet på nettsiden «digitale-bibliothek», nemlig fra en kortere passasje (om enn hér UTVIDET med visse nye lenker og 3 portretter etc.) fra det lange NB 4 til Decken:1865 i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» i det andre vedlegget «Maktens Genealogi», som følger – satt mellom 3 x # istedenfor anførselstegn – straks etter dette portrett (oljemaleri) av den med Elizabeth Stuart (1596–1662) i 1713 i London gifte Vinterkongen Friedrich V von der Pfalz (1596-1632) (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Friedrich_V._von_der_Pfalz_bis.jpg#mw-jump-to-license) malt ca. 1628/32 av Michiel Jansz. van Mierevelt (1566-1641):

###Og endelig kan nevnes, at ovennevnte Kunigunde WESSLING født THOMINGIUS’ søster, Martha Thomingius, ble gift med Abel Straßburg, hvis sønn, Paul Straßburg (1595 Nürnberg-1654 Worms), ble gift med Anna Catharina Camerarius (<<datter av den nedenfor portretterte statsmann Ludwig CAMERARIUS og gift 2. gang med Johann Ludwig Mieg [1609-71] [se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I523613&tree=1]: se https://www.geni.com/people/Anna-Catharina-Mieg/6000000053245875014!>>), hvis datter, Catharina Modesta Straßburg (Groningen 1648-Marburg 1698), ble gift i 1667 med teologen Johann Friedrich Mieg der Ältere (1642-91): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Mieg_(Familie)#. Denne Ludwig CAMERARIUS (Nürnberg 1573-Heidelberg 1651) óg hans sønn med Anna Maria Modesta Pastoir (1580 Heidelberg-omkr. 1642), Joachim Camerarius (1603-87), Gustav Adolfs og kansleren Oxenstjernas page og sekretær, 1637 kgl. svensk råd i utenrikstjeneste, først og fremst i Haag, 1645 kurpfalzisk råd (se https://web.archive.org/web/20020122122856/http://www.mi.uni-erlangen.de/~schmid/camerarius/cam.html#BR), sto i et nært forhold til Wilhelm v. CURTI: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_von_Curti; se dessuten v. AICHELBERG-genealogi avslutningsvis i genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor (altså i det andre vedlegget «Maktens Genealogi»)‼️Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Curti-Schloss! Portrett (se https://commons.wikimedia.org/wiki/File:William_Curtius_National_Portrait_Gallery_mw140525.jpg) av Wilhelm (William) von Curti:– Følgende portrett (1629 ved Michiel Jansz. van Mierevelt, prinsen av Oraniens hoffmaler) av (fete typer ved A.S.:) «Ludwig Camerarius (* 22. Januar 1573 in Nürnberg; † 4. Oktober 1651 vermutlich in Heidelberg) war ein pfälzisch-schwedischer Staatsmann, Rechtsgelehrter und Gesandter, Chef der Exilregierung Friedrichs V. in Den Haag.» Se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Ludwig_camerarius.jpg#; se forøvrig den svenske Wikipedia-biografien her: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Camerarius. (Lenke til den mye grundigere tyske Wik.-art.finnes i ovennevnte MIEG-artikkel: se stamtavlen dér. Se gjerne også denne engelske artikkel: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Camerarius.) (<<Og se også denne svært interessante artikkel i engelsk Wikipedia om Fr. V av Pfalz [ https://en.m.wikipedia.org/wiki/Frederick_V_of_the_Palatinate] [1596-1632], kurfyrste av Pfalz 1610-23 og konge av Böhmen 1619-20 [kalt Vinterkongen], som i 1613 ble gift med Elisabeth prinsesse av England, datter av Jacob I av England og Anna av Danmark: se FORORD! Herfra kan siteres fra kapittelet «Exile, 1622-1632» [fete typer ved A.S.]: «In late 1622 and early 1623, Frederick organized a Palatinate government-in-exile at The Hague. This Palatinate Council was headed by Ludwig Camerarius.»>>)

Her følger også et portrett malt i 1713 av den senere såkalte Vinterkongens forlovede prinsesse Elizabeth Stuart (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Elizabeth,_Queen_of_Bohemia_from_NPG.jpg#mw-jump-to-license):Og se denne artikkel om Elizabeth STUARTS datter, Sophia av HANNOVER, fra hvem det ENGELSKE KONGEHUS nedstammet: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Sophia_of_Hanover!! Hennes portrett, malt i olje i 1650 av Gerard van Honthorst, kan sees hér (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Electress_Sophia,_Princess_Palatine.jpg#mw-jump-to-license):

PRINCESS SOPHIA by Gerard van Honthorst (1590-1656) at Ashdown House

Helt tiil slutt i dette lange, men viktige NB er det på sin plass å gjenta en passasje fra FORORD (noe revidert og her satt mellom to plusstegn istedenfor anførselstegn): +Og se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» avslutningsvis under TILLEGG 3: Utenriksminister Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 7. og 8. NB, da nemlig Kunigunde THOMINGIUS’ søster, Magdalena Thomingius (1572 Leipzig-), ble gift i 1590 med Paul Franckenstein (+ 26. mars 1593 Leipzig), rådsherre i Leipzig, sønn av dr. jur. Paul FRANCKENSTEIN (1530 Pegau-7. jan. 1587 Leipzig) (se https://gedbas.genealogy.net/person/show/1268498224), borgermester i Leipzig, og (~ 1561) Anna Pistoris født Distelmeyer (ca. 1529 Leipzig – jan. 1595, begr. 21. jan.) og mor til Ann Franckenstein (<<~ 1586 i Leipzig med Christoph Reiche, dr. jur., og i 1594 med Andreas Goldbech, hvis datter Anna Goldbech [1595-1645] ~ 1° i Leipzig i 1618 med Chilian Gräfe; ~ 2° i 1634 med Peter Lerander~ 3° i 1637 med dr. jur. Georg Schütze [1587-1637] [~ 1° i 1619 med Anna Grosse, hvis sønn Christoph Georg Schütze {1623 Leipzig-96 sst.} ~ 1659 Anna Sabina Kirchhoff; ~ 1664 Anna Salome Volckmar {1647-86}, datter av prof. Heinrich d.J. VOLCKMAR {mor: Elisabeth Lebzelter!} og Margarethe Grosse, som også hadde datteren Margaretha Volckmar {1648-80}, som ble gift i 1670 med Johann Adam Schertzer i dennes 2. ekteskap: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Adam_Schertzer; ~ 1687 Rosina Elisabeth Cramer]>>) og til Paul III og Christian Franckenstein (+ Leipzig 13. jan. 1633), jurist og adv. i Leipzig, som sistnevnte ble gift med Christina Volckmar (1602-33 Leipzig): se under «V Gregor Volckmar d.Ä.» ~ Catharina Kueffner, hvis sønn Nicolaus III VOLCKMAR ~ 1594 Marie Rothaupt, hér:  http://www.familienforschung-pabst.de/Veroeffentlichungen/Schriftenreihe/Bd_07.htm! Om sønnen Johann Leonhard Franckenstein (1627-6. april 1658) skriver Pabst på s. 13 i sin artikkel om slekten Volckmar (se lenke her nedenfor avslutningsvis; fete typer ved A.S.), at han «wurde Magister und zuletzt Konrektor des Gymnasiums zu Schleusingen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hennebergisches_Gymnasium_„Georg_Ernst“]. Er verlobte sich am 24. 02. 1658 mit Anna Dorothea Hartmann [!], starb aber vor der Heirat an ‘Epilepsie und Schwindsucht’.» – Og 2. gang ble denne Magdalena THOMINGIUS gift i Leipzig i 1595 med Bernhard Schwertfeger: se http://www.genealogicum.de/getperson.php?personID=I12804&tree=Genealogicum. Og Christina VOLCKMARS søster Sabina Volckmar (1598-) ble gift med Polycarpus Leyser (1586 Wittenberg-1633 Leipzig, montro begr. og ikke + i «1634»), hvis sønn Michael Lyser (Leyser) (1626 Leipzig-59 Nykøbing Falster), provinsialmedicus på Lolland, Falster og Møen, ble gift med Magdalene Sibylle Heerfordt (ca. 1649 Nyk.F., Maribo-etter ca. 85) (~2° Christoffer HARTMANN; ~ 3° Johan Justus Bøhme født 1660 i Osterode, Harzen, men død 1709 i Sokkelund, etter nemlig å ha blitt livlege og kgl. apoteker ved Løveapoteket samt ~ 2° med Gørvel Cathrine Jensdatter Portuan); og en tredje søster, Catharina Volckmar, ble gift 1. gang med Wolfgang Lebzelter og 2. gang med Joachim v. Anckelmann: se http://www.familienforschung-pabst.de/pdf/23Volckmar20080325.pdf!!+ Notat av 12. aug. 2021: Nå har jeg foreløpig bare omtalt rent sporadisk Danmarks Adels Aarbogs diverse redaktører i forbindelse med den eventuelle frimureriske påvirkning/innflytelse. At det i løpet av de siste århundrene har vært en mere eller mindre stor sensur i tvillingrikene Danmark-Norge, er jo velkjent. Mindre kjent er de frimureres forhold til forlagshus – og boktrykkere. (Eller i nyere tid – til patentkontorer.) Som jeg tidligere har nevnt, får jeg hodepine av å beskjeftige meg for mye med frimurere, deres verden er meg frastøtende, men det er min hensikt å komme tilbake til dette mere grundig. Her og nå er det kun dette som slår meg: Med tanke på alle de mangler og/eller villedende opplysninger DAA har vartet opp med gjennom årene straks man har kommet inn på slektene Spend, Brüggemann og Scheel(e), melder naturligvis dette spørsmålet seg: om man bevisst har gått inn for å skjule visse fakta? Første gang denne mistanke dukket opp hos meg, var da jeg ble klar over, at Hans Heinrich SCHEELS testamente var «forsvunnet»! Ingen arvepapirer forelå etter en i samtiden så kjent mann (og hvis alder sikkert har gjort ham fullstendig klar over den kommende død): ufattelig. Her kan gjengis noe av teksten fra spissartikkelen om Christian Gyldenløve og Dorothea Krag, nemlig fra teksten til portrett # 43: Jens baron Juel til baroniet Juellinge (1631-1700)### – se dér under NB 11D!

•••#NB 6: Hildebrand (kortform: Brande/Brando) er slekten Scheles mest brukte navn gjennom hele senmiddelalderen, et såkalt ledenavn i slekten Schele discus Luscus fra Minden i den tid denne slekt ble knyttet til Hannover og  Lüneburg: men se mere om dette i genealogi «Scheel (Scheele)», den spesielle litteraturlisten, som følger umiddelbart etter stamtavlen, altså før den alminnelige litteraturlisten, og som hovedsaklig dreier seg om henvisninger til litteratur om hannoveraneren, fyrstebiskop Johann Schele av Lübeck og hans nærmeste familie fra Herrenhausen, nemlig under Zimmermann:1969, det siste sitatet fra s. 80. – Bilde 1 er hentet fra Danmarks Adels Aarbog, 1946, s  381; og for de 5 resterende våpen skulle det vel ikke være fare for å overse noen rettighetsinnehaver, men se nettsiden axelscheel.net, Galleri Luscus, albumet «Våpen • Kart» her: https://www.axelscheel.net/#collection/38613 og se også beklagelse her nedenfor for midlertidig rotete fremstilling av illustrasjoner på grunn av nytt galleri.

•••#NB 7: Se også E.M. Lichnowsky: «Geschichte des Hauses HABSBURG • 5. Teil – Vom Regierungsantritt Herzog Albrecht des Vierten bis zum Tode König Albrecht des Zweiten», Neudruck der Ausgabe 1841 (Osnabrück, Otto Zeller Verlag, 1973), «Verzeichniss der Urkunden zur Geschichte des Hauses Habsburg, von 1395 bis 1439», bl.a. regestene # 4067, 4407 og 4440: Side CCCLI (fete typer ved A.S.; K = König): «4067. 1438. 2. Novemb. Görlitz. K. Albr. bestät. die v. Johann Schele Bisch. v. Lübek vorgenom. Belehnung H. Adolphs von Schleswig und Gfens von Holstein mit d. Gfschft. Holstein u. dem Dominium Stormacie. k. k. g. A.“; s. CCCLXXV: „4407. 1439. 10. Juli. Ofen. K. Albr. nimmt Brande Schelen (in Anbetracht s. Oheims Bisch. Johann von Lübeck, s. Gesandten beim Basler Concil [se https://snl.no/Baselkonsilet]) in die Gesellschaft des Drachen cum crucis signo desuper auf. k. k. g. a.“; s. CCCLXXVIII: „4440. 1439. 14. August. im Feld zu Kisdi an der Theiss. K. Albr. bessert dem Brande Schelen u. s. Oheim Johann ihre Wappen. k. k. g. A.“. Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Sigismund_(HRR)! Se keiser Sigismund av LUXEMBURGS portrett, «Kaiser Sigismund, Porträt eines böhmischen Meisters (Prag?) (1436/37), früher Antonio Pisanello (1433) zugeordnet» (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Pisanello_024b.jpg#mw-jump-to-license), hér: Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Albrecht_II._(HRR)! Se Albrecht II av HABSBURGS portrett (oljemaleri) ved ukjent (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Albrecht_II._von_Habsburg.jpg#mw-jump-to-license) hér:

•••#NB 8: Av interesse for nordtysk og dansk historie siterer jeg også fra J.F. Böhmer: «Regesta Imperii XII. Albrecht II. 1438-1439» (se http://www.regesta-imperii.de/unternehmen/abteilungen/xii-albrecht-ii.html), bearbeidet av Günther Hödl (Hermann Böhlaus Nachf. Wien-Köln-Graz, 1975), s. 263: Regesta 1135: «1439 August 24, im Felde an der Theiß / [heretter fete typer ved A.S.:] Albrecht nimmt auf Bitten des B. Johannes Schele von Lübeck Hzg. Adolf von Schleswig, die Holsteiner Ritter Schakke Rantzau, Johann Staken, Detlev von Bokwolde, Siegfried von Sehestedt und dessen Brüder, Heinrich und Detlev von Bokwolde, Benedikt von Anfeld, Henneken Radlau, Wolf Rickstorp und Heinrich Broktorp, Heinrich Meinerstorp und Dietrich Blomen sowie Heinrich Rapesulver, Bürgermeister von Lübeck, und dessen Amtskollegen und den Ratmann Johann Lüneburg in den Drachenorden auf. Geben im Felde an der Teyß, versigelt mit unserm kuniglichen ufgedrucktem insigel 1439 an s. Bartholomes tag des heiligen zwelfboten… KU.: A.m.d.r. Hermannus Hecht. / Org.(Perg., S 2 vorne aufgedrückt, beschädigt) im Landesarchiv Schleswig-Holstein, Schleswig (Abteilung Urkk. i, n. 77). Druck: Codex diplomaticus Lubecensis I, 7 (UB. der Stadt Lübeck) 818f, n. 807.» Fra samme bok medtas også: Regesta 1129: «1439 August 23, im Felde zu Kisdi an der Theiß / Albrecht bestätigt auf Bitten des B. Johannes Schele von Lübeck der Stadt H a n n o v e r [bispens hjemby!] alle Rechte und Privilegien unter einer Pön von 50 Mark Goldes.» Og Regesta 1136: «1439 August 24, im Felde zu Kisdi an der Theiß / Albrecht befiehlt der Stadt Frankfurt die in diesem und im folgenden Jahr fällige Reichssteuer direkt an den B. Johannes Schele von Lübeck als dessen Lohn auszuzahlen, was er für das laufende Jahr gleich quittiert, und ersucht nachdrücklich um pünktliche Zahlung.» Dessuten fra samme bok et vitnesbyrd om slekten Scheels stadige tilknytning til bispedømmet Minden: Regesta 1073: «1439 Juli 10, Ofen / (heretter fete typer ved A.S.:) Albrecht nimmt auf Bitten B. Johannes Scheles von Lübeck dessen Neffen Brande Schele aus Hannover in den Drachenorden auf.» Nemlig i forkant av Regesta 1079 dagen etter: «1439 Juli 11, Ofen / (heretter fete typer ved A.S.:) Albrecht nimmt Brande Schele, Laie in der Diözese Minden, unter die familiares auf.» Endelig kan her medtas fra 10. juli også Regesta 1074 (kursivert skrift og fete typer ved A.S.; B. = Bischof/biskop; P. = Papst/pave): 1439 Juli 10, Ofen / Albrecht weist B. Johannes Schele von Lübeck, Konrad von Weinsberg und Dr. Georg Fischel, seine Gesandten beim Konzil von Basel, an, mit der ursprünglich zu P. (Eugen IV) beorderten, jetzt aber nach Basel entsandten Gesandtschaft (bestehend aus B. Friedrich von Regensburg, B. Sylvester von Chiemsee und Dr. Johannes von Eich) für den Frieden der Kirche zu arbeiten.» Se REGESTA IMPERII XII her: http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/bsb00009264/images/.?

•••#NB 9: Carl von Rantzau: «Das Haus Rantzau. Eine Familien-Chronik» (1866), s. 84 (fete typer ved A.S.): «Schacko III [Rantzau] [se https://www.geni.com/people/Schacko-III-Schack-von-Rantzau/6000000004074740440], Besitzer der oldenburgischen Güter, welche seine fünf Söhne unter sich theilten, Ritter, Rath und Kriegs-Oberster des Herzogs Adolph von Schleswig, Grafen von Holstein (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_VIII._(Holstein); merk at hér nevnes ikke de to følgende hendelser av 1438 og 39!), ‘dem er stattlichen Beistand geleistet wider König Erich den Pommer, ein reicher und verständiger Mann und Einer der einsichtsvollsten und ansehnlichsten der Holsteinischen Heerführer’, erobert die Insel Fehmarn 1416. Von seinem Haupte nahm im Jahre 1438 der Bischof von Lübeck [<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele!, hvis våpen {«aus der Rehbein-Chronik»}, dog forvansket, kan sees her: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Johannes_Scheele_Ep_Lub_CoA.png#mw-jump-to-license: og jfr. det helt riktige våpen {kors med turnérkrage!} – rekonstruert av Max Scheele {se her ovenfor under NB 1} – i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1969>>] den Hut mit goldener Schnur, um denselben dem baarhäuptig vor ihm erschienenen Adolph zum Zeichen der Belehnung mit der Grafschaft Holstein und Stormarn zu überreichen. / Im folgenden Jahre 1439 wurden Beide, Adolph und Schacko, vom Kaiser Albrecht II. in den Orden vom Drachen und Kreuz, oder vom überwundenen [!] Drachen (dessen Beschreibung der nebenstehenden Abbildung entspricht) aufgenommen. Das darüber ausgestellte Diplom wird im Archive zu Gottorp aufbewahrt. Schacko liegt zu Gikou begraben. —» Her er gjengitt Adolf VIII’s segl (<<hentet fra ovenstående Wikipedia-art.; se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_VIII._(Holstein)#/media/Datei%3ASeal_Adolf_VIII._(Holstein)_01.jpg>>):

•••#NB 10: Gjengivelse (<<lett revidert – og fra høsten 2021 sterkt revidert [med mange tilføyelser – noe som gjelder NB 1-9 her ovenfor også]>>) av Wikipedia-artikkelen «Scheel»/DISKUSJON: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»

I kommentarfeltet til Store norske leksikons nettartikkel «Danneskiold» har jeg allerede tatt opp dette spørsmålet, og i flere måneder har spørsmålet vekket interesse. Stadig ubesvart vises det foreløpig til vanskeligheter med å finne avklarende kildemateriale, og jeg bes om å være tålmodig: Ifølge flere slektstavler er comtesse Frederikke Louise Danneskiold-Samsøe født på «Akershus», ja, se de 26 kommentarer hér: https://snl.no/Danneskiold! Denne nettsiden (denne gang – da lenken ble lagt til – besøkt så sent som den 4. sept. 2021) har vel ikke gitt et endelig svar fra redaksjonens side, nei, fagansvarlig red., cand.mag. Jon Gunnar ARNTZENS svar av 24. nov. 2016 innledningsvis, kan egentlig sies å utgjøre hans endelige svar også: «Jeg beklager at jeg ikke har svart på denne kommentaren tidligere. Det er noe “mystisk” her.» Se forøvrig https://brukere.snl.no/965.) Jeg viser i kommentarene også til min nettside axelscheel.net, hvor jeg tar opp spørsmålet under albumet «Portretter», i tekstene til flere av illustrasjonene. (Tilføyelse av 16/11-17: Men se også albumet «Maktens Genealogi 1», hvor det nå finnes utlagt – siden midten av november 2017 – en gjengivelse av sognepresten Giert Bonsachs håndskrevne side 16 [også gjengitt her ovenfor!] av Domkirken i Trondheims kirkebok anno 1702 med en merkelig påstand om Dorothea Hedevig Krags dåp som datter av Christina Elisabeth Tønsberg, i et av Arkivverket offentliggjort dokument, skjønt aldri før DRØFTET KRITISK i denne sin rette sammenheng!) Hvis nå disse tekster sees under ett, fremtrer følgende bevisføring; og det mest avslørende m.h.t. de reelle hendelser, er dette bedrøvelige faktum, som vanskelig kan betviles av noen: at Arent (Arnt) Krag endatil forfalsker bryllupsdatoen: «Anno 1701 [!] d. 10 januari staaed min kierestes og mit brøllup paa Borgestad gaard udi Jerpens sogn. Hvor os sammenviede hr. David Monrad.» (<<Se forøvrig https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Monrad_(slekt)#cite_note-1, da den yngste gren Scheel i Norge nedstammer fra denne Gjerpen-prest gjennom Norges statsminister (eller mere presist: «regjeringens formann») i Stockholm Jørgen Herman Vogt: se derfor også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jørgen_Herman_Vogt.>>) Dette står i strid med både Danmarks Adels Aarbogs angivelser og opplysningene i selve kirkeboken (!), som har 1702 som det året de to ble gift den 10. januar. (<<A. S. 16. juli 2017. Og: Tillegg av 13. januar 2018: Denne Gjerpen-kirkeboks opptegnelser er også blitt avfotografert/skannet og lagt ut på nettet ved Arkivverket!>>) På dette sted i nærværende spissartikkel om Ch. GYLDENLØVE og Dorothea KRAG: se gjerne: •••LENKE••• til de genealogiske oversikter «Rosenberg» (se NB 5 her ovenfor, hvor denne oversikt så tett sammenknyttet til de to følgende oversikter «Stranger» finnes!!) og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net, hér: https://axelscheel.net/#collection/38543! Men se først og fremst de genealogiske oversikter «Stranger» A1 (hvor David Monrad finnes) og A2; – her er altså bare 2 oversikter, men fordi de begge er forbundet med hverandre på begge sider, har jeg gitt leseren muligheten til å «lese» dem som om de lå ved siden av hverandre qua papirutskrifter på et bord, hvor forbindelseslinjene blir enklest mulig lesbare (og for dén leser, som bruker i-Pad eller smart-telefon, gis det da også den store fordel, at skjermbildet kan låses fast, slik at lesningen av de tre øverste oversiktene [egentlig bare to] skulle kunne skje på den beste eller minst anstrengende måte):

•••#NB 11: De tekstene/portrettene som det kan vises til på axelscheel.net er blitt gjennomsett og revidert med henblikk på å leses i sammenheng med problemet «Dorothea Krags barn»: 33: Ulrik Frederik Gyldenløve; 41: Dorothea Krag; 42: Arent von der Kuhla til Løitved; 43: Jens baron Juel til baroniet Juellinge; 44: Tycho (Tøger) de Hofman; 45: Ulrich Friderich Güldenlew; 46: Karen Werenskiold; 48: Erik Ludvigsen Pontoppidan. (Med fordel kan man også sette seg inn i de to tekstene 34: Chr. Detlef greve Reventlow og 37: Frederik Carl [v. Carlstein] hertug av Pløn.) (Scheel 18. juli 2017.) (Tilføyelse av 2. mai 2019: For ca. et år siden skjedde det dessverre store tekniske forandringer med den ovennevnte nettside, da One.com innførte One.photo og det gamle galleriet rett og slett ble sanert til fordel for det nåværende, som jeg ennå ikke føler meg fortrolig med, og som i hvert fall er mindre oversiktlig enn før. Jeg kan bare beklage overfor leseren, at jeg ennå ikke har fått oppdatert den – eller de (tatt vedleggene i betraktning) designmessig sett helt nye nettsidene i forhold til alle inntrufne forandringer. Det mest rotete resultatet av «saneringen», er at illustrasjonene nå presenteres på kaotisk vis, slik at malerier dukker opp sammen med håndskrevne oversikter, portretter og lignende! Slik var det ikke meningen at det hele skulle se ut. Og slik var ingen av illustrasjonene ordnet opprinnelig. Men for å få tilbake en viss orden, ser det ut til at jeg blir nødt til å slette alle nedlastninger og begynne om igjen! I riktig rekkefølge, eller ordnet på en annen måte, fx. slik, at alle de håndskrevne sidene utplasseres helt for seg selv, i én av disse lange kolonnene man nå opererer med. Dette slitsomme arbeid får meg, dessverre, til å utsette og utsette hele operasjonen, for jeg innbiller meg å kunne komme på en bedre løsning av problemet når som helst. Men jeg får i hvert fall her og nå beklage overfor leseren den inntil videre så rotete fremstilling!)

•••#NB 11A (opprinnelig portrett #33): Ulrik Frederik Gyldenløve (1638 Bremen-1704 Hamburg) (se https://nbl.snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenløve) malt av Wolfgang Heimbach. Portrettsamlingen på Frederiksborg.  

– I den følgende drøftelse av Dorothea Krag, Hennes ødsle Nådes innfløkte genealogi, er det en fordel å ha også dette in mente: At U.F. Gyldenløves datterdatter, grevinne Frederikke Louise Danneskiold-Samsøe «f. 2 Okt. 1699 paa Akershus (?)», som DAA av 1929 og senere hevder har Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-Laurvig som mor, er, mener jeg – og tydeligvis flere enn meg, fx. Terje Bratberg i SNL’s nettartikkel «Danneskiold» (se både artikkelen her og kommentarene: https://snl.no/Danneskiold!) snarere en datter av Dorothea Krag, men altså født før hun, moren, var blitt gift med Christian Gyldenløve. (Frederikke Louise var altså IKKE en datter av Christian Gyldenløve og dennes 1. hustru, Charlotte Amalie, men en datter av Gyldenløve og hans andre hustru, Dorothea Krag [1675-1754], og derfor – dessverre – født før disse to var blitt gift.) Som et første indisium på, at dette er tilfelle, kan anføres, at Frederikke Louise ble opdratt hos generaladmiral Ulrich Christian Gyldenløve, en bror av Christian, og ikke av noen i sin avdøde «mors» familie. Dette lar seg best forklare med, at dette barn først og fremst var Christian Gyldenløves ansvar alene, dette hans uektefødte barn med Dorothea Krag, og derfor ba han sin egen bror om å passe på barnet– Ja, egentlig skulle allerede dette faktum kunne avsløre det hele bedrag definitivt: Ble nemlig en levende datter født, skjønt moren – denne være seg en dronning eller en bondekone – døde i barselseng, eller før piken var blitt døpt, så fikk datteren den avdøde mors navn. Derfor var Charlotte Amalie IKKE mor til Friderica (Frederikke) Louise.

•••#NB 11B (opprinnelig portrett #41): Dorothea Krag og hennes page malt av Benoît Le Coffre (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Benoît_Le_Coffre)hentet fra http://den-vestindiske-arv.dk/rigdom/samfundets-top-dorothea-krag/Dorothea Krag (1675-1754) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Krag), Christian Gyldenløves hustru, selve kilden ikke bare til grevefamilien Danneskiold-Samsøe helt konkret, men også til et genealogisk PROBLEM (og etter hvert også et stort finansielt og dynastisk problem), for det synes som om dén datter, som ble gift med en hertug av Augustenborg, ikke kan ha vært datter av Gyldenløves 1. hustru, den ulykkelige Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-LAURVIG, stattholder Gyldenløves datter, men at hun var Dorothea KRAGS uektefødte datter! Mens derimot en EKTEFØDT datter er blitt utelatt av stamtavlen, skjønt hun – gjennom Brüggemann – ble stammor KUN – og dettte er et viktig poeng senere – for den norske offisersfamilie Scheel på Frogner! (De to barn av ekteskapet Brüggemann ~ Bülow videreførte ikke slekten, slik ekteparet på Frogner gjorde.) Grevene av Danneskiold-Samsøe er det heller ingen problemer med: de stammer fra Dorthe Krag i ekteskap med Christian Gyldenløve, en nevø av – og i sitt første ekteskap svigersønn av – statholder Ulrik Frederik Gyldenløve. Men at denne sistnevntes datter, Charlotte Amalie, skulle ha født den senere hertuginne Frederikke Louise den 2. oktober 1699 på AKERSHUS, tviler jeg meget sterkt på, særlig fordi hun da åpenbart befant seg i ensomhet på slottet i KØBENHAVN, hvor hennes – altså – éneste datter (!), Christiane Charlotte Danneskiold-Samsøe, døde den 5. oktober!! (Og dernest – i begynnelsen av desember den 1. eller [!] den 7. – døde «moren» Charlotte Amalie i «Barselseng», og dét vel hjemme i København? Jeg tenker: Når hun døde – selv ung – i «Barselseng», var det på grunn av én slitsom fødsel – altså BARE etter Christiane Charlottes – den 7. juli 1698 i København! Hun døde i barselseng – og av sorg. Kanskje utslitt etter denne éne fødsel og motløs: fordi hennes mann, Christian Gyldenløve, faktisk var mest – omtrent hele tiden? – i CHRISTIANIA 1697-1700, og vel dessverre i selskap med en mere «spennende», moden kvinne, Dorthe Krag; og mistet den stakkars Charlotte Amalie sin éneste datter, Christiane Charlotte, i København (!) den 5. oktober 1699 – 3 dager etter at det «neste» barnet, Frederikke Louise, ble født den 2. oktober 1699 på AKERSHUS? Dette henger ikke på greip, Danmarks Adels Aarbog! Som i Danneskiold-Samsøe-tavlen av 1929 gir denne opplysningen: «Frederikke Louise … f. 2. Okt. 1699 paa Akershus (?)», men i den nye tavlen av 1997-99 er denne åpenbart riktige opplysning blitt modifisert, antagelig fordi jeg i flere brev for ca. 20 år siden gjorde redaksjonen klar over det URIMELIGE i opplysningen; – og jeg fremkastet allerede ved den anledning tanker om hva som kunne ha skjedd. (Men på den tiden bragte jeg også – på en gal måte – ULRIK FREDERIK Gyldenløve inn i diskusjonen.) Jeg ble aldri motsagt (men heller ikke ble mine åpenbare feilslutninger om Ulrik Frederik GYLDENLØVE korrigert). Men det ble svart ved å gå rundt grøten – og mér har altså ikke skjedd. Jo, selve SPORET er blitt gjort mindre iøyenfallende, for det avslørende spørsmålstegn er blitt erstattet av et «formodentlig». At DAA IKKE går nærmere inn på denne fødsel PÅ AKERSHUS, viser jo egentlig bare – eller FØRST OG FREMST –  hvor pinlig berørt man er over dette avslørende faktum – som det DERFOR er «best»: å ikke kommentere nærmere, skjønt dette samtidig fratar Danmarks Adels Aarbog en viss seriøsitet qua  genealogisk troverdig publikasjon! Wikipedia (se det 3. avsnittet og ref. 3 hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Gyldenløve) bringer uansett denne nøkkelopplysning om Gyldenløve: «På en af sine rejser i Norge [!] modtog han budskapet om, at hans unge hustru 1. (eller 7.) december 1699 var død i barselseng [vel i København?!] med [⁉️] en datter.» Og denne opplysning stammer fra s. 337 i Dansk biografisk Lexikon: http://runeberg.org/dbl/6/0339.html! – En Gyldenløves tjener, Matthias Skaanlund (se Erling Østerbergs artikkel «Fra lakej i København til sorenskriver i Orkdal» her: http://rettshistorie.no/fra-lakei/, også med nærmere litteraturhenvisning til Skaanlunds memoirer i Norsk Historisk Tidsskrift 1875), forteller i sine opptegnelser: «7. Decr. [1699] kom hans høye Excellence [Ch. G.] til Trondhjem [!]. 14. Decr. kom han til Ørkedalen, spised til middag hos hr. Evert» [= Edvard Hansen Meyer, 1691-1716 sogneprest til Orkdal, hvor også general Vibe var gjest – osv.!]. Sporet bringer oss til Trondheim! Og nettopp i Trondheim var Dorothea KRAGS helbror Arent Krag i 1699 (!) blitt major ved Trondhjemske regiment! Og major KRAGS hustru, Kirstine Elisabeth Tønsberg (!), fødte så – offisielt! – deres første barn, DORTE Hedevig Krag, den 5. desember 1701 »udi Trunthiem» – eller 5. november, som Arendt Krag selv hevder i familieopptegnelsene: For det er vanskelig å lyve. – Sannheten må være, at Arendt Krag i Trondheim tok på seg farskapet for søsterens datter med Christian GYLDENLØVE, som ytterst BELEILIG er dér, i Trondheim, samtidig som sin kommende svoger! Se videre om Dorothea Krag og hennes barn, uektefødte og ektefødte (og, senere, de heller dekadente, ofte blodskammelige ekteskap, som ble inngått av barn og barnebarn), under portrettet av Arent von der Kuhla. Og viktig: Memoirer og Breve udgivne af Julius Clausen og P.Fr. Rist. XVII GYLDENLØVES LAKAJ. Optegnelser fra Christian Vs Tid af Matthias Skaanlund, Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag København 1912; – finnes utlagt på nettet (<<se https://slaegtsbibliotek.dk/922085.pdf; og bemerk fx. s. 222, note 2 om en mulig slektning av Else Hartmann [~ 1. juli 1650 i Køge med Hans Scheel], Julius Henrik HARTMANN: «Kongens Livkarl [1685] Julius Henrik Hartmann blev 1719 Slotsforvalter paa Rosenborg og samtidig Oberstlieutenant af Kavalleriet. 1720 fik han Navn af Kommandant paa Rosenborg. Død 1729.»>>): Ja, se om alle slottsforvaltere på Rosenborg slott i P. Brock: «Rosenborg Slot» (Kbh. 1884) (også forvalteren Julius Henrik Hartmann (se nedenfor snart) hér: https://archive.org/details/historiskeefterr00broc! Men se først s. 49 om Vibeke KRUSE og hennes to Gyldenløve-barn:Og se så omtale av forvalteren Julius Henrik HARTMANN  s. 154 (= pdf-side 164 av 240) hér: http://www.kb.dk/e-mat/dod/130021585931_bw.pdf – og se også hér på s. «(196 of 604)»  dvs. i del II (1882) – s. 26: https://archive.org/details/historiskeefterr00broc, hvorfra forøvrig følgende utsnitt:Og som det fremgår på den neste side (s. 27; fete typer ved A.S.): «Fra Hartmans Tid af bliver Slotsforvaltertjenesten paa Rosenborg omgiven af større Glands end tidligere, idet han strax, den 6. Januar 1719, blev udnævnt til Oberstlieutenant af Kavalleriet; hans Bestalling som saadan lyder saaledes: / Vi Frederik den Fjerde osv. gjøre vitterligt, at vi allernaadigst have antaget og bestilt, saa og hermed antage og bestille os elskelig ædle og velbyrdige Hendrich Julius Hartman til at være Obristlieutenant af Kavalleriet; …»: Men da jeg har vært så – egentlig – HELDIG – ved hell i uhell –  å oppdage, at denne lenke nå er død (<<notat av 2. okt. 2021: lenken var død igår, men dette har allerede vist seg bare å ha vært p.g.a. en midlertidig omlegging eller reparasjon av nettsiden e.l.: nå er alt i sin skjønneste orden!>>), og derfor måtte lese selve boken om igjen for å finne ut nøyaktig hvor  boken omtalte Hartman (dette var et instruktivt gjensyn etter 20-30 år!), kom jeg også over – med nye øyne! – på s. «(260 of 604)» (<<= s. 87 i del II av dr. P. Brocks «Historiske Efterretninger om ROSENBORG» av 1882 hér: https://archive.org/details/historiskeefterr00broc; fete typer ved A.S.]>>): «J o h a n n  v.  W i l s t e r  [<<se under «Kilder» hér: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Martin_Jacob_Wilster!; og forøvrig sies slektens først kjente mann å være en Martin Jacob {se https://isca.dk/webtrees/index.php?route=%2Fwebtrees%2Ftree%2Fhoffmannknudsen%2Findividual%2FI2759%2FJohan-Jacobsen-Wilster}, som i ekteskap med Gesche Muggen ble far til Johan Jacobsen Wilster, hvis hustru, ifølge denne og flere andre nettsider  sies å være en Catharina Hornbruch {Hornburch} {1633-1719}, som dog er UKJENT  i familieopptegnelsen, men som visstnok var en datter av Joachim Hornburch og Lucia Saltman; – men denne nettsiden  «Johan-Jacobsen-Wilster» UTELATER  den generalmajor  Johann v. Wilster, som døde i 1721:]  m e i n  G r o s z v a t e r  war Einer von Obrist Lieutenant v. Wilsters Söhnen; starb 1721 als General Major und Chef vom Königl. Artillerie Corps in Holstein. Seine Frau war eine Muhlen und seine Kinder / 1.  J o h a n n  J a c o b  v.  W i l s t e r  gebohren 1689.  Verheyrathet 1742 mit General Lieutenant von Kyan [sic! skal altså være v. Kyaw: se genealogi «Vogt»  og andre steder, fx. https://www.geni.com/people/Catharina-Braumann/6000000002238419258; se også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dominicus_Braunmann!] Tochter, die 1747 unbeerbt starb. Er starb 1769 [følgende klammer  ved Brock:] unbeer[b]t als würklicher Königl. Polnischer und Sächsischer General von der Infanterie. / 2.  C a r l  v.  W i l s t e r  m e i n  V a t e r, gebohren 1698, heyrathete 1728 Christine Henrica v. Amthor, gebohren 1705, gestorben 1762.» Dette ektepar fikk 9 barn; og i 1764 inngikk Carl v. WILSTER sitt 2. ekteskap med Karen Holter (<<søster av den storsvindler og høygradsfrimurer, zahlkasserer og generalkrigskommissær Peder Holter, som omtales grundig i det andre vedlegget, «Maktens Genealogi»’s FORORD: se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ samt https://www.geni.com/people/Karen-Holter/6000000020445828754>>), enke etter Povl Lachmann Vogt, som var en sønnesønn  av Poul Petersen Vogt (1646 Sønderborg [!]-1708 Cha.) og Catharina B(r)au(n)mann (1659-1742 Cha.), datter  av zahlkommissarius og proviantforvalter  Dominicus Braunmann («Baumann») og Sophie Catharina Hübens (ca. 1630-ca. 1720) og altså en søster  av Marie Sophie «Baumann» (Cha. 1662-1744 sst.), som den 29. des. 1684 ble gift med Peter Jacob Wilster (1661-1725) (se nedenfor), en av farbrødrene til nettopp nevnte Carl v. WILSTER!  Følgende presiserende opplysninger  er hentet fra genealogi «Vogt» i det 1. vedlegget, og da det her er foretatt noen mindre endringer, settes hele sitatet  innenfor et par plusstegn istedenfor anførselstegn: +Paul Lachmann Vogt (1721-61) til Stubljan og Hvitebjørn gods ved Christiania, justisråd, trelasthandler i Cha. Gift med Karen Holter (1725-82) (<<gift i 1764 med gen.ltn. Carl Wilster [1698-1776], enkemann etter Christine Henrica von Amthor [1705-62], dtr. av kgl. historiograf, justisråd  Christopher Heinrich v. AMTHOR [omkring 1678 Stolberg-1721 Kbh.] [se https://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Amthor,_Christoph_Heinrich; se også litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Giessing:1779-86, det 2. NB, hvor portrett av C. H. Amthor etc.!], 1713 kgl. dansk historiograf og president i – og amtmann over – Rendsburg, og Sophie Martini, datter av Nic. MARTINI, professor i statsrett i Kiel [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_Martini], hvis far, teologen Benedikt MARTINI [1608 Preetz-85 Schleswig] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Benedikt_Martini], hadde studert i Rostock under Johannes Cothmann [1595–1650] og Lucas Bacmeister der Jüngere [1570–1638]! Jfr. litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Gether:1986-87, hvor det bl.a. fremgår, at den kursachsiske sendemann i København, Friedrich Spener [SPEND], antagelig [anonymt) oversatte og fikk utgitt to skrifter av C. H. Amthor!!>>) Carl WILSTER (1698-1776) var en bror  av Johan Jacob Wilster (1689-1769), og – som nevnt – begge ble opptatt den 21. oktober 1755 i adelsstanden i Danmark under navnet de Wilster. F.o.m. den 3. nov. 2021 har Den Store Danske på under et døgn tatt hensyn til mine korreksjoner – på grunnlag av eldre opplysninger! – og oppdatert artikkelen «Wilster»: se https://denstoredanske.lex.dk/Wilster! (<<Interessant er det at den unge Carl WILSTER i 1716 ble premierløytnant i Valentin v. Eickstedts gev. Infanterireg. [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Carl_de_Wilster]; denne Valentin var en sønn av Alexander Ernst v. EICKSTEDT og 1. hustru Dorothea Sophie v. Suckow og altså en halvbror av Sibylla Magdalena v. Eickstedt, som ble gift med Carl Gustaf Wulfrath/v. Wolffradt: se tabell 5 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Wulfrath_nr_563! Se dessuten NB 20A her nedenfor!>>) Ifølge Danmarks Adels Aarbog 1928 (se under «Litteratur» og kommentarene dér!), s. 155, var broren, generalmajor Johan Jacob von Wilster (1689-1769 Chemnitz): «Gift med …. von KYAU (Fader: Generallieutenant …. von Kyau).» VIKTIG: Her er det snakk om slekten von KYAW: jfr. Adam II von Kyaw (1581-) og (~ 1606) Martha von MINKWITZ’ datter, Susanna v. Kyaw, som ble gift i 1643 med Johann REICHWALD 1647 adlet (i Sverige) von KÄMPFEN: se Hausmann (utdypende artikkel)!! Den «Generallieutenant» adelsårboken antagelig sikter til, må være kurfyrsten av Sachsen, August II «den sterke» av Polens (<<se https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_II_av_Polen; se også denne note, som fører til stamtavle «Vogt»[1] >>) yndling, den vittige Friedrich Wilhelm II friherre v. Kyaw (1654 Strahwalde ved Löbau-1733 Königstein festning), som døde ugift som kommandant på festningen Königstein. Men hans eldre helbror, Adam Joachim v. Kyaw til Oberstra(h)walde og Schorbus (+ 26. nov. 1701), domherre i høystiftet Meißen, var i 2. ekteskap med Anna Elisabeth von NOSTITZ av huset Lubach far til Eva Eleonore v. KYAW (1702-48), som 1. gang ble gift den 15. januar 1732 med kgl. polsk og kursaksisk generalmajor og kommandant over Neustadt-Dresden, livlenderen Gustav FITZNER (+ 1734); og 2. gang ble hun den 5. feb. 1738 (altså ikke «1742») gift med daværende kgl. polsk og kursaksisk oberst, senere general Johann Jacob von WILSTER. Og Susanna v. Kyaw var Adam Joachim v. KYAWS faster: jfr. kommentaren til DAA:1928 under «Litteratur» (i genealogi «Vogt»: se dér).+ – Og denne Paul Petersen Vogt hadde i sitt ekteskap med Catharina Braunmann en datter Eleonora Paulsdatter Vogt (1691-1750), som ble gift med Niels Michelsen (1678-1722) (mor: Anna Hellesdatter Pharo!), hvis sønn, Jan (Johan) Vogt Nielsen (1720-64), cand.theol., trelasthandler, ble gift med Anna Maria Thomasdatter Cudrio (1735-79) (mor: Maren Andreasdatter Hofgaard: se her ovenfor under NB 4!), hvis sønnesønn, Jørgen Herman Vogt (1784 Bragernes-1862 Cha.) (<<mor: Abigael Monrad, hvis mor var Cathrina Larsdatter Stranger og hvis farmor var Barbara Leopolda>>), statsminister i Stockholm etc., ble gift 1. gang med Ingeborg Maria Lorentzen (1788-1821), som ved to døtre ble svigermor til kommandant på Oscarsborg etc., Henrik Si(e)gvard(t) Scheel (1806-91): se genealogi «Scheel (Scheele)», men se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vogt! Og se fremfor alt denne eldre versjon av «Vogt» fra lokalhistoriewiki.no før den aktuelle v. KYAW-genealogi (etc.!) ble fjernet (jfr. historikken): https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vogt&diff=1245907&oldid=1245906!! (<<Til grunn for de feilaktige angivelser av Carl v. WILSTERS far  synes C. O. MUNTHES artikkel  i denne eldre utgave av Dansk biografisk Lexikon  av 1904 å ligge eller peke seg bedrøvelig ut som villedende hovedkilde: se http://runeberg.org/dbl/18/0617.html! Og det mest forbløffende er, at den norske militærhistoriker Carl Oscar Munthe [1861 Elverum-1952] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Oscar_Muntheviser til nettopp den her siterte fotnote 4)  på s. 87, som jo éntydig nevner den i 1721 avdøde generalmajor  Johann v. Wilster som Carl v. WILSTERS far! Følgende portrett av Carl Oscar MUNTHE er hentet fra SNL [se https://snl.no/Carl_Oscar_Munthe]; ved ukjent/Oslo Museum:Han ble gift 1. gang i Trondheim i 1893 med Valborg Bøgh [1862-1925], datter av stiftsarkivar Wilhelm Frimann Christie BØGH (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Vilhelm_Frimann_Christie_Bøgh) og Jensine Dorothea Hille: se https://www.geni.com/people/Valborg-Munthe/6000000063802497135! Og 2. gang ble han gift i 1944 i Bergen med Sigvor Molle [1894 Bergen-], datter av forretningsfører Elling Georg Johan MOLLE og Anche Mathilde Lange. I denne parentes kan det jo også nevnes, at militærhistoriker og kommandant på Bergenhus C. O. MUNTHES mor, Christine Margrete Pavels Aabel, var en datter av prost og sogneprest til Land, Peder Pavels Aabel [1795-1869] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Pavels_Aabel] og Margrete Engelke Magdalene Leigh [1800 Kvikne, Hedmark-1863 Fluberg, Søndre Land, Oppland], en datter av Morten Andreas LEIGH [1758 Ringsaker-1819 Ål] og Petronella Louise Mørch [1763 Skedsmo-1800 Kvikne]; og kommandantens nest yngste sønn med 1. hustru Valborg Bøgh, Hartvig [Hart] Kaas Munthe [1900-86], arkitekt og takstsjef, som i desember 1941 ble arrestert av tyskerne og sendt i tysk fangenskap, hardt torturert, og som 1. gang var blitt gift i 1927 med Hildur Hansteen [1901-1952], datter av overlege Philip HANSTEEN [1866-1941] og Mariane Holmboe; og 2. gang med Inger Askvik født Thorn [1915-] [hennes 1. ektemann, Rolf Øksne Askvig {1911-71}, dommerfullmektig 1938-71, overrettssakfører 1940, hadde hun blitt gift med i 1939], en datter av Victor Thorn [1874-1950] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Victor_Thorn], yachtagent, og 1. hustru Eva Sandberg [1887 Moss-1916 Oslo]. I sitt andre ekteskap i 1917 med Anna Bjørnvall [1896-1990] ble Victor THORN far til bl.a. Eva Thorn [1918-], som 1. gang ble gift i Stockholm i 1942 med min far, Vilhelm Scheel [1913-75] [i dennes 1., barnløse ekteskap], men etter skilsmisse i 1946  ble hun gift 2. gang i 1948 – stadig i Stockholm – med jagerflygeren Emil Michael Dons Erla [1919-80], oberst: se http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0143.html; se også genealogi «Scheel (Scheele)»! Dessuten kan nevnes, at ovennevnte sogneprest Peter PAVELS AABEL var en sønn av Ole Aabel [1757-1852], sogneprest i Jostedal, og Christine Margarete Pavels [1722 Hjelmeland-1863 Nord-Aurdal] [se https://www.geni.com/people/Christine-Margrethe-Pavels/6000000006589295261!], datter av Peder Jacobssøn PAVELS [1724-77], prost og sogneprest til Hjelmeland, og Birgitte Christine Sørensdatter Hielm [1759-1820] og altså en søster av Bolette Christine Pavels [1774 Hjelmeland-Aldershvile 1861], som i 1793 ble gift i Hafslo med ingen andre, enn Hartvig Kaas Munthe [1766 på Kroken-1830 sst.], med hvem hun ble mor til Christopher Pavels Munthe [1816 på Kroken-Alfheim], som i 1844 ble gift med nettopp Margrethe Engelke Magdalene LEIGH! Og her på nærværende nettside er det også et stort genealogisk poeng, at søstrene PAVELS [~ Ole AABEL og ~ Hartvig KAAS MUNTHE] var brordøtre av Jacob Pavels [1740 Hjelmeland, Rogaland-1894 Frogn, Akershus], generalauditør og reg.kvartermester samt etatsråd og president i Kristiansand, som ble gift med Helene Christine Elizabeth de Tonsberg [1754 Cha.-1821 Frogn], eneste datter av Hans de TONSBERG [1720-70], oberst og chef for Vesterlehnske regm. [mor: Helene Sophie Kaas: se http://slektenkaas.com/getperson.php?personID=I1197&tree=1!] og Sophie Beate Huitfeldt [1724 Ellinggård, Fredrikstad-85] med etterkommere særlig i Drøbak! Se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Pavels.>>) – Men altså:Med fare for å gjenta meg selv – så gjør jeg nettopp dét, nemlig for HELT TYDELIG å kunne få understreket den riktige genealogi, da det i denne sammenheng er blitt gitt så mange feilaktige opplysninger i anerkjente oppslagsverk og på nettet: En Martin Jacob i Wilster (som neppe selv førte navnet «Wilster») ble i ekteskap med Gesche Muggen far til Johan Jacobsen (kanskje «von» – hvis han som familietradisjonen hevder ble adlet med navnet WILSTER) Wilster (1639-93) (se https://www.geni.com/people/Johan-Wilster/6000000020447632389), og i ekteskap med Catharina Hornbruch (Hornburch) (1633-1719) fikk han sønnen Johann v. Wilster, som døde i 1721, generalmajor og «Chef vom Königl. Art. Corps in Holstein», som merkelig nok IKKE står oppført på denne GENi- nettside – på tross av slektsopptegnelsen ovenfor!! Denne Johan v. Wilster (+ 1721) var gift med NN Muhlen – og hans søstre Anna og Dorothea Wilster ble begge gift med Martin Maul (Muhle!): se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Martin_Maul#! Denne Martin MAUL (1654-1727) (eller på dansk kalt Morten Berntsen Muhle), generalmajorvar gift 3 ganger, og 1. gang med Anna Wilster (1666-94) (~ 2° D. Dilleben): se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Wilster_(adelsslægt)#Kilder!!), en datter av felttøymester, oberstløytnant Johan Jacobsen WILSTER (1630-93) og Catharina Hornbruch (evt. -Burch) (1633-1719); og 2. gang ble MAUL gift med 1. hustrus søster, Dorothea Wilster (1674-1714 Bergen), et ekteskap, som ble oppløst ved dom, før denne Dorothea WILSTER ble gift 2. gang med Johan Andreas Dilleben (1661 Krempe-1733 Bergen), oberst, sønn av Hans Georg DILLEBEN (1636 Sachsen-1708) og Cornelia Haunitz! – P.g.a. slekten Wilsters nære tilknytning til slektene Vogt og v. Kemphen (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen og genealogi «Vogt» [!]; se også denne tyske artikkel av Klaus Bocklitz om sønnen, den svenske fortifikasjonsoffiser i hamburgsk tjeneste Jacob v. Kemphe [~ Hedwig Spend] hér: https://agora.sub.uni-hamburg.de//subhh/cntmng?type=pdf&did=c1:9978!!>>), synes det ganske så sannsynlig, at Johan v. WILSTERS hustru, NN MUHLEN, tilhørte samme familie som de tre, ja, kanskje fire søstre Mule (om nå Kathrine Müller [~ Johan Bruch] kan inkluderes i søskenflokken), som omtales i diverse sammenhenger i det andre vedlegget «Maktens Genealogi» under FORORD, NB A t.o.m. NB D!! Denne mulighet forklarer – evt. delvis – også: hvorfor Johan Jacobsen ble adlet med navnet «v. Wilster» for tapper krigføring i Wilster – i likhet med Johan Bruch, som på lignende vis – ifølge DAAble adlet for tapper krigføring og ble stamfaren  til slekten v. Brügmann! Skjønt – det var jo sønnen Johann v. WILSTER, som ble gift med NN Muhlen; – så det er kanskje riktigere å anta, at det var han, som ble adlet? Johann Reichwald v. Kämpfens våpen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Datei:Reichwald_von_Kaempfen-Wappen.jpg): Og generalmajoren Johann v. WILSTER og hans hustru NN MUHLEN ble foreldre til de to høye offiserer, nemlig Johann Jacob v. Wilster (1689-1769), kgl. polsk og sachsisch general, som ble gift den 5. feb. 1738 med Eva Eleonore v. Kyaw (1792-48), og Carl v. Wilster (1698-1726) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Carl_de_Wilster#), generalløytnant, som 1. gang ble gift i 1728 med Christine Henrica v. Amthor og 2. gang i 1764 med Karen Holter: se trelisten hér m.h.t. hennes familieforhold (og se dessuten det andre vedleggets FORORD): https://no.m.wikipedia.org/wiki/Leuch! Vel; – og ellers bar de ovennevnte søstre navnet MULE, hvorav Margrete Mule sto i et forhold til Ulrik Mese, Anna Mule ble gift med Engelbrecht Sohn og NN Mule ble mor til Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch! – Særdeles interessant er det også i denne sammenheng: at brødrene Johann Jacob og Carl v. WILSTERS søster, Sophia v. Wilster (+ omkr. 1743), ca. 1729 ble gift med kaptein v. Arnschildt, hvis datter, Anna Catrine v. Arnschildt (+ 1777), ble gift i 1769 med den sachsiske kaptein v. BRÜCK!! Dessuten ble Carl v. WILSTERS yngste sønn, Johann Hinrich v. Wilster (1743-83), kammerjunker, gift i 1779 med Martine Lucie Elieson (1763-83) Altså: Elias Nielssøn (omkr. 1654–1699), kjøpmann. Gift med Kirsten Iversdatter Rosenberg. Sønn: Iver Elieson (1683–1753), trelasthandler i Christiania. Gift med Karen Mortensdatter Leuch: se slekten Leuch. Barn: 1) Kirsten Elieson (1721–1754). Gift med berghauptmann Michael Heltzen. 2) Karen Elieson (1723–1806). Gift med justisråd Christian Ancher: se slekten Anker. 3) Morten Leuch Elieson (1724–1763), assessor ved Overhoffretten. Gift i 1758 med Dorothea Mogensen (omkr. 1742–1786). Barn: A) Karen Elieson (1759–1796). Gift med sin fetter Jess Anker: se slekten Anker. B) Ivar Elieson (1762–1815), rittmester, eier av Frogner hovedgård 1787-90. C) Martine Lucie Elieson (1763-83). Gift i 1779 med Johann Hinrich (Henrik) v. Wilster (1743-83), kammerjunker, sønn av gen.ltn. Carl v. WILSTER (1698-1726) (~ 2. gang i 1764 med Karen Holter [1725-82], datter av Anders HOLTER og Anna Leuch og enke etter Paul Lachman Vogt til Stubljan og Hvitebjørn gods ved Christiania, justisråd og trelasthandler) og 1. hustru (gift i 1728) Christine Henrica v. Amthor (1705-62) (se https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Elieson&oldid=1667401), hvis datter, Karen Henrica v. Wilster (1780-1860), – som ifølge Alf Colletts «Familien Elieson» av 1881, s. 21, ble oppdratt (fete typer ved A.S.:) «hos sin Onkel, Generalløitnant Carl Andreas Wilster, Kommandant paa Rosenborg Slot», – ble gift i 1798 med hoffintendant og kjøpmann Claus Tullin (1764-1830), som den 5. april 1784 var blitt opptatt i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Cristiania: se s. 108 (av 119 nettsider) hér: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23652/6585.pdf?sequence=1; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Braunmann_Tullin!!  (I denne slektskrets, som her er blitt gjennomgått, krydde det av frimurere, men her og nå får det være nok med å avslutte denne gjennomgang med én av disse mange.) Skjønt enda et særdeles interessant genealogisk forhold bør nevnes i forbindelse med Johan JACOBSEN WILSTER og Catharina Hornbruchs avkom, nemlig at datteren Dorothea Wilster (1674-1717 Bergen) (hvis ekteskap med offiseren Martin Maul [1654-1727] altså ble rettslig opphevet, og som ble gift 2. gang med Johan Andreas Dilleben fra Krempe, med sistnevnte fikk en sønn, Gottlieb Joachim v. Dilleben (ca. 1717 Svenstrup herred, Borup sogn-ca. 89 Svendborg), flåteoffiser, som ble gift med Charlotte Amalie Seidelin (1736 Svenstrup herregård-87 Svendborg), enke etter Hans Adolph Tanck (1716 Bergen-64), 1764 byfogd i Svendborg, og datter av Søren Hansen SEIDELIN til Grøngrøft (Refstrup) og til grevskapet Løvenholm (1705-98) (se https://www.geni.com/people/Søren-Seidelin-til-Grøngrøft-Refstrup-og-til-grevskabet-Løvenholm/6000000011408832344) (~ 3° Anne Marie Poulsdatter Borreby [+ etter 1753]) og 1. hustru Christiana Amalie Bartholomæi Antonidatter. Men denne SEIDELINS 2. hustru, Marie Margrethe Bachmann 1739-53 til Grøngrøft (1716 Fobislet [ikke «Tobisslet»]-1757), er av spesiell interesse, da hun var en datter av hoffjegermester  Hans Nielsen BACHMANN til Sønderskov (1674 Skodborg-1745 Sønderskov) (se https://www.geni.com/people/Hans-Bachmann-til-Sønderskov/4223953241050031125)!! Denne BACHMANN var 3. ganger gift – og antagelig den andre gangen med NN; – og stemmer denne rekkefølge, var hans 1. hustru Anna Elisabeth Jantzen  (ca. 1694-1710 Fovslet): se genealogi «Scheel (Scheele)» og JANTZEN/ROSBACH/SCHEEL-genealogi i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Marchtaler:1966, det 3. NB, og i samme vedlegg, «Maktens Genealogi», nemlig allerede i FORORD (noe ovenfor portrettet av Polycarp Leyser II [1586-1633 Leipzig]); og hans 3. hustru var Christina Margrethe Clausen (1686 Husum-1746), enke etter Peter Paulsen (1663 Sønderborg-1712 Nordborg), amtsforvalter i Nordborg (se under «Andre slægter» – nærmere bestemt under «amtsforvalter i Nordborg Peter» Paulsen [1663-1712] til Estrup m.m., «hvis sønnesøn var generalmajor Peter (von) Paulsen» [1735-1815] til Skerrildgård – hér: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Paulsen_(slægter)), med hvem hun var blitt mor til Magdalene Juliane Paulsen (1705-55), som 1. gang ble gift med Johann Höyer og 2. gang med Christopher Johansen Boldich (ca. 1695-1727), «Kongens Livkarl»: se genealogi «Løwencron (Piper)» og (kommer)! 1. gang hadde ovennevnte amtsforvalter Peter PAULSEN vært gift med Sophie Amalie Tych (1673-99), hvis sønn, August Christian Paulsen (1678 Nordborg-1739 Felsted by), ble gift med Marie Margrethe Bachmann 1739-53 til Grøngrøft, datter av ovennevnte Hans Nielsen BACHMANN og 3. hustru Christina Marg. Clausen! Dessuten var BACHMANN og PAULSENS hustru, Christina Marg. CLAUSEN fra Husum, en datter av Adolf Clausen og Maria Margretha v. Langenberg (ca. 1645 Tønder sogn-1715 sst.), som var en datter av Hermann v. LANGENBERG og Agathe de Bähr: se  https://www.geni.com/people/Agathe-de-Bähr/4342715768190037405! Se dessuten litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Preuschhof:1918/2016, selve teksten (før det 1. NB), hvor det bl. a. fremgår (sitatet er nesten ordrett gjengitt, men allikevel her – som vanlig  -satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn): +Johannes Schlick (1619 Minden-91), notar i Minden, ble gift 3 ganger – og for å begynne med det siste ekteskapet: 3. gang i 1673 med Anna Margareta Hertzog (Hertog) (ca. 1635-), enke etter Johann Hötcher; og 1. gang ca. 1640 i Tøndern (uten barn) med Lucia de Bahr (de Behr) (1617 Töndern-43) (<<se https://www.geni.com/people/Lucia-de-Bähr/6000000001504406004; se også s. 36 hér: http://selmer-norway.no/slektshistorie/admiral_richelieus_anetavle_01.pdf>>), hvis søster Loretta de Bähr ble gift med borgermester i Tönder Peter Preuß, hvis halvsøster Dorotheen Preuß (1621 Tönder-57) ble gift 1. gang med Georg Eckleff (ca. 1603-48), amtskornskriver i Slesvig og Gottorp, og 2. gang med borgermester i Tönder Hinrich v. Hatten (ca. 1620 Rendsburg-79) (mor: Marg. Wasmer: se her ovenfor (i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse») under Pape:1971, det 4. NB!): se forøvrig – i forbindelse med ECKLEFF – nærværende litteraturliste under Still:1962, det 3. og 4. NB!! (<<Dessuten ble ovennevnte søstre de Bährs søster Agathe de BÄHR gift med Hermann v. Langenberg, hvis datterdatter Christina Margrethe Clausen [1686 Husum-1746 Sønderskov, Folding sogn] ble gift med Hans Nielsen Bachmann til Sønderskov [1674-1745], som siden ble gift med NN – og med Anna Elisabeth Jantzen, som hadde 3 brødre ~ 3 søstre Rosbach, hvis mor var en Scheel: se nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 11. NB!!>>)+ ••• En slekt Hartman som kanskje kunne komme i betraktning her – m.h.t oppklaring av Else Scheel født HARTMANN og/eller Julius Henrik HARTMANS identitet, og hvis stamfar flyttet fra Pasewalk til Greifswald: se http://runeberg.org/pht/1899/0039.html! Se også her nedenfor nesten på slutten av NB 20A! Og for avslutningsvis å bemerke på dette sted: DET VEKKES HOS MEG EN STYGG MISTANKE OM BEVISST VILLEDENDE «OPPLYSNINGER» m.h.t. både WILSTER- OG (nemlig!) MULE/SPEND-genealogi når man også betenker, at den adlede Jørgen Fogh Wilster (1714-1756) til Ryomgård, som ikke efterlod børn, «var søn af den forræderiske admiral Daniel Jacob Wilster og Cathrine Jørgensdatter Fogh». Moderen var datter af stadsoberst Jørgen Fogh og Catharine Schumacher, en søster til Peder Schumacher Griffenfeld»!! Apropos «forræderi» i denne merkelige tid med kriger mellom Sverige og Danmark og også «forsonende» ekteskap mellom fyrstehusene i Danmark/Gottorp og Sverige (for å si det noe forenklet), kan man jo minne om både den svenske ingeniørkaptein (i Pommern) Johan Novoch (se NB 20!) og ekteskapet mellom den i Sverige adlete Joann Reichwald v. Kämpfen (1609-62) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen) og (~ 1643) Susanne v. Kyaw (+ 1701)!! Hér på s. 411 i boken om slekten v. Kyaw (se https://books.google.de/books?id=rq5AAAAAcAAJ&pg=PA238&hl=no#v=onepage&q&f=true) finnes tabell 6: «Zweiglinie Strawalde»:

Denne Heinrich Adolph I v. KYAW (mor: Martha v. Minkwitz!) var en bror av Susanne v. Kyaw (+ 9. juli 1701), som ble gift 1. gang med Johann Reichwald adlet 1647 v. Kämpfen og 2. gang i 1665 med Gustav Adolph v. Gersdorf(f) a. Mostrichen und Reudnitz (+ 1667). Og med sin 1. hustru, Elisabeth Dorothea v. Rohr, ble han far til Adam Joachim v. Kyaw (+ 1701), som i sitt 2. ekteskap med Anna Elisabeth v. Nostitz ble far til Eva Eleonore v. Kyaw (1702-mai 1748), som etter sitt 1. ekteskap den 15. jan. 1732 med Gustav Fitzner (+ 1734), generalmajor og kommandant i Neustadt-Dresden, ble gift 2. gang den 5. feb. 1738 med Johann Jacob v. Wilster (1689-), sønn av Johann v. Wilster (+1721) (hvis bror Carl ~ 2° Karen Holter!), generalmajor «und Chef vom Königl. Artillerie Corps in Holstein», og NN Muhlen: se atter https://da.m.wikipedia.org/wiki/Wilster_(adelsslægt)#Kilder!! Forøvrig kan man i stamtavlen spesielt merke seg 1) at Eva Eleonore v. KYAWS halvbror August Leopold Freiherr v. Kyaw til Oberstrawalde (1683-1732) i ekteskap med Sysanna Helene v. Schönberg hadde en datter, Johanna Erdmuth v. Kyaw (1717-78), som 2. gang ble gift med NN v. Mühlen!! Og 2) at Adam Joachim v. KYAWS helsøster Katharina Sophie v. Kyaw (1658-1720) ble gift med Heinr. Gottlob v. Oberländer, som 1. gang hadde vært gift med NN Reichwald v. Kämpfen (R. v. «Kapfken»), datter av Johann Reichwald v. Kämpfen og Susanna v. Kyaw (+ 1701) og altså søster av kommandant Jacob v. Kemphe (+ 2. feb. 1704 i Danzig), som ble gift med Hedwig (i Danmark kalt Helvig og Hedevig) Spend (~ 1° 1676 Nicolaus Brügmann til Ulriksholm og Østergaard [1632-82])!!. – Og her kan man jo videre jevnføre den genealogiske oversikt «Reimers» B10 – og alle feilopplysningene – eller de manglende opplysninger – om ekteskapet Krag (af Mesinge)/Scheel (<<og se mere om denne «GRIFFENFELD/THESTRUP»oversikt under NB 16 [!]>>):

Og enda en SAMMENHENG finnes det her med slekten Scheel, da nemlig Anders Kiærulf og Kirsten Møllers barnebarn, Andrea Kirstine Kiærulf (+1806), datter av kancelliråd Søren Kiærulf (1699-1730) (se https://www.geni.com/people/Søren-Kjærulf-til-Halkær-Ørndrup-Bjørnsholm/6000000015690203225) og Johanne Marie Bentzon (<<hvis mormor var Elisabeth Thøgersdatter Lassen [de Lasson]: se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Lassen-Vester-Ladegaard/361597690230010243!>>), ble stammor til slekten Hielmstierne ved sitt ekteskap i 1747 med højesteretsassessor, etatsråd Henrik Henriksen (+1780), som i 1747 fikk adelspatent under navnet HIELMSTIERNE (se http://runeberg.org/dbl/7/0466.html). Og ekteparets eldste datter, Agnete (Maria) Hielmstierne (1752-1838), ble gift i 1773 med gesandt, kammerherre og utenriks- og statsminister Marcus Gerhard Londeman til Rosendal i Norge (<<se https://nbl.snl.no/Marcus_Rosencrone; – han var barnløs, men hans eldre halvsøster, Maria Margrethe Londemann af Rosencrone [1711-62] [se https://www.geni.com/people/Maria-Margrethe-Londemann-de-Rosencrone/6000000015242835469] [mor: Marie Christine Pedersdatter Wielandt] var i ekteskap med offiseren Christian v. Hoff [1690-1746] blitt mor til Hans Edward v. Hoff [1730-79], som i ekteskap med Cathrine Koppe fikk sønnen Christian Henrich von Hoff senere [1812] baron Hoff-Rosencrone til Rosendal [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Henrik_Hoff-Rosencrone], som altså arvet baroniet og i 1. ekteskap {av 3!} ble gift med Dorothea Elisabeth Sophie Schow (1774-1806), en datter av kaptein, senere oberst Jørgen v. SCHOW (1737-1802) og [~ 1771] Anne Sophie v. Scheel [1747 Rendsburg-1818] [mor: Elisabeth Dorothea v. Lützow {1716-90 Itzehoe}], hvis brorsønn, Ludwig Nicolaus v. Scheele [1786-1874], dansk utenriksminister 1854-57: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel: se gjerne også genealogi «Scheel (Scheele)» i det andre vedlegget>>), som den 7. juli 1773 fikk friherrepatent under navnet ROSENCRONE, som han ti år senere ombyttet med et grevepatent i 1783, efter å ha blitt statsminister og geheimeråd: se mere om dette i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hald:1867/68! (<<Og se https://no.wikipedia.org/wiki/Marcus_Müller! Jfr. litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hjelholt:1934, det 2. NB!!>>) Og ovennevnte Christian v. HOFF var en sønn av Hans Wentzel v. Hoff og Catharina v. Horn (!) og altså den yngste broren til Henrik v. Hoff til Hessel, som i ekteskap med Anne Kirstine Nielsdatter Lange av Kjølbygaard (se https://www.geni.com/people/Anne-Kirstine-Lange/6000000002818374659) ble far til Palle Krag v. Hoff til Vedø og Ryomgaard (1716-98) (tidligere angivelse 1714-99: se http://www.skislekt.no/adel/Hoff.htm), som ble gift 1. gang med Mette Sophie Henriksdatter de Mule (av Odense) og 2. gang med Anne Margrethe Jensdatter Galthen, datter av Jens FRIIS NIELSEN GALTHEN (o. 1703-40), 1729 sogneprest til Feldballe og Nødager (se prest # 10 hér: https://wiberg-net.dk/253-Feldballe.htm) og Margrethe Kristine Pedersdatter Bering (+ 1739) «af Hjarup-V.» (!) samt enke etter (~ 8. juli 1717 i Feldballe kirke) Jørgen Fogh Wilster adlet 30. juni 1747 Fogh de Wilster til Ryomgaard (1614-56), som var en sønn av den «forræderiske admiral» Daniel Jacob WILSTER og Cathrine Jørgensdatter Fogh, hvis mor, Catharine Schumacher, var Griffenfelds søster!!  Men for å vende tilbake til dette med frimureri: så vil dette bli grundig gjort rede for i den genealogiske oversikt «Treschow»; – så la det derfor hér bare skisses opp, at ovennevnte Peter Jacob Wilster (1655-1725) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Jacob_Wilster), generalmajor og kommandant i Frederiksort, senere i Glückstadt, ble gift med Maria Sofia Braumann (1662-1744), hvis faster, Eleonora Braumann (se https://www.geni.com/people/Eleonora-Braumann/6000000026013643966), i ekteskap med Niels Clausen Røyem ble mor til Claus Nielsen Røyem, som ble gift med Else Maria Dop (1650 Sandar-90 Kr.sand) (se https://www.geni.com/people/Else-Maria-Dop/4420890), hvis datter, Susanna Clausdatter Røyem (1670-1730) (se https://www.geni.com/people/Susanne-Røyem/6000000014166385140), ble gift i 1687 med Peter Poulsøn v. Arrebau og i 1702 med Mads (Madtz) Jensen Wiel (1643-1716) (se https://nbl.snl.no/Mads_Wiel_-_1); og hvis datter Kirsten Røyem ble gift med sjøhelten, kommandør Iver Huitfeldt (se https://nbl.snl.no/Iver_Huitfeldt), hvis datter Else Iversdatter Huitfeldt (1793-43) ble gift med Andreas Lachmann (1695-1752), hvis søster Henrika Maria Henrichsdatter Lachmann ble gift i 1719 med Dominicus Vogt (1687-1721): se https://www.geni.com/people/Dominicus-Vogt/6000000038479129155!! Se dessuten https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vogt#Kjente_medlemmer_av_slekta! (Lenke til eldre og mye mer utførlig og historisk interessant versjon av denne Vogt-artikkel [med v. KYAW-genealogi!]  finnes her ovenfor – noe over portrettet av C.O. Munthe.) Og merk dessuten, at Henriks Maria LACHMANNS søster, Inger Katharina Lachmann (ca. 1685-1756), ble gift med Jens Rasmussen Brønsdorph (ca. 1662-1709), slottsfogd på Akershus 1705, hvis bror, Rasmus Rasmussen Brønsdorph (ca. 1650-1701 Nakskov) (se https://www.geni.com/people/Rasmus-Rasmussen-Brønsdorph/6000000027357708731), forpakter på Lundsgaard Brandslev, ble gift med Margrethe Pedersdatter (ca. 1660-) (<<~ 2° Peter Brodersen [+ 1702 Nakskov] ogHans Bergeshagen Flindt [1678 Nyk.F.-1723] [~ Marg. Pedersdatter Bert {1669-1704} {~ Evert Hincheldey født 1665 i Lübeck og + 1699 og med ham mor til Else Christence Hincheldey, som senest i 1714 ble gift med gullsmeden Hans Andersen Scheel født i 1693 i Nykøbing Falster som sønn av Anders Jensen Scheel, som 30 år gammel hadde kommet til Nykøbing Falster i 1671 som gullsmed, og Ingeborg Maschwedel (Masgoldel): se https://www.geni.com/people/Ingeborg-Baltsersdatter-Masgoldel/6000000056724981017}]>>): se den genealogiske oversikt «Hans Scheel» samt https://www.klarskov.org/humble/anders-j-skeel.htm!! Se også litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hjelholt:1934, selve teksten (før det 1. NB), og litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Gregersen:1990, det 5. NB, nemlig om Jomfru Agate Birgitte Scheel ved Abel Cathrines Stiftelse!! Hér kan gjengis mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn: +#NB 5Nielsen:1875, s. 18ff: «Da Stiftelsen fra gammel Tid af havde en Prædikant, [s. 19:] maa den ogsaa have haft en Bedesal, og da den 1741 fik en ordineret Præst, der skulde uddele Sakramentet, maa den allerede da have faaet et indviet Alter. Herom oplyses vi ogsaa af et Inventarium fra 1770, hvori nævnes et rødt Alterklæde med Sølvbaand omkring og Aarstallet 1743, samt med forskjellige sølvbroderede Prydelser, givet af Jomfru Agate Birgitte Scheel, der var Lem af Stiftelsen. … // I Inventariet 1770 nævnes i Kirken endvidere et stort forgyldt Ur, givet af Baronesse Knuth, født komtesse Reventlau, 1769 ‘da hun søgte Kirken i nogle Aar’. En Messing-Lysekrone med 16 Arme, givet af Etatsraad Holmsted. En Tavle med Sølvbøgel og Klokke, givet 1745 af ovennævnte Jomfru A. B. Scheel. Et Maleri med Kristus paa Korset, givet af Etatsraad Nissen. Et forgyldt Gibs-Krucifix, givet af [s. 20:] Inspektør Krebs.» Denne Agathe Birgitte Scheel (1699 Nykøbing-F.-), ugift ved sin fars død i 1625, var en datter av Anders Jensen SCHEEL (ca. 1641-1725, 84 år gammel), gullsmed i Nykøbing, og Ingeborg Balthasarsdatter Maschwedel (1650 Nykøbing-F., Maribo amt-1727 sst.), en datter av Balthasar Kristoffersen MASCHWEDEL og bispedatteren Anne Marcusdatter Humble (ca. 1620-ca. 1709), datter av Marcus Christensen HUMBLE (1601-61) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Marcus_Christensen_Humble), superintendent i Stavanger 1655-61, 1629 sogneprest til Karleby og Horreby Falster, 1641 mag., legasjonsprest ved konsulatet i Osnabrück, 1650 sogneprest til Faarevejle i Ods herred, 1655 utnevnt til Stavangerbisp (~ 2. gang Anna Cristensdatter Trane [!], enke etter biskop Thomas Cortsen Wegner: se https://www.geni.com/people/Biskop-Thomas-Wegner/6000000005421141184), og 1. hustru prestedatteren Ingeborg Andersdatter Beske (Beeske, Besche) av Stubbekjøbing: se https://wiberg-net.dk/1108-10-Stubbekj.htm.+ Her er man altså ikke bare i berøring med den scheelske genealogi gjennom slekten Trane (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane), men også gjennom slekten Riisbrich (altså til den genealogiske oversikt «Reimers» B10 her ovenfor) – og gjennom familien Flindt fra Rostock (og annet også, men mere om dette i genealogi «Hans Scheel»)!! Se nemlig Ingeborg SCHEEL født MASCHWEDELS bror  Gregers Maschwedel hér: https://www.geni.com/people/Gregers-Balthasarsen-Maschwedel/6000000017797621593; og se endelig hér på denne siste nettsiden, at denne Gregers MASCHWEDELS hustru, Ida BRANDT, var en datter av nettopp Anne BRODERSDATTER RIISBRICH: https://www.geni.com/people/Ida-Frederiksdatter-Brandt-4-D/6000000014195267279!! (<<Som jo var en søster av den i oversikt «Reimers» B10 oppførte Sille Broderdatter Riisbrich [~ Rasmus Thestrup; ~ 2° Knud Hansen KRAG – som nesten ALDRI nevnes som enkemann etter sin første hustru Cath. Magd. Scheel, datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann, som kanskje begge hadde vært gift en gang før [ifølge Olesens ressonement i PHT, artikkelen «3 brødre Scheel» ], ja, kanskje hadde Hans Scheel [Scheelle etc.før sitt ekteskap i Køge den 1. juli 1650 (ja, se nærmere om et mulig dobbeltbryllup i det andre vedleggets FORORD) med Else Hartmann vært gift med en NN, med hvem han var blitt far til den ca. 1641 fødte Anders «Jensen» (= Hansen på denne tid) Scheel, som 30 år gammel dukket opp i Nykøbing Falster i 1671 som gullsmed?  [her hvor enkedronning Sophie hadde dødd i 1631: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sophie_av_Mecklenburg; – og enkedronningens sønn var jo hertug Ulrik av Slesvig-Holstein {1578–1624}, som ble gift med Katharina Hahn av Hinrichshagen: se http://mvdok.lbmv.de/mjbrenderer?id=mvdok_document_00001610]. Og hvis eldste sønn, gullsmeden HANS Andersen Scheel, ble gift med Else Christence Hincheldey: se https://www.geni.com/people/Sille-Brodersdatter-Riisbrich/6000000045742595856!>>) Når Lisch i sin interessante artikkel om Katharina Hahn skriver om hertug Ulrich innledningsvis, at han «starb am 27. März 1624 auf seinem nahe bei Bützow gelegenen Landsitze und “Hoflager” zu Kühn, einem ehemaligen Nonnenkloster; seine Leiche ward am 24, Mai 1624 in der Stiftskirche zu Bützow beigesetzt, aber im J. 1642 in die Domkirche zu Roeskilde auf Seeland versetzt», så er det vel her snakk om en trykkfeil – og at det egentlig er ment Rühn kloster: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kloster_Rühn!

•••#NB 11C (opprinnelig portrett #42): Arent von der Kuhla til Løitved (1599 på borgen Kuhla-1658 Kronborg) (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/loejtved)(maleriet er hentet fra Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «von der Kuhla» av 1901; og alle fete typer er i det følgende ved A.S.): «1618-21 Edelknabe og Hofjunker hos Erkebispen af Bremen, Hertug Johan Frederik [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_von_Schleswig-Holstein-Gottorf]…1625-27 Staldmester hos nysnævnte Erkebisp, 1627 kammerjunker hos Prins Frederik (III) av Danmark, med hvem han reiste i Holland og Frankrig, 1632 Staldmester hos Kong Christian IV» (DAA 1901, s. 217). Gift 1642 i Viborg med Anne Iversdatter Vind (mor: Helvig SKINKEL: se den kommende genealogi «Spend»), hvis datter Helvig von der Kuhla ble gift på Løitved i 1668 med Mogens Krag til Kaas (1625-76 Kristiansand), enkemann etter Dorte Rosenkrantz, som jeg antar datteren Dorothea (Dorthe) Krag (se forrige ill.) ble oppkalt etter. Og Mogens Krag og Helvig von der Kuhla hadde også sønnen ARENT Krag (1670 på Kaas-1718 Moss) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arent_Krag), som i 1699 ble major ved TRONDHJEMSKE regiment! Byfogd i Oslo Jørgen Scheel har i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51, utgitt en særdeles interessant og gåtefull artikkel kalt «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser». Den gamle slekt Krag nevnes allerede i 1295, men sitt høydepunkt som høyadel når den først på 15- og 1600-tallet, og på U.F. Gyldenløves tid kommer dens siste, store glanstid, før den i 1763 utdør med assessor i høyesterett Frederik Christian Krag. Hadde denne slekt fremdeles levd, ville nok stamtavlene ha vært mere korrekte enn de dessverre er blitt! At de nå er gale, fremgår dog utvetydig. På s. 45 opplyser Scheel: «Etter hvert foretok så Arnt Krag følgende opptegnelser i boken: ‘Anno 1701 den 5. november velsignede den Høyeste os med en datter som ble fød udi Trunthiem og ved daaben kaldet Dorothea [!] Heidevig etter min gode sl. moder [Helvig v.d. Kuhla] og min søster [!]. Min kiærestes søster madame Schöler holdt hinner over daaben og vare med hende faddere jomfru Ellen Schölerä hs. exelens hr. generallieutenant Vibe, velbaarne hr. stiftamtmand Ahnen, hr. major Cruse og min svoger comersraad Schöler.’» La gå at Dorothea Heidevig Krag ble døpt i Trondheim, men ble hun født der? Det kan også hende, men ikke av Arent Krags hustru Kirstine Elisabeth Tønsberg (1680-1709)! Den virkelige moren må ha vært den snart (den 25. Mai 1701 i København) med Christian Gyldenløve gifte DORTHE KRAG. Det strider nemlig mot all folkeskikk å ha sendt opp helt til Trondheim, denne fra Gjerpen så fjerne by, den ennå ugifte (!) Kirstine Elisabeth (Kristine Elisabet) TØNSBERG (1680-1709); eller sagt med andre ord: at hun, Kirstine Elisabeth, skulle ha fått tillatelse av sin mektige morAnna på Borgestad – til å reise til sin tilkommende mann i Trondheim! Dette finner jeg høyst utrolig! Det ville ha vært uhørt, uansvarlig – og uansett svært usannsynlig. Og det finnes da heller ikke noen som helst arkivalske spor etter det reisefølge, som den unge frøken i så fall måtte ha hatt (og uansett eller i tillegg ville jo det normale ha vært å kalle opp sin datter etter et medlem av morens familie, hvilket heller ikke skjedde). På den rikholdige hjemmeside til Gard Strøm, «Gamle Gjerpen», finnes detaljerte opplysninger om Borgestad gård – men ingen av disse opplysningene nevner den påståtte reise til Trondheim (se http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Borgestad/Borgestad.htm gård); og allerede i sogneprest og prost Qvislings «Gjerpen • En bygdebok», del II «Den historiske del» av 1919 (se https://www.nb.no/nbsok/nb/02644ce245274acda14317a5a0afd03a?lang=no#0), sies det uttrykkelig (s. 9f): «Arnt Krag…var altsaa opkaldt efter morfaren Arnt von der Kuhle, hvem nu denne person har været. Arnt Krag avancerte efterhaanden helt op til sin fars charge og blev tilsidst [etter Trondheimsoppholdet] chef ikke for Vesterlens, men for første Smaalenske infanteriregiment. Det gjorde, at han til sidst maatte forlate Gjerpen og dra østover. Imidlertid var det sterke baand, som hadde bundet ham her. Som major var han nemlig den 10de januar 1702 blit gift med Kristine Elisabet Tonsberg paa Borgestad, en søster av Karen Tonsberg, der henimot slutten av samme aar, den 30te november 1702, blev gift med Hans Jacob Arnold, som likeledes da var major. Der maatte høie officerer til for at kunne ta disse jomfruer! Brudene var døtre av fru Anna til Borgestad i hendes første egteskap med Stig Tonsberg. Krag bodde de første aar av sit egteskap hos svigerforældrene paa Borgestad. Den 30te august 1704 døptes derifra hans [fete typer ved A.S.:] første barn, datteren Katrine Antonette. Krag var da avanceret til oberstløitnant. Den 12te mars 1706 døptes hans andet barn, sønnen Kristian…Den 2den august 1707 døptes det tre[d]je barn, datteren Anna Sofia; det blev altså 3 børn paa mindre end 3 aar!» – Forts. under portrettet av Juel. PS: Da jeg på flere steder i forbindelse med Arent KRAGS aner har vært opptatt av slekten v. Issendorff (se særlig genealogi «Krag», hvorfra de viktigste opplysninger finnes gjengitt her nedenfor snart under dette tillegg: «TILLEGG til 42: Arent von der Kuhla»), er dette kanskje det rette sted til å komme med en mulig avklarende hypotese om Wilhelm v. Wersabes identitet. I genealogi «Scheel (Scheele)» under Giord (Georg) Heinrich von SCHEEL (1706–1757), oberstløytnant, opplyses det: «Gift den 6. januar 1745 i Rendsborg med Elisabeth (Elsabe) Dorothea von Lützow (1716-1790 Itzehoe), hoffdame hos dronning Anna Sophie, dtr. av oberst Friedrich Wilhelm v. LÜTZOW (1674 Kbh.-1732 Stange, Hedmark) til Devle i Norge (mor: Catharine Elisabeth von Staffhorst) og Beata (Beathe) Elisabeth von Engel (ca. 1685-ca. 1730) fra Sverige, datter av svensk kaptein Eberhard v. ENGEL til Gowensiek og Anna Sabine Schenck zu Schweinsberg samt enke etter kaptein Wilhelm von Wersabe (Wersebe), som falt den 11. sept. 1709 ved Malplaquet: se Beata Elisabeth von ENGELS 1. ekteskap her: https://books.google.no/books?id=4NxDAAAAcAAJ&pg=PA227&lpg=PA227&dq=gowensiek&source=bl&ots=Xy-K51ZYGQ&sig=ACfU3U0aQCX04ITqj2HKB3NQ26ohWPHIqA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjFzqzZhLXjAhWDlosKHXx-CogQ6AEwAnoECAYQAQ#v=onepage&q=gowensiek&f=false. , hvor det også fremgår, at Beata Elisabeth v. ENGELS søsken var Magdalena Sabina baronesse Fridag de Gödens (født v. Engel) og Hans Hinrich v. Engel (1682-), arveherre til Gowensiek og Kuckenbüttel, som ble gift med Christina Saurbrey de Saurbourg. Nå finnes det en interessant tavle ved Mushard (se https://de.wikipedia.org/wiki/Luneburg_Mushard) på s. 551 i hans «Monumenta», som følger:

Og sammenholdes denne tavle med følgende nettside: https://www.geni.com/people/Wilhelm-von-Wersabe/6000000069589259988  – synes det – særlig fordi navnet «Wilhelm» ser ut til å ha vært så lite brukt i slekten – å være sannsynlig, at nettopp én av de tre sønnene til Bernhard, som Mushard omtaler, kan identifiseres som denne WILHELM  v. Wersabe oppført uten videre kjennskap til mannen på GENi-siden – men som altså sannsynligvis = kaptein Wilhelm v. Wersabe, som falt den 11. sept. 1709 ved Malplaquet! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wersebe! (<<Og jfr. https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Düring_nr_171  [Johan Christoffer v. Düring til Horneburg {1658-}: «Löjtnant i svensk tjänst 1680. Kapten 1682. Överstelöjtnant i holsteinsk tjänst 1688. Överste för livregementet till fot i holsteinsk tjänst 1695. Död 1697-09-04 i Brabant, varest han var med sitt regemente». Han ble gift den 25. feb. 1688 med «friherrinnan Anna Sabina von Grothusen, född 1665-06-06, död 1718 i Hamburg, dotter av generallöjtnanten Otto Johan von Grothusen, friherre Grothusen, och Margareta» von Behr]. Samt se NB 17C her nedenfor avslutningsvis under tillegget «Jürg Rathjen»!>>) Se også https://gedbas.de/person/show/1171529847! Så den av Mushard nevnte sønn Ant(h)on Diederich v. Wersabe ble altså gift i 1700 med Sophie Charlotte v. der Borch og fikk mange barn, hvorav den eldste sønnen, Friedrich v. Wersabe (1701-58), i ekteskap med Maria Magdalene Perin ble svigerfar til Friederike Charlotte von der Lieth! Se https://gedbas.de/person/show/1169971268. •••TILLEGG  til 42: Arent von der Kuhla: – Mogens KRAG ble gift 1. gang  i 1660 med Dorte Rosenkrantz Jørgensdatter (+ 1667 på Kaas); og han ble gift 2. gang i 1668 på Løitved med Helvig von der KUHLA (ca. 1645-1676), datter av kong Christian IVs STALLMESTER  og lensmann på Kronborg, Arent von der KUHLA til LØITVED (<<mor: Hedevig [Heilwich] v. ISSENDORFF, som IKKE  var en datter av Christoph von Issendorff [se – og denne gang er denne nettside besøkt så sent som den 18. sept. 2021 – https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I21375&tree=2] i dennes annet ekteskap med Maria [Marie] von Düring, slik det visse steder feilaktig hevdes på nettet!] Nei, Hedevig von ISSENDORFF var en datter av Christoph von Issendorff i dennes første ekteskap i 1556 med Anna VON DER WISCH til HOLTENKLINKEN [+ før 1568], datter  av CLEMENT v. der WISCH til HANERAU [o. 1490-1544] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Clement_von_der_Wisch] og dennes 1. hustru Catharina v. der LIETH [var 1561 +]: se litteraturlisten her nedenfor [i genealogi «Krag»!] under Freytag:1978; – og selv om Finn Holbek i henhold til én av mine til ham pr. e-post formidlede kildehenvisninger [nemlig nettopp Freytag:1978] nå – endelig: etter en grundig tenkepause og kontroll av kilder – har rettet opp en tidligere feilaktig påstand om, at Hedevig v. ISSENDORFFS mor var Maria v. Düring, opplyser han stadig feilaktig [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39458&tree=2 besøkt 8. feb. 2020], at den riktige mor, Anna Clementsdatter v. der Wisch, var av Clements «2.» ekteskap med Katharina [Catharina] v. der Lieth, hvilket er galt i den forstand, at riktignok var Katharina v. der LIETH moren, men hun hadde vært farens 1. hustru – da nemlig Clement von der Wisch’ ENKE var Anna Kaisdatter RANTZAU av Kletkamp, som døde så sent som 2. oktober 1593 [evt. 95 {ifølge NF}], og som 2. gang ble gift med Jaspar von Buchwald til Sierhagen: se om disse ekteskap i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Schwarz:1977, s. 86 [Kath. v. der LIETH] og s. 104 [Clement v. der Wisch’ 2. hustru Anna v. RANTZAU]!!>>). Og selv giftet stallmester Arent v. der Kuhla seg med Anna (Anne) Vind (1622 på Grundet-89 Torpegård), datter av riksråd Iver VIND (1590 Roskilde-1658 Odense), som forhandlet 1635, 1640 og 1641 på kong Christian IVs vegne med KIRSTEN MUNK og hennes mor ELLEN MARSVIN, og som i 1638 (26. okt.) fikk instruks og kreditiv som gesandt til svensk resident i Hamburg JOHAN ADLER SALVIUS (1590-1652) (jfr. Vibeke Kruse-genealogi!), og som i 1644 ledsaget kongen ombord på Trefoldigheden, hvilket skip han s.å. var kaptein på i slaget ved Lister dyb, og 1. juli ved Kolberger Heide og 10. august, da kongen møtte den hollandske hjelpeflåte i Øresund. 11. des. 1644 ble han riksråd, og hans hustru var fra 1621 (de ble gift i Odense) Helvig Nielsdatter SKINKEL (1602-67), datter av skipssjef Niels Hansen Skinkel til Gjerskov samt Søholm og Mette Steensdatter BILLE. – Så ble altså Clement v. der Wisch gift 2. gang med Anna von Rantzau (+ 1595), en datter av Cai v. RANTZAU til Kletkamp og (1547) HANERAU ([1488]-1560), som var en eldre bror av FELTHERREN Johann Rantzau (1492 Steinburg-1565 Breitenburg) 1526 til BREITENBURG, som han bygget, og 1538/52 statholder i hertugdømmene! I ekteskap av 1523 med Anna Walstorp ble feltherren far til den nye statholder i hertugdømmene, Heinrich Rantzau til Breitenburg, som i ekteskap med Christine von HALLE ble svigerfar til to søstre ROSENKRANTZ: Se Rosenkrantz (utdypende artikkel). Men se også litteraturlisten til genealogi «Moltke» her nedenfor under Hefler:1997 (v. HALLE/v. MÜNCHHAUSEN/v. KLENCKE/v. der ASSEBURG -genealogi tilbake til Lippold bygreve av Paderborn og dennes bror [eller halvbror?] Conradus Luscus dictus Schele)! -Men hva hjelper det om Finn Holbek har rettet opp sin mest graverende feil (om enn han føyer til et unødvendig eller – i kjølvannet av en korreksjon – ytterst malplassert bemerkning «måske anden mor» m.h.t. Hedevig v. Issendorff) i forhold til aktuelle genealogi, om man er så uheldig å kommer over – ukritisk – følgende håpløst feilaktige nettside? Nemlig denne STADIG FORVIRRENDE OG I ÅPENBAR STRID MED KILDENE KONSTRUERTE GENi-NETTSIDE: https://www.geni.com/people/Hedevig-von-Issendorff/6000000001504844570! Denne bare ødeleggende/villedende nettside kan heller ikke begrunnes i en eldre tavle hos ovennevnte Mushard, da denne tavlen IKKE NEVNER HELVIG/HED(E)WIG/HEDVIG v. Issendorff i det hele tatt (<<se atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Luneburg_Mushard, hvor lenke til MONUMENTA digitalsat finnes, og hvor det videre kan skrolles ned til aktuelle s. 316 under Werke/Digitalsat eller det kan søkes mere direkte på s. 316 = «338:316» under Weblinks/Werke/GDZ Göttingen>>): 

•••#NB 11D (opprinnelig portrett #43): Jens baron Juel til baroniet Juellinge (1631 [!]-23. mai 1700 København) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jens_Juel), maleriet henger på  Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slott, søstersønn av stattholderen i Norge 1642-51, Hannibal Sehested (1609-1661) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hannibal_Sehested) og enkemann etter Vibeke Ottesdatter Skeel (1633-1660) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I16020&tree=2) og Regitze Sophie Vind (1660-1692), enke etter Wilhelm Marselis baron Gyldenkrone (1645 Amsterdam-83) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Vilhelm_Güldencrone), da han den 11. april 1694 ble gift for 3. gang med den unge Dorothea Krag (1675-1754). Allerede i 1699 ble hennes stesønn, Christian Gyldenkrone (avdøde Regitze Sophie VINDS eldste sønn), gift med Amalie Margrethe Moth, en brordatter av Sophie Amalie grevinne Moth, Christian Gyldenløves mor: se her nedenfor under det ovale portrettet av hoffmedicus Poul Moth (1600-70), hvor det fremgår, at den avbildedes barnebarn, Amalie Margrethe Moth (1683-1755), var en datter av Mathias MOTH (1649 Odense-1719 Kbh.), som i 1684 ble oversekretær i Danske Kancelli (jfr. kancelli-dynastiet Rasmussen) og  (~ 1676) Ida Kirstine Aagaard (1650 Ørum, Sønderlyng-98)!! Og at hun, Dorothea Krag, mens Jens Juel var gesandt i Stockholm, bare var en lydig og hjemmeværende hustru for sin mye eldre mann, tror jeg altså ikke; – jeg tror heller, at hun har hatt det mye morsommere med den jevnaldrende Gyldenløve – i Norge; og om ektemannen visste om dette, var det nok allikevel best å la kongesønnen få gjøre som han ville? – Her fortsetter jeg teksten til portrettet av Arent von der Kuhla: Ifølge Quisling fikk Arent Krag (oppkalt etter sin morfar Arent v. der Kuhla) og K. E. Tønsberg bare 3 barn, mens DAA anfører 4! Det er så siden, fra og med at Danmarks Adels Aarbog i 1929 innordner Dorte Hedvig Krag som det førstefødte barn, at dette likesom er blitt «offisielt» godtatt. Men som alle historikere vet, er en offisiell påstand ikke nødvendigvis SANN, akkurat som en rettsdom kan være gal. I sistnevnte tilfelle har man i Norge den vanskelige oppgave å få myndighetene til å innrømme, at de har tatt feil, og i aktuellle tilfelle kommer ytterligere vanskeligheter til p.g a. arvespørsmålet. Men for sterkt konservative sjeler, som nødig ser en forandring om de er fornøyd med tingenes tilstand, må det uansett virke som støtende: å gi sin datter navnet til en stadig LEVENDE SØSTER av faren! En fullstendig unormal dåpshandling, overhodet. Hvis nemlig moren var Kirstine Elisabeth Tønsberg, skulle hun – som førstefødt – ha vært oppkalt etter ANNA til Borgestad, selveste «Stolt-Anna» (som hun dog aldri ble kalt i virkeligheten, for dette navn stammer fra et dikt av presten Paus. Og dessuten het hun visst egentlig Anne!); eller til nød kunne hun ha båret navnet til sin farmor, Helvig von der Kuhla; og dette gjør hun jo også, men som det andre fornavnet etter «søsteren» Dorthes. Stadig uvanlig. Hvis derimot Dorte Hedevig Krag var Gyldenløves óg Dorothea Krags datter, rett og slett, så er navnegivningen plutselig helt i overensstemmelse med reglene: datteren oppkalles etter mor og farmor. – Når hun innlemmes i Dorothea Krags HELBROR Arnt KRAGS familie som ADOPTERT PLEIEDATTER, har vel både mor – den virkelige mor! – og far ønsket å stenke denne datter med noe av sannhetsverdi ved dåpen: navnet. Forøvrig kan det godt være, at Dorte Hedevig faktisk blé døpt – i «god tro», for å si det slik, men at dåpsnavnet, ja, hele situasjonen, var blitt så betent, at en dekkoperasjon måtte settes igang, altså etter den fatale dåp. Og det er nok nettopp dette som har skjedd! Men la meg først fastslå, at dersom det hele forholder seg slik, som jeg tror, er det så mye ANNET, som finner sin naturlige, enkle forklaring. Fx.: At det etter Hans Heinrich Scheel, en generalløytnant og «Über»-generaldirektør for hele det dansk-norske fortifikasjonsvesen, ikke finnes noe arveoppgjør, ikke ett dokument; og at det for sønnen Hans Jacob Scheel (en god stund) til Frogner, som døde som kommandant i Fredrikstad den 21. januar 1774, ble oppnevnt to skiftekommissærer, som var av den HAUSMANNSKE – og slett ikke den mere nærliggende KRAGSKE – familiekrets, nemlig 1) oberstløytnant ved det sønnafjelske infanteriregiment, Friederich Daniel von Rosing (1703-1785), hvis mor, Margretha Sophia Hausmann (1675 Segeberg-ca. 1722 Ullensaker), var en datter av Friedrich HAUSMANN og Anne Margrethe Nofochen, som sannsynligvis var en datter av Johan(n) Novock, svensk, og fra 25. juli 1689 hertugelig holstein-gottorpsk ingeniørkaptein: se NB 20 her nedenfor samt begynnelsen av selve HAUSMANN-stamtavlen hér: https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Hausmann_(utdypende_artikkel)#Kjente_medlemmer_av_slekta; og 2) kaptein ved samme regiment samt Rosings svigersønn, krigskommissær Adam Reu(s)s von Ri(e)ck (1726-1808), som i 1765 ble gift med Margrete Sofie Rosing (o. 1745-1816), datter av Friederich Daniel v. ROSING (1703 Ullensaker-1785), kapteinløytnant (og Maria Margreta Koppelow), sønn av Thomas Rosing (1665 Oslo bispegård-1723), prost, og ovennevnte Margretha Sophia Hausmann født i Segeberg (se generasjon 4 hér: https://vestraat.net/ettersl/rosing0001.htm). – Utsnitt av den genealogiske oversikt «Reimers» B3 (som finnes gjengitt i sin helhet her nedenfor under NB 17):  Selv var Adam REUS v. RIECK en sønn av Frantz Wilhelm Rieck, oberstløytnant og sjef for Eidsvoldske kompani, og 1. hustru Birthe Marie Reutz (+ 1740) (se mere om disse to, Rosing og Rieck, under diverse kommentarer til oversikten «REIMERS» i albumet «Maktens Genealogi 1» på axelscheel.net: lenke finnes her ovenfor). Og: Det blir forståelig hvorfor denne familie Scheel, som inntil da stort sett bare hadde møtt kongelig velvilje i Danmark, plutselig fikk stillet et i de dager ytterst fornærmelig spørsmålstegn ved sin herkomst i en egentlig unødvendig fotnote i «Portraits Historiques des Hommes Illustre de Dannemark» I-II, som i 1746 ble utgitt av genealogen Tycho de Hofman (1714-54), ja, at denne TURTE. Fotnoten, nemlig, kan ha blitt satt der etter fyrstelig PLØNSK press (først). Fordi det bygget seg opp til en arveprosess – av genealogisk karakter – om arverett til grevskapet Laurvig; og i 1752 kom schele-blod inn i det augustenborgske hertughus, som kunne trekkes inn som et moment i denne arvesak. Men selve problemet startet egentlig enda tidligere, og ble akutt da Hans Jacob Scheel (1714 Kbh.-74 Fredrikstad) (se Johan Christian Loennechens interessante samling av diverse opplysninger her: https://www.geni.com/people/Hans-Jacob-Scheel/6000000008169774300) giftet seg med Catharina (Catharine) Christine Brügman (Bryggemann) (22. aug. 1725 Kjølstrup, Fyn-27. mars 1800 Nyborg, Fyn, av slagflod) i «Hylstad kirke» i HYLLINGE (men noen «Hylstad kirke» finnes neppe; og da ekteparet ble viet i Hyllinge, Sjælland, må det nok dreie seg om kirken Kirke-Hyllinge «omtr. 1/2 Fjerdingvej fra Byen» Kirke-Hyllinge i Hyllinge sogn: se både https://wiberg-net.dk/528-Hyllinge-L.htm og http://runeberg.org/trap/3-2/0359.html) i VOLDBORG herred (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Voldborg_Herred), Sjælland, den 28. Januar 1745: Det måtte heretter ikke komme frem, at de von Schele i Osnabrück og de Schele i Hamburg/Scheel i Danmark-Norge var to grener av samme slekt! Friherre von Scheles slektshistorie kom riktignok ikke ut før i 1829, men hvorfor skulle ikke Georg v. Schele bare ha overtatt en allerede foreliggende tradisjon i dén familien om, at man mente å være i slekt med biskopen? Og det samme gjorde den i Odense og København – og i Christiania – blomstrende slekt Scheel! – Fortsettes under portrettet av Tycho de HOFMAN, som kanskje har vært hertug Fr. Carl av PLØNS mann? For i året 1745 ble Hofman besvogret med Erik PONTOPPIDAN! 

•••#NB 11E (oppr. portrett #44): Tycho (Tøger) de Hofman (1714-54) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Tycho_de_Hofman), som i 1746 utga «Portraites historiques des illustres de Dannemark» I-II, året etter at Hans Jacob Scheel giftet seg med Catharina Christine Brügman (Bryggemann/von Brüggemann) (1725-1800), datter av Godske Hans BRÜGMANN (Brügmand) (1677-1736) (~ 1° 1703 Margrethe Wilhelmine Hausmann [1686-1717]) og annen hustru Dorte (= Dorothea, og det er ganske sikkert med dette navn hun ble døpt, skjønt i DAA kalles hun bare «Dorte») Hedevig Krag (5/12 1701 [ifølge de Krag-Brügmanske familieopptegnelser «5. Nov.»]-1728), offisielt datter av Arendt KRAG (1670 på Kaas-1718 Moss) og hustru Kirstine Elisabeth Tønsberg (1680-1709), som ifølge DAA ble gift den 10. januar 1702 i Gjerpen, som er korrekt bryllupsdato i forhold til kirkeboken, om enn Arendt Krag selv hevder i familieopptegnelsene (kurs. skrift og fete typer ved A.S.): «Anno 1701 [!!] d. 10 january staaed min kierestes og mitt brøllup paa Borgestad gaard udi Jerpens sogn. Hvor os sammenviede hr. David Monrad.» – Jeg tror byfogd Jørgen Scheel, som i 1958 utga de Krag-Brügmanske familieopptegnelser i Norsk slektshistorisk tidsskrift, har skjønt tegningen, men uten å si høyt eller for tydelig hva han faktisk har forstått, kanskje for å unngå å bli gjort til latter: Dorte Hedevig kan ikke ha vært Kirstine Elisabeth Tønsbergs datter, men må ha vært Dorothea Krags datter med GYLDENLØVE. Skjønt dette må ha vært – og sikkert stadig ér – vanskelig å svelge for mange, for grevene av Danneskiold-Samsøes stamtavle er så godt som identisk med det danske FRIMURERIS historie: ja, den frimureriske ledelses historie! Og som Danmarks Adels Aarbog sier om slekten: «Der er tillagt familiens mandlige medlemmer prædikat af ekscellense.» Man må derfor hegne om navnet og familien, ikke tukle med stamtavlen. – Men hvorfor skriver Krag, at han giftet seg med K. E. Tønsberg den 10. januar 1701? Det er naturligvis fordi «datteren», Dorte Hedevig, ble født den 5. desember 1701, evt. den 5. november, men da i begge tilfeller som ektefødt! Dette skriftlige vitnesbyrd har man – vel med rette – ikke tatt hensyn til i DAA, som i sin stamtavle «Krag+ i Jylland» av 1899 (moden for revisjon!) opplyser, at Dorte Hedevig Krag ble født den «5 Dec. 1701». Men slik fremstår HUN som den uektefødte datter istedenfor den uektefødte, senere hertuginne! Se videre om dette under det neste portrett av U. F. Gyldenløve og i teksten til portrettet av biskop Erik Pontoppidan!

•••#NB 11F (oppr. portrett #45): Ulrich Friderich Güldenlew ble født i 1638 i Bremen og døde visstnok utlevet og lei i Hamburg i 1704, noe som også kan ha hatt med hans datter Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-Laurvigs tidlige død å gjøre, i 1699 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Charlotte_Amalie_Danneskiold-Laurvig). Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_Fredrik_Gyldenløve. (U.F. Gyldenløve. Ukjent kunstner, Larvik Museum.) At han har kjent til sin nevø og pleiesønn Christian Gyldenløves forhold til Dorothea Krag fra – kanskje ikke første stund, men på det nøyeste, tar jeg for gitt. I 1661 ble han «Rigens Jægermester» og i 1664 stattholder i Norge; så i 1700 flyttet han til Hamburg og kjøpte godset Övelgönne i Holstein. En viktig hendelse dette år nevnes i Nils Petter Thuesen: «OSLOS HISTORIE I ÅRSTALL» (2001), s. 172: Året 1700 (fete typer ved A.S.): «Den gregorianske kalender blir innført, og primstaven da ubrukelig: Man hopper over 11 døgn, slik at man etter 18. februar skriver 1. mars.» – Det bør derfor undersøkes, og grundigere enn jeg har gjort, hvorvidt regnestykket «Dorothea Krags fødsler», som nettopp gjelder overgangen fra 1699 til 1700, implisererer den éne eller andre måte å regne på. I de Krag-Brügmanske familieopptegnelser er det altså utvilsomt blitt fusket med dateringen. Mer til å stole på er historikeren Ludvig Daaes avhandling «Det gamle Christiania 1624-1814» av 1924 (tredje omarbeidede og utvidede utgave ved Roar Tank). Han skriver om U.F. Gyldenløve, s. 114 (fete typer ved A.S.): «Af Døtrene blev en gift med Chr. Gyldenløve til Samsø, men døde barnløs [dette STEMMER] før faderen, en anden med Greve Carl Ahlefeldt, en tredje med en tydsk Grev Leiningen-Westerberg.» – I januar 1660 ble UFG forlent med Vordingborg «kvit og frit», før han forpaktet bort Vordingborg – antagelig til en viss «amtsforvalter Aagaard i Vordingborg»: se den genealogiske oversikt «Spend» og se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010! – Kongeskiftet fant forøvrig sted i 1699. VIKTIG: ovennevnte «tredje» datter = Margareta Christiana Augusta comtesse Danneskiold-Laurvig(en) (1694-1761), som i 1711 ble gift med Georg II Karl Ludwig riksgreve til Leiningen-WESTERBURG-Neuleiningen (1666-1726) i dennes 3. ekteskap og ble mor til bl.a. Amalie Magdalena Christiana Carolina comtesse av Leiningen-Westerburg-Neuleiningen (1713 Westerburg-1800), som i 1744 ble gift med Christian Lerche til Hessel og Lerchenfeld samt Rosendal (!) i Norge (1692-1757), sønn av Vincents Pedersen Lerche til Rygård i Langå sogn på Fyn (1666 Kbh.-1742 sst.), geheimeråd og blå ridder, og Cathrine Hedewig Wibe (20. okt. 1669 Breitenburg-1731 Kbh.), søster av statholderen i Norge, Ditlev WIBE (1670 Breitenburg-1731 Cha.), og altså datter av Michael WIBE (1627 Lund-1690 Kbh.), vicekansler, geh.råd og amtmann over Svavested amt, og Margrethe Cathrine Reimer(s) (1643 Krempe-1683 Kbh.), datter av Heinrich REIMERS og Anna Hannemann‼️ Se genealogiene «Scheel (Scheele)», «Hausmann» og «Lasson» – og se gravplaten gjengitt hér: https://www.geni.com/people/Heinrich-Reimers/6000000005049853271 . – Interessant er det også, at Michael Wibe var oppkalt etter sin morfar, Mikkel Christensen Vibe (1565-1624), en bondesønn fra Legaard ved Holstebro, som ble borgermester i København, og som startet sin karriere som en av hovedstadens største kjøpmenn i tjeneste hos tidligere borgermester Marcus HESS i samme by! – Se endelig et hovedverk om grevskapet Laurvig, nemlig prof., dr. Oscar Albert Johnsens (qua red.) 1. bind av «Larviks historie. 1: Larviks historie indtil 1814» (Kra. 1923), s 197- (se https://www.nb.no/nbsok/nb/b84ad4337cf58ef8bad5fdb91ab10c5b?index=1#11), hvorfra kan siteres fra  den av redaktøren selv forfattede artikkel «Larviksgrevene 1754-1805» (s. 197-), de tre første avsnitt av kapittelet «Grevene Ahlefeldt Laurvig (1783–1805)», s. 216 (fete typer ved A.S.): «Grev Christian Conrad Danneskjold Laurvig efterlot sig ingen sønner; men hans døtre, baronesse Bülow og grevinde Holck, gjorde krav paa grevskapet i henhold til det oprindelige erectionspatent av 1671, som tilkjendte ældste datter  arveret. Denne bestemmelse var dog atter ophævet ved extensionspatentet av 1792, som indskrænket arvefølgen i kvindelinjen til første erhververs døtre og mandlige efterkommere. Der meldte sig derfor foruten den avdøde greves to døtre ogsaa tre andre fordringshavere, nemlig: hertug Frederik Christian av Augustenborg (bror av den bekjendte prins Christian August) som U. F  Gyldenløves ældste datters dattersøn, grev Christian Ahlefeldt til Langeland, Gyldenløves anden datters sønnesøn, og grev Georg Carl Leiningen Westerburg som søn av Gyldenløves tredje datter. / Mellem disse fordringshavere kom det til en stor proces, som sluttet i 1785 med det resultat, at grev Christian Ahlefeldt fik sig tildømt Larviks grevskap som den nærmest arveberettigede [!]; men den avdøde grev Danneskjold Laurvigs døtre fik beholde allodialgodset og de holsteinske godser. Det førstnævnte kjøpte grev Ahlefeldt for 62 000 rdl. og erholdt kongens tilladelse til at føre navnet Ahlefeldt Laurvig og at forene grevskapet Laurvigs skjoldmerke med det grevelige Ahlefeldtske vaaben. / Grev Christian Ahlefeldt Laurvig [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Ahlefeldt-Laurvig og bemerk særlig artikkelens referanse 3!] var født 17. mai 1732, blev 18 aar gl. utnævnt til kaptein og avancerede efterhaanden til generalmajor, inden han i 1788 tok avsked fra krigstjenesten. 19. jan. 1759 egtet han Elisabeth Juel, eneste datter av konferanseråd Jens Juel, og kom ved dette egteskap straks i besiddelse av godset Bjørnemose, senere ogsaa av stamhuset Lundsgaard. 1773 overtok han saa sin fædrenearv, grevskapet Langeland, og bosatte sig paa slottet Tranekjær sammesteds.»

•••#NB 11G (oppr. portrett #46): Karen Werenskiold (3. juni 1700 [altså ikke født i 1697]-1778) (mor: Elisabeth de Tonsberg!) (se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Karen_Huitfeldt), ennå ikke overhoffmesterinne, da hun 4/10 1719 overleverte D. H. Krag (~ 1722 G.H. Brüggemann) andaktsboken med familieopptegnelser. I 1725 ble hennes sønn Mathias Wilhelm v. Huitfeldt født på Clausholm (+ 1803), kgl. dansk geheimeråd og stiftsamtmann (~ 2° Charl. Em. v. Raben!), som ble gift 1. gang i 1752 med Sophie Hedwig v. Linstow (Vemmetofte 1731-Hafslund 1653), hoffrøken, datter av Eggert Christoffer v. LINSTOW (1695 Linstow-Kbh. 1774) (<<se https://www.geni.com/people/Eggert-Christoffer-von-Linstow/6000000001504617880; se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Eggert_Christoffer_von_Linstow#>>), hoffmarskalk, og 2. hustru Margarete Gjedde Wind (1708-64), datter av Vilhelm Carl VIND (mor: Marg. Ovesdatter Giedde!) og Marg. Skeel Ramel. En brorsønn av hoffmarskalken, Hartwig Christoph v. Linstow (1710-Bergen 1782) (mor: Elisabeth v. Kaland), ble 1745 kgl. dansk berg-junker i Bergen (~ 2° i 1766 med Ovidia Christiane Kraft [1740-93]), og i 1758 ble han gift 1. gang med Catharina Eleonore Lohmann (1727-59), datter av kgl. dansk oberst Friedrich LOHMANN og Friederika Rasmussen, hvis bror, Rasmus Rasmussen, ble gift med Bodil From (~ 1° Bertel Wichmann): se NB 5 her ovenfor (!); og hvis farbror Hans Rasmussen ble gift med Magdalene Scheel (<<som før hun giftet seg hadde vært kammerpike  hos enkefru  Birgitte Elisabeth v. Dewitz født v. HAHN i Møntergaarden  [se http://www.histfyn.dk/PDF/1942/møntergaarden.pdf] antagelig allerede i tiden fra hennes ektemann, fetteren og kommandant på Kronborg, Ulrich v. Dewitz’ død den 28. feb. 1680, og helt inntil hun selv døde den 1. desember 1692>>), søster av den senere gen.ltn. Hans Heinrich v. Scheel, som ble gift den 18. sept. 1704 i Christiania med Bente Dorothea Giords(datter): se genealogi «Scheel (Scheele)»!! (<<Catharina Eleonore LOHMANNS svigersønn, Hans Booth Geelmuyden Gyldenkrantz, kgl. dansk kammer-assessor i Bergen, var en sønn av Joachim Christian Geelmuyden 1783 adlet Gyldenkrantz [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Christian_Geelmuyden_Gyldenkrantz_d.e.] og Elisabeth Both, datter av Hans BOTH og Rebecka Segermann.>>) Her sees Ulrich v. Dewitz (+ 1680), , som var enkemann etter Magd. Sibylle Urne da han i 1675 giftet seg med Bigitte Elsebeth v. Hahn, oppført under den genealogiske oversikt «Reimers» B7  og merk at jeg har glemt å nevne i oversikten, at Magdalene SCHEEL var Birgitte Elsebeth v. Hahns kammerpike ant. fra 1680-92; – men om en annen Scheeledatter, den senere fru Rosbach, står det korrekt oppført, at hun var kammerpike 1684-96  for Birg. Elsebeths brordatter  Sophie Amalie Hahn ~ 1681 Conrad greve Reventlow: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Conrad_Reventlow – Og den eldste søsteren til hoffmarskalk Eggert Christoffer v. LINSTOW (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Linstow_(Adelsgeschlecht)), Margarete Elisabeth v. Linstow (1681-1712), ble gift i 1699 med Jürgen v. Oldenburg (Güstrow 1658-Federow 1721) til Federow, Böke og Glave (mor: Anna Catharina v. Vogelsang av Passentin) (se https://gedbas.genealogy.net/person/show/1181635218), hvis 1. hustru (~ 1685), Maria Elisabeth v. Barold (Zehlendorf 1651-Federow 1699), var en datter av Rudolf Ditmar v. BAROLD (+ 1665) (se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/tyske_smaa/Barold.htm) (og Elisabeth v. Holstein), hvis bror, Cord v. Barold til Nossentin (+ 1665), ble gift ca. 1641 med Margarete v. Oldenburg. Brødrenes foreldre var Claus v. BAROLD til Nossentin (ca. 1555-etter 1623) og Magdalene v. Grabow: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Barold_(Adelsgeschlecht)#Namensträger! Nå er denne slekt v. Barold av en helt spesiell interesse i nærværende spissartikkel, da nemlig Elisabeth Papke (1584 Rostock-1638 Güstrow) var gift med Lucas Bacmeister (1570 Rostock-1637 Güstrow), teolog og dikter: se genealogi «Burenius»! Og hun var en datter av Nikolaus Papke (Päpke) (1545 Barth-ca. 1593 Rostock), borger og «Gewandschneider» i Rostock, og Gesa (Geseke) Schlorff (21. aug.  1551 Rostock-25. nov. 1618 sst.), datter av Herman v. SCHLORFF og Anna v. Barold, datter av Rolf v. BAROLD og Geseke Teske!! Antagelig er denne Rolf v. BAROLD identisk med den Rolof (Rolf) v. Barold 1461/81, til Dobbin, rådsherre i Güstrow (!!), som omtales i den tyske Wikipedia-artikkelen ovenfor. Og merk nettopp dér hva som sies i følgende avsnitt under «Geschichte»: «Einige von Barold zog es zum Militärdienst ins Königreich Dänemark. 1577 war Rudolf Gast auf Schloss Frederiksborg bei König Friedrich II. von Dänemark. Caspar [antagelig Rudolfs brorsønn og sikkert sønn av Jacob v. Barold til Dudinghausen {~ 2° Catarina v. Weltzien: jfr. genealogi «Løwencron (Piper)»!} og 1. hustru {~ før 1529} Anna v. der Lancken {før 1515-før 1534}]. Als vorletzter männlicher von Barold aus dem Hause Dudinghausen lieh er sich von der Königin Witwe Sophie von Dänemark 6000 Thaler. Danach verkaufte er mit seinen Brüdern am 31. Mai 1630 Dudinghausen für 17.000 Thaler an Ernst Christoph und Joachim Heinrich von Finecke. Detlof von Barold auf Zehlendorf erwarb durch die Heirat der Erbtochter Catarina von Linstow 1626 das Gut Glave und wirkte 1627 an der Verpfändung von Dobbin mit.[19]» Riktignok anfører Wolf Ludeke v. Weltzien i det 3. bindet av sin allerede klassiske «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern» av 1992, under kapittelet «von Barold 1226-1746», s. 21-38, på s. 25, Blatt 3, at Anna v. Barold ~ Schlorff i Rostock (han kjenner ikke – eller unnlater å nevne –  fornavnet!), er en mulig datter av Hinrich (!) v. BAROLD, 1446/72 (+ før 1481), til Dobbin, Dudinghausen, «in Fehde mit Rostock», og (~ før 1454) NN v. Vieregge, datter av Johann v. VIEREGGE til Wokrent, Spoitendorf og 2. hustru NN samt søster av Vicco v. Vieregge. Uten å begrunne denne antagelse nærmere. Dessuten er denne Hinrich også oppført med en mulig søster av navnet Anna – skjønt hun faller vel bort som uaktuell, da hun står oppført på Blatt 3 sammen med Ilse, Dorotea og Gesse, «Nonnen 1491 in Kloster Rühn» ; og han var en sønn av Rolof d. J. v. BAROLD til Dobbin, Appelhagen, Thürkow, Rothspalk, og NN v. Linstow, datter av Werner v. LINSTOW til Lüttensprenz (<<Lütten Sprenz: se amtet 7: Laage hér: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Rostock_(district)>>) og Trude v. Kardorff (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kardorff_(Adelsgeschlecht)). Og denne Rolof d. y. von BAROLD (se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I520063&tree=1) hadde en yngre bror, Henning v. Barold, som i ekteskap med en datter av Hermann v. Zepelin d. Ä. og Anna v. Thulendorph ble far til en datter, som ble gift med Gherke v. Caphengst til Bresch, og 4 sønner, hvorav nr. 3 i rekken var Rolof (Rolef) v. Barold, 1461/81! Om ham opplyses det (fete typer ved A.S.): «auf Dobbin, Ratsherr zu Güstrow [!], macht 1467 dem Dom eine Stiftung, in der Rostocker Fehde von den Rostockern gefangen. Brüder & Vettern  verkaufen 17. 3. 1481 Appelhagen & Thürkow a. d. Schwager Herman v. Zepelin [se «Geschichte der Familie von Zepelin» av Ludwig Fromm {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Fromm} på s. 122 hér: https://www.rambow.de/download/Geschichte_der_Familie_von_Zepelin.pdf]. 1572 läuftdeswegen noch ein Prozess vor dem Reichscamnergericht zu Speyer, wobei Ursache und Ausgang unbekannt bleiben.» Nå kunne visse forhold tyde på at v. Weltzien har tippet best, for hvis Anna Schlorffs mor var en Vieregge, var Götsche (Godeke Jürgen) v. Barold til Dudinghausen (<<se om eieren [?] av Dudinghausen, enkedronning Sophie av Danmark, hér: https://gutshaeuser.de/de/guts_herrenhaeuser/gutshaeuser_d/gut_dudinghausen!>>) hennes bror, og i ekteskap med Margarete v. Bützow (datter av Nicolaus v. BÜTZOW, 1471 til Poppendorf, og Anna v. Negendank) ble han far til Hinrich v. Barold (omkr. 1479/80-før 1555) til Dudinghausen, som i ekteskap med Elisabeth v. Stoislaff (<<datter av Adam v. STOISLAFF [mor: Anna v. Barold!] og Dorothea v. Preen av Lupzin>>) ble far til ingen andre, enn Jacob v. Barold (før 1497-1555) (Blatt 4; fete typer ved A.S.:) «1521 auf dem Lehen zu Bützow, verkauft 1551 Moisall für 2. 400 Thaler an Achim v. Passow. 1555 auf Dudinghausen, im Hofdienst bei Herzog Ulrich III. in Güstrow (* 1528, + 1603)»: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_III_av_Mecklenburg-Güstrow!! Se også om igjen følgende tekst fra den tyske Wikipedia-artikkelen om slekten v. Barold (fete typer ved A.S.): «Caspar [se ovenfor!]. Als vorletzter männlicher von Barold aus dem Hause Dudinghausen lieh er sich von der Königin Witwe Sophie von Dänemark 6000 Thaler. Danach verkaufte er mit seinen Brüdern am 31. Mai 1630 Dudinghausen für 17.000 Thaler an Ernst Christoph und Joachim Heinrich von Finecke Jeg antar altså, at enkedronning Sophie bare hadde pant i Dudinghausen! – Men tilbake til identifikasjonen av fru Anna SCHLORFF: På den annen side hevdes Anna v. Barold andre steder å ha vært en datter av ROLF v. Barold (og Geseke Teske!), og da synes det mest sannsynlig å måtte dreie seg om nettopp den Rolof (Rolf!) v. Barold til Dobbin, som var RÅDSHERRE i Güstrow, hvilket rimer godt med den senere genealogi!! Se https://www.geni.com/people/Anna-von-Barold/6000000025115666127%5D! Men uansett: begge alternativer vedrører nære slektninger (også på denne følgende måte), da nemlig Rolof v. BAROLDS foreldre var Henning v. Barold og NN v. Zepelin, datter av Hermann v. ZEPELIN og Anna v. Thulendorf og altså en søster av Curt v. Zepelin til Thürkow (ca. 1421-ca. 78) (<<se https://www.geni.com/people/Curt-von-Zepelin-auf-Thürkow/6000000025451620051; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Zeppelin_(Adelsgeschlecht)>>), som antagelig var gift med Anna v. Schwetzin, hvis sønn, Hermann v. Zepelin (ca. 1474-ca. 94), var gift med Margarethe v. Barold, sønn av Hinrich v. BAROLD og NN v. Vieregge – og altså en mulig søster av den Anna v. Barold, som v. WeltzienBlatt 3 har oppført som gift med Schlorff i Rostock! Og ihvertfall hadde Margarete v. BAROLD (gift v. Zepelin) den ovennevnte bror Götsche (Godeke Jürgen) v. Barold, som ikke bare hadde sønnesønnen Jacob v. Barold, som gikk i hoftjeneste hos hertug Ulrich III i Güstrow, men som også kan ha vært farfar til Jacobs mulige bror, Rudolf v. Barold, (Blatt 4; fete typer ved A.S.:) «1577, zu Gast auf Schloss Frydensborg [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederiksborg_slott] bei König Friederich II. von Dänemark (1559 – 1598).» – Og vel så megetsigende (<<nemlig for å kunne identifisere MARGRETHE PAPES sanne eller virkelige slekt, som slett ikke er fremstilt riktig fx. hér [jfr. de villedende kilder, som er brukt på denne nettsiden, alle de tradisjonelle kildene]: https://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=en&n=pape&oc=0&p=margrethe; – se nemlig begrunnelsen for dette kritiske synspunkt under [kommer]>>) er det også, at fru BACMEISTERS søster, Catharina Papcke (1580 Rostock-1659), i 1595 ble gift med prof., dr. med. Heinrich Paul(l)i (1565 Rostock-1610 Nykøbing) (mor: Catharina Prenger), enkedronning Sophies livlege, hvis sønn Simon III Paulli (1603 Rostock-80 Kbh.) ble gift med Elis. Fabricius og Anne Dideriksdatter Bartsker: se https://www.geni.com/people/Simon-III-Paulli/6000000013476670698!!  Dessuten er det viktig å ha dette in mente: at begge kandidater til å ha vært far eller farfar til Anna v. Barold ~ Schlorff, var v. HAHN-ætlinger!!  Den Rolof d. J. v. Barold, som før 1422 ble gift med NN v. Linstow (hvis sønn Hinrich v. Barold i ekteskap med NN v. Vieregge genealogen v. Weltzien antar var far til Anna v. Barold ~ Schlorff), og hvis brorsønn Rolof (Rolef) v. Barold til Dobbin, rådsherre i Güstrow, jeg antar var identisk med den Rolf v. Barold, som ble gift med Geseke Teske, hvis datter Anna v. Barold ~ Herman v. Schlorff (!), denne Rolof den yngre v. BAROLDS foreldre var Henning (Hans) v. Barold til Dobbin, 1368/93, Knappe, 1693 borgermester i Güstrow (<<og antagelig NN v. Suckow, Erbin von Thürkow [se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I520066&tree=1]>>), sønn av Rudolfus d. Ä. v. BAROLD (<<hvis mor var en datter av Hermann v. Bohnensack til Moisall; og hvis tippoldemor var en datter av Rolfus v. Kardorff, 1201!>>), 1340 til Dobbin, Knappe, fyrsten av Werles lensmann, og NN v. Pritzbuer, datter av Pryseko d. J. v. PRITZBUER og NN v. Pinnow! Og denne Rudolfus den eldre v. BAROLD hadde også en sønn Conrad v. Barold 1350 til Rothspalk, som sammen med sin yngre bror Henning (borgermesteren i Güstrow!) sto i byen Rostocks sold  mot kongen av Danmark, og som i ekteskap med en von Muggesfeld, arving til Rothspalk, ble far til Rolof d. Ä. v. Barold, 1415/61, til Rothspalk, 1458 til Moisall, som ble gift med Anna v. Linstow, enke etter Joachim Otto v. Weltzien, 1460 til Weisin (mor: Ilse v. Restorff av Radepohl!) og datter av Warneke v. LINSTOW (1363-) (<<mor: NN v. Hahn, datter av Eckart v. HAHN til Damerow  og antagelig NN v. Kankel, «weil die Tochter scheinbar Anteile mit in die Ehe bringt und die von Hahn auch später Rechte an Kankel haben»: se Weltzien:1995 [bind IV], s. 165 [= «von Linstow», Blatt 15] samt https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hahn_(mecklenburgisches_Adelsgeschlecht); se også http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Hahn/Hahn.htm>>), 1431, og Trude v. Kabold, Erbjungfer von Kavelstorf!  Denne Anna v. LINSTOWS datter av 1. ekteskap, Catharina v. Weltzien (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Weltzien_(Adelsgeschlecht)), ble i 1535 gift med ovennevnte Jacob v. Barold (som sto i hertug Ulrich III av Mecklenburgs hofftjeneste) i dennes 2. ekteskap!  Og denne Annas far, Warneke v. LINSTOWS søster, NN v. Linstow, var ovennevnte Roloff v. BAROLD d. J. til Dobbin, Appelhagen, Thürkow og Rothspalks hustru!!  Her kan jo også nevnes, at en av Norges mest kjente arkitekter  var Hans Ditlev Frantz (von) Linstow (1787 Hørsholm-1851 Christiania): se https://nbl.snl.no/Hans_Ditlev_Frantz_Linstow! Han var en sønn av overførster  Christoph Hartwig v. Linstow (1740 Belitz i Mecklenburg-1823 Hørsholm) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Hartwig_von_Linstow) og en sønnesønn  av Levin v. Linstow til Vierschow og Beliz (se https://www.geni.com/people/Levin-von-Linstow-til-Vietschow-og-Belitz/6000000012962713527) og ble gift i 1827 i Cha. med Ferdinanda Augusta Hetting født Charisius (født den 18. jan. 1780 på skipet som fraktet familien fra St. Croix til Kbh.; + 1849 i Cha.), enke etter Gabriel Ulriksen Hetting (1768 Nes Jernverk-1826 Cha.), sjøkrigskommissær (hvis datter Augusta Friderikke Hetting [1806 Cha.-49 Sørum] ~ prokurator Amund Wessel Rosenvinge Kolderup: se https://sveaas.net/familygroup.php?familyID=F70311&tree=tree1!), fra hvem det går genealogiske forbindelser gjennom slektene Dedekam og Wiers-Jenssen til min mor født Olsen, da nemlig fru LINSTOWS søster, Anna Sophie Charisius (1778 St. Croix-1840 Tromøya, Arendal) kalt Kreolerinden (se https://www.geni.com/people/Anna-Sophie-Charisius/6000000014084129756), ble gift med Anders Sørensen Dedekam (1771 Arendal-1843 sst.), hvis svigersønn Engelbrecht Fahslan Halds moster, Maren Fahslan, ble gift med slottsprest og dagbokforfatter Claus Pawels (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Claus_Pavelsfarmor: Brynhild Pedersdatter Hjelm: jfr. NB 11 B!), og hvis datterdatter Othilia Dedekam Hald (13. juli 1839 Arendal-) i ekteskap med Henrik Gustav Danielsen (1736 Kristiansand-) ble mor til Rigmor Nikolowna Danielsen (1874 Arendal-1934), som ble gift med sceneinstruktøren Hans Wiers-Jenssen (1866 Bergen-1925 Oslo): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Wiers-Jenssen! Datteren Unni Wiers-Jenssen ble gift med Knut Bernhard Geelmuyden, hvis mor var Helga Johanne Scheel: se https://www.geni.com/people/Helga-Johanne-Geelmuyden/6000000166780361833; se også genealogi «Scheel (Scheele)»! Og sønnen, teatersjef  Johan Henrik Wiers-Jenssen (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Henrik_Wiers-Jenssen), ble gift med film- og revyskuespillerinnenChat Noir Anne Lise Wang (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anne-Lise_Wang), hvis mor, Hertha Olsen, var en søster av tegneren Thor Oscar Olsen (1896-197X), som i ekteskap med Anna Marie Robarth (1901-64) ble far til min mor, Marit Johanne Olsen, senere Halvorsen, da hun nemlig ble adoptert av min mormors 2. ektemann, Arthur Henry Halvorsen (1881-1865), sekretær i Riksteygdeverket. I 1950 ble min mor, som da var barnehagebestyrer på Tørteberg, gift med min far, Vilhelm Scheel (1913-75), som 1. gang hadde vært gift (~ 1942 i Stockholm) med Eva Thorn (1918-), skilt og gift 2. gang i Stockholm i 1948 med Emil Michael Dons Erla (1919-80), RAF-flyger på Vestfronten etc.: se den genealogiske oversikt «Stranger» A1 gjengitt her ovenfor under NB 10! Ovennevnte Hans WIERS-JENSSENS søster, Elisa Magdalena Jenssen (1866-31. okt. 1945), ble gift med Einar Helzen Bentzen (ca. 1863-), sønn av Einar BENTZEN, hvis mor, Karen Hansdatter Knudsen (1760 Brevik-1845 Svendborg), var en datter av Hans Knudsen Bjønningstad og Karen Nielsdatter Grubbe (1733 Langesund- 1772 Brevik): se https://www.geni.com/people/Karen-Grubbe/6000000011873283018 (mor: Christine Larsdatter Lærstang), hvis tippoldeforeldre var Jacob Knudsen GRUBBE (mor: Sissel Hansdatter Sparre!) og Hilleborg Clausdatter Daa (mor: Ingeborg Valdemarsdatter Parsberg)! Interessant er det også, at ovennevnte Anna Sophie CHARISIUS også var mor til Elisabeth Andersdatter Dedekam (se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Dedekam/6000000034391866846), som ble gift 2 x Fürst: se genealogi «Butenschön», selve stamtavlen under (presisering kommer); og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dedekam_(slekt)! – Sin høye stilling ved hoffet fikk Karen WERENSKIOLD (WERENSCHIOLD) først i 1754 (-67) hos dronning Juliane Marie av Danmark, opprinnelig av huset Braunschweig-Wolfenbüttel, som i 1752 ble gift med kong Frederik V (1723-66) (~ 1° 1743 Louise, søster av William hertug av Cumberland): Vi er altså her i berøring med det delvis forkvaklede tysk-engelske kongehus (hva gjelder løse forbindelser og annet: vil bli omtalt nærmere under genealogi «Schele i Hannover») og frimureriets ledelse i England samt en viss familiegruppering omkring Georg friherrre v. Schele, hvis slekt OGSÅ kom i berøring med Krag-familien, nemlig Dorte Hedevigs søster, Anne Sophie Krag (1707 Gjerpen-62), som «boede 1748 paa Gisselfeld, levede 1752 ugift i Kjøbenhavn» ifølge DAA, skjønt en senere tilføyelse kan fortelle, at hun døde i 1780 (!) og i 1757 ble gift med Otto Heinrich v. Schleppegrell (1729-1808), nemlig! Og med ham kommer de v. Schele av den osnabrückiske gren inn i bildet: se de genealogiske oversikter «Schele i Osnabrück» (ennå ikke ferdig, men se inntil videre Reimers-oversiktene: hvortil lenke finnes her helt nederst) og «Reimers» B6 og B7 samt https://www.geni.com/people/Otto-Heinrich-von-Schlepegrell-Herr-auf-Brulaug/6000000024100686582!Otte Heinrich v. SCHLEPPEGRELL (~ Anna Sophie KRAG: se B7) var altså en sønn av Jobst (Johan) Heinrich Adolph v. Schleppegrell til Vesenburen (<<hvis farbror Jobst Hermann Wilhelm v. Schleppegrell ~ 1688 Hedevig Augustine v. Aichelberg, hvis søster, Dorothea Christina v. Aichelberg [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Christina_von_Aichelberg], i 1722 ble anerkjent som dansk prinsesse av Schleswig-Holstein-Sondeburg-Plön: se B6 og genealogi «Rosenkrantz»!!>>) og Gertrud Cornelia Mechtilde v. Dincklage, datter av Hermann v. DINCKLAGE (1647-1716) (<<og Almuth [Alma] Sybille v. Braue [ca. 1667 Stedingshausen-]>>), en sønn av Hermann Eberhard v. DINCKLAGE til Schulenburg (1616-84) (mor: Berta van Korff) og (~ 1645) Judith Sibylle v. Schele zu Kuhof (1610 Vechte, Hannover-84), datter av Daniel v. SCHELE (1574-1653) (mor: Judith v. Ripperda!), som både kjøpte Kuhof og var herre til Sudena, og Agnes v. Heiden av huset Astrup, datter av Menso v. HEIDEN og Sibille v. Westerholt! – Forøvrig sees generalløytnant Christian GYLDENLØVES bror, admiral Ulrik Christian Gyldenløve (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_C._Gyldenløve), oppført nede i det høyre hjørne av oversikten B7, og hos ham ble brorens datter – vel med Dorothea Krag!oppdratt!  ••• Selv ble Karen Werenskiold gift den 15. september 1719 med general Hartvig Huitfeldt til Hafslund (1677-1748), hvis brorsønn Carl HUITFELDT (1697-1749) hadde Erik Pontoppidan som hovmester 1720-21! De to reiste sammen til England og Holland: se teksten under portrettet av Pontoppidan, som 16. februar 1745 ble ingen andre, enn Tycho de Hofmans svoger! – Nå er det riktignok slik, at Karen Werenskiold overleverte D.H. Krag andaktsboken allerede i 1719, noen år før denne giftet seg med Brügman og ca. 26 år før Hans Jacob Scheel giftet seg med deres datter C.C. Brügman. Men notatene i andaktsboken begynner jo ikke akkurat i 1719 – og de viktigste – for vår problematikk – ble skrevet senere. Og det vekker til ettertanke, at det her – allerede – finnes en sterk kobling til hertug v. Carlstein av Augustenborg, som bare en frimurer kan påstå er «tilfeldig». For dekkoperasjonen jeg har omtalt, tar sitt utgangspunkt i dåpen i Trondheim i 1701. Den gjelder ikke bare Scheels ekteskap av 1745. – Her kommer nemlig også inn i bildet et stort og internasjonalt arveoppgjør, en langvarig drakamp om arveretten til U.F. Gyldenløves formue, som vil bli behandlet for seg på et annet sted, men i hvert fall: De sanne genealogiske forhold måtte IKKE  komme på tale under denne rettssak! Og for sikkerhets skyld plantet man ut et «rykte», som satte spørsmålstegn ved selve slekten Scheels adelige herkomst – les: arverett! Se neste portrett:

•••#NB 11H (opprinnelig portrett #48): Erik Ludvigsen Pontoppidan (1698-1764), biskop, prokansler og forfatter (se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Erik_Pontoppidan), malt av ukjent, portrettet finnes på Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot, Hillerød:Han var en sønn av stiftsprost Ludvig Henriksen PONTOPPIDAN og Else Sophie SPEND (!) (1673-1707) (se s. 5f og 14 hér: https://www.brejl.dk/flpontop.pdf) og han var gift 3 ganger: ~ 1° 1723 Francisca Toxverd (+ 1730); ~ 2° 1731 (Sønderborg) Lina (Ellina) Danielsen (1712-44), datter av husfogd på Sønderborg slott (!) Peter DANIELSEN (1680-1735) og Ingeborg Thomsen; ~ 3° 16/2 1745 (!) Johanne Marie de Hofman (1722-1809 Kbh.), datter av justisråd Søren de HOFMAN til Skerrildgård (1688-1771) og Karen Elisabeth Dreyer (1689-1727), altså en SØSTER av Tycho de Hofman! Tidlig foreldreløs ble han plassert i huset hos en fjern slektning, justisråd D.C. Braes til Kokkedal, hvor han ble mishandlet av huslæreren, og 1713 havnet han i huset hos sogneprest Ove Guldberg i Barrit. Dansk bio. lex. (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Erik_Pontoppidan_-_1698-1764; fete typer ved A.S.): «En uddypelse af det religiøse liv oplevede han under et ophold hos sin morbror, kaptain Spend [!] på godset Höjersbütttel i Stormarn (like ved Hamburg), hvor navnlig fransk-reformerte opbyggelsesbøger vækkede ham til selvprøvelse. 1719-20 var han huslærer i Kristiania [«for barna til general Lützow på Tomb»: se Carl Huitfeldt: «Slekten Huitfeldt – 600 år i Danmarks og Norges historie» (2012), s. 433] og rejste derefter som hovmester (hoffmester) for Ivar Huitfeldts søn Claus med denne til Holland og England (1720-21) … Efter sin hjemkomst blev han [fete typer ved A.S.:] huslærer for hertug Frederik Carl [v. Carlstein!] af PLÖN og ved hans hof ble han 1723 prædikant og samtidig diakon i Nordborg by, 1725 forfremmet til hertugens patronatskald, sognepræsteembedet i Hagenbjerg … Ved de teologiske anskuelser han fremsatte, blev han stemplet som pietist og fik adskillige fjender, blandt dem sognepræsten i Nordborg, senere provst H. C. Brandt, der påførte P. en besk strid som nødte ham til at indhente erklæringer om sin lutherske rettroenhed … [Hans Caspar Brandt {1688 Rise-1740} {se https://www.geni.com/people/Hans-Brandt/6000000014357602440, hvor også mange av BRANDTS kirkeboksnotater er gjengitt!} var sogneprest i Nordborg 1721-40 og ble prost i 1727. Han var en sønn av Dominicus BRANDT, sogneprest i Rise, og amtsskriverdatteren Sophie Elisabeth {Hanstochter} Glamann, og i 1722 ble han gift med Valborg Christiane {Danielstochter} Nielsen {1703-73}, søster av Georg Nielsen {1710 Nordborg-97} {se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Nielsen}, medstifter av den første frimurerlogen St. Martin i Kbh. 11. nov. 1743 og konstituert Stormester av logen Zorobabel i samme by 1744-6. jan. 1749.]/ … efter en prøveprædiken kaldte kongen ham til slotspræst og sognepræst i Hillerød 1734, og allerede n.å. blev han hofpræst i Kbh. og meddirektør ved de fattiges væsen … Da Christian VI døde 1746, vidste alle at der måtte ske en ændring i de kirkepolitiske forhold. P. var træt af den krævende hoftjeneste, sammenstødet med Langebek havde ikke været dekorativt for P., og da Bergens bispestol 1747 blev tilbudt ham, vovede han ikke at afslå.» (Neiiendam, Michael: Erik Pontoppidan – 1698-1764i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 18. september 2021 fra https://biografiskleksikon.lex.dk/Erik_Pontoppidan_-_1698-1764.) VIKTIG: Ovennevnte Sophie Elisabeth GLAMANN var en søster av Birthe Cathrine Hansdatter Gla(r)mann (1669 Ærøskøbing-ca  1702 Lindelse), som i sitt 2. ekteskap med sogneprest til Lindelse, Svendborg, 1688-1706, Hans Gommesen BRANDT (ca. 1664 Ærøskøbing-ca. 1706) (~ 2° Anne Sophie Elisabeth Jessen), ble mor til Gomme Hansen Brandt (1692-1776), sogneprest til Lindelse, prost, som i sitt første ekteskap med Marg. Agnes Gjødesdatter ble far til kjøpmann og  forlikskommissær i Faaborg, Alexander BRANDT (1749-1811), som i 1777 ble gift med Else Maria Kierumgaard (Kjerumgaard) (1749-) og til Hans Gommesen BRANDT (1733-1816), prest i Tryggelev, hvis sønn Gomme Frederik Brandt (1773/1829), også sogneprest til Tryggelev, ble gift i 1803 med Lovise von Brockdorff (1777-1848), enke etter toll- og konsumsjonsforvalter Jacob Alsbach (1750-1800) og søster av Henrik v. Brockdorff til Aamølle (1765-1830), som i 1763 ble gift med Marie Elisabeth comtesse Ahlefeldt-Laurvigen (1763-1823), datter av Christian lensgreve AHLEFELDT-LAURVIGEN (1732-91), som ved dom av 1785 ble tilkjent grevskapet Laurvig(en): se her ovenfor under portettet # 45 av Ul. Fr. Gyldenløve!! Hun var en datter av Jens Juel av Valdemars slott (1707 Kbh.-74) til Lundsgård og Jershave (mor: Christine Elisabeth v. Knuth [1675-1738], som først hadde vært gift [~ 1680] med Alexander Fr. v. Møsting [1680 Asker-1737]) og Ide Birgitte von Holsten (1705-54). Og Marie Elisabeth comtesse Ahlefeldt-Laurvigens sønn, Christian Christopher Nikolaus Magnus von Brockdorff til Aamølle ble gift 1. gang i 1828 med Henriette Christiane Frederikke Brandt (1805 Tryggelev, Langelands Sønder herred, Svendborg-1834), som var en datter av ovennevnte sogneprest Gomme Fr. BRANDT og Lovise v. Brockdorff! Se den genealogiske oversikt «Reimers C2». Lovise v. Brockdorffs søster, Elise von BROCKDORFF (1779-1835), ble i 1802 gift med Henrik Husted (1775-1815), hvis sønn, Christen Henriksen HUSTED (1807-81), kjøpmann og konsul i Ringkøbing, i 1828 ble gift med sin kusine Lovise Brandt (1811-71) (mor: Lovise v. Brockdorff!), som også var en søster av ovennevnte Henriette Christiane Frederikke v. Brockdorff født Brandt!! Endelig kan her nevnes, at konsul Christen Henriksen Husted og Lovise Brandt hadde en sønn, Christen Husted (1837-99), overrettssakfører i Silkeborg, som i 1865 ble gift med Wilhelmine Marie Christine (også født) Husted (1837-85), hvis mormors mor var Mette Maria Conradi på Westergaard og hvis datterdatter Vilhelmine Marie Husted Wittrup (1895-1947) ble gift i 1923 med norsk ekspedisjonssjef i Forsyningsdepartementet i London-regjeringen 1942-45, senere minister i Brüssel, Christopher Fürst Smith (se   https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Fürst_Smith), hvis søster Marie Mathilde (Lala) SMITH (1885-1951) ble gift i Paris i 1909 med ekspedisjonssjef i det nye norske Utenriksdepartementet 1905, Arne Scheel (1872 Kristiania-1943 sst.) (se https://nbl.snl.no/Arne_Scheel), sendemann i Berlin 1921-40: se genealogi «Scheel (Scheele)» – og se litteraturlisten samme sted under Friis-Petersen:1932, hvor mere om slektene Conradi, Brandt og Husted m.fl. samt om prokansler og biskop Pontoppidan!! BEMERK VIDERE: Ovennevnte Dominicus Andersen Brandt (1646 Nordborg-1703 Rise) hadde to sønner Brandt, som ble gift med to søstre Nielsen, døtre av sogneprest i Nordborg Daniel NIELSEN og Walborg thor STRATEN, hvis mor var Dor. Marg. REIMERS, datter av Claus Reimers (+ 1667) (og Wolborg Becker), sønn av Heinrich REIMERS, forvalter på godset Mehlbek for stattholder Heinrich Rantzau og tidligere kammertjener hos Gert Rantzau, og sannsynligvis en bror av Magdalene REIMERS, slekten Scheels stammor! Se mere om disse familieforhold under genealogi «Løwencron (Piper)», f.o.m. NB 3: «FYRSTELIG HERKOMST» t.o.m. hele NB 4 om Hans Glamann! Og dessuten var det slik, at PONTOPPIDANS 2. hustru født Danielsens svoger, August ESMARCH, nedstammet fra Dorothea Henrichsdatter Reimers , en datter av ovennevnte Claus REIMERS’ bror, Heinrich Heinrichsen REIMERS (se https://www.geni.com/people/Claus-Reimers/6000000022768227199) og Anna Hannemann fra Crempe: se https://www.geni.com/people/Dorothea-Reimers/6000000009360967004!! Nemlig gjennom Dorothea REIMERS’ sønn Heinrich Christian Esmarch (se https://www.geni.com/people/Heinrich-Christian-Esmarch/6000000010945587520), som i sitt ekteskap med Anna Magdalene Axen (mor: Augusta Giese: se https://www.geni.com/people/Augusta-Giese/6000000028204595728!!) ble far til nettopp August Esmarch (1694 Flensburg-1765 Ulsnis, Schleswig-Holstein), hvis hustru, Ingeborg Danielsen (1709 Sønderborg-1792 Schleswig), var en eldre søster av den mye tidligere avdøde Helene (Lina [Ellina]) Johanne Marie Sophie Danielsen (1712 Sønderborg-1. feb. 1744 København) (se https://www.geni.com/people/Helene-Sophie-Danielsen/6000000001864datter av husfogden på Sønderborg slott, Peter DANIELSEN (1680-1735), og som selv ble Erik Ludvigsen Pontoppidans 2. hustru! – Vel, tilbake til selve gåten (eller egentlig: gåtens løsning): Nå står det altså å lese i DAA’s nye Danneskiold-Samsøestamtavle av 1997-99, s. 881: «Grevinde FRIDERICA LOUISE af DANNESKIOLD-SAMSØE – f. 2. okt. 1699 formentlig [!] på Akershus». Men Akershus – må da være nevnt et sted som denne grevinnes fødested? Men DAA knytter ikke engang en note til denne altavgjørende opplysning. Det er vel fordi ikke U.F. Gyldenløve, men nevøen Christian Gyldenløve var i Christiania på denne tid, og hvor passet det da best å være for den gifte kongesønn med sin elskerinne, som skulle føde, om ikke nettopp på Akershus? Dér var man godt skjult. Og det er ikke sikkert, at Christian Gyldenløve var tilstede selv under selve fødselen på Akershus, for denne skandaløse fødsel (Charlotte Amalie døde jo først – opplagt i København – den 5. oktober samme år) måtte skjules – og derfor var nok Gyldenløve i Trondheim allerede! I hvert fall mottok han dér beskjeden om sin kones død. Og VIKTIG: Danmarks Adels Aarbog har sine opplysninger om Christian Gyldenløves barn fra nettopp Tycho de HOFMAN, hvis «Historiske Efterretninger om velfortiente Danske Adelsmænd, med deres Stamme-Tavler og Portraiter • Tredie Deel» (Kbh. 1779), pag. 222, tabell III, angir den senere hertuginne av Augustenborg «Friderica Lovise fød 1699 den 2 Oct.» som født i 1. ekteskap med «Charlotte Amalie Danneskiold + 1 [!] Dec. 1699». (At en fødsel fant sted på AKERSHUS nevner de Hofman selvfølgelig ikke!)

Og til slutt NB 11I (opprinnelig portrett # 36) og 11J (# 37):

•••#NB 11I (oppr. portrett #36): Christian Detlev (Detlef/Ditlev) greve von  Reventlow (Reventlau) (1671-1738), generalløytnant (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Ditlev_Reventlow):Han var en sønn av storkansler Conrad REVENTLOW i dennes ekteskap med Anne Margrethe Gabel (se «Vibeke Kruse»-oversikt, hvor det fremgår, at slekten Schele i Hamburg også knyttet seg ekteskapelig til slektene von Holthusen, von Horn – og kanskje også GABEL). Med Benedicte Margarete v. Brockdorff ble han far til Christine Armgard grevinne Reventlow (1711-79), som i 1730 i København ble gift med Friedrich Carl (v. Carlstein) hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1706-61 Traventhal), hvis mor var Dorothea Christine von Aichelberg! VED DETTE EKTESKAP må alt om Scheelene i Kolding, Odense og København ha kommet for en dag. Og alt om Dorothea Christine von Aichelbergs aner var jo allerede velkjent (jfr. fx. det nedenfor avbildede epitafium av 1697 i Notmark kirke – med anevåpener! – over Johan Franz von Aichelberg). Og MANGE har nok kjent til sannheten om Dorothea Krags barn. Nå 15 år før det aller verste skjer: at atter en Scheel blir gift – denne gang med et barnebarn av Christian Gyldenløve, som dessuten, gjennom sin far, Godske Hans Brügman, nedstammet fra HERTUG ULRICH, kong Christian den IV’s bror! – Se de genealogiske oversikter «Spend» og «Hvem var Vibeke Kruse?». Og endatil genealogi «Løwencron (Piper)» og en kommende oversikt «Piper», som tar for seg slekten von LØWENCRONEs fyrstelige herkomst og den nye stamfar for denne slekt (etter onkelens død), som ble gift med en SØSTER av Hans Jacob SCHEEL til Frogner: Som jeg tidligere har skrevet til DAA’s redaksjon om: det må ha blitt «for mye av det gode/scheelske» for huset Plön, og dette høyeksplosivt fra og med ektekapet Scheel-Brügman i  1 7 4 5, ett kort år før samme ektepar – samt flere sarte scheele – ble offentlig fornærmet av rokokko-hoffmann og genealog Tycho de Hofman, som nettopp i dette skjebnesvangre år – 1745 – ble besvogret med prokansler Erik PONTOPPIDAN: se tekst under portrettet av hám! Denne hadde altså vært huslærer for ingen ringere enn hertug Frederik Carl av PLÖN og dennes hoffpredikant i 1723 osv. Men da Christian VI. døde i 1746 og de kirkepolitiske erindringer MÅTTE komme, var også Pontoppidan blitt «træt af den krævende hoftjeneste…/…og da Bergens bispestol 1747 blev tilbudt ham, vovede han ikke at avslå» (DBL). Men han etterlot også, på vei til Bergen, en familie bakvasket så grovt, at Hans Jacobs eldste bror, Giord (Georg) Henrich, ble midlertidig gal. Jørgen Scheel forteller i «Slekten Scheel» (1948), s. 108, om dette: «Den 5. oktober 1754 sendte Scheels sjef generallöytnant U. W. v. d. Pfordten [se «Spend»!] en innberetning til overkrigssekretæren i Kjöbenhavn angående S.’s forhold. Bl.a. opplyste han at S. 2 dager forut hadde innfunnet seg på paradeplassen med ladte pistoler og spurt kammerherre og generalmajor von Dähn, om han ikke visste om noen som ville kjøpe hans kompani…S. fortsatte med sine vanlige forunderlige talemåter og sa at han ikke lenger ville höre eller tåle galskapene fra luften, hva det nå enn var; ti hans pistoler var rede mot alle og til enhver tjeneste … Endelig forsto han det usömmelige i sådan tale og geberder og holdt inne, men manövrerte så på en slik måte med sin stokk at alle de omstående ble redd for hva han ville foreta seg. Om ettermiddagen red han bevepnet ut for å söke opp sine forskjellige fiender fra luften.» Og det ble verre, og husarrest. Men hans hustru Elsabe Dorothea v. Lützow sendte bønnskrift til kongen om fortsatt å få lov til å selge kompaniet (!); og selv sendte han et overordentlig høflig brev til Kongen om å få bli sluppet ut av arresten, stadig opptatt av kompaniets salg: «Allernådigste konge og herre, jeg har nå i 30 år hatt den nåde å stå i Deres Majestets tjeneste; men da jeg dessverre har merket at det er folk som misunner meg denne nåde, hvilke stadig harsellerer meg [om at han – som sin far! – var en «lykkeridder»?] på en særlig måte, finner jeg meg nödsaget til å anrope allerunderdanigst om D. kgl. M.’s nåde og å be allerydmygst om tillatelse til å selge min stilling.» Dette siste ble nektet ham, men Kongen ga ham et lån på 1000 rdl. av en offentlig kasse; bare to år senere ble han virkelig oberstløytnant.

•••#NB 11J (opprinnelig portrett #37): Frederik Carl (v. Carlstein) hertug av Pløn (1706-61) (se  https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Carl_af_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Plön) med familie (den eldre kvinnen er moren Dorothea Christine v. Carlstein født v. Aichelberg [1674-1762]) på Travendal Slot, hentet fra Wikipedia-art. om hertugen. Forøvrig sees hertugens hustru, Christine Ermegaard grevinne von Reventlow (1711-79), og tre døtre. Maleriet er fra 1759, malt av Johann Heinrich Tischbein d.e. og tilhører Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot; foto ved i3.photobucket.com/se nærmere her https://en.m.wikipedia.org/wiki/File:FriedrichKarlFamilie.jpg:Hertugfam. av Plön. Hertuginnen (født v. Aichelberg) sees i mørk kjole i bakgrunnen.

•••#NB 12: Se under albumet «Våpen og Kart»: Det aichelbergske epitafium, som har utskjæringer av anene v. Klencke og v. Scheles håndmalte våpen i farger. Se dessuten den følgende artikkel «Dorothea Christina von Aichelberg, Herzogin von Norburg» av Schmidt von Lübeck i Schleswig-Holsteinische Blätter. Dritter Band. Drittes Heft. 1837. XXVIII, s. 405-443: :https://books.google.no/books?id=LaoSAAAAYAAJ&pg=PA407&lpg=PA407&dq=heinrich+hannibal+von+aichelberg&source=bl&ots=Th6hhmQ2cl&sig=ACfU3U2FKEFQS82QEMjQXha77SwVeAewiQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjDzIGmhtTkAhXDxIsKHQ0MBicQ6AEwC3oECAoQAQ#v=onepage&q=heinrich%20hannibal%20von%20aichelberg&f=false.

•••#NB 12A: Som det fremgår av ovennevnte artikkel om Dorothea Christina v. Aichelberg (født den 23. jan. 1674 i Plön), ble hennes farbror, Heinrich Hannibal v. Aichelberg (-1678), 1662 hertugelig hoffmester og 1671-73 amtmann til Ahrensboeck, gift den 20. sept. 1669 med Augusta Eleonora von Kramm, datter av Franz v. KRAMM (CRAMM) (4. januar 1610 Schloss Volkersheim ved Wolfenbüttel-19. okt. 1661, kanskje i Plön) (altså ikke – eller neppe – 1600-66, som det også er blitt hevdet på nettet: men se nærmere om dette i det neste NB 12B avslutningsvis, hvor det kommes inn på om det her foreligger en forveksling av Franz von Cramm og Frantz Ildus von Cramm?): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Franz_von_Cramm), plønsk stallmester (og Catharina von Bülow), sønn av Heinrich v. Cramm (og Barbara von Altmannshausen [evt. -hofen?] [se https://de.m.wikisource.org/wiki/Beschreibung_des_Oberamts_Leutkirch/Altmannshofen]), sønn av Franz von Cramm (+ 1591) (~ 2° Jutta Marie von Steinberg, datter av Swen von STEINBERG og Anna von der ASSEBURG [+ 1555]) og 1. hustru Gertrud von Busch. Allerede interessant, men dessuten var denne Franz v. CRAMM, som døde i 1591, en sønn av Burchard von Cramm (1476-1531) og Gertrud von BOINEBURG, datter av Heinrich XII v. BOINEBURG (og Elisabeth von Scheuernschloss), sønn av Rabe II von Boyneburg gt. von Ho(he)nstein (+ ca. 1465) (mor: Margaretha von Nesselrode) og –

•••#NB 12B: – Elisabeth von Plesse, hvis søster, Ermgart (også kalt Elisabeth!) Herrin von PLESSE (+ før 1492), var gift med Hans den eldre von ERFFA (før 1426-1489) (mor: Margrethe von Ebeleben), hvis sønn Heinrich den eldre von ERFFA (1479-1524) i ekteskap med Margrethe von Brandenstein av Oppurg og Ranis (+ 1523) ble far til  Hartmann von Erffa herre til Erffa (1512-ca. 1531) (~ 1° Ursula Huge! [+ 1524]: se genealogi «Burenius», litteraturlisten under Buek:1840), som i 2. ekteskap med Agnes von Farnrode (mor: NN v. Kutzleben) ble far til Hans Hartmann von ERFFA (1551 Rodach-1610 Celle), som i 1. ekteskap med Anna von der Asseburg (ca. 1553-91) altså IKKE  ble far til Kunigunde von Erffa ~ professor Wessling, da denne var gift med Kunigunde Thomingius, hvis datterdatter Catharina Langemach ble svigermor til Joachim Scheel (1632 i eller nær Schwabstedt-1685 Kbh.), prins Christians urtegårdsmann på Koldinghus og senere – fra 1667  – slottsgartner i København, hvor – fra 1681 –inspektør (vollmester) ved Københavns voller og Citadellet Frederikshavn: se genealogi «Scheel (Scheele)». Nei, denne anførsel på flere nettsider har vist seg å ikke være riktig, da professor i Leipzig, dr. jur. og kurfyrstelig sachsisk råd, Caspar Balthasar (Balthasar Casper) WESSLING (Weßling) har vist seg å ha vært gift med Kunigunde THOMINGIUS: se FORORD i det 2. vedlegg, altså på den andre nettsiden «MaktensGenealogiAvdekket», for mere om denne Kunigundes genealogi; se også i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse»samme nettside under Decken:1865, det 4. NB!! At dog stadig den v. ERFFAS’SKE genealogi er interessant (og slett ikke behøver å fjernes: om man bare bemerker korreksjonen i forhold til LANGEMACH/SCHEEL-genealogi), skyldes den stadig aktuelle forbindelse til den foreliggende Vibeke KRUSE-genealogi; – og den vil også vise seg å ha interesse under den senere behandling av slekten SCHELES genealogi i middelalderen (og i forhold til de Schele i Osnabrück)! Notat av 23. aug. 2021: – Men som nevnt i NB 12A kan det synes som om den Franz v. Cramm (1601-19. okt. [!] 1661 muligvis i Plön), som omtales i den tyske Wikipedia-artikkelen kan være en forveksling med denne Frantz Ildus v. Cramm (1601-18 okt. 1661 [dog ikke 19. okt.]): https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I661178&tree=1? Denne nettsiden (besøkt  den 23. aug. 2021) er ved Hans Weebers, som jeg ved flere anledninger har hentet verdifull informasjon fra. Men som det allerede fremgår av NB 12 i artikkelen «Dorothea Christina von Aichelberg, Herzogin von Norburg» av Schmidt von Lübeck i Schleswig-Holsteinische Blätter. Dritter Band. Drittes Heft. 1837. XXVIII, s. 405-443, nærmere bestemt på s. 408, ble Heinrich Hannibal v. Aichelberg gift den 20. september 1669 med Augusta Eleonora v. Kramm, datter av den avdøde hertugelige stallmester Franz v. KRAMM og mor til en sønn Adolf og 4 døtre, mens denne Frantz Ildus v. Cramm (som forøvrig IKKE kan ha blitt gift den 2. feb. «1565» med Catharina «von Bülau», da han jo ble født i 1610, ei heller i 1665, da han jo døde den 18. oktober  1 6 6 1) ble far til 3 sønner: 

Dessuten sies den plønske stallmester Franz v. Kramm (Cramm/Kram: se https://adelsquellen.de/adelsforschung1/index1.htm) å ha blitt født den 4. januar 1610 på slottet Volkersheim i Wolfenbüttel (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schlosses_Volkersheim), men som det fremgår av denne Wikipedia-artikkel (besøkt den 23. aug. 2021): «Bereits seit dem 13. Jahrhundert hatte die Familie von Cramm, neben anderen, hier Besitz- oder Lehensrechte. 1774 [!] erbaute der Geheimrat August Adolf von Cramm das Schloss.» Og denne August Adolf von CRAMM var nettopp en sønnesønn av ovennevnte Frantz Ildus v. CRAMM, hvilket en stund styrket min min overbevisning om, at det i den nyere tyske litteratur kunne være snakk om en villedende identifisering av den plønske stallmester? Se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I661193&tree=1! Herfra kan siteres om August Adolf v. Cramm (1683-1763): «He was the most prominent minister in Brunswick from 1744 to 1753, also Hereditary Chamberlain. He began [!] the construction of a residence in Volkesheim.» (Se også https://books.google.de/books?id=e-FDAAAAcAAJ&lpg=PA159&dq=cramm%20ludovico%20pio&hl=de&pg=PA159#v=onepage&q=cramm%20ludovico%20pio&f=true.) Men nå finnes det en eldre tavle av Johann Seifert (se https://www.worldcat.org/wcidentities/viaf-167456265), J.U.C. Regensburg 1715 (se https://books.google.no/books?id=NsrPD9FzPkcC&lpg=PP50&ots=A3u7U6ZaYa&dq=augusta%20eleonora%20von%20aichelberg&hl=no&pg=PP50#v=onepage&q&f=true), som allikevel bekrefter den tyske Wikipedia-artikkels opplysninger, ja, også opplysningene til Hans Weebers! Ifølge denne SEIFERTS tavle skjønner man endelig (ihvertfall jeg, som ikke så dette tydelig straks), at Franz v. Kramm = Frantz Ildus v. Cramm (1601-18. okt. 1661) = Frantz II v. Cram a. Volckersheim, Stallmeister (slik at den éneste mulige feil i den tyske Wikipedia-artikkel synes å være den med én dag avvikende dødsdato den 19. istedenfor 18. oktober), ja, se følgende tre utsnitt:



Svært interessant er det her å se, at en søster av fru Aichelberg (det eldste av Catharina v. BÜLOWS 10 barn), var det 7. barnet Agnes Hedwig v. Cram, som ble gift med «v. Kunigham aus Schottland / Hochf. Durchl. zu Holstein Ploen geheimen Raths»! Se https://www.st-andrews.ac.uk/history/ssne/item.php?id=6628! Hans fulle navn var altså Bendix (Benedictus) von Kuningham, sønn av Adam Cunningham (se https://www.st-andrews.ac.uk/history/ssne/item.php?id=2110), «a captain of Scottish infantry in Stralsund»: «It was most probably this man who, under the name Bendix von Kuningham served as Hofmarskal (Court Marshall) in Plön near Kiel in Schleswig-Holstein in 1682. That year a payment was made for him for 120 rixdaler from Christian V of Denmark-Norway.» (Fortsettes!) I den første av de to foregående lenkene vises det til: «E. Marquard (ed.), Kongelige Kammerregnskaber fra Frederik III.s og Christian V.s tid (Copenhagen, 1918), p.261.» Se s. 261 hér: http://Se fuldtekst. Altså (fete typer ved A.S.): «Den 18. dito [juni 1682]. Til Ploen presenter uddelt som følger: hofmarskal Konigam 120 r — hofmester Buchwalt [ant. = Daniel v. Buchwald til Tramm {Ksp. Breitenfelde}, 1669 kvartermester, siden hos hertugen av Plön, hvis hoffmester han var {se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38900&tree=2}, hvis søster Emerentia Cathrine von Buchwald ~ «N. N. von Hacken» {montro v. Höcken?}: se NB 12C! Forøvrig ble Emerentia og Daniel v. BUCHWALDS søster, Ide v. Buchwald {+ 1649}, som eide Blockshagen 1618, gift i 1607 med Heidenreich von Boineburg til Osterrade {1549 Homberg a.d. Ohm-1612 Osterrade}, fyrstelig holsteinsk råd og hoffmarskalk: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heidenreich_von_Boyneburg! Disse nå 3 nevnte søsken {av ialt 9} hadde dessuten søsteren Lucia v. Buchwald {se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14627&tree=2}, som ble gift med Heinrich v. Buchwald til Grabow, hvis halvsøster Magdalene v. Buchwald ble gift med Moritz Höcken til Avnbølgaard, hvis sønn Diderik Höcken: se NB 12C!!] 80 r — en cavaler, som opvarter H. K. M., 60 r — jegermesteren 60 r
— forskæreren 50 r — ambterne 200 r — trompeterne 30 r — pagerne 20 r — laqueirne 15 r — musicanterne 20 r — en-spenderne 30 r — kudskerne tilsammens 30 r — imellem Ploen og Quarnbech de, som kådste i vognen, sampt forspandskudske og fattige underveigs 13 r. / Den 19. dito. K. M. logerit paa Quar[n]bech og blef af baron Kihlmandsech tracterit, folkene drickepenge 60 r — sammesteds gartnern 10 r — imellem Quarnbech og Rensborg forspandskudskene og fattige 6 r 3 m.» Se dessuten om Adam Cunningham på s. 231 i James A. Fallon: «Scottish Mercenaries in the Service of Denmark and Sweden 1626-1632», Ph.D. University og Glasgow 1972, hér http://theses.gla.ac.uk/941/1/1973fallonphd.pdf   (hvor forøvrig «Nils Krag» – altså Niels Krag til Trudsholm – nevnes ofte, av naturlige grunner ikke den under Keiserkrigen avdøde diplomat Niels Krag (1550-1602), filolog og historiker, hvis diplomatiske virksomhet kunne ha blitt nevnt i det annet vedleggs FORORD (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Niels_Krag; se også https://biografiskleksikon.lex.dk/Niels_Krag_-_professor), men Niels Krag (1574-1650), som ble ansatt i Kancelliet i 1596 og 1603-10 var øverste sekretær dér, og som i 1627 fikk den i farlig krigstid høyt betrodde stilling som generalkrigs-og zahlkommissarius ved hæren, og denne danske kommissærs militære krigsregnskap «31 Dec. 1627 – 31 Dec. 1629» er brukt som en av hovedkildene i FALLONS doktorgradsavhandling av 1972 om skotske leiesoldater i dansk og svensk tjeneste 1626-32: Se http://runeberg.org/dbl/9/0440.html! Se dessuten om FALLONS historiske forskning hér: https://books.google.no/books?id=sgvQTjkugo0C&lpg=PA11&ots=KMEc-OZ4Yy&dq=james%20a.%20fallon%3A%20scottish%20mercenaries&hl=no&pg=PA11#v=onepage&q=james%20a.%20fallon:%20scottish%20mercenaries&f=true! Se videre Finn Holbek om ovennevnte Niels Krag af Jylland (1574-1650), 1640 riksråd,  til Agerkrog, Trudsholm, Kaas, Voldbjerg og Hessel (som i 1610 ble gift med Jytte Styggesdatter Høeg [Banner]) hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I6933&tree=2! Se også genealogi «Krag», hvor de tre helsøsken Arent, Dorothea og Mogens Krag er omtalt relativt sett grundig (i tillegg til de mange andre steder disse søsken er blitt omtalt i de to ovennevnte vedlegg óg i nærværende spissartikkel), barnebarn av nettopp Niels KRAG og Jytte Styggesdatter, nemlig barna til Mogens KRAG til Kaas og 2. hustru Helvig von der Kuhla, hvorav hér skal omtales noe nærmere en datter av sistnevnte Mogens Krag (1673-1724), kommandant i Wismar: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5957&tree=2! Med Anna Dorothea v. Massow (egentlig Massau: se her nedenfor under NB 17C) ble han nemlig bl.a. far  til Frederikke Marsilia Krag, som ble gift i 1742 med Heinrich v. Ahlefeldt (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I950&tree=2), hvis mor var Meta Freiin Kielman von Kielmansegg, hvis mor var Mette Volfsdatter von der Wisch og hvis farmor var Margarethe v. Hatten: se denne gang ikke det 1. vedlegget under genealogi «Krag», men det andre vedlegget under FORORD, NB B4 med kritikk – og korreksjoner av Finn Holbeks v. HATTEN-genealogi!! Finn Holbek hevder nemlig feilaktig, at Marg(a)rethe v. Hatten (1616 Rendsburg-56 Schleswig) var en datter av landkansler Heinrich v. HATTEN i dennes «første» ekteskap med Margarethe Wasmer (<<se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I724&tree=2 [atter besøkt: denne gang 24. august 2021!]>>), skjønt hun var hans 2. hustru (!); og Elisabeth Reiche, som Holbek følgelig like feilaktig kaller landkanslerens «2.» hustru, var egentlig hans 1. hustru! Og at denne Elisabeth Reiche var mor til Christian v. Hatten, som i 1638 ble gift med Anna Regina Schönbach (1624 Haderslev-74 Lübeck), datter av kgl. dansk råd Johann SCHÖNBACH (mor: Anna Müller!) og Regina Finckelthaus, kjenner Finn Holbek ikke  til! Dette er ille! Heller ikke kjenner han til, at Heinrich v. HATTEN var gift en tredje gang i 1630 med Catharine Gude (begr. 26. mai 1661), enke etter Hinrich Haveknecht Schwabe!! Stadig en svært dårlig – eller lite oppdatert! – genealogisk innsikt  i de reelle forhold hos DAA-eksperten; forøvrig  omtales i ovennevnte FORORD, NB 4, både hva DAA og DBL har å si om den aktuelle genealogi. Finn Holbek bør jo vite – kanskje bedre enn de fleste! – at man ikke sånn uten videre kan ta for god fisk hva som helst som hevdes i de eldre stamtavler  i  DAA! Og når han noen steder er plutselig svært så oppdatert og i sine notater gjør leseren oppmerksom på den nyere forsknings resultater på en måte, som korrigerer DAA’s stamtavler, kan man spørre seg hvorfor han overfor visse andre steder i DAA stadig svever i den fulle – eller mest troskyldige – tillit? Og selvfølgelig bør man da ha dette in mente, at de mest opplagte forbigåelser av feilaktige/villedende/mangelfulle opplysninger gjerne er knyttet til Spend/Brüggemann/Scheel-genealogi! Er så dette «tilfeldig» å forstå? Neppe.

••#NB 12C: Her like ovenfor stiller jeg det spørsmål i NB 12B om den plønske hoffmester Daniel v. Buchwald til Tramms søster, Emerentia Cathrine v. Buchwald, som var gift med en NN «v. Hacken» (<<neppe av slekten v. Hake [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hake_(Adelsgeschlechter)#Die_märkischen_Hake], skjønt enkelte medlemmer også kom til å skrive seg von Hacke – uten at jeg har kunnet finne noen forbindelse til fx. denne generals familie:se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Christoph_Friedrich_von_Hacke>>), kanskje kunne være identisk med den «Frille», som Diderik Höcken til Avnbølgaard (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38840&tree=2) (~ 1667 Margrethe Wonsfleth) rømte med til Holland, hvor han døde?! Som det utførlig er blitt gjort rede for på den andre nettsiden (se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/) i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950 – også kalt: DAA:1950 «HØCKEN» –  det 8.-10 NB, er det mulig, at denne frille med Diderik Höcken ble mor til Niels Hø(e)eg (hvis etternavn ifølge C.F. Scheel ble skrevet Høg eller Høegh) (1657-16. mai 1733), fullmektig hos amtmann Wedell, senere forpakter av Søndergaard(e) (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/soendergaarde), som 1. gang ble gift med Dorthe Gedde (mor til Thomas Høg?) og 2. gang ca.1707 (?) med Anne Dor(o)thea (ifølge C.F. Scheel ble hennes fornavn skrevet Anne Dorthe eller Anna Dorretha) Scheel (28. juli 1672-26. juli 1748) (se https://www.geni.com/people/Anna-Dorthea-Scheel/6000000015740813132), kammerjomfru hos grev Hannibal Wedell på Søndergaard: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hannibal_Wedell_(1660-1708); se også https://www.geni.com/people/Anne-Cathrine-Wedell-Wedellsborg-Lensgrevinde/6000000001504533000; og denne lensgrevinne WEDELL-WEDELLSBORG var altså født v. der Kuhla og hennes faster Helvig Arentsdatter v. der KUHLA ble gift med ovennevnte – i NB 12B – Mogens Krag til Kaas! Nå skal det innrømmes, at denne tilleggshypotese synes mere usikker, enn hovedhypotesen – egentlig bare kalt en ARBEIDSHYPOTESE (men en viktig sådan med mulig stor forklaringsverdi!) – fremsatt under DAA:1950, særlig fordi Niels Høeg sies å ha blitt født så tidlig som «ca. 1657» (C.F.S. skriver dessverre mere bestemt  1657 som fødselsår uten det modifiserende ordet «ca.» foran), for i så fall må frillen ha vært nettopp en frille og altså ha født den nevnte sønn Niels HØEG – og så sidenetter Diderik HÖCKENS ekteskapsinngåelse i 1667 med Margrethe Wonsfleth – ha rømt med frillen (og den over 10 år gamle sønnen!) til Holland?! Og så giftet seg – i Holland? Dette er jo mulig; – men dét jeg her VIRKELIG IKKE SKJØNNER, er hvordan skribentene i Danmarks Adels Aarbog tydeligvis vet såpass mye om disse ting: uten samtidig å kunne – eller ville? –  gi fra seg noen som helst andre tidsangivelser, enn at Diderik Höcken og Margrethe Wonsfleth ble gift i året 1667! I det 10. NB (til DAA:1950 «HØCKEN») nevnes den THOMAS HØG, som fulgte Niels HØEGS familie som «en skygge», og dette synes i hvert fall å være desto mere interessant i lys av denne nye hypotese, da nemlig Emerentia Cathrine v. BUCHWALD var en datter av Heinrich v. Buchwald til Kronsburg og Gross Nordsee (+ 1666) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38898&tree=2) og Dorothea THOMASDATTER v. Ahlefeldt av Himmelmark, hvis mor, Margrethe v. Buchwald (+ etter 1635), som i 1610 førte klage over sin gemal p.g.a. ekteskapsbrudd (!), var en søster av Daniel v. Buchwald til Schierensee (1599-1677) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32670&tree=2), som i 1621 ble gift med Margrethe Clausdatter v. Ahlefeldt av Gelting (1606-54), hvis datter, Anna Hedevig v. Buchwald (1629-95), ble gift den 3. mars 1655 med Claus v. Ahlefeldt til BRAMSTEDT, Schierensee og Nordsee (1614 Gelting-1674), 1669 feltmarskalk (se https://nbl.snl.no/Claus_Von_Ahlefeldt), enkemann etter (~ 1648: det samme år som både Ch. IV og Vibeke Kruse døde) Elisabeth Sophie Gyldenløwe (1633-54), Christian IV’s datter med Vibeke Kruse!! (<< Og 1. gang hadde offiseren Claus v. AHLEFELDT blitt gift med Catharina Qualen [ca. 1610–10. jan. 1639] [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39961&tree=2], datter av amtmann Otto QUALEN [1566–1620] og Dorothea Rantzau [1566–1621] samt svigermor til Frantz Monck [+1705], rittmester, oberst og guvernør på Tabago.>>) Mere utførlig siteres Olesens artikkel om de 3 brødre Scheel – og da spesielt om Niels Høg – i ovenevnte DAA:1950, det 10. NB (fete typer ved A.S.): «…der var på den tid både en jomfru og en kammerpige på gården, og Anna Dorothea [Scheel] må vel være en af disse. / På Søndergaarde boede også Niels Høg, som blev hendes ægtefælle. Han oplyser 1709, at han ‘på nogle og 20 år har tjent ved Bornholms og Møens amtsstue, og nu sidst hos sl. amtmand grev Wedell udi Fyen. Derudover vides intet [!] om hans fjernere fortid. / Fra 1702 optrådte han nu og da i retten og andetsteds som grev Hannibal Wedells fuldmægtig, og der kan ikke være tvivl om, at han er identisk med den i mandtallerne nævnte foged på Søndergaarde. Han må formodes at have været gift tidligere; i alt fald forekommer der en Thomas Høg, der synes at følge familien som en skygge; 1729-31 er han bevidnet som forpagter i Gislev præstegård, og 1746 optrådte han som fadder i Fåborg hos en datter af Niels Høg og Anna Dorothea.» Her kan også avslutningsvis nevnes ekteskapet mellom Augusta Eleonore v. Aichelberg (o. 1665-) og ingen andre, enn (~ 1684) Fr. Diderik Høcken (var 1693 +) (hvis etternavn Bobé skriver «Høken»: se våpentavle merket «XIV» i NB 12F [!!] her nedenfor): se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DAA:1950, det 9. NB, hvorfra følgende passasje kan gjengis her: «Birgitte HØCKENS ektemann Wolf Wonsfleth hadde 1. gang vært gift med Abel von Ahlefeldt, datter av Cai v. AHLEFELDT og Helvig Rathlau og søster av Jørgen v. Ahlefeldt til Visselbjerg (!); og hennes bror, Frederik Diderik v. Høcken (var + 1693), var den 4. sept. 1684 i Nordborg kirke blitt gift med Augusta Eleonore von Aichelberg (o. 1665-), datter av amtmann over Nordborg amt Johann Frantz v. AICHELBERG og Anna Sophie v. der Trauttenburg genannt Beyer: se v. KLENCKE/v. SCHELE-genealogi (med mere) i genealogi «Rosenkrantz» her nedenfor [i vedlegg 2] i selve stamtavlen avslutningsvis!! Ovennevnte Jørgen v. AHLEFELDTS hustru (~ 1631), Margrethe von Ahlefeldt av Søgård (+ 1672), var en søster av Birgitte (Bertha) v. Ahlefeldt (o. 1600-32 Søgård), som i 1619 ble gift med Frederik von Ahlefeldt til Halvsøgård (~ 2. gang i 1632 [hemmelig viet av presten i Kiel] med Helvig Roepstorff: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1633&tree=2!); og av Gert Philip v. Ahlefeldt til Bukhagen, som i ekteskap med Anna Rumohr ble farfar til Hans Adolph v. Ahlefeldt til Bukhagen (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5924&tree=2), som i 1715 ble gift med Dorothea Krag: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Krag!» Se også nærværende spissartikkel  her nedenfor snart under NB 12F! Nylig nevnte våpentavle XIV finnes dér med opplysninger/utklipp fra L. Bobés «Reventlowske Familiekreds» bind VIII, s. 16f, hvor det også kommer frem, at Augusta Eleonore v. AICHELBERGS søstre var 1) Hedevig Augustine v. Aichelberg, som ble gift i 1688 med Jobst Hermann Wilhelm v. Schleppegrell, hvis brorsønnesønn, Otto Heinrich v. Schleppegrell (1729-1808), ble gift 1. gang i 1757 med Anne Sophie Krag (1707-89), datter av Arent KRAG og K. E. Tønsberg: se genealogi «Krag»! Og 2) Dorothea Christine v. Aichelberg (fru v. Karlstein) (1674 Plön-1762 Reinfeld), 1722 anerkjent som dansk prinsesse – etter den 20 feb. 1702 å ha blitt gift med Christian Carl (Karl) hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (1674-1706): se genealogi «Rosenkrantz»!! Dessuten var disse søstres far, Johann Frantz v. AICHELBERG (1629-92), amtmann over Nordborg amt, en sønn av Christoph v. AICHELBERG, keiserlig rittmester, og Helene Maria Klencke (hvis mor var en Schele fra Schelenburg: se mange steder, fx. her nedenfor snart under NB 12F!), og altså en bror av Henrik Hannibal v. Aichelberg (6. mai 1631-7. okt. 1678 Lübeck), 1662 hertugelig plønsk hoffjegermester, 1673 amtmann i Ahrensboeck, som den 20. sept. 1699 ble gift med Augusta Eleonora v. Kramm (Cram), som ble begravet i Ahrensboeck den 19. april 1712, datter av Frantz II v. Cram til Volckersheim (1610-18. okt. 1661), fyrstelig plønsk stallmester, og Catharina v. Bülow, og altså søster av bl.a. Agnes Hedwig v. Cram (+ 1703 Plön), som ble gift med ovennevnte hoffmester og fyrstelig plønsk geiheimeråd Bendix v. Kuningham fra Skottland, som døde 23. sept. 1702 i Plön!! Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I19359&tree=2! Men – jeg er tilbøyelig til å si: naturligvis – den flittige nettsideskribent Finn Holbek kjenner ikke mye til denne Agnes Hedwig v. CRAMS familie, annet enn at faren het Frantz og var hertugelig plønsk stallmester: se denne nettside (besøkt den 27. aug. 2021): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I19383&tree=2! Men forøvrig er det interessant, at  Bendix v. KUNINGHAMS foreldre kjennes av samme genealog – nemlig, som nevnt i DAA, Adam Cunningham friherre av Kullulan (+ 4. okt. 1636 Wittstock, Brandenburg), dansk kaptein i 1628 og senere svensk oberst, og Øllegaard v. Ahlefeldt (født etter 1595-) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39185&tree=2!), hvis HALVSØSTER Dorothea Thomasdatter Ahlefeldt (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38899&tree=2) i ekteskap med Heinrich v. Buchwald til Kronsburg og Gross Nordsee ble mor til bl.a. nettopp Emerentia Cathrine v. Buchwald, som ble gift med NN «von Hacken»!! Som, hvis han var identisk med Diderick Høcken til Avnbølgaard, som «rømte med en Frille til Holland og døde dér», og som kan ha vært far (!) til Niels Høg ~ 2° Anne Dor. Scheel: se DAA:1950, det 8. NB (samt det 9. og 10. NB), var en sønn av Moritz HØCKEN til Avnbølgaard (mor: Mette Joachimsdatter Breide!) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38853&tree=2) og Magdalene Buchwald, hvis halvbror Heinrich v. Buchwald til Grabows hustru, Lucia v. Buchwald, var en søster av Marg. v. Buchwald, som i 1602 ble gift med Thomas v. Ahlefeldt til Himmelmark (~ 1° ca. 1595 med Dor. Sested, hvis datter Øllegaard v. Ahlefeldt ~ Adam Cunningham [+ 1636]!), hvis datterdatter Emerentia Cathrine v. Buchwald Heinrichsdatter av Kronsburg og Gross Nordsee ~ NN «v. Hacken»!! Helt til slutt kan det hér nevnes, at Diderik HÖCKENS hustru (~ 1667), Margrethe Wonsfleth (~ 2° Augustin Ludwig v. Buchholtz), var en datter av Volf WONSFLETH til Lille Nordby, Kriseby og Brunsholm og Birgitte Höcken (!), som var en datter av Volf (Wolf) HØCKEN (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38854&tree=2), en bror av Moritz, og Armgard v. Thienen!! 

•••#NB 12 D: Altså nedstammet alle Burchard v. CRAMMS etterkommere fra hans hustru født v. Boineburg, og tett opp til denne genealogi kan soldatføreren Asche von Cramms slektsforhold plasseres:Asche v. Cramm tegnet av Lucas Cranach den eldre. Se  https://de.m.wikipedia.org/wiki/Asche_von_Cramm.Soldatførerens mor  var Gisela von Hoym (ca. 1455-), datter av Fr. v. HOYM og Marg. v. Stutterheim, og han giftet seg med Margrethe Dorothea Freiin v. Brandenstein av huset Oelper (ca. 1480-ca. 1528) (mor: Eva Freifrau v. Giech) med hvem han fikk datteren Clara von Cramm, (ca. 1522 Oelber, Braunschweig-1579 Strassfurt), som nemlig – i 1538 – ble gift med Johann von der Asseburg til Neiendorf, Pesekendorf, Gunsleben, Wallhausen og Falkenstein (før 1512-1567) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_von_der_Asseburg), hvis datter Anna (ca. 1553-91) var den ovennevnte fru von ERFFA født von der ASSEBURG! Portrett (fra Adam OFFINGERS Asseburger Familiengeschichte av 1915, S. 218; se hele boken skannet og lagt ut på nettet – slik biblioteker over hele verden er blitt så flinke, ja, stadig flinkere til å gjøre – ved Digitale Sammlungen der Universitäts- und Landesbibliothek Münster hér: https://sammlungen.ulb.uni-muenster.de/download/pdf/7003638?name=Erste%20Abteilung%20Die%20Mitglieder%20des%20Geschlechtes%20Wolfenbüttel-Asseburg!) av Johann v. der ASSEBURG (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Asseburg,_Johann_VIII.jpg#mw-jump-to-license):

•••#NB 12E: Udo Reichsfreiherr von Ripperda: «Genealogie über 16 Generationen des Reichsfreiherrlichen Geschlechtes von Ripperda» (1934), s. 53 (oversettelse følger umiddelbart etter sitatet): «Balthasar, Sohn von Unico VI … heiratete Sophia v. Valcke, Erbtochter zu Venhausen. Balthasar hat sich in seiner Jugend viel in Frankreich und Deutschland aufgehalten, um diese Sprachen zu lernen. Eine Zeitlang war er mit Dietrich v. Virmondt zu Odinck (wohl ein Bruder seiner Schwägerin, Anna v. Virmondt, die Ehefrau seines Bruders, Johan I) sehr stark befreundet, doch scheint diese Freundschaft sich später sehr abgekühlt zu haben, denn später verkehrte er mehr auf Welvelde und Schelenburg bei seinem Schwägern Christoffer und Caspar von Schele. Mit dem Bischof Heinrich von Sachsen zu Osnabrück hat er den Hof des Königs Friedrich II. von Dänemark zu Kopenhagen besucht, wo er viele Herren v. Schele kennen lernte und sich sehr darüber freute, daß sie dasselbe Wappen wie die deutschen Mitglieder dieses Geschlechtes führten. Das üppige Leben und starke Trinken am königlichen Hofe zu Kopenhagen ist ihm jedoch so schlecht bekommen, daß er bald wieder nach Schelenburg zurückkehren mußte, wo er erst nach längerer Krankheit sich wieder erholte. Im Jahre 1586 im Alter von ca. 37 Jahren heiratete er Sophia v. Valcke und wohnte lange Zeit in Valckenhof bei Coesfelt, weil er in den unruhigen Zeiten sein Haus zu Osterwitwert in Holland nicht bewohnen konnte und außer Landes ruhigere Zeiten abwarten wollte.» – I min frie oversettelse (og med kursivert skrift og fete typer tillagt): «Balthasar, sønn av Unico VI…giftet seg med Sophia v. Valcke, arvedatter til Venhausen. Balthasar hadde i sin ungdom oppholdt seg mye i Frankrike og Tyskland, for å lære seg disse landenes sprog. En tid sto han i et svært nært vennskapsforhold til Dietrich v. Virmondt til Odinck (vel en bror av hans svigerinne, Anna v. Virmondt, hans brors, Johan Is, hustru), men dette vennskapet synes senere å ha kjølnet betraktelig, for siden vanket han mere på Welvede og Schelenburg hos sine svogre Christoffer og Caspar v. Schele. Med biskop Heinrich av Sachsen til [bispedømmet] Osnabrück [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Henry_of_Saxe-Lauenburg: se også https://www.geni.com/people/Heinrich-III-von-Sachsen-Lauenburg-Erzbischof-v-Hamburg-Bremen-Bischof-v-Osnabrück-u-Paderborn/6000000003549817645; se dessuten det andre vedleggets FORORD, hvor ytterligere omtale av bispen finnes {ifølge tysk biografisk leksikon – hér: https://daten.digitale-sammlungen.de/0001/bsb00016409/images/index.html?seite=370  – var hustruen Anna v. BROICH barnløs!}] hadde han besøkt hoffet til kong Frederik II av Danmark i København, hvor han lærte flere herrer v. Schele å kjenne og han frydet seg svært over dette, at de førte det samme våpen [!] som de tyske medlemmer av denne slekten. Det overdådige liv med sterk drikke ved det kongelige hoff i København bekom ham så dårlig, at han snart måtte dra tilbake til Schelenburg, hvor han først etter lang tid frisknet til igjen. I året 1586 i en alder av ca. 37 år giftet han seg med Sophia v. Valcke og bodde en lang tid i Valckenhof ved Coesfelt, mens han i de urolige tider ikke kunne bo i sitt eget hus i Osterwitwert i Holland og derfor avventet roligere tider utenlands.» – Her tar jeg det for gitt at det er snakk om stamvåpenet til de v. Schele – gullkorset med turnérkrage – og ikke alliansevåpenet – og at det her – naturligvis – ikke dreide seg om den fåtallige slekt på Schelenburg og Welvelde. Så hvem kan disse scheler ha vært? Mest sannsynlig de Schele i Kiel! Se videre om disse under portrettet av Fr. II; se dessuten den kommende genealogiske oversikt «Schele i Kiel». (18. juli 2017, A.S.)

•••#NB 12F: Her kan vises til visse opplysninger fra to forskjellige genealogier, «Rosenkrantz» og «Scheel (Scheele)», nemlig bl.a. disse opplysninger om slektene Rosenkrantz og MARSCHALCK, som står å lese under omtalen av Sophie v. Ahlefeldt (i genealogi «Rosenkrantz» nesten på slutten): Sophie von AHLEFELDT (ca. 1616 Gosefeld-76), hoffdame hos fyrstinne Eleonore Sophie av Anhalt-Bernburg. Gift i 1635 med Carl von der Trautenburg genannt Beyer (var + 1640) (mor: Cath. von Borstel), stallmester hos hertug Ch. av Anhalt-Bernburg, hvis datter Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1637-1694), hoffdame hos enkehertuginne Elisabeth Charlotte av Nordborg (1647-1723), datter av fyrst Fr. von Anhalt-Bernburg-Harzgerode. Hun, Anna Sophie v. der Trautenburg, ble gift med Johann Frantz v. Aichelberg (1629-1692), hertug Augusts amtmann over NORDBORG og SØBYGÅRD, sønn av hoffmester Christoffer v. AICHELBERG og Helene Maria v. KLENCKE, datter av Ernst Hieronymus v. Klencke til Renckhausen og Lübbecke i fyrstebispedømmet Minden (mor: Anna v. Hadewig [også skrevet «Hadewich», men neppe «Hadewitz»: se dog https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I349637.php; jfr. også s. «5 av 14» her: https://www.selbach.at/D/forscher/selbach_ni/Burg%20Arkenstedt.pdf; og se dessuten s. «19 av 43» hér i denne artikkel «Haus Soegeln» {se https://www.selbach.at/D/forscher/selbach_ni/Haus%20Soegeln.pdf}, som omtales nærmere i NB 13G  etter diverse KART, som det kan være nyttig å se disse nye opplysninger på bakgrunn av]) og Elisabeth v. SCHELE av SCHELENBURG, datter av Caspar v. Schele (1525-1578), herre til Schelenburg, osnabrückisk landråd, og Adelheit v. RIPPERDA av Buxbergen. – Når den senere prinsesse av Plön på grunnlag av et velholdt epitafium med anevåpen i Notmark kirke av Bobé sies å nedstamme bl.a. fra «Adam» Schele, er dette ikke riktig, men en lett forståelig forveksling med Elisabeths bror, Adam v. Schele til Schelenburg (1568-1653), som dog var gift med Clara Catharina von Wulfen, arvedatter til Obernfeld (hvis våpen, det wulfen’ske, følgelig ikke finnes på minnetavlen), hvis mor var en v. Hadewig: herav antagelig BOBÉS misforståelse! Se mere om disse to forskjellige, men nært beslektede medlemmer av samme familie HADEWIG (HADEWICH) under NB 13G!Dette fotoet av epitafium over Johan Franz von Aichelberg ble i sin tid tilsendt meg av en hjelpsom prest i Notmark kirke. (Selv har jeg notert navnet «Schele» i tillnytning til pilen, som presten avmerket for å hjelpe meg med å lokalisere det scheleske alliansevåpen, utskåret i tre og håndmalt i farger.)  Dette epitafium finnes også gjengitt i sin helhet (og ubeskåret), men avfotografert i sort/hvitt, i det store oppslagsverket Danmarks Kirker (se  https://www.yumpu.com/da/document/read/22840114/notmark-kirke-danmarks-kirker-nationalmuseet), hvor våpenet kan sees mere klart og tydelig enn her ovenfor! Selve artikkelen, «NOTMARK KIRKE / ALSSØNDER HERRED» starter på s. 440 (= p. 2484) og den aktuelle illustrasjon finnes på s. 467 (2511) med følgetekst som lyder: «Fig. 20. Notmark. Epitaf 1697 over Johan Franz von Aichelberg (p. 2508).» Det henvises altså til p. 2508 (= side 467), hvor det bl.a. står (fete typer ved A.S.): «Uden om maleriets ovale blomsterramme er der fastgjort 2 x 15 hjelmede våben, til heraldisk højre mandens familie, alle med navnebånd under (alle begyndende med v[on]): 1) Schneweis, 2) Weydeg, 3) Herzenkraft, 4) Schneweis, 5) Leobeneck, 6) Rindsheit, 7) Lembach, 8) Klencken, 9) Bicker, 10) Hadewich, 11) Quernheim, 12) Schelen, 13) Welwelt, 14) Ripperda, 15) Twickel; til heraldisk venstre hustruens: 1) v. der Tanne, 2) Ietzen, 3) Cornet, 4) Borstel, 5) Kannenberg, 6) Marenholz, 7) Borstel, 8) Ahlefelt, 9) Buchwalt, 10) Rantzau, 11) Berkentin, 10) Wenckstern, 13) Winterfelt, 14) Brocktorff, 15) Buhlau.» – BEMERK at man kan skimte alliansevåpenets farger: GULLKORSET (som synes å være utformet i sin forvanskede variant, altså som et «fallgitter»: jfr. mere om dette i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Pape:1971, hvor det også finnes et portrett av minister Georg v. Schele med det korrekte våpen malt på selve lerretet) PÅ RØD BUNN (1. og 4. felt) og DE SORTE «ULVEHAKENE» (ulvefellene, såkalte Wolfsangeln: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Wolfsangel) PÅ GULLBUNN (disse sistnevnte figurer, som stammer fra slekten v. Sledessen zu Schledehausens våpen). Se forøvrig det forvanskede Schele-våpen og alliansevåpenet her, dog med riktige farger, hjelmbekledning osv.: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schele. Det som står i denne tyske Wikipedia-artikkel om de Schele fra Minden til forskjell fra de Schele i Paderborn, skyldes en foreldet forståelse av kildene, som er like gal som selve det forvanskede «fallgitter»-våpen, da det riktige våpenet er hentet fra nettopp denne éne slekt Scheles fortid som bygrever av Paderborn – derav korsvåpenet! Både før og etter denne tid oppholdt slekten Schele dictus Luscus seg i Minden (og Holstein!); og før dette – qua edelherrer von Grove – i Schaumburg i fyrstebispedømmet Minden! Det viktigste kildeverket for å kunne fastslå disse de reelle forhold er oppført i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Scriverius:1966 og Scriverius:1974, disse to bind av Dieter Scriverius’ nøyaktige og klargjørende avhandling «Die weltliche Regierung des Mindener Stiftes von 1140 bis 1397»; – og m.h.t. Holstein kan det atter vises til Edzard Hermbergs ovennevnte doktorgradsavhandling av 1914, «Zur Geschichte des älteren holsteinischen Adels». – Se forøvrig sidene 131f og 143f  hér: http://wiki-de.genealogy.net/w/index.php?title=Datei:Ravensberg-Minden-Rittersitze.djvu&page=158&page=158; se også genealogi «Burenius», litteraturlisten under Schele:1829! Og jfr. Louis Bobés opplysninger i «Efterladte Papirer fra den Reventlowske Familiekreds i Tidsrummet 1770-1827» (1895-1922), bd. VIII, s. 16f (merk særlig det med orange, grønt og rødt merkede parti, som her er satt med fete typer av undertegnede A.S.): «Ifølge en Ahnetavle (i Geneal. herald. Arkiv Specialia Schleppegrell i Rigsarkivet) var J. F. v. Aichelbergs Fader Christoffer v. Aichelberg Søn af Elias v. A. (søn af Martin v. A. og Ursula v. Weideg) og Anna Maria v. Schneeweiss (Datter af Caspar v. Schneeweiss og Appolonia v. Rindschait). Hans Moder Helene Maria v. Klencke var Datter af Ernst v. Klencke (Søn af Didrik v. Klencke og Anna v. Hadewig) og Elsabe Scheele (Datter af Adam [sic! skal altså være:  C a s p a r] Scheele og Adelheid v. Ripperda). — Anna Sophie v. der Trautenburgs Fader Carl v. der Trautenburg var Søn af Henrik v. der Trautenburg (Søn af Dietmar v. der T. og Cordula v. Goetzen) og Catharine v. Borstel (Datter af en Borstel og en Mahrenholtz). Hendes Moder Sophie Ahlefeldt angives her at være Datter af Godske Ahlefeldt (Søn af Moritz Ahlefeldt og Magdalene Rantzau) og Elisabeth v. Wenckstern (Datter af Henrik v. Wenckstern og Margrethe Brockdorff).»: Se også s. 17f hér (hvor dessverre anevåpenet v. KLENCKEN er blitt til «v. Kleucken» på s. 18, forhåpentligvis bare en lesefeil): https://slaegtsbibliotek.dk/909791.pdf! Men hvem er den på s. 42 nevnte Conrad Spender? Skribenten er presten til Notmark Frederik Crukow (<<se https://wiberg-net.dk/830-Notmark.htm; se også http://www.alsnissen.dk/default.asp?side=2015; se dessuten # 66 hér [at Frederikshof = tidligere Bokmosegaard]: http://www.alsnissen.dk/default.asp?side=1008; og se endelig KART hér: https://gov.genealogy.net/item/show/FREHOFJO45XA>>), som skriver om Spender, at denne bor på FREDERICKSHOF og er husfogd hos hertug August på Norborg (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Nordborg): S. 42f: «NB. Er her og et temmeligt Bol ved Helved By, som kaldes »Fredrickshof«, liggende her i Sognet, hvilken s. Hertug Fridrich paa Nord­borg af et Bol gjorde til en liden »Meierhof« (= Avlsgaard). Denne forbenævnte Gaard hø­rer Fyrsten Augusto til paa Nordborg, hvorpaa bor hans Durchl. Husfoged Conrad Spender, [s. 43:] som efter min Supplic. og Anmodning til Fyr­sten August og Fyrstens Haand og Brev derpaa, som findes hos mig, givet 1687 den 11. Fe­bruar, giver mig aarlig 5 skp. Rug, 12 skp. Byg og 20 skp. Havre. Offer nyder jeg intet af ham eller af hans kjære gode Børn, afterdi de er reformeret og icke med i vor Kirke, ej hel­ler nyder jeg nogen Midsommers Tiende, Tje­neste eller nogen Ting af ham, uden af hans Karl, Dreng og tvende Tjenestepiger.»
– Dorothea Christine von Aichelbergs etterkommere kan sees her: http://www.hansdenyngre.dk/wizg07.htm#679. Jfr. også genealogi «Scheel (Scheele)» (som jo kommer umiddelbart etter genealogien «Rosenkrantz»), nemlig omtalen (lett revidert) av:

  • Magdalene Scheel (ca. 1665-1733), kammerpike (ant. fra 1680: det år fru Dewitz ble enke, til 1692) hos overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns søster Birgitte Elsebeth v. Hahn (og kanskje også en tid hos storkanslerinnen), som i 1675 var blitt gift med sin fetter Ulrich v. Dewitz, samme år kommandant på Kronborg og altså død i 1680 (den 28. februar). Da var Magdalene Scheel 15 år gammel og hennes frue ca. 27 år gammel. De to bodde i Møntergården i Odense inntil enkefruen døde den 1. desember 1692, og hennes seng fant man det da rimelig, at «hendes Cammerpige Magdalene Scheel som sædvanligt worder bevilget at niude». Ikke lenge etter ble Magdalene gift med Hans RASMUSSEN, som i 1707 ble kancelliforvalter etter sin far Rasmus Rasmussen, som døde i 1707 – og allerede hadde blitt kancelliforvalter i 1652! Hans Rasmussens bror, justisråd Severin (Søren) Rasmussen («Langius»? Se lenken her like nedenfor til DBL-artikkel om Severin Rasmussen) (ca. 1655-1727), var i 1683 blitt gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-1730), enke etter kgl. fiskemester Henrik Meincke, død i 1681 som amtsforvalter over Frederiksborg og Kronborg amter, og datter av den kjente ridefogd Lorentz TUXEN (1618 på det lille gods Søgaard i Angel-82), senere vicepresident i hoffretten, og Christiane Joostens, den senere kong Christian Vs amme og enke etter Claus Kröger, dronning Sophie Amalies kammertjener, som døde under pesten i 1654: Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kancelliembedsmand/Severin_Rasmussen. Magdalene omtales i Scheel:2011, s. 2.7f; – s. 2.8: «Det detaljerte skiftet efter henne er bevart. I en fotnote herfra nevnes at ‘I madame Rasmussens bo fandtes flg. portraiter, der ei bleve solgte: Groskantsler Reventlow og frue, vurderede til 2 Rd., – da disse af grosskantslerens vare givne madame Rasmussen til en ihukommelse og ikke af nogen interesse for hendes eller hendes mands arvinger, bleve de udleverede til Reventlows datter, grevinde Laurvigen, der gjorde fordring på dem; endvidere hendes broder .. General Scheel og frue (2 Rd.), Gen.majorinde Folchersahm’» osv. – Overjegermester Hahns 2. hustrumor til storkanslerinnen – var Sidsel Kaas (1645-67), hvis halvsøster Else Kaas (Sparre-K.) (1654-1729, begr. 8. nov. i Moss) var den 2. hustru (~ omkr. 1700) til  generalmajor Fran(t)z Wilhelm von FOLCKERSAHM (Folchersahm/Fölckersam) (1649-1713) (se Folckersahm-stamtavle: http://daten.digitale-sammlungen.de/~zend-bsb/grafik-drehen.php?id=00000602&image=bsb00000602_00262.jpg&grad=270til Evje-godset, som i desember 1703 ble overdratt ham av GIORD ANDERSEN, som selv hadde kjøpt det i mai samme år! Jfr. Hans Folckersahm ovenfor – og se litteraturlisten nedenfor under Dalgård:2005, hvor også mere om Folckersahms 1. hustru, Edel Sophia Maria von Marschalck til EVJE (1663-94), datter av Johan Frederik v. Marschalck til Hutloh, Evje og Sande (1613 på Bremervörde-97 Bergenhus) og (~ 1653 på Københavns slott) dronningens hoffjomfru Margrethe Jensdatter Bjelke til Evje og Sande (1622 Elingård-98 Kbh.), datter av kansleren i Norge Jens BJELKE og Sophie Henriksdatter Brockenhuus (<<se  https://nbl.snl.no/Jens_Bjelke og bemerk, at også Dorothea og Arent Krag nedstammet – gjennom Margrethe Arvidsdatter Trolle, hvis mor var Beata Ivarsdotter [Tott)]  [+ 1487], datter av  Ivar Axelsson (Tott): se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Arvid_Trolle! – fra en av de «Axelsønnene» av slekten Thott, som nevnes i denne NBL-artikkel av Terje Bratberg om Jens Bjelke; bemerk også, at Bjelke etter studier i universitetene i Rostock [imm. 1600], så Leipzig og Leyden, ble sekretær i Det danske kanselli i 1605!>>). Her ovenfor sees Ivar Axelsson (Tott) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Ivar_Axelsson.jpg) og her nedenfor Arent (og Dorothea) Krags aner (at det som Godske Hans Brügmanns hustru står skrevet [se https://www.geni.com/people/Dorthea-Hedevig-Krag/6000000018903201838] «Dorothea Hedevig Krag (evt. dtr. av D. H. [sic!] Krag d.e. og Ch. Gyldenløve)» – kan rettes til ny parentes: (evt. dtr. av Arents søster Dorothea Krag og Ch. Gyldenløve); se forøvrig https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Krag; – altså: – Ifølge Anker:1885, s. 90, ble ikke Frantz Wilhelm v. Folckersahm generalmajor før den 17. oktober 1710, så derfor er det kun fru Else Folckersahm (født Kaas) som med rette kan kalles «generalmajorinne» eller være identisk med den portretterte «generalmajorinne Folchersahm». – Johan Frederik v. Marschalck var 1640 hoffjunker, 164X kannik i Lübeck (!), 1652 naturalisert som dansk adel, 1660 forlent med Marie Kirkes prosti og Rakkestad len, 1662-69 amtmann i Bratsberg, 1669 befalingsmann på Bergenhus og vicekansler i Norge, 1673 hvit ridder og 1674 den siste kansler i Norge og geheimeråd, assessor i statskollegiet og høyesterett (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_von_Marschalck). Og Edel Sophia Maria v. MARSCHALCKS søster, Judith Augusta von Marschalck (+ 1729), dronning Charlotte Amalies hoffjomfru 1670, ble i 1688 gift med generalmajor Hermann Friedrich friherre von Boyneburg genannt Hohenstein (+1703)! Forøvrig sees alle Jens Bjelkes barn med ektefeller her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Jens_Bjelke. Her passer det dessuten å inkludere en kort passasje fra genealogi «Rosenkrantz», nemlig:
  • Av II: Nicoline Rosenkrantz (1721-71). Hun ble gift i 1749 på Skovsbo med Frederik Christian lensgreve Danneskiold-Samsøe (1722-78), generalpostdirektør (gift 2. gang i 1773 på Gisselfeld med sin første hustrus søsterdatter Frederikke Louise von Kleist (1747 Rendsburg-1814 Gisselfeld kloster): se nedenfor.
  • Dorothea Øllegaard Rosenkrantz (1723-86 Marselisborg) gift i 1751 med geh.råd, amtmann over Kalø amt, Christian Rudolph Philip baron (friherre) Gersdorff til herskapet Marselisborg (1723 Husum slott-1800), sønn av friherre Niels (egentlig: Nicolaus) von GERSDORFF (1688-1747) (mor: Judith Eleonore von Glaubitz) og Louise baronesse von Boineburg gen. Hohenstein (1684-1765), hoffdame hos dronning Louise (1712), datter av generalmajor Friedrich Hermann friherre von BOINEBURG genannt HOHENSTEIN og (~ 1688) Judith(e) Augusta von Marschalck (+ 1729), datter av Johan Frederik von MARSCHALCK til Hutloh, Evje og Sande (1618-79 Bergenhus), som i 1674 ble den siste kansler i Norge, og Margrethe Jensdatter Bjelke (1622 Elingård-98 Kbh.) til Evje og Sande, Dronningens hoffjomfru: se kommentarer i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Dalgård:2005! – Niels v. GERSDORFFS yngre bror, friherre Nicolaus Maximilian von Gersdorff til baroniet Marselisborg og Gross Nordsee ble i 1760 gift i Traventhal med Sophie Magdalene comtesse Reventlow, datter av stiftamtmann Conrad Ditlev greve REVENTLOW og Wilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (barn), hvis eldre genealogi sees her avslutningsvis (i genealogi «Rosenkrantz»)!
  • Her kan også medtas fra ovennevnte kommentarer til litteraturlisten i genealogi «Scheel (Scheele)» – nemlig til Dalgård:2005 (som forøvrig = «Kanslere og Kancellier især ‘tyske’ i Danmark og Holsten hen imod Enevælden»), det 4. NB (og det etterfølgende 5. NB, begge satt innenfor fete klammer for ikke å forveksles med de øvrige av nærværende nettsides NB’er) – nemlig [•••#NB 4]: Kansler Levin Marschalck (ca. 1585-1629) var gift med Judith Marschalck til Hutloh av linjen Laumühlen (ca. 1595-55), hvis sønn Johan Fr. Marschalck [se lenke her ovenfor] til Hutloh, Evje og Sande (1618 Bremervörde-1679 Bergenhus), 1674 kansler i Norge, ble gift i 1653 på Kbh. slott med dronningens hoffjomfru Margrethe Jensdatter Bjelke til Evje og Sande (1622 El[l]inggård-98 Kbh.), hvis datter, Judith Augusta Marschalck (etter 1653-1729), ble gift med generalmajor Hermann Friedrich friherre von Boyneburg genannt Hohenstein (ikke, som DAA skriver, «Holstein»!) (1665-1703) (hans BROR var Christian Ludwig v. BOYNEBURG gen. Hohenstein [+ 1698], kgl. dansk oberst, som ble gift med Anna Margrethe friherreinne KIELMAN v. KIELMANNSEGG [1667-1717], enke etter Hartvig Asche v. SCHACK [ca. 1664-92] og i 1699 gift for 3. gang med Hans Hartmann v. ERFFA [1648-1702], og som i 1705 kjøpte VANDLINGGÅRD av storkansler Conrad REVENTLOW og i 1714 ble HOFFMESTERINNE hos dennes datter, dronning Anna Sophie født grevinne Reventlow!); en sønn, Frederik Christian Marschalck til Østerråd og Sande, oberst 1685, ble i 1684 gift med Mette Hansdatter Löwenhielm (1668-1738) (av slekten SCHRØDER!), og en yngste datter, Edel Sophia Maria v. Marschalck til Evje (1663-94) ble gift med generalmajor Frantz Wilhelm von Fölckersahm (1649-1712) til Evje-godset, som Giord Andersen (!) overdro ham i desember 1703, etter selv å ha kjøpt det i mai samme år (~ 2° omkr. 1700 Else Kaas [Sparre-K.] [begr. i Moss 8. nov. 1729]): se https://daten.digitale-sammlungen.de/~zend-bsb/grafik-drehen.php?id=00000602&image=bsb00000602_00262.jpg&grad=270 og se Terje Pettersen-Dahls interessante samling av dokumenter hér: https://pettersen-dahl.no/Personer/PersF/Frantz%20Wilhelm%20von%20Foelckersahm.html. Se mere om Fölckersahm og portrettet av hans frue, generalmajorinnen, som Magdalene Scheel hadde fått, under omtalen ovenfor i stamtavlen av nettopp Magdalene Scheel (ca. 1665-1733), kammerpike hos overjegermester HAHNS søster Birgitte Elisabeth von Dewitz (født v. Hahn) og senere gift med kanselliforvalter (1707 etter sin far Rasmus Rasmussen) Hans Rasmussen. – S. 176: «Navnlig falder tanken på den af [Niels Pedersen] Slange selv så højt estimerede og lovpriste Rasmus Rasmussen, der så vidt vides virkede i kancelliet fra begyndelsen af 1650’erne og til sin død i 1707. [Osv.! Se det andre vedlegget, «Maktens Genealogi», under FORORD, noe over portrettet av Polycarp Leyser II [1586-1633 Leipzig]) hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/!] [•••#NB 5]: Da ovennevnte studie av Sune Dalgård er viktig både rent generelt og i forhold til slekten Scheels nære forhold til flere personer tilknyttet Det danske kancelli, særlig kansellidynastiet Rasmussen og storkansler Reventlow, og det tyske ditto, skal her til slutt siteres hovedkonklusjonen i dét «Abstract», som forfatteren selv gir til sin bok av 2005, «Kanslere og Kancellier især ‘tyske’ i Danmark og Holsten hen imod Enevælden»: «… It is concluded that the assumption, generally held since the nineteenth century, that there was a parallelism between the two chancelleries and between the King’s Danish and German chancellors, is not tenable, and that both chancelleries, in so far as they dealt with matters concerning the domestic and foreign affairs of the kingdoms of Denmark and Norway, belonged under the King’s Danish chancellor as one joint royal chancellery. …»

•••#NB 13: KART I: Grevskapene Holstein, Ratzeburg, Schwerin, Dannenberg, Lüchow mm. Hentet fra Gustav Droysen: «Allgemeines historischer Handatlas» (1886). Bemerk grevene av Schauenburgs opprinnelige hjemstavn i grevskapet Schauenburg (syd for grevskapet Wölpe og sydvest for grevskapet Wunstorf) merket med blått nederst t.v. Der lå borgen Schauenburg (jfr. det norske ord å skue); se    https://de.m.wikipedia.org/wiki/Grafen_von_Schauenburg_und_Holstein.) Og m.h.t. å skue ut fra Schauenburg (den sannsynlige forklaring på borgens navn): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schaumburg_(Burg). – Dette kartet har særlig relevans for den tredje del av Maktens Genealogi, i tre deler: I: Scheel kontra Koht; II: Énevoldsmakt og velvillige bisper; og III: «Slekten Schele dictus Luscus og grevene av Paderborn av edelherrene von Groves stamme (som atter tilhørte slekten kalt ‘Cobbonen/Ekbertiner’, som nedstammet agnatisk fra Ekbert I hertug – dux – av Sachsen og Ida von Herzfeld) • Fyrstebispemakt i Minden og Lübeck.» – Ved granskning av flere hittil ukjente genealogiske sammenhenger vil hele avhandlingen ta for seg én slekts forhold til regjeringsmakt gjennom 1000 år, også den geistlige, og særlig til den schauenburgske og oldenborgske maktutøvelse. Det kan straks nevnes at de von Grovers kjerneland lå i Marstemgau og Buckigau mellom Obernkirchen og Wunstorf (syd for innsjøen Steinhuder Meer) i fyrstebispedømmet Minden, altså i de plutselig oppdukkende grever av Schaumburgs arveland; og i de gamle grever av Wunstorfs ditto. (VIKTIG: Den tyske adelsslekt v. der Lippe [ikke fyrstene] nedstammer IKKE  fra de von Grover; men snarere ble denne slekt v. der LIPPE  snart Schele-ætlinger [kognatisk] og selv var den en agnatisk forgrening av grevehuset Werl!) Når så den fra Paderborn og atter tilbake til Minden innkomne gren av von Grovenes ætlinger, Schele’ne, de “énøyde” (ikke “skjelende”, som er en betydningsforskyvning dannet senere i høymiddelalderen: jfr. latinske og tyske ordbøker for “schele” og “luscus”: se fx. https://www.online-latin-dictionary.com/latin-english-dictionary.php?parola=luscus!), dukker opp i nettopp det mindenske, er det særlig – først – i tilknytning til edelherrene von Lohe, von Holte og von Hamelspringe samt til grevene av Schaumburg (Schauenburg), Wunstorf (-Roden) og Hoya; så mest til hertugene av Braunschweig (men da gjelder dette fyrstebisp Johannes Schele av Lübecks gren – som går til Lüneburg, Celle, Kiel og Hamburg – og ikke de osnabrückiske og pommerske grener). Og de mindenske bisper selv – før schaumburgerne overtok all kontroll, nesten – er gjennom generasjoner – og flere, enn man tidligere har vært klar over – av huset von Grove (-Bückeburg-Arnheim-Stromberg-Hulefelde/Hünnefeld-Landesbergen) eller nære von Grove-ætlinger. (Men la meg straks tilføye, at stamrekken ikke er fastslått endegyldig i alle ledd. Særlig overgangen fra biskop Johannes av Lübecks gren av slekten til de Schele i Hamburg byr stadig på visse problemer, og det gjør også overgangen – sannsynligvis fra presten på Femern (Petersdorf), senere sogneprest til Marienkirche i Lübeck (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Marienkirche_(Lübeck)), Joachim Scheel, og til den mulige sønn Heinrich Scheel i Schwabstedt. For ofte synes det (på tross av den senere generalløytnant H.H. Scheel, som førte det hamburgske slangevåpen!) som om Heinrich Scheel snarere må ha nedstammet fra en v. Schele av Osnabrück! Ja, selv den pommerske gren synes til tider å kunne ha vært opphavet til de til Danmark innvandrede Scheel’er, og det samme gjør – ja, kanskje først og fremst! – grenen Schele i Kiel – så hele fire mulige svar synes å ligge i luften, og et endelig svar er ennå ikke gitt! Men når jeg nå – etter hvert – går igjennom de forskjellige alternativer, vil kanskje en annen forsker endelig kunne komme på det rette sporet, løse gåtene og hjelpe meg med å trekke de endelige konklusjoner? Intet hadde vært bedre enn det: Min nettadresse er luscus22@yahoo.no – bruk den gjerne! (Og selv er jeg jo blitt satt på Hamburg-sporet av min slektning Christian Fredrik Scheel [og på Gyldenløve-sporet, burde jeg vel tilføye, av Gethers bok om Flensburg]. For helst er det slik, at slektsforskere og personalhistorikere står i gjeld til hverandre. – Anmerkning av 3. sept. 2020: Det ser dog ut til, at slekten Scheel snarest stammer fra en bror av bispen – gjennom borgermester Hans SCHELE i Kiel: se litteraturlisten til genealogi «Krag» under Hvass:1864, det 4. NB!!)

KART II: Marstemgau (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Marstemgau):

KART III: Loingau og de omliggende Gau’ene (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gau#) i hertugdømmet Sachsen omkring år 1000; etter Werner Kaemling, Atlas zur Geschichte Niedersachsens, Braunschweig 1987, tegnet av Arnold Plesse, 19. april 2012: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Loingau19042012.jpg#mw-jump-to-license:
•••#NB 13A:
(Fortsettes.) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Grafschaft_Schaumburg! Se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bukkigau; og se  https://de.m.wikipedia.org/wiki/Grafen_von_Roden!

•••#NB 13B: (Fortsettes.) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Steinhuder_Meer! Se også artikkelen «Der Burgstall ’Burg’ im Steinhuder Meer» av Hans-Wilhelm Heine (+) og Timm Weski i Nachrichten aus Niedersachsens Urgeschichte 83, 2014, s. 143-183, med et detaljert og informativt kart s. 145 hér: https://journals.ub.uni-heidelberg.de/index.php/nnu/article/download/64689/57549!

KART IV av 1645: Mecklenburg omkr. 1645 (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Mecklenburg_Karte1614.jpg#mw-jump-to-license):

•••#NB 13C: (Fortsettes.) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Landkreis_Güstrow!

•••#NB 13D: (Fortsettes.) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dummerstorf!

•••#NB 13E: KART V: Fyrstebispedømmet Minden (og Lübbeckes plassering deri): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hochstift_Minden. Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Fürstentum_Minden#/media/Datei%3AFürstentum_Minden_1710-1730.jpg:

•••#NB 13F: KART VI: Fyrstebispedømmet Osnabrück og dettes beliggenhet i forhold til fyrstebispedømmet Minden: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hochstift_Osnabrück (og bemerk at byen Osnabrück ligger vest for Lübbecke som ligger vest for byen Minden som ligger vest for Bücke(n)burggrevskapet Schaumburg). Se også «Høystiftet Minden i Westfalen omkring 1500» her https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Hochstift_Minden_1500.png#mw-jump-to-license:

•••#NB 13G: Her ovenfor tidlig i NB 12F vises det til s. 5 i en artikkel om «Burg Arkenstedt» (se https://www.selbach.at/D/forscher/selbach_ni/Burg%20Arkenstedt.pdf) og til artikkelen «Haus Soegeln» s. 19 (men se også s. 28 og s. 37, ja, gjerne hele artikkelen [se https://www.selbach.at/D/forscher/selbach_ni/Haus%20Soegeln.pdf], skjønt det vesentlige av innholdet også kommer frem i det lange sitatet fra Rudolf v. Bruchs «Die Rittersitze des Fürstentums Osnabrück» her nedenfor snart) i forbindelse med v. AICHELBERG-aner, da særlig Christoffer v. AICHELBERGS hustru, Helene Maria v. Klencke, som var en datter av Ernst Hieronymus v. KLENCKE til Renkhausen og Lübbecke i det mindenske – hvis mor var Anna v. Hadewig [Hadewich]! – og Elisabeth v. Schele av Schelenburg i det osnabrückiske. Og Anna v. HADEWICH var en datter av Claus v. Hadewich (+ 1582) og NN v. Quernem (Quernheim) og altså en søster av Gertrud v. Hadewich, som ble gift med Stats Balthasar v. Wulfen zu Lemgo (se s. 23 av 200 hér: https://www.lwl.org/@@files/35073048/lwl_kulareg_detmold_band_ii_web.pdf) und (1591) auf Obernfelde (+ 1626), Bürgermeister zu Lübbecke (<<~ 2° Margareta v. Alden [+ 1657], hvis datter, Katharina [Catharina] Margarethe v. Wulffen [+ 1677] ~ Herman v. Westerholt [ca. 1602-3. juni 1665], oberstløytnant, drost til Bockholt [~ 1° Katharina v. Roland: se nedenfor], sønn av Johann v. WESTERHOLT [1563-1628], domherre og bispen av Münsters kansler, og Etta von der Kuhlen: se nedenfor samt artikkelen «Rittergut Sandfort» av Josef Baldus i Osnabrücker Heimatblätter av 26. april 1958: https://www.buergerverein-voxtrup.de/historischeso/OS-Heimatblaetter.pdf>>): se også https://www.genealogieonline.nl/genealogie-richard-remme/I616056.php! Her kan dessuten nevnes, at fru SCHELES helbror, Adrian v. Wulf(f)en til Obernfelde (+ før 1622), var far til Stats Balthasar v. Wulfen (d.y.) til Obernfelde 1622/57, som ved sin barnløse død skjenket sitt gods til fetteren Balthasar Sweder v. Schele til Schelenburg (1610-72)! Se dessuten «Rittersitze» ved Rudolf v. der Horst hér (og bemerk, at «page 146» = bokens s. 132; – og se også den følgende bokside 133 (fete typer ved A.S.): «Stats Balthasar [v. Wulfen] wird noch  1 6 5 7  als Herr von Obernfelde genannt. Bei seinen kinderlosen Todes schenkte er das Gut seiner Vetter Asver Balthasar  v.  S c h e l e. Die Schwester seines Vaters: Catharina Klara v. Wulfen war nämlich mit Adam v. Schele vermählt. Asver Balthasar [= Balthasar SWEDER v. Schele!]  v.  S c h e l e  ist der Sohn aus dieser Ehe.»): https://genwiki.genealogy.net/w/index.php?title=Datei:Ravensberg-Minden-Rittersitze.djvu&page=146&page=146! Herfra kan vises s. 131, et utsnitt, og omslagssiden:Se også Schele-kronologi hér på denne imponerende, på en forbilledlig måte redigerte nettside: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/input_felder/langDatensatz_ebene4.php?urlID=887&url_tabelle=tab_websegmente; – under «1601-12-01» Ernst Klencke ~ Elisabeth Schele; og under «1607-09-24» «Brautwerbung» Adam Schele til Schelenburg og Katharina Klara v. Wulfen! Se dessuten FAHNES Schele-tavler på den andre nettsiden i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1967, det 5. NB, hvorfra den første, hér aktuelle tavlen, kan gjengis straks på dette sted også – men bemerk Johanna Schele (+ «1686») – at dette må være en trykkfeil; – hun døde heller ikke i 1586, som det antagelig har vært meningen å skrive, men i 1585, 55 år gammel, så hun var født i 1530; og hennes mor var altså Anna v. Welveld og hun var gift med Hermann de Valcke zu Venhaus (hvis datter Sophia ~ Ripperda: se https://www.geni.com/people/Sophia-Valcke-Vrouwe-van-Venhuijsen/6000000009544538333!):Brødrene Caspar og Christoph v. Schele var altså gift med hver sin søster Ripperda, og Christoph v. SCHELE (se https://www.geni.com/people/Christoph-von-Schele-zu-Welvede/6000000018441975615) altså med Judith v. RIPPERDA (1534-1608), hvis portrett (foto: J.J. Grootenboer: jfr. serien av flere illustrasjoner i den neste lenke til nettsiden «canonvannederland.nl»!) er hentet fra denne nettsiden: https://www.nazatendevries.nl/Genealogie/NazatenDeVriesWeb/huningaframeset.htm?huninga000246.htm#4931:Og hennes ektemann Christoph v. SCHELES portrett sees her (hentet fra denne nettsiden: https://www.canonvannederland.nl/nl/overijssel/twente/borne/weleveld; foto: J.J. Grootenboer, Borne): Merk videre at Caspar v. SCHELES sønn med Adelheit v. Ripperda var Adam v. Schele til Schelenburg, hvis søster Elisabeth v. Schele ~ Ernst v. Klencke! Og at Adams søster Anna v. Schele ble gift i 1589 med Egbert v. Quernheim (+1649), arveherre til Beck 1587/1649 (vel bare kalt dette i 1649?) (~ 2° Agnes v. Wehrdum): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Haus_Beck_(Löhne-Ulenburg)#Geschichte!! Altså: etter at familien Beck ikke mere eksisterte, ble godset overtatt av familien v. Quernheim (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Quernheim_(Adelsgeschlecht) samt jfr. Anna v. Schele av Schelenburg [mor: Adelheit v. Ripperda] ~ 1588 Egbert v. Quernheim [† 1649], arveherre til Beck 1587 [~  2° Agnes v. Wehrdum]>>), før hertug Alexander von Holstein-Sonderburg kjøpte godset Beck i 1605 av «einem Herzog von Oldenburg». Hans sønn August lot så i 1648 det idag bevarte hovedhus bygge. Han kalte seg nå August Philipp Herzog von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck og grunnla slektslinjen Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck. Portrett av hertug August Philipp av S.-H.-Sonderburg-Beck, grunnlegger av linjen Beck (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/August_Philipp_(Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck)#/media/Datei%3ARetrato_de_Augusto-Filipe%2C_Duque_de_Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck_-_escola_inglesa%2C_séc._XVIII.png): Og den Sweder v. Schele (1569-1615), som døde «ohne Kinder» ifølge friherre v. SCHELES Tab. II, er vel ganske sikkert identisk med den Sweder v. Schele, som var gift med Elisabeth v. Raesfeld (1602 +): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Raesfeld_(Adelsgeschlecht)Merk dessuten, at Caspar v. SCHELE og Adelheid v. RIPPERDA også hadde datteren Sophie v. Schele, som ble gift med He(i)nrich v. Amelunxen, hvis datter, Adelheid Anna v. Amelunxen (se under «Part 4» her: https://sites.google.com/site/fivegateways/alphabetical-index-a/amelunxen)ble gift i 1620 med Erasmus v. Bennigsen (1593-1647) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bennigsen_(Adelsgeschlecht)), hvis datter, Margarete Judith v. Bennigsen (1627-1701), i ekteskap med Hans Heinrich v. Stammer (1610-68) ble mor til Luise v. Stammer (+ 1691) ~ Georg Philipp v. Veltheim (1644-83): se http://fabpedigree.com/s002/f060554.htm!! Men: Mere oppdatert synes dog denne stamtavle å være, hvor «Johan Hendrik van Stammer» sies å være født i 1603 og død i 1654 og hustruen Margaretha Judith v. BENNIGSEN sies født i 1622 og død i 1704, og deres datter Louise, som døde i 1691, nå vites å ha blitt født i 1650! Dessuten nevnes her Louise v. STAMMERS søstre, Maria Catharina v. Stammer (23. jan. 1645-71), som ble gift med Johann Bernhard v. der Asseburg til Falkenstein (1625-82), og Eva Auguste v. Stammer (14. jan. 1645 [!?]-84), som ble gift i 1675 med Maurits Johann v. Katte til Wust (1633-84): se https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I300252.php! Se også om Hans Hermann v. Katte (1704 Berlin- henrettet den 6. nov. 1730 i Küstrin), den halshuggede sønnesønnen til Eva Auguste v. STAMMER, hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Hermann_von_Katte! Og om den henrettedes far, Hans Heinrich 1740 greve v. Katte (1681-1741) (<<hvis far, forøvrig, [Maurits] Hans v. KATTE [1633-84], var sachsen-coburgsk geheimeråd og hoffmarskalk>>), se her: https://www.deutsche-biographie.de/gnd11856062X.html#ndbcontent! – Og da det i den ovenfor gjengitte tavle vises til de to resterende – stort sett korrekte – FAHNE-tavler, gjengis også disse her:Interessant er det også, at ovennevnte Johann Bernhard v. der Asseburg til Falkenstein (se https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I263182.php) var en sønnesønn av August v. der ASSEBURG (og [~ 1577] Elisabeth v. Alvensleben), en sønn av Johann VIII v. der Asseburg og Clara v. Cramm (1522-78), datter av Aschwin IV v. CRAMM (ca. 1495-1528) (mor: Gisela v. Hoym), leietroppsfører, som bl.a. var kong Frederik I av Danmarks hærfører i 1522, erobret København etc.: se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/tyske_smaa/Cramm.htm) og Margarethe Dorothea v. Brandenstein!! – Rudolph v. Bruch skriver i «Der Rittersitze des Fürstentums Osnabrück» (1930), s. 284 (fete typer ved A.S.): «Er [Rudolf v. Knehem] hatte zu diesem Zweck von  einem Jobst von Peine, der später Kriegshauptmann in Danzig war, eine größere Geldsumme geliehen und dafür sein Gut Sögeln verpfändet. Da ihm selbst jedoch von seinem Feldherrn der Sold nicht bezahlt wurde, konnte er das Darlehn nicht zurückgeben. Auf Klage des Peine tagte im Jahre 1577 zu Fürstenau eine bischöfliche Kommission, vor der sich Rudolf v. Knehem schließlich bereit erklärte, 800 Taler innerhalb vier Jahren ratenweise abzuzahlen. Mit seinen Geschwistern hatte er sich 1573 auseinandergesetzt und den Besitz von Sögeln angetreten, wo er im Mai 1574 ‘zur Anstellung seiner geringen Haushaltunge’ weilte. Er ging indes wieder den Kriegshandwerk nach. Im Jahre 1579 kam er zusammen mit seinem Bruder Cord aus dem Felde heim. Sie brachten einen grausen Gast mit nach Haus: in kurzer Zeit wurden beide von der Pest dahingerafft. Auch der Domherr Otto v. Knehem starb um diese Zeit, ebenso ein fünfter Bruder Johann, der in Hamm lebte; beide hinterließen beträchtliche Schulden. Eheliche Kinder hatte nur Cord mit seiner Gattin Anna v. Bar zu Barenaue hinterlassen, und zwar zwei Töchter, von denen Dorothea mit Henning v. Mandelsloh im Braunschweigischen und Anna mit Caspar v. Hadewich [kalt Hadewig i navneregisteret] zu Eickel im Stift Minden verheiratet war. Die Zögelner Güter waren schwer verschuldet, doch fand die überlebende Schwester der fünf Brüder, Lucretia v. Knehem, den Mut, sich zu übernehmen. Unverheiratet hielt sie auf Sögeln Haus, bis sie Ende der achtziger Jahre des 16. Jahrhunderts starb. Auch die Knehemschen Linien zu Schulenburg und Horst waren schon einige Zeit vorher auf Töchter ausgestorben. Die Landräte der Ritterschaft hätten Sögeln gern beim Stamm erhalten, doch wollte keiner der Erben den verschuldeten Besitz übernehmen. Das Gut mußte deshalb behufs Befriedigung der Gläubiger zwangsweise verkauft werden. Erwerber war der Drost zu Fürstenau und Vörden Heinrich v. Langen. / Dieser entstammte der Kreyenburger Linie seines [s. 285:] Geschlechts. Im Jahre 1590 wurde er mit Sögeln belehnt, das fortan in den Lehnsbüchern nicht mehr erwähnt wird, also um diese Zeit Allod geworden zu sein scheint. Heinrich hatte noch gegen allerhand Widrigkeiten anzukämpfen wegen der Forderung des Jobst von Peine, da ein Magdeburger Bürger Otto von Syborch, der sie an sich gebracht hatte, mittels bischöflicher Hilfe seine Einweisung in die Sögelner Güter durchzusetzen sucthe. Die Sache scheint aber schließlich im Sande verlaufen zu sein. Heinrich v. Langen war vermählt mit Hille [vel = Helene!] v. Aswede. … Er hinterließ keine Leibeserben und bestimmte durch Testament den Sohn seines Bruders Engelbert, Heinrich Adam v. Langen [se https://www.geni.com/people/Heinrich-von-Langen-auf-Sögeln/6000000026829874261], zum Erben, der Helene v. Aswede, eine Nichte seiner Frau, heiraten sollte. Da beide verwandt waren, machte die geistliche Behörde zunächst Schwierigkeiten; die Ehe wurde indes später doch vollzogen. Heinrich Adam erbte später das Haus Arkenstede bei Quakenbrück und einen Burgmannssitz in dieser Stadt, woraus 1635 das Gut Klein-Arkenstede gebildet wurde. … / Heinrich Adam starb am 4. Oktober 1652 und wurde beerbt von seinem Sohne Heinrich Engelbert, der, 1635 geboren, beim Besitzantritt noch minderjährig war. Er vermählte sich mit Sibylle Agnete [på s. 103 kalt Sibylle Antoniev. Westerholt, Erbin des Hauses Sandfort bei Osnabrück, die schon am 9. April 1660 in Wochenbett starb, und später mit Anna Elisabeth v. Steuben. … Heinrich Engelbert starb am 5. Mai 1675 und ward beerbt von seinem Sohne erster Ehe Joachim Heinrich, vermählt mit Judith Sibylle v. Schele zu Hudenbeck [datter av Jobst Caspar «v. Scheel» og Agnes Catharina Sophia v. Gaugreben {ikke «Graugreben»: se https://www.genealogieonline.nl/genealogie-richard-remme/I622817.php; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gogreve_(Minden-Ravensberger_Adelsgeschlecht)!, som heller ikke kan være aktuelle slekt, men se nærværende NB AVSLUTNINGSVIS, hvor utdypning av GAUGREBEN-genealogi!} og gift i 1685 samt mor til 9 barn: se s. 154f hér {hvor forøvrig kommandantens besteforeldre Heinrich Adam v. Langen til Arkenstede og Helena v. Aswede er omtalt på s. 150f som foreldre til 7 barn}: http://arch.vortmes.nl/documents/copo-043.pdf], der 1687 Sandfort verkaufte. Er [født den 6. april 1660] starb als Oberst und Kommandant von Osnabrück am 13. März 1722. Ihm folgte sein Sohn Adolf Christoph, vermählt mit Sophie Albertine v. Hasbergen, der am 2. Juli 1747 als braunschweig-lüneburgischer Oberstleutnant bei Maastricht im Kampf gegen die Franzosen den Soldatentod fand. / Mit ihm erlosch im Mannesstamme das Geschlecht der v. Langen zu Sögeln. Der Besitz ging auf Adolf Christophs älteste Tochter Isabella Judith Sophie über, die sich an 5. November 1750 mit den Stiftspropst zu Levern und Kgl. Preußischen Kriegs- und Domänenrat Julius August Friedrich v. der Horst zu Haldem [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Julius_August_von_der_Horst] vermählte. Im Jahre 1763 als Präsident der Kurmärkischen Kriegs- und Domänenkammer nach Berlin berufen, wurde er am 13. Juni 1766 von Friedrich dem Großen, der ihn sehr schätzte, zum Wirklichen Geheimen Staats-, Kriegs- und dirigierenden Minister ernannt. Er starb am 3. Juli 1792 und hinterließ Sögeln seinem Sohne Friedrich Adolf. Dieser verkaufte das Gut bald nach des Vaters Tode an den Freiherrn Georg Werner v. Münster, der es 1793 an den Freiherrn Friedrich Philipp v. Hammerstein-Equord, Domherrn zu Osnabrück und Besitzer eines Burgmannshofes in Quakenbrück, veräußerte.» (Fortsettes.) – Men nå var det videre slik, at ovennevnte Balthasar v. WULFEN (+ 1626), som også var adelig borgermester i Lübbecke, etter Gertrud v. Hadewigs død ble gift 2. gang med Margarethe v. Alden, hvis datter Charlotte Margarethe v. Wulfen (+ 22. sept. 1677) ble gift med oberstløytnant Hermann Freiherr v. Westerholt a. Sandfort (ca. 1602-3. juni 1665) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Westerholt_(Adelsgeschlecht)) (~ 1° Katharina v. Roland, datter av Gottschalk v. ROLAND til Sandfort [mor: NN v. Münnich!!) og Elisabein (ikke Elisabeth) v. Schwenke zu Fresenburg): se nedenfor snart samt https://genwiki.genealogy.net/w/index.php?title=Datei:Ravensberg-Minden-Rittersitze.djvu&page=151! Og denne Marg. v. ALDENS søster, Anna v. Alden, ble mor til Georg Friedrich v. Oeffner (+ 1693) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Öffner_(Adelsgeschlecht)), hannoveransk generalløytnant, som falt i det blodige slag ved Landen i Brabant [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Landen], etter å ha vært gift – i barnløst ekteskap – med Clara v. Quernheim (1621-1706), enke etter Otto Wilhelm v. Cornberg (1614-64) til Lübbecke (!), Haverkamp, Mönchehof, Herford og Bodenengern (<<se denne stamtavle under B1: http://genealogy.euweb.cz/brabant/brabant16.html; og se i lys av denne tavle også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_Wilhelm_von_Cornberg!>>), som hun hadde fått flere barn med, bl.a. datteren Johanna Sophia Clara v. Cornberg (1645-begr.1701), som ble gift med Martin v. Reichau (+ 1711)!! Se https://books.google.no/books?id=QTgtWbOA6VQC&lpg=PA203&ots=wv5HJhRXf_&dq=martin%20von%20reichau&hl=no&pg=PA203#v=onepage&q=martin%20von%20reichau&f=true!) Men se først og fremst genealogi «Burenius», selve stamtavlen, hvorfra hér kan gjengis et kort utdrag, noe revidert og derfor satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn: +Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Handel_og_industri/Direktør/Wilhelm_August_v._der_Osten  (<<mor: Louise Benedicte Reichau [1670 Hannover-1755 Bremen], datter av hoffmarskall Martin v. REICHAU [1626-1701 {altså ikke + «1711»?}] [ikke «Reichow»!] [mor: Juliane v. Remchingen] og Joh. Sophie [altså Johanna Sophia Clara] v. Cornberg [1645-1711 {altså ikke begravet i «1701»?]: se mere v. REICHAU-genealogi i litteraturlisten til genealogi «Krag» under Lampe:1963>>), som ble gift 2. gang med Frederikke Anna Sophie v. Massau (+ 1750), datter av Christian Albrecht (Albert) v. MASSAU (skrev seg visstnok «v. MASSOW»; men se mere om de von MASSAUS her nedenfor under NB 17C!!) til godset Lasbek i Holsten og Marsilia von Grabow, en datter av Rudolph Günter von GRABOW til Ågård (1663-1716) (<<mor: Catharina Dorothea von Fineke, hvis brorsønn Günther Dietrich von Fine[c]ke[n] til Dallund [1686 Greven, Westphalen-1792]: se litteraturlisten her nedenfor [tilknyttet genealogi «Burenius»!] under DanmarksAdels Aarbog:1930 [stamtavlen «Rantzau»]>>) og Helwig Barbara von Rantzau, hvis bror FRANTZ RANTZAU ble drept i Mantua (ikke i Maastricht!) i juli 1702 av Joachim Ernst Scheel i en tragisk duell med utilsiktet dødelig utgang: se artikkelen «Joachim Ernst Scheel» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Scheel:2020 i det andre vedlegget SkjultGenealogiAvdekket, 2. del.+ – Men for å gjøre en lang historie kort: Ovennevnte Heinrich Engelbert v. LANGEN ble med sin 1. hustru, Sibylle Agnete v. Westerholt, far til Joachim Heinrich v. Langen (+ 13. mars 1722), oberst, kommandant i Osnabrück, som ble gift med Judith Sibylle v. Schele zu Hudenbeck, hvis mann solgte Sandfort i 1687. Og mannens farfar var Heinrich Adam v. Langen til Sögeln (ca. 1570-1652) (som var gift med Helena v. Aswede, datter av Caspar v. ASWEDE til Arkenstede [også gift med Elisabeth v. Rautenberg, hvis datter, Gertrud v. Aswede {se https://www.geni.com/people/Gertrud-von-Aswede/6000000039231444837}, ble gift i 1620 med Otto v. Kobrink til Altenoyte: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under {presisering kommer}!] og Mette v. Nagel-Königsbrück), som var en sønn av Engelbert IV v. Langen til Westerkreyenburg (ca. 1545-1632) (og Adelheid v. Voss, datter av Otto v. VOSS [mor: Leneke v. Knehem] og Anna v. Aswede: se https://www.geni.com/people/Otto-Von-Voss/6000000084123995904), som var en sønn av Engelbert III v. Langen til Westkreyenburg (ca. 1505-ca. 1590) (se https://www.geni.com/people/Engelbert-III-von-Langen-zu-Westkreyenburg/6000000010170429277), som den tyske Wikipedia-artikkel (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Langen_(westfälische_Adelsgeschlechter)) synes å kalle Engelbert IV og hevder var født «um 1500». (Kommer tilbake til dette.) Men denne Engelbert v. LANGEN, som døde ca. 1590, var en sønn av Raban Nikolaus v. Langen til Kreyenburg og Anna v. Staffhorst (<<mor: Ilse [Elisabeth] v. Klencke, hvis mor var en v. Cramm: se https://www.geni.com/people/Ilse-Elisabeth-von-Klencke/6000000010170429271>>), hvis bror, Dietrich v. Staffhorst (+ 1547), ble gift med Anna v. der Lieth (+ 1549): se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Freytag:1978, det 3. NB, hvorfra følgende sitat er hentet, skjønt hér satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn, og ha da in mente, at når det vises til andre steder, det være seg «her ovenfor» eller «her nedenfor», er dette i forhold til nettop nevnte litteraturliste til artikkelen «Christian Kruse»: +Christoph(er) von ISSENDORFFS hustru, Anna von der WISCH til Holtenklinkens mor, Catharina von der Lieth, var en datter av hoffrettsassessor Melchior von der LIETH (~ 1° Anna von Behr: se her ovenfor underDanmarksAdelsAarbog:1950 [stamtavle«Høcken»], det 12. NB!!) og 2. hustru Ilse von Mandelsloh: Se Thassilo von der Decken: «Die Familie von der Lieth», i Stader Jahrbuch 1970, s. 104-132; S.J. 1971, s. 135-166; S.J. 1972, s. 109-142. Og Catharina v. der Lieth ~ Clemens v. d. Wisch: se Stader Jahrbuch 1970, s. 128: «Tafel VII». Og se endelig følgende nettside ved Finn Holbek, som ikke ble brukt i Krag-artikkelen, da Holbek dengang ennå ikke hadde fulgt opp mine korrigerende opplysninger, altså kildehenvisninger, bl.a. om at Anna v. der Wisch (~ Christopher v. Issendorff) var svigermor til Bendix von der Kuhla (og ikke Christoph v. ISSENDORFS 2. hustru Maria v. Düring). Men er siden (besøkt den 13. des. 2020) endelig riktig (som også de aktuelle, til denne side tilknyttede nettsider): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45312&tree=2! Dog er det en mangel her: Hofrettsassessor Melchior v. der LIETHS datter av 1. ekteskap, Catharina v. der Lieth, ble altså Clemens v. der Wisch’ 1. hustru, men med sin 1. hustru, Anna v. Behr, ble Melchior v. der LIETH bl.a. far til Anna v. der Lieth (+ etter 1549), som ble gift med Dietrich v. Staffhorst (+ før 1549): se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F39610&tree=2. Og av en eller annen uforståelig grunn, særlig fordi Finn Holbek disse nettsidene forholder seg ofte til slekten v. Ahlefeldts genealogi, endog i forhold til DAA på en kritisk måte (!), utelater han dette ekteparet STAFFHORSTS datter, Elisabeth v. Staffhorst, som i ekteskap med Jobst v. Weyhe til Bötersheim (1533-77), landråd i Celle, ble svigermor til Abel v. Ahlefeldt, som nemlig ble gift med «Anrent»v. Weyhe til Bötersheim, kanonikus i Ratzeburg, som vel må ha vært identisk med Arend v. Weyhe, prost i Ratzeburg, domdekan i Schwerin og arveherre til Bötersheim (som altså neppe var gift med Dorothea v. Rathlau), og hvis sønn, Bertram v. Weyhe, drost i amtet Wittmund, arveherre til Bötersheim, ble gift i 1603 med Armgard v. Höcken!! Se nærværende litteraturliste her ovenfor under DanmarksAdelsAarbog:1950 (stamtavlen«Høcken»), det 11. NB!!+ Og ikke mindre interessant er det, at den samme, ca. 1590 avdøde Engelbert III v. Langen, var gift med Catharina v. der Kuhla (v. «Clae»), datter av Heinrich v. der KUHLA, arveherre til Selsingen, og Becke v. Frese og altså fetter av Detlev v. der Kuhla (mor: Anna v. Klencke av Oenigstedt!), som i ekteskap med Hedwig Wasmodsdatter v. Meding ble farfar til Arent v. der Kuhla (mor: Hedevig v. Issendorff!), som ble gift med Anne Iversdatter Vind!! Og vel så interessant m.h.t. slekten Scheel i Danmark og Norge er det også, at ovennevnte Anna v. KLENCKES bror, Ortgies v. Klencke til Oenigstedt (+ ca. 1542), ble gift med Anna v. Lützow, hvis sønnesønn Cord (Kord) v. Klencke (se https://www.geni.com/people/Cord-von-Klencke-zu-Oenigstedt/6000000094081565913) (mor: Jutta v. Clüver), ble gift med Lucretia v. Offen av huset Entrup (!), hvis sønn, Johann v. Klencke til Oenigstedt (1606-83) (se https://www.geni.com/people/Johann-von-Klencke-zu-Oenigstedt/6000000094082050833), ble gift 1. gang med Margarethe Elisabeth v. Schleppegrell (+ 1661) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schlepegrell_(Adelsgeschlecht)) og 2. gang med Elisabeth Gertrud v. Marschalk (1634-1726), hvis sønn, Jürgen v. Klencke (ca. 1665-1717), ble gift med ingen andre, enn Anna Hedwig v. der DECKEN (1686-1742): se s. 46 hér i Wilhelm von der Decken: «Die Familie von der Decken: in ihren verschiedenen Verhältnissen dargestellt» (Hannover 1865): http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/download/pdf/8284275?name=Zweite%20Abtheilung%20Neuere%20Geschichte:

Til s. 146: Se WIKIPEDIAS stamtavle(r) hér:  https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_der_Familie_von_der_Decken!! (Fortsettes!) Til s. 186: «Ulrika Kristina Sauerbreij til Saurburg» i svenske stamtavler – eller altså Ulrike Christine Saurbrey de Saurbourg (+ 13. sept. 1761) – ble gift i 1707 med Hans Henrik v. Engel til Gowensieck (Gauensiek) og Kuchenbüttel (9. des. 1682-1741), som var en sønn av Eberhard v. Engel til Gowensieck, Kuchenbüttel (Kukenbüttel) og Freiburg (1658-85) og Anna Sabina v. Schenk zu Schweinsburg (Schweinsberg) og altså en bror av Magdalena Sabina v. Engel, enke 1708, som ble gift med Georg Christian Freiherr Frydag (Frejtag) de Gödens (1661-1703), oberstløytnant i hertugelig braunschweig-lüneburgsk tjeneste, som falt i slaget ved Speyerbach; og av Brita Elisabet v. Engel, som 1. gang ble gift med Wilhelm von Wersabe, dansk kaptein, og 2. gang omkring 1710 med Fr. Wilhelm v. Lützow til Devle (1674-1732), hvis døtre 1) Christine Charlotte v. Lützow (1719-89) ble gift i Hamburg i 1744 med Fr. Carl Detlev Schwesinger v. Cronhelm (1709-57), regjeringsråd i Glückstadt, justisråd; og 2) Elsabe Dorothea v. Lützow (1716-90), som 1745 i Glückstadt ble gift med Georg (Giord) Heinrich v. Scheel (1706-57), oberst og storebror til Hans Jacob v. Scheel til Frogner med flere! Her kan gjengis det hele 4. NB fra litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1967: +•••#NB 4: Ul. Fr. GYLDENLØVES hustru, Antoinette Augusta komtesse v. ALDENBURGS søster, Sophia Elisabeth komtesse v. Aldenburg (1661-1730) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I22537&tree=2), ble i 1680 (ifølge Holbek) gift med Franz Heinrich Reichsfreiherr Frydag zu Gödens (1643-94), 1692 Reichsgraf, som ifølge Finn Holbek døde i 1730 (!?), sønn av Franz Hyko v. Frydag, Häuptling zu Gödens 1645 Reichsfreiherr og Elisabeth v. Westerholt, Erbin von Hackfort og far til Marie Juliane riksgrevinne Freytag-Gödens (1684 Wels, Østerrike-1726 Schloss Evenburg), som i 1703 ble gift med Erhard Frederik baron Wedel-Jarlsberg til majoratet Evenburg (1668 Bremen-1740 Evenburg). Franz Heinrich riksfriherre, senere riksgreve FREYTAG zu GÖDENS far, Franz Hyko, var en yngre bror av Johann Wilhelm v. Frydag zu Gödens, som ble gift med Johanna v. Diepenbrock: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Frydag_(Adelsgeschlecht)! Men da WIKIPEDIA-artikkelen rommer visse FEIL: jfr. hér: https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I244175.php!! Fx. ble Haro von Freitag (1578-1657) 79 år gammel, slik at han ikke kan ha dødd i «1637», og han ble altså gift 2 ganger, nemlig 1. gang i 1602 med Katharina Freiin von Innhausen und Knyphausen (1580-1609) og 2. gang med Elisabeth von Haren til Osten (1589/80-), som var mor til bl.a. Margaretha Beatrix van Fritag Vrouwe van Loringhoff (1621-65), som 1. gang ble gift med Rudolf Wilhelm Vrijheer van Innhausen en Knyphausen (1620-66) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Innhausen_und_Knyphausen), for her å bruke riktig nederlandsk skrivemåte; og til Johan Willem van Freitag (1624-74), som altså ble gift i 1650 med Johanna van Diepenbrock (1630-): se https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I150918.php! Og Elisabeth v. HAREN (HAAREN) (1589/90-) var en datter av Herbort v. Haren zu Hopen, «Heer van Osten» (mor: Anna v. Langen!) og Margrethe v. Schade, datter av Heinrich v. SCHADE, herre til Ihorst og Hundlosen (ca. 1515-84) og Anna Staël v. Holstein! Og Elisabeth v. HARENS brødre var A) Johann v. Haaren (+ 1634), herre til Laar, Hoopen og Krollage, grevelig oldenburgsk geheimeråd og kammerpresident, som ble gift i 1633 med Gertrud v. Münchhausen (1599 Aerzen-23. jan. 1680 «im Hause Laer»), datter av Hilmar v. MÜNCHHAUSEN til Rinteln osv. (og Dorothea v. Münchhausen), hvis bror, Statius (Staats) v. Münchhausen ~ 2° Dorothea v. Bothmer, datter av Lippold v. BOTHMER (+ 1596) og (~ 1570) Maria Gese(ke) v. Holle, søster av bl.a. Johann d.Ä. v. Holle, som ble gift i 1569 med Anna Ruhen (Rau) v. Holzhausen og i 1563 med Cath. v. Heimburg: se her nedenfor under NB 5! Og B) Henrich v. Haren til Hopen, som i ekteskap med Anna Sophia v. Harlingen zu  Eversen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Harling_(Adelsgeschlecht)) ble far til i hvert fall disse fire barn (hvorav Graf v. Polier på sine nettsider bare nevner de to siste): 1) Raban Joh. v. Haren til Haren, som ble gift med Beata Agnes v. Dincklage, datter av Hermann Everhard v. DINCKLAGE til Schulenburg og Quackenbrück og (~ 1645) Judith Sybille v. Schele zu Kuhoff (mor: Agnes v. Heiden); 2) Maria v. Haren, som ble gift med Christoph v. Schele til Kuhoff (1620-66), sønn av Daniel v. SCHELE og Agnes v. Heiden; 3) Margarete v. Haren (Haaren)(ca. 1620-60), som i 1642 ble gift med Christian Ludwig v. Bülow (1616 [1617?]-79) (mor: Elisabeth Sofie v. Zerssen: se https://www.geni.com/people/Christian-Ludwig-von-Bülow/6000000014025658107), herre til Essenrode; (<<~ 2° Eleonore Sophie v. Hoym a.d.H. ERMSLEBEN [iflg. Finn Holbek], hvorfor hun synes å tilhøre denne interessante slektskrets: se https://geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F219686&tree=1; se også: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hoym_(Adelsgeschlecht)>>) og 4) Catharina Walpurg v. Haren (1626-99), som den 17. sept. 1648 ble gift på Surenburg med Langen v. Münster (1603-80), herre til Surenburg, hvis sønn, Georg Heinrich v. Münster (1649-1709), Freiherr v. Münster, ble gift i 1692 med Magdalena Sophia v. Raesfeld (1657-1704) (mor: Margareta Elisabeth v. Eyll [+ 1704]), hvis sønn, Johann Heinrich Christian Ludwig v. Münster (1721-73), Freiherr v. Münster, Herr zu Surenburg und Geisbeck, ble gift 1. gang i Osnabrück i 1745 med Dorothea Philipipine Wilhelmine Freiin v. Hammerstein-Gesmold (Osnabrück 1730-58), arvedatter til Langelage (<<hvis datter Clara Freiin v. Münster ble gift i 1768 med Ludwig Clamor v. Schele, hvis sønn, stats- og utenriksminister Georg v. Schele: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Schele>>) og 2. gang i 1759 i Osnabrück med Eleonore Freiin v. Grothaus (1734 Ledenburg-1794 Hannover) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eleonore_von_Grothaus), arvedatter til Ledenburg med Holte samt mor til den kjente statsmann Ernst Friedrich Herbert Graf zu Münster (1766-1839), Freiherr von Grothaus, som ble gift i Wien den 7. nov. 1814 med Wilhelmine prinsesse av Schaumburg-Lippe (Bückeburg 1783-1858 Binder) (mor: Juliane prinsesse av Hessen-Philippsthal): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Friedrich_Herbert_zu_Münster; se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Münster_(westfälisches_Adelsgeschlecht)!! Se nærværende litteraturliste her ovenfor under Bothmer:1974, det 1. og 2. NB: Ernst Graf zu MÜNSTER ble i 1814 under Wienerkongressen gift med prinsesse Wilhelmine Charlotte zu Schaumburg-Lippe (her sees grev og grevinne Münster med sønnen Georg Herbert [1820–1902] malt i 1821:), datter av Philipp Ernst Graf v. SCHAUMBURG-LIPPE (1723 Rinteln-1787 Bückeburg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_II._(Schaumburg-Lippe) og (~ 1780 i Philippsthal) 2. hustru Juliane Wilhelmine Luise von Hessen-Philippsthal (1761-1799), en datter av landgreve og frimurer Wilhelm v. HESSEN-PHILIPPSTHAL (1726-1810) (her malt av Gustav Altmöller [1704-85]:)(og Ulrike Eleonore von Hessen-Philippsthal-Barchfeld), hvis søster, Charlotte Amalie landgrevinne v. Hessen-Philippsthal, i ekteskap med Anton Ulrich hertug av Sachsen-Meiningen ble mor til Wilhelmine Louise Christiane av SACHSEN-MEININGEN, som ble gift med landgreve Adolf av Hessen-Philippsthal-Barchfeld, hvis sønn, prins Friedrich Wilhelm Carl Ludwig av HESSEN-PHILIPPSTHAL-BARCHFELD (1786-1834), ble gift i 1812 med Juliane Sophie prinsesse av Danmark (1788-1850): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Juliane_Sophie_av_Danmark); og se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor under Rode:1909, det 1. NB (Juliane Sophie prinsesse av DANMARKS far var neppe arveprins Frederik, men derimot arveprinsens hoffsjef, grev Frederik von Blücher)! Videre var ovennevnte Georg Herm. Heinr. v. MÜNSTER en sønn av Johann Heinrich Christian Ludwig v. Münster (1694-1735) (mor: Magdalena Sophia v. Raesfeld) og (~ 1718) Mechtild Dorothea von Ledebur (1699-1728) (oldemor: Gertrud von Leden, hvis mor var Mechtild Schele: se litteraturlisten her ovenfor under Bruch:1930, hvor tavle finnes gjengitt over Herbord v. Bar til Arenshorst og Langelages etterkommere)! Se videre genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen, under Giord (Georg) Heinrich v. Scheel (1706-57), oberstløytnant, hvor følgende genealogi utdypes: at SCHEELS hustru (~ 6. jan. 1745 i Rendsburg), Elisabeth (Elsabe) Dorothea v. Lützow (1716-90 Itzehoe), var en datter av oberst Friedrich Wilhelm v. LÜTZOW og Beata Elisabeth v. Engel, hvis søster, Magdalene Sabina v. Engel, var gift med Georg Christian baron Frydag de Gödens (1661-1703), oberstløytnant, som falt i slaget ved Speyerbach (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Speyerbach), og hvis mor var nettopp ovennevnte Gertrud v. Diepenbrock (+ 1636), som var en datter av Hermann v. DIEPENBROCK og Gertrudt v. Holle (1542-90, datter av den kjente knektefører, oberst Georg v. HOLLE (se https://www.geni.com/people/Georg-Jürgen-von-Holle-zu-Himmelreich/6000000026521448188) – og visstnok (?) ikke (som gjerne hevdet) Gertrud v. Horne, arvedatter av Claus v. HORNE og Gertrud Staël zu Sutthausen – men snarere Gertrud v. Horn født v. Blixen (!?) (1525 Tecklenburg-75), datter av Johann v. BLIXEN til Zasstrow (mor: Margarete v. Lamberg) og Magdalene v. Köller (mor: Anna v. Rothen) samt ~ 2° med Dietrich v. HORN til Rantzien og Oldenburg (1560 Pommern-) (jfr. her dog NB 7 med omtale av Georg v. HOLLE og hustrus eptitafium med v. Horne- og v. Staël-våpen, slik at disse nye, egentlig sensasjonelle opplysningene mister mye av sin troverdighet)!! Og denne Gertrud v. Blixen ble i sitt 2. ekteskap mor til Henning v. Horn til Ranzien og Oldenburg (1597 Pommern-), som ble gift med Margaretha v. Rosten (1600-), hvis sønn, Baltzar v. Horn «till Rantzien», ble gift med Magdalena Sofia v. Rahden, datter av Anders Levinsson v. RAHDEN til Rahden (men ikke Rhade ved Zeven: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rhade_(Adelsgeschlecht)) og Dorotea Catharina v. Götsfordt: se tabell 5 her: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Horn_af_Rantzien_nr_70! Og Gertrud v. BLIXEN ble også mor til Daniel v. Horn til Rantzien og Oldenburg, hvis sønnesønn, rittmester Christoffer Henrik v. Horn til Rantzien (mor: Dor. v. Toden [+1640]), ble gift i 1668 med Christina Dorothea v. Vietinghoff (~ 1° Gustaf Appelbom: se https://www.geni.com/people/Gustaf-Appelbom/6000000011494385214), hvis sønn, Gustaf Horn af Rantzien (1686-1763), rittmester, ble gift i 1736 med Helena Maria friherreinne v. Hylteen (1716-61) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Hylteen_nr_152; og se dessuten https://www.adelsvapen.com/genealogi/Silfverskiöld_nr_1073!), da nemlig fru HORNS søster, Amalia Charlotta friherreinne v. Hylteen (1723-62) (~ 2° i 1757 med Abraham Tornerhielm [1723-76], överstelöjtnant: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Tornérhielm_nr_1655), ble gift 1. gang i 1748 med Nils Silfverskiöld (1708-55) (mor: Christina Maria Lilliecreutz [1691-1755]), som var en sønnesønn av Niklas Andersson Hyltén (1635-1702), 1686 adlet Silfverskiöld (~ 2. gang i 1686 med Juliana Sigrid Gripenflycht) og (~ 1671) 1. hustru Abela v. Kempften (Kiemter, v. Kemten) (1645 Fyn-77) «av tysk adlig familj» (se NB 20 her nedenfor!), kanskje identisk med den NN v. Kempfen (evt. v. Kemphen), som var gift (1. gang?) med NN v. Oberländer, Herr a. Reichenbach, eller i hvert fall en mulig søster av Jacob v. Kemphen (+ 1704), kommandant i Danzig, som også ble adlet – 50 år etter sin far – av kong Carl (Karl) XI av huset Wittelsbach (se genealogi «Lasson», selve stamtavlen, om dette, de svenske kongehus på denne tid), sønn av Johann Reichwald 1647 adlet v. Kämpfen (1609-62) (se mere om ham under NB 17C avslutningsvis i omtale av biografi over offiserene Zacharias Wolff og Jobst v. Scholten her nedenfor; og se: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen), kgl. svensk oberst og kommandant i Zittau: og (~ 1643) Susanne v. Kyaw (~ 1665 Gustav Adolf v. Gersdorf [+ 1667], Herr auf Mostrichten u. Reudnitz). Og selv ble denne Jacob v. KEMPHEN gift i 1699/93 med Hedwig Spend (1660-1707) (<<~ 1676 Nicolaus Brügmann til Ulriksholm og Østergaard [1632-82], som hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake [1647-65], mulig barnebarn [sønnedatter] av Christian IV, og gift 1. gang i 1665 med Gisella Hausmann [ca. 1649-1672 Segeberg]>>): se genealogiene «Vogt» og «Hausmann»!! – Se også nærværende litteraturliste her ovenfor under Bothmer:1974 (før det 1. NB) om Sophia Johanna Charlotte Schade, som i 1741 ble gift med Georg Wilhelm Frydag (v. Freytag) zu Gödens (1712-82)! PS: På 1700-tallet var hele 8 medlemmer av slekten Silfverskjöld frimurere: se s. 254 hér: https://portal.research.lu.se/ws/files/4475255/2603990.pdf!!+ Og endelig vil hér – i denne sammenheng – et viktig utdrag fra genealogi «Burenius» kunne avklare genealogien til Georg Heinrich v. Scheels SVOGER Fr. Carl Detlev Schwesinger v. Cronhelm: +•••#NB B: Svært viktig i forhold til den kommende genealogi «Spend», er følgende familiære relasjoner til familien Corfeii/Corfey/Korvey: Magdalene KRÜGERS bror, Conrad Krüger (+ 1666), rådsherre i LÜNEBURG 1656-66, var far til rådsherre i GÜSTROW 1683, Johann CRÜGER, som ble gift med NN CORFEII, en datter av dr. Friedrich Corfeii, borgermester og syndikus i Güstrow, og hustru (~ 1606/07) Ilsebe Woltersdorp (<<~ 1° Steffen Dobbin [~ 1° o. 1578 Anna Gerdes, datter av borgermester i Rostock Thomas GERDES {+ 1580} og Anna Boldewan samt  enke etter Joachim Brakhagen], hvis søster Anna Dobbin ~ Fr. HEIN: se nedenfor [i genealogi «Burenius»)!! Men da har antagelig borgermester Fr. Korvey (eller Corfey, som han også skrives), født i Lemgo i 1576 og antagelig død 1650 i Güstrow, hvor han nemlig var borgermester 1630-50, vært gift 2 ganger, nemlig antagelig 2. gang med Anna PRENGER (+ 1665), som ellers angis å ha vært hans hustru og mor til Friedrich KORFEY (1628 Güstrow-96),dr. jur. og regjeringsadvokat, syndicus for det adelige konvent i Uetersen og grevelig rantzausk råd (!), som i ekteskap med Appolonia Steinmann (+ 1704) (dtr. av Johann STEINMANN og NN) var mor til i hvert fall disse tre døtre: 1) Christine Marie Korfey (+1732) ~ omkr. 1699/1700 med Cristian Heinrich von Friccius (1663 Hamburg-1736 Kiel), 1703 for annen gang i gottorpsk tjeneste – som justis- og kanselliråd – og endelig 1727 utnevnt til etatsråd (<<sønn av dr. med. & phil. Johann Joachim FRICCIUS og 2. hustru Lisbeth Kampmann [1633-76]>>), hvis yngste sønn, Joachim von Friccius (1707 Kiel-1742 Lübeck), dr. juris, var amtmann og landfogd på Femern (men også kgl. dansk kanselliråd: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Pape:1971, det 4. og 5. NB!); og hvis eldste sønn, Friedrich Carl von Friccius (Kiel 1706-1761 Hamburg), varlandkansler i Hertugdømmene, domprost i Hamburg og konferanseråd, som ble adlet i 1751, etter i 1744 å ha blitt gift i Hamburg med Anna Henriette Edle von Schilden (1725 Walsrode-1752, som sin mann bisatt på Haseldorf), som var døpt A.-H. Hinrichsen, men med adelspredikat Edle ved keis. patent, nemlig «Edle v. Schilden» – ifølge Graf von Polier på nettet – «20.9. 1752, legit. 22.9. 1744». Hun var en datter av HEINRICH Andreas v. Schilden (1693-1755) Edler von Schilden til Haseldorf, Haselau og Hetlingen (<<hvis mor, Anna Helene Müller, var født i Hannover: se mere om henne i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Deutsches Geschlechterbuch:1966, det 1. NB; se dessuten: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schilden>>) og ble mor til bl.a. Elisabeth Henriette v. Friccius (1750-1837), som i 1767 ble gift med Detlef Philipp Pechlin von Løwenbach Reichsfreiherr Pechlin von Løwenbach (1718-72) i dennes 2. ekteskap (<<se http:// https://www.geni.com/people/Detlef-Philipp-Freiherr-v-PECHLIN-EDLER-v-LÖWENBACH/6000000032629287485, hvor hans 1. ekteskap med Ottiliana Charlotta [Ottilia Charlotte] baronesse Mörner af Morlanda [1720-62] ikke er nevnt, men se derfor også tabell 3 hér: i https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62>>), hvis datter Dorothea Charlotte Pechlin von LØWENBACH, Freiin Pechlin von Løwenbach (1772-1856) i 1802 ble gift 1. gang i Uetersen med Johannes Schuback (1766-1822) og 2. gang i 1825 med Martin Garlieb Sillem (1769-1835), borgermester i Hamburg, hvis mor var Johanna Margaretha SCHELE (1728-1805): se her nedenfor under det 6. og 7. NB (!); 2) Dorothea Lydia (ifølge C. Graf von Polier het hun Dorothea Sophie) Corfey (+ 1704) ~ 1694 Ernst Andreas Schwesinger v. Cronhelm (1666 [dog også angitt visse steder som født 3. juli 1667]-1729) (se https://nds.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Andreas_von_Cronhelm) (<<~ 2° i 1706 i Borgwedel med Elisabeth Marie [Margaretha] v. Eltz til Gr. Burgwedel [1680 Burgwedel-1726 Moisburg], datter av Ludolph Henning v. Eltz [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludolf_Henning_von_Eltz] og Dorothea Leveke Reiche [~ 1° Ludolf v. Behling]: se https://gedbas.genealogy.net/person/ancestors/997027258>>), som var en sønn av Andreas Schwesinger (adlet 1677 v. Cronhelm/KRONHELM) (26. januar 1640-25. mai 1695 Hamburg) og dennes 1. hustru (~ 1665) Emerentia Dorothea Leidenfrost (1645 Dannenberg-1677 Kbh.). Og L. H. v. ELTZ var en sønn av amtsvogt Heinrich v. Eltz(en) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_von_Eltz_(Amtsvogt)) og (~ 1634) Elisabeth Bullen, «Tochter des in Minden tätigen Stadtrats und Stiftsrats Anton Bullaeus» og Sophie von Anderten (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under [presisering kommer] – og se s. 198-203 hér: http://www.riecken-online.de/atgreveB!!) (begravet den 26. mai 1663 i Hannover «in der Kirche zu S. Jacob und Georgen»); se også det andre vedlegget, FORORD, NB B3, hvorfra følgende parti er sakset (her satt mellom et par plusstegn): +(…Se dessuten litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Scheele:1975, det 7. NB, hvor en borgermester i Minden Johann Reineking omtales; og dennes datter Beata Reineking, som var gift med en Johann Sobbe i Minden og med dr. Heinrich Bulle [1645 Minden-etter 95] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Bulle_(Kanzler)], grev Johann VII [tidligere tellemåte: XVI] av Oldeburgs kansler, senere fyrstebiskoppelig mindensk kansler. [Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_VII._(Oldenburg)#/media/Datei%3AJohanXVIOldenburg.jpg.] Dér finnes også denne lenke: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_VII._(Oldenburg); – jfr. det oldenburg-delmenhorske gullkors og det våpenbeslektede Schelevåpens gullkors.)!+ Og Heinrich BULLES far var Moritz Bulle: se http://www.greuel-koch.de/GreuelBeamte/uebersicht/html/p000960.htm#P960! Og se den tilhørende SCHAUMBURG-genealogi hér: http://www.greuel-koch.de/GreuelBeamte/uebersicht/html/p004431.htm#P4431!! Og den tilhørende HEDEMANN-genealogi hér: http://www.greuel-koch.de/GreuelBeamte/uebersicht/html/p001924.htm#P1924!! Ja, se også HEDEMANN/RÖMELING-genealogi hér: https://www.geni.com/people/Hedwig-Hedemann/6000000007222244462!! – Og Andreas SCHWESINGER v. CRONHELM var kgl. dansk hoffpredikant og en sønn av Nicolaus Schwesinger og Rosina Fugmann, og han var gift 4 ganger, nemlig ~ 1°, som allerede nevnt, i 1665 med Emerentia Dorothea Leidenfrost (1645-77); ~ 2° i 1678 med Anna Sophie Walter (1657-1679) (en datter av Hans WALTER og Dorothea Hecklauer: se nedenfor!), hvis søster Ida Walter ble gift i 1683 med generalsuperintendent i Slesvig og Holsten, dr. theol. Christian von Stöcken (1633 Rendsburg-1684) (~1° 1657 Margrethe Lösebeck født Grave [+ 1682]): se genealogi «Scheel (Scheele)»!; ~ 3° den 16. jan. 1681 med Elisabeth Magdalene Wulff, datter av amtsskriver i Pinneberg Ernst Dietrich WULFF; ~ 4° den 17. des. 1682 (neppe i 1683) med Ursula Margrethe (evt. Margrethe Ursula) Boite (~ 1° Joducus Herman Uhlich [1631-82], borgermester i Krempe 1681). (Med sin 2. hustru, Anna Sophie v. Walter, ble Andreas SCHWESINGER v. CRONHELM far til Carl Ulrich Schwesinger v. Cronhelm (1679-), kanselli- og regjeringsråd, 1707 president i Glückstadt, som stadig levde i 1714 etter i 1707 å ha blitt gift med Sophie Cathrine Rosenbruch.) Og endelig 3) Margrethe Corvey (Corfey/Corvey), som ble gift 1. gang i 1679 (uten barn) med Detlev Rehder (ca. 1614-85), enkemann etter NN og en bror av Anna «Rheder» ~ Mich. WITTMACK, borgermester i Glückstadt (!), sønn av NN. •••#NB 13G, MERKNAD 1): Annen gang ble denne Detlev REHDERS enkeMargrethe Korfey, gift den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich (<<antagelig oppkalt – med kong Fr. III’s tillatelse! – etter sin sannsynlige farfar kong Frederik II [1534 Haderslev-1588 Slagelse]: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_II_av_Danmark_og_Norge>>) SPEN(D)ER (Spend) til Hoi(er)sbüttel (Hoyersbüttel) ved Hamburg, som 1685-87 var kaptein i Prins Christians Reg., og som senere var kurfyrstelig sachsisk (!) sendemann ved det danske hoff (se litteraturlisten nedenfor under Giessing:1799-86), og hvis søster Helvig (Hedevig/Hedwig) SPEND ~ 1676 Nicolaus Brügmann, som hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake(1647-65 før bryllupet) samt gift 1. gang i 1665 med Gisella von Hausmann: Se både Hausmann (utdypende artikkel) og Hans Mortensen Wesling , skjønt denne sistnevnte artikkel er blitt så amputert i forhold til Trochmann- og Scheel-genealogi (etc.!), at det nå må vises til en eldre/lett revidert versjon, som f.o.m. januar 2020 er å finne etter artikkelen «Christian Kruse» innledningsvis på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del: se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekket/. – Denne Korfey-genealogi øker også sannsynligheten for, at Margarethe (von) PAPE(N) er å innordne i Rostock-slekten PAPKE!! Se her avslutningsvis samt under «Litteratur», kommentarene til Knud Gethers bok om Flensborg og Nordfrisland og til C.J. Papes artikkel om familien von Hatten fra Holsten = Pape:1971.) Se også den kommende genealogi «Spend»! Se videre genealogi «Scheel (Scheele)» under oberstløytnant Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706-57), som ble gift i Rendsborg i 1745 med Elisabet (Elsabe) Dorothea von Lützow, hvis søster, Christine Charlotte von Lützow, ble gift i 1744 i Hamburg med regjeringsråd i Glückstadt, justisråd Friedrich Carl Detlev Schwesinger von Cronhelm (1709-56)! Christine Charlotte Scheel født v. LÜTZOW (1716–1790 Itzehoe) var hoffdame hos dronningen, Anna Sophie av Danmark og Norge, og en datter av oberst Frederik Vilhelm von LÜTZOW til Devle i Norge og Elisabeth von Engel fra Sverige. Oberstens farmor var Klara Magdalena v. der Asseburg (1609-1670): se her nedenfor i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Kater:1995! – Ovennevnte Andreas Schwesinger (1677) von Cronhelm (26. januar 1640-25. mai 1695 Hamburg) var enkedronning Sophie Amalies hoffpredikant og prost for grevskapet Rantzau, og han var altså gift 2. gang med Anna Sophie Walter(1657-1679), dtr. av generalmajor og kommandant i Wismar (hvilken by han også var guvernør over) Hans WALTER (1618 Slesvig-14. juli 1677 Landskrona [falt under slaget der og ble begr. i Wismar]) og gift i 1647 på rådhuset i Slesvig med Dorothea Hecklauer: se genealogi «Scheel (Scheele)» under Georg Heinrich von Scheel (1706-56); – og se også sst. under Edele Dorothea de Scheel (1718-82), som nemlig var gift med admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich (Henrich) von Rømeling, en sønn av general Patroculus von RÖMELING (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rømeling) og Anna Margrethe von Voogten, en datter av Johann (kanskje også Peter, men ikke «Justus»!) VOGT (VOIGT) (1621-79), kommandant i Krempe, og (~ ca. 1670 i Tønningen) Marie Elisabeth Walter (ca. 1648 Tønningen-ca. 1720), det eldste barnet til generalmajor Hans WALTER og Dorothea Hecklauer og altså en storesøster av Anna Sophie v. Cronhelm født Walter med flere! •••#NB 13G, MERKNAD 2): Det er høyst sannsynlig, at Friedrich Carl Detlev Schwesinger von Cronhelm (<<som forøvrig skrev en liten bok «Die merkwürdigsten Lebens-Umstände weyland des Kgl. Conferentz Rats Herrn Friderich Thomas Gude» [1691-1749], som nå finnes på Riksarkivet i København: se litteraturlisten nedenfor under Gude:1935>>), var en sønn av nettopp ERNST Andreas SCHWESINGER v. CRONHELM (1666 eller 1667-1729) i dennes 2. ekteskap (~ 1706) med Elis. Marg. v. ELTZ (1680-1726), ikke minst fordi Fridedrich Carl Detlev (eller Fr. Ditlev Carl, som navnet er skrevet i DAA1985 – i Ahlefeldt-tavlen – s. 681) hadde en datter, som het ERNESTINE Anna Edel Schwesinger v. Cronhelm (9. jan. 1749-etter 1801)! Hun ble gift i 1722 i Glückstadt med Johan Adolph von Ahlefeldt til Marutendorf (1747 Marutendorf-1801 Itzehoe) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I33549&tree=2), sønn av Christopher v. AHLEFELDT til Marutendorf (1720-63) (se https://finnholbek.dk/parental_line.php?personID=I2270&tree=2&sitever=standard) og (~ 1743 i Uetersen i Schleswig-Holstein) Elisabeth Sophie Marie Reventlow (ca. 1725-), datter av Heinrich REVENTLOW til Gottesgabe og Glasau (+1726) og Augusta Sophie (også født) Reventlow (1679-), hvis søster, Ida Clarelia REVENTLOW (1682-1729), ble gift med Joachim Diederich v. Dewitz til Frederiksgave og Løjtmark (1669-1723), oberst, sønn av Henning v. DEWITZ til Gross Daberkow, Genshow og Jatzke (+ etter 1701) (men ikke oppført i den genealogiske oversikt «Reimers B 8» sammen med de dér nevnte to sønner, Hennings brødre) og (~ 1654) Dorothea v. Levetzow. Og •••#NB 13G, MERKNAD 3): Henning v. Dewitz var en sønn av Friedrich v. DEWITZ til Cölpin (+ 1636) og Dorothea von Hahn av Hinrichshagen (!), som var en søster av Christoph von HAHN 1623 til Hinrichshagen (1596-1635), som var gift med Catharina von Blücher, og av Katharina von HAHN, som var gift morganatisk med prins Ulrich av DANMARK (1578 Koldinghus-1624 Rühn ved Bützow), hertug og biskopKatharina, Christoph og Dorothea var alle tre barn av Otto II v. HAHN til Hinrichshagen og Brigitte von TROTHA. Og Henning von DEWITZ (hvis mor var Dorothea v. HAHN) var en bror av Ulrich v. Dewitz (+ 1680), 1675 kommandant på Kronborg, som i 1660 eller 61 ble gift 1. gang med Magdalene Sibylle Urne, en datter av Sigvard (Sivert) Knudsen URNE til Rårup (Danmarks siste riksstallmester: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sivert_Urne) og 1. hustru (antagelig ~ 1629) Helvig Hansdatter Lindenov, og 2. gang i 1675 med Birgitte Elsebeth v. HAHN (+ 1692), hvis kammerpike 1680-1692 var Magdalene SCHEEL+ osv. (se gen. «Burenius»)!! – Og ovennevnte Johan Adolph v. AHLEFELDTS søster, Mette Magdalene v. Ahlefeldt (1646-1815), ble i 1764 gift med Christopher Carl Ulrik greve Ahlefeldt av Eskilsmark (1739-62), 1760 kaptein, 1770 kammerherre, hvis svigerdatter, Sophie Charlotte v. Raben (1783-1837), var en datter av Carl Adolph v. RABEN til Næsbyholm og Bavelse (1744-84) og (~ 1776) Dorothea Magdalene v. Buchwaldt (1757 Kiel-99) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46014&tree=2), hvis søster Georgine v. Buchwaldt ble gift i 1783 med Joachim Godske Moltke lensgreve Bregentved (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10388&tree=2), hvis mor var Christiane Frederikke v. Brügmann (1712 Ulriksholm Slot, Kølstrup-1760 Kbh.), en halvsøster av fru Scheel på Frogner!! Dessuten er det interessant (og de følgende STAMMFOLGE’R er alle ved Michael Kohlhaas og Jens Kirchhoff: se https://www.nd-gen.de/category/stammfolgen/), at ovennevnte Christine Charlotte v. LÜTZOWS sønn, Friedrich Ernst Heinrich Schwesinger v. Cronhelm (1751 Glückstadt-1817 sst.), 1802 stabsoffiser, 1814 sjef for Dronningens Livreg., ble gift i Glückstadt med Anna Amalie Wolters (1774-), datter av konferanseråd Peter Sebastian WOLTERS og Dorothea Helene Elisabeth Gude, datter av Friedrich Thomas von GUDE (Meldorf 1691-1749 Glückstadt) (hvis mor var Catharine Magdalene v. Suhm (1667-Meldorf 20. feb. 1699 ifølge SF «Gude», ikke «1682»)- hvis mor var Margareta Dorothea v. FELDEN og hvis bror, Burchard v. Suhm, ble gift med Gesilla v. Brügmann: se https://www.geni.com/people/Friedrich-Thomas-Gude/6000000077946908981 og se genealogi «Hausmann» samt STAMMFOLGE «Gude» hér, s. 25: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf!), kgl. etats- og konferanseråd i Glückstadt (~ 1. gang i 1726 med Margaretha Dorothea Aurora Wilhelmina v. Ehrenkron) og 2. hustru Margaretha Dorothea v. Schlanbusch (1720-63 Kongsberg), enke etter Johann Ludwig Schubart (1699 Goslar-1737 Kbh.), sønn av Johann Valentin SCHUBART og Mette Christensdatter Kaas (med mur i våpenet), datter av Christen Hermansen KAAS til Skovsgård og Skibstedgård og Anne Axelsdatter Galt! (Fortsettes!) Og denne Fr. Th. GUDES far, Christian Gude (1644-1702), ble altså gift 1. gang i 1700 med med Catharina Beate Boye (1675-1742), datter av major Boyen Peter Boie og Anna Catharina Held: se innledningsvis hér i STAMMFOLGE «Held»: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/held_sf.pdf! Og i 1682 ble han gift 2. gang med ovennevnte Catharine Magdalene v. Suhm (1667-99), som var en datter av den i 1682 i Danmark adlede Henrik Valentinsen SUHM (Kbh. 1636-Hamburg 1700), etatsråd, amtsforvalter i Pinneberg, og Margareta Dorothea v. Felden (1648-1711): se STAMMFOLGE «v. Felden» hér, på s. 1 av 2: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/felden_sf.pdf! Men her finnes det også en forbindelse til de Schele i Kiel, da nemlig Marg. Dor. v. FELDEN også var mor til Ulrich Friedrich v. Suhm (1686-1750), som ble gift med Hilleborg Catharina Lerche (1701-67), datter av Christian LERCHE (1667-1720) (se https://www.geni.com/people/Christian-Corneliussen-Lerche-til-Nielstrup-Og-Engestofte/6000000004273059075!) og 1. hustru Marie Amalie Gude (1674-1707), datter av Marquard GUDE (1635 Rendsburg-89 sst.), jurist, filolog og bibliotekar, og Maria Elisabeth Paul(l)i (+ 1683), datter av Peter PAULI (+ 1686), fyrstelig gottorpsk råd og amtsinspektør i Husum: se atter STAMMFOLGE «Gude», men denne gang s. 10: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf!! Og nå er det også interessant, at Ch. Corneliussen LERCHE til Nielstrup og Engestofte (mor: Sidsel Jacobsdatter Grubbe!), ble gift 2. gang med Sophie Ulrikke v. Reichau (1689-1645), som også var gift med Christian Ulrich v. Hausmann (se genealogi «Hausmann»!) og Jacob Fr. v. der Lühe, men i nærværende sammenheng er det mest interessant, at Hilleborg Catharina LERCHES søster, Cecilie Elis. LERCHE (1699-1724 Odense) (se https://www.geni.com/people/CECILIE-Elisabeth-von-Pohl/6000000137730859821! ), ble gift med Gustav Ehrenreich v. Pohl (1690-1743) (se https://www.geni.com/people/Gustav-Ehrenreich-von-Pohl/6000000137730612821), som var gift hele 5 ganger, og hvis tidlig avdøde hustru, Margreta Agnete v. Pultz (1702-26), er dén person, som nedstammet fra en Schele i Kiel! Hun var en datter av Hans Friedrich v. PULTZ (1655 Sachsen-1714 Rygaard), major, naturalisasjonspatent 1683 (se https://www.geni.com/people/Hans-Friederich-von-Pultz/6000000001504844057) og Marie Pedersdatter v. Hovenbech (1674-1707): se https://www.geni.com/people/Marie-von-Hovenbech/6000000001504844025! Og denne major v. PULTZ’ foreldre var (fortsettes). Se https://www.geni.com/people/Frantz-Schröder/6000000008915782400! (Fortsettes.) – Se altså den første v. der DECKEN-tavlen her nedenfor – s. 146 øverst – samt https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermannstein!

Til s. 191: Se tysk bio. lex. om superintendent i Darmstadt Johannes Angelus (1542 Marburg-1608 Darmstadt) hér: https://www.deutsche-biographie.de/artikelNDB_pnd100122590.html! Og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Offen_(Adelsgeschlecht)#Angehörige! (Fortsettes.) Vel; – videre kan atter siteres fra Bruch:1930, denne gang fra s. 103 (fete typer ved A.S.): «Der zuletzt erwähnte Gottschalk v. Anchem starb 1540 und hinterließ einen Sohn Gottschalk, auf den das Gut Sandfort überging. Dieser starb jedoch schon 1547 kinderlos und wurde beerbt von seiner Schwester Hille, vermählt mit den Dr. jur. Jost v. Roland, der zunächst Kanzler des Osnabrücker Bischofs Franz von Waldeck [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Franz_von_Waldeck] und nach dessen Tode Bürgermeister von Osnabrück war. Sein Vater Johann v. Roland, vermählt mit N. v. Imbhove, war 1540 vom Kaiser geadelt worden. Jost v. Roland besaß in der Stadt Osnabrück einen Hof, nach dem die Straße Rolandsmauer ihren Namen trägt. Er starb an 9. Juli 1556. Erbe wurde sein Sohn Jost, vermählt mit N. v. Münnich, der 1561 und 1584 mit den väterlichen Gütern belehnt ward. Ihm folgte sein Sohn Gottschalk, vermählt mit Elisabein v. Schwenke zu Fresenburg, 1590 und 1600 wie sein Vater belehnt. … Er hinterließ keinen Sohn. Seine Tochter Katharina v. Roland heiratete den Oberstleutnant Hermann v. Westerholt, auf den die Güter übergingen. // Nach den Tode seiner ersten Frau vermählte sich Hermann v. Westerholt mit Katharina Margarethe v. Wulffen. Er starb an 3. Juni 1665.» Se atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Westerholt_(Adelsgeschlecht)! Se også https://books.google.no/books?id=raWP0L5FjoEC&lpg=PP514&ots=mDwegtd9ti&dq=Etta%20von%20der%20K%C3%BChle&hl=no&pg=PP514#v=onepage&q=Etta%20von%20der%20K%C3%BChle&f=true! Men nå var altså ovennevnte Judith Sibylle v. Schele av Hudenbeck gift med Joachim Heinrich v. LANGEN, kommandant i Osnabrück, hvis mor, Sibylle Agnete (evt. Antonie) v. Westerholt, vel i likhet med sin bror, offiseren Frans Wilhelm v. Westerholt (1650-74), som falt i nederlandsk tjeneste, var en datter av oberstløytnant Hermann v. WESTERHOLT (ca. 1602-1665) (~ 1° Katharina v. Roland) og dennes 2. hustru Katharina Margarethe v. Wulffen, som altså var en halvsøster av Catharina Clara v. Wulf(f)en, Erbtochter von Obernfeld, som ble gift med landråd Adam Schele til Schelenburg (1568-1653)! Og jeg har dessuten en mistanke om, at hun kan ha vært en slektning av kgl. svensk landråd – «Landrat des Landkreises Greifenhagen» – Caspar (Kasper) Dietlof (Dietlef) v. WULFFEN (1617-74), som var gift med Anna Catharina v. Steinwehr (+ 1655)? (Men det finnes forskjellige slekter av dette navn [se fx. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wulffen_(Adelsgeschlecht)] og jeg er foreløpig svært usikker på om min mistanke har noe for seg! Men den følgende REICHWEIN-forbindelse gjør jo følgende genealogi interessant uansett!) Denne landråd i svensk tjenestes sønn var brigadegeneral David Adolf v. Wulffen (1649 Westfalen-1704 Schellenberg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/David_Adolph_von_Wulffen), som i 1683 ble gift  i Berlin med Henriette Dorothea Danckelmann, datter av minister Eberhard v. DANCKELMAN(N) (1643 Lingen, Ems-1722) (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eberhard_von_Danckelman; se også [hvor også visse av brødrenes genealogi utredes]: https://www.deutsche-biographie.de/gnd119053322.html#ndbcontent!>>), hvis datter, Catharina Magdalena v. Wulffen (<<11. des. 1696 «Westerald» i Westfalen [ifølge flere norske nettsider {se fx. denne nettside besøkt den 1. sept. 2021: http://www.fam-bo.no/getperson.php?personID=I74524&tree=tree1}, men det menes antagelig Westerwald: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Westerwald]-17. mars 1761 Leangen, Trondheim>>), ble gift den 31. jan. 1714 i Westfalen (!) med Christian Frederik Møllerup (1699 Bjung-1761 Leangen), generalmajor, hvis bror, Hans Bugge Møllerup (1683 Etne-1749 Kjonerud, Stange på Hedmark) (se http://www.fam-bo.no/getperson.php?personID=I65991&tree=tree1), ble gift med George Catharina Reichwein (1687-1760), datter av oberst Georg REICHWEIN (1633-1719) (~ 1. gang med Lisbeth Ottesdatter: se https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Otte_Mogensen_Gyldenaar) og 2. hustru (~ 1678) Catherine Lauritzdatter Sverdrup (1658- begr. 27. juni 1701 Vang): se https://forum.arkivverket.no/topic/201873-general-georg-jørgen-reichwein-1593-1667-hans-etterkommere/! Brødrene MOLLERUPS far var: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Nicolai_Møllerup(Men den nærmere sammenheng her vil bli forsøkt utredet mere bestemt. Altså: Fortsettes.) Men avslutningsvis, da ovennevnte Jost v. ROLANDS hustru, NN v. MÜNNICHS mor var en NN v. BAHR, kan det vises til litteraturlisten til genealogi «Burenius»under Stutterheim:1997, det 4. og 5. NB, og til samme sted under Buek:1840, det 4. NB!! Det synes nemlig å måtte foreligge en forbindelse her til Johann Monnich zur Ellerburg (1616-62), Obristwachtmeister der Generalstaaten, en sønn av Heinrich v. Mönnich, herre til Ellerburg (+ 1616), og Anna (v.) Roland (! som dog ikke kjennes i denne spesielle Wikipedia-artikkel: se http://wiki-de.genealogy.net/Haus_Ellerburg). Og denne Heinrich Münch 1611 belent med Ellerburg (+ 1616!), hvis hustru «NN» vel var Anna (v.) Roland, var altså far til Johann Münch zur Ellerburg (1612-62), «kurbrandenburgischer Landjägermeister im Fürstentum Minden [!] u. holländischer Oberwachtmeister» og gift med Elisabeth von Brincken; og (fete typer ved A.S.): «1629 rechtfertigung des Harteke Münch wegen der veräußerung des adligen Hofes zu Lübbecke durch Johann Münch»!! Jfr. nemlig Hardecke v. Münch, herre til Benkhausen (se https://schloss-benkhausen.de/geschichte.html), som var gift med Anna v. Zerssen, hvis sønn Heinrich v. Münch Herr auf Ellerburg (!) u. Lübbecke (1616-62) var gift med Elisabeth von dem Brinck! Her mister jeg dessverre tråden, må jeg innrømme, om da ikke Heinrich v. Mönnich (+ 1616) (vel = Heinrich v. Münch a. Ellerburg u. Lübbecke [1616-52]) var gift 2 ganger?! Ihvertfall hadde Johann MONNICH og Elisabeth von Brincken en datter Anna Lucia v. Mönnich, som ble gift før 1664 med Gerhard Friedrich van Ripperda zu Ellerburg (1628/39-ca. 1670), hvis sønn Johann Christoph Heinrich van Ripperda (se https://www.geni.com/people/Johann-Christoph-von-Ripperda/6000000009506396066) ble gift i 1695 med Catharina Gertrudt Sibylla v. Baer (+ 1727)! – Som nevnt ovenfor var Judith Sibylle v. SCHELE gift med Joachim Heinrich v. WESTERHOLT; – dessuten var fru WESTERHOLTS søster, Anna Lucia v. Schele, gift med Johan Wilhelm Jobst Vogt v. Elspe, en sønn av Caspar Christian VOGT v. ELSPE og (~ 1657) Mechtild Maria Elisabeth Gaugreben (+ 1686), datter av Christopher Wolrad v. GAUGREBEN og Margaretha Anna v. Rolinckhausen gen. Korte og altså en søster av Agnes (eller Anna!) Catharina Sophia v. Gaugreben, som i ekteskap med Jobst Caspar v. Schele (mor: Agnesa v. Heiden!) ble mor til nylig nevnte Judith Sibylle v. Westerholt født v. Schele! Og Christopher Wolrad v. GAUGREBEN var en sønn av Jobst Diedrich v. Gaugreben (mor: Ursula v. Schade) og Margaretha v. Berninckhusen, hvis bror, Johann Heinrich Rabe v. Berninghsusen, ble gift med Clara Ursula v. Gaugreben, søster av Jobst Diedrich v. GAUGREBEN! Se https://nanopdf.com/download/ahnenliste-von-berninghausen_pdf! Og her kan det med fordel tilføyes, at ovennevnte Agnes v. HEIDENS sønn Christoph v. Schele (1620-66), herre til Kuhof, i ekteskap med Marie v. Haren av Hopen ble oldefar til Ludwig Clamor v. Schele (1741-1825) (mor: Clara Sophie Anne v. Schele-Schelenburg!), herre til Kuhof (se https://www.ostercappeln.de/staticsite/staticsite.php?menuid=26&topmenu=8) og fra 1774 til Schelenburg, som ble gift med Clara Kath. Dor. Philipine v. Münster av huset Surenburg (1746-99); og far til Judith Sibylle v. Schele av Kuhof, som ble gift med Hermann Eberhard v. Dincklage til Schulenburg og Quakenbrück (1616-1684) (se https://www.geni.com/people/Hermann-Eberhard-von-Dincklage/6000000050932800833), hvis sønn Gerhard Daniel v. Dincklage ble gift med Mechtild Christine v. Schele av Hudenbeck, hvis søster var den ovennevnte fru Anna Lucia Vogt von Elspe! Og Judith Sibylle v. SCHELES sønn Hermann v. Dincklage ble i ekteskap med Anna Sibylle v. Brawe morfar til Otto Heinrich v. Schleppegrell (1729 Vardel-1808 Brunlaug) (se https://www.geni.com/people/Otto-Heinrich-von-Schlepegrell-Herr-auf-Brulaug/6000000024100686582), som i sin ungdom hadde vært page hos fyrstinnen av Østfriesland, og som ble gift med Anne Sophie Krag: se genealogi «Krag»!! 2. gang ble Otto Heinrich v. SCHLEPPEGRELL, herre til Brunlaug, gift med Cathrine Abigael Zimmer, som ble mor til den berømte generalmajor Fr. Adolph v. Schleppegrell: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Adolph_Schleppegrell#Biografi!

•••#NB 14: TILFØYELSE av 11/12-17 hentet fra axelscheel.net (lenke til nettsiden finnes ovenfor): – Se bilde 2 her øverst (av de 9 som kan forstørres), hvorfra hér kan gjengis dette enda mindre utsnitt:

Skannet UTSNITT fra «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1702-1714 (1601M2), Astaref: SAT/A-1456/601/L0034». – Merk at notatet her innledningsvis om Dorothea Heidevig Krags dåp må være det SIST anførte i året 1702, da jo det neste, umiddelbart påfølgende notat på samme ark gjelder en sønn av Anders (Hansen) Tausan (1671-) og Chirstina (Christina?) Marckusdatter (Kirstine Marcusdatter Holst), Marckus, som ble døpt den «13 December» (1702?), og at moren, Chirstina Marckusdatter, ble «introdusert»/erklært «ren»: – «10. Jan: 1703 [!] introducert af Mag. Giert Bonsach». Altså atter et tydelig indisium på (eller snarere bevis for?) at dåpsnotatet ovenfor er en KONSTRUERT dåpserklæring i ettertid om en fiktiv dåp/fødsel – av et barn, som – i hvert fall! – høyst usannsynlig var født i Trondheim av CHRISTINA ELISABETH TØNSBERG! Og da særlig tatt Krags familieopptegnelse i betraktning: «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem [!] og ved Daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster [!]. Min kiærestes søster madame Schöler holdt hinner over daaben og vare med hende faddere jomfru Ellen Schölerä [og] hs. exelens hr. general-lieutenant Vibe, velbaarne hr. stiftamtmand Ahnen, hr. major Cruse og min svoger comersraad [Anders] Schöler. Gud lade hende leve og opvoxe udi Herrens frygt os til glæde og fornøielse.» Anders Schöller (1664-1724) var for ikke lenge siden – den 1. februar 1698, men i GJERPEN – blitt gift med Anna Tønsberg (døpt i Skien den 11. april 1679), en eldre søster av Kirstine Elisabeth, som ble født den 20. august 1680, og som også ble gift på Borgestad i Gjerpen den 10. JANUAR 1702 med Arent Krag. Også søsteren Karen ble gift i Gjerpen – den 30. NOVEMBER 1702 – med Hans Jacob Arnoldt (1669-1758), som var med på felttogene i Irland og Flandern 1691-7 (i likhet med Hans Heinrich Scheel: se den gen. oversikt «Dueller» [også om Joachim Ernst Scheel]), før han gikk gradene og i 1736 ble kommanderende general i Norge og overinspektør for festningene i Norge. I 1746 ble han feltmarskalk. (Jeg tenker man på Borgestad hele året 1702 bare har vært beskjeftiget med de to brylluper! Og dette altså uavbrutt av en «plutselig Trondheimstur» for den første av brudene – som jo også, ifølge «det kragske resonnement», må ha vært høygravid og derfor liksom har måttet reise til TRONDHEIM for å føde!) – Nå var videre «Jomfru Elen Schiöller» (ca. 1670-1741 Ørkedal) en ugift helsøster av kommerseråden, Anders Christoffersen Schöller. Ifølge NBL avanserte Wibe (Johan Vibe) (1637-1719) «til generalmajor 1682, samtidig som han ble overflyttet til Trondheim som kommandant for militsen nordafjells.» Vibe (kurs. skrift og fete typer ved A.S.) «ble generalløytnant 1700 eller 1701, og han var kommandant i Trondheim 1707. Året etter fikk han embetene som stiftamtmann i Akershus og visestattholder i Norge», og flyttet da til Christiania. Men han ble begravet i Trondheim. Og Iver (Prebensen) von Ahnen (1659 Bodø-1722 Trondheim) var nylig – den 9. oktober 1700 – blitt utnevnt til stiftamtmann i Trondheim. (Hans mor var Karine Iversdatter Vind: se den genealogiske oversikt «Treschow».) «Major Christian Ulrich Cruse“ er trolig identisk med Ulrik Chr. Kruse (1666-1727) (mor: Helvig Krabbe), 1699 kompanisjef «ved de nation. Dragoner i Norge» (DAA), 1722-27 kommandant på Fredrikstad festning og 1707 g. med sin tremenning Christine Marie Mogensdtr. Krabbe af Østergaard, hvis éneste voksne datter Birgitta Charlotte KRABBE ble gift i 1732 med Otto greve Thott, statsminister. – Forøvrig var ovennevnte Anders Hansen Tausan født i 1671 som sønn av mag. Hans Nielsen Tausen (1631 Støren-97 Tingvoll), sogneprest i Tingvoll, og Birgitte Pedersdatter Schielderup, bispedatter av Trondheim, nemlig en datter av Peder Jensen Schjelderup (1571 Bergen-1646 Trondheim), som i 1622 ble biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Også den yngste gren Scheel i Norge nedstammer fra ham – gjennom slekten ARENTZ: se atter oversikten «Treschow».

•••#NB 15: Også følgende tilføyelse er hentet fra den tidligere hovednettsidens album «Maktens Genealogi 1» (noe revidert/forkortet og her satt mellom to plusstegn istedenfor angørselstegn): +3. TILLEGG til REIMERS B10 (her nedenfor under NB 19 finnes en lenke ti Reimers-oversiktene): Det finnes utlagt på nettet en særdeles interessant kilde til belysning av problematikken om hvor mange barn Dorothea Krag egentlig hadde med Christian Gyldenløve. Det dreier seg om en henvisning til «Kirkebøker: SAT [Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim], Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Ministerialbok nr. 601A02, 1702-1714, s. 16 – Skanna arkiver – Arkivverket», som er å finne – med lenke! – i «geni.com»-artikkelen «Dorthea Hedevig Krag» (5/12 1701-28) «Managed by Trond / Last updated: December 3, 2016». Denne artikkel, med aktuelle lenke, finnes (besøkt 2. mai 2019) stadig: https://www.geni.com/people/Dorthea-Hedevig-Krag/6000000018903201838. – Dér – i ministerialboken på s. 16 – vil man kunne finne data helt i overensstemmelse med Arnt Krags opptegnelser, og som vel er skrevet av sognepresten i Nidaros Domkirke 1696-1728, Gert Jochumsen Bonsach (14. sept.1653 Odense-1728 Trondheim). Bl.a. står skrevet: «Barnets Nafn Dorethea Heidevig 1702 16 [«16» = paginering? Men året er i hvert fall 1702] döpt af Mag. Giert Bons.». – Jfr. Arnt KRAGS opptegnelser: «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem og ved daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster.» – Sammendraget av hvorfor jeg tror, at Krag her bløffer, har jeg nevnt ovenfor, men i denne sammenheng bør også bemerkes, at presten Bonsach var gift 4 ganger, bl.a. med to halvsøstre Aagaard. Man har tidligere trodd, at hans første hustru, Maren Andersdatter Aagaard (født ca. 1647 -og av og til hevdet død den 22. januar 1741, 82 år gammel!), var den første av ialt 3 hustruer, – men Bonsach var visst gift med TO halvsøstre med samme navn, og den første av Bonsachs hustruer ved dette navn døde ca. 1699, er det også blitt hevdet. Hun var en datter av Anders Lauritssøn (Aagaard) (se Carøes artikkel om ham her: https://slaegtsbibliotek.dk/921311.pdf!) og 1. hustru NN, mens den annen Maren Andersdatter Aagaard (ca. 1660-1707) må ha vært hans tredje hustru. (Eller hans 2.? Og antagelig begynner de virkelige forhold å komme til syne nå: Se følgende GENi-nettside, hvor også en lenke til Wiberg-net # 582 «Karlslunde», hér: https://www.geni.com/people/Gert-Jochumsen-Bonsach/6000000003824751015!) Og hun var en datter av Anders og den velkjente Mette Pedersdatter Ostenfeld, og dermed var hun en helsøster av Ida Kirstine Aagaard (1650 -98), som var gift med Mathias MOTH (1649-1719), Christian Gyldenløves morbror! Som Gyldenløves mor, Sophie Amalie Moth (1654-1719), var også Mathias MOTHS foreldre hoffmedicus Poul Moth (1600 Flensburg-70) og Ida Dorothea Bureneus (1624 Kiel-1689): se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Moth.

Kongelig livlege Poul Moth (1600 Flensburg-1670 Kbh.) (Malt av ukjent kunstner). Men endelig ser det ut til at disse GENi-sider av «July 20, 2019» langt på vei synes å ha rydde opp i denne svært kompliserte genealogi med mange divergerende opplysninger, for her er tydeligvis snakk om TO DØTRE MAREN ANDERSDATTER AAGAARD ÓG EN FJERDE FRU BONSACH: NN (atså ukjent)!! Og hermed synes de riktige personalhistoriske data å være for den Maren Aagaard som ble gift den 3. mai 1688 med Gert BONSACH, at hun ble født ca. 1660 og døde i Karlslunde allerede i 1689 (se https://wiberg-net.dk/582-Karlslunde.htm), og for den Maren Aagaard som ble gift med Hans Hansen BUCH (se https://www.geni.com/people/Maren-Andersdatter-Aagaard-2/6000000001598005844) (og 2. gang med Jørgen Rasmussen Juul og 3. gang med Christen Henriksen Blichfeldt: se Holbek [som ikke overraskende lister opp visse foreldete data] hér:  https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36807&tree=2)], at hun ble født ca. 1647 og døde den 22. jan. 1707 i Køge! Interessant er det også, at BUCHS datter, Mette Christina Hansdatter Buch (ca. 1675-1711), ble gift med Hans Mortensen Seehusen (1666 Stavanger-1712), sogneprest: se https://www.geni.com/people/Hans-Seehuusen/6000000007281918480!! Og SEEHUSENS mor Elisabeth Søfrensdatter Godtzen (se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Godtzen/6000000003492064984) var oppkalt etter sin mor, Elisabeth Christensdatter Trane: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Thrane; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane!!   En fjerde søster var gift med biskop i Christiania Hans Nielsen Munch (1654-1712): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Munch! Og Cathrine Andersdatter Aagaard (ca. 1655-) var gift 3 ganger – med Saxe, Grøngaard og norsk postmester Bonne Sennichsen: se https://www.geni.com/people/Cathrine-Aagaard/6000000001598005856!

•••#NB 16: Se også den håndskrevne oversikt «Reimers» B10, hvor det fremgår, at livlegen Poul MOTH var en halvbror av Margrethe Kirstine Moth (1612 Flensburg-1689 Viborg), som i ekteskap med Ole Rasmussen Thestrup (1613 Århus-1673 Dalby), sogneprest til Dalby og Stubberup (se https://wiberg-net.dk/181-Dalby-S.htm), ble mor til Rasmus THESTRUP (1648 Dalby-1685 Mesinge), som i 1674 ble gift med Sille Brodersdatter Riisbrich (ca. 1650-etter 1707), som i 1686 i Mesinge ble gift 2. gang med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge, Bjerge, Odense-1707), enkemann etter Cathrine Magdalene Scheel (ca. 1657- [1681]), datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann. – Det skulle være unødvendig å tilføye, at Nidaros-presten Gert  Bonsach av familiære grunner (allerede ved første hustru) kan ha funnet det opportunt å være med på Arent KRAGS Trondheimsbedrag. For i Trondheim tror jeg aldri Christina Elisabeth Tønsberg satte sin fot. – Og når jeg snakker om «Arent Krags Trondheimsbedrag», er vel Christian Gyldenløve den egentlige regissør av dette bedraget. Han ga hovedrollen til sin svoger Aren(d)t Krag (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Arent_Krag), som i 1699 var blitt major ved Trondhjemske regiment. Men også de resterende «statister» ved dåpen, var på flere måter knyttet til regissøren (og hovedrolleinnehaveren) ved familiebånd og annet: Se den foregående teksten [ikke tatt med her]. Og bemerk særlig slekten Schöllers medvirkning. – Nevnte Ida Kirstine Aagaard hadde med oversekretær Moth datteren Sophie Amalie Moth (1682 Kbh.-1740), som i 1699 ble gift med Poul Eggers 1705-16 til Basnæs (ca. 1675-1723), enkemann etter Anna Casparsdatter SCHØLLER (1674-98), som han var blitt gift med i 1691. Og med S.A. Moth fikk Poul Eggers sønnen Poul Eggers d.y., som ble gift med Sophie Amalie baronesse Gyldenkrone, datter av Christian GYLDENCRONE (hvis mor var Regitze Sophie Holgersdatter Vind: se atter «Treschow» – og se her ovenfor under portrettet av Jens baron Juel, som 2. gang var gift med nettopp Regitze Sophie VIND, før han 3. gang ble gift med Dorothea Krag!) og Amalie Marg. Moth til Lerbæk (1683 Odense-1755 Vilhelmsborg), som også var en datter av Mathias MOTH og Ida Kirstine Aagaard, hvis søster altså ble gift med sogneprest til domkirken i Trondheim, Gerhard (Giert) BONSACH, opprinnelig fra Odense, hvor han var blitt født i 1653. – Denne Bonsachs 4. hustru var Sidsel Marg. Hornemann (1679-1758), hvis faster Anna Hornemanns ektemann, Claus MULE (1655-1719), var helbroren til Else Mule, som ble gift med Frands Olufsen Thestrup (1653-1735), 1709 biskop i Aalborg: se den genealogiske oversikt «Reimers» B10 (og oversiktene «Scheel i Odense»/«Hans Scheel» og «Risbrich» – som sannsynligvis vil bli samlet i én oversikt «Hans Scheel»). Denne biskop Thestrup (se http://runeberg.org/dbl/17/0176.html) var en bror av ovennevnte Rasmus Thestrup (1648 Dalby-1685 Mesinge)!

•••#NB 17: Noen AVSLUTTENDE BEMERKNINGER:
I albumet «Maktens Genealogi 1» (se https://axelscheel.net/#collection/38543) under oversikten «Reimers» B9 finnes ekteparet Christopher Joachim Giese (1668-1719 Vordingborg slott) (mor: Marg. Elis. Schönbach!) og Charlotte Amalie Liime (1670-1707. En bred pil mellom de to, under vielsestegnet ~, markerer avkom. – Deres sønn, Christian Frederik v. Giese (1707 Kbh.-72 Helsingør), oberst og chef for «2.det Oplandske nat. infant. Regm.» i Christiania 1759-65, ble, uvisst når, gift med Margrethe Christiania Breunig (1715-), og i 1763 sto han fadder for Hans Jacob SCHEELS yngste sønn med Catharina Christine Brügmann, Anton Wilhelm, som visstnok ble født «på Akershus», og i hvert fall døpt der, nemlig i Akershus slottskirke. Som C.F. Scheel påpeker i «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (2011), omfatter Aker kirkebok også dåp i slottskirken, og følgende står oppført (s. 9.6): «Aker kb. 1763 Mai 13. [3 dager etter fødselen, angivelig den 10. mai på Akershus]: Anton Wilhelm. F[oreldre]. Hr. Kammerherre Scheel og Frue i Christiania. F[addere]. Hr. Gen. Major Grabow, Obr. Giese, Lieutn. Hans Heinrich Scheel, Madame Witrup, Frøken Benedicte Dorothea Scheel. Døpt i Sl[otts].Kirken.» – Fordi denne oversikten B9 også viser de dårlig fremstilte familiære forbindelser Giese-Hane (Novocken-Hausmann), følger her også den bedre fremstilling under den genealogiske oversikt «Reimers» B3:

En viktig tilføyelse kunne man gjøre på denne oversikt, da nemlig Henrik Rantzau (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Rantzau) og Christina von Halle hadde sønnen Breide Rantzau: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Breide_Rantzau_(1556-1618)! Mikael Venge skriver i  «Fra åretold til toldetat • Middelalderen indtil 1660» (Kbh. 1987), s. 263 (fete typer ved A.S.): «Frands Rantzaus indsats for toldvæsenets modernisering er først for nyligt blevet bemærket [!]. Den har stået i skyggen af hans tragiske død kort tid efter, som er det eneste, hvormed han er gået over i historien. Denne unge lykkens pamfilius, ejer af store godser (Rantzausholm/Brahetrolleborg og Lindenborg) og med flere udenlandsrejser bag sig, havde tiltrukket sig Christian IV’s opmærksomhed.» Allerede i 1627 ble han så den første av kongens svigersønner i flokken av døtre med Kirsten Munk: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frants_Rantzau_(rigshofmester)! S. 264 (fete typer stadig ved A.S.): «Det dramatiske endeligt [drukningen i Rosenborgs vollgrav] standsede en glimrende løbebane. I stedet fik Corfitz Ulfeldt som statholder fra 1637 overopsynet med toldvæsenet. Forordningen var dog Frants Rantzaus indsats, selv om han givetvis har hat hjælpere. En af den kan have været en senere komet indenfor toldvæsenet, Henrik Müller, tolder i København fra 1642 og generaltoldforvalter over Danmark 1651. Henrik Müller var købmandssøn fra Itzehoe og kom via den rantzauske familie på Breitenburg [!] i Frants Rantzaus tjeneste som kontorist i januar 1630, netop mens arbejdet med forordningen har været aktuelt. Etter Frands Rantzaus død overgik han til tjeneste hos Christian IV. Der kan altså ikke være tvivl om, at Frants Rantzau har brugt Henrik Müller i sit embede.» (Fortsettes!)

•••#NB 17A: Nå ble de fleste av ekteparet på Frogners barn døpt i Akershus slottskirke, men bare dette barnet, Anton Wilhelm, synes å ha blitt født der. Kanskje bodde ekteparet på Akershus på denne tiden? 5. april 1760 hadde jo Hans Jacob – p.g.a. plutselige pengeproblemer – måtte selge Frogner til Friderich Clauson: Se Wikipedia-artikkel om denne fremadstormende mann og sønnen Conrad, som ble høygradsfrimurer i Christiania: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson. Og dette med et midlertidig bosted på Akershus, synes også å rime med, at den i kirkeboken først oppførte fadder, Grabow, må ha vært den Frantz Christopher von Grabow (1696-1770) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Frans_Grabow), som ble kornett ved 4. jyske rytterregiment i 1710; – 1726 var han ved livregimentets dragoner og major ble han i 1738, oberst.ltn. i 1749. Fra 1751 til 60 var han i Sønderborg, og den 22. okt. 1760 ble han oberst og kommandant på Akershus festning. Fra samme dato ble han også direktør for Kvesthuskassen! Altså en temmelig viktig mann for den nylig ruinerte offiseren Hans Jacob Scheel. Og i 1761 ble han generalmajor til hest. I 1736 hadde han fått tillatelse til å gifte seg med Helle Margrethe Rantzau til Estvadgård (1707-71 Fredericia), en datter av Fr. Christian RANTZAU (ca. 1663-1724) til Nørkær (Ginding herred) og (1698-1710) Estvadgård og Øllegaard Jensdatter Rodsteen (+ 1736), hvis mor, Sophie Amalie Gersdorff, var en datter av Joachim v. GERSDORFF og Øllegaard Henriksdatter Huitfeldt av Hagestedgård.

•••#NB 17B: Og Fr. Christian Rantzau var en helbror av den Frantz Rantzau, som Hans Jacob Scheels farbror, Joachim Ernst, hadde drept i duell, men IKKE i  M a a s t r i c h t, som er en sammenblanding av både person (broren Hans Heinrich med Joachim Ernst) og sted (Maastricht istedenfor Mantua), som stammer fra Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «Rantzau», og som går igjen som nissen på lasset i dagens nettopplyste verden (med god drahjelp av Finn Holbek). Men Jørgen Scheel, derimot, beskriver denne duellen korrekt i «Slekten Scheel • Et utvalg dokumenter og beretninger til belysning av slektens historie.» Utgitt av JÖRGEN SCHEEL byfoged i Oslo (Oslo 1948), s. 102 (fete typer ved A.S.): «I K. C. Rockstroh’s foran nevnte bok: Et dansk korps’ historie 1701-1709 fortelles om det danske hjelpekorps, som i 1700 under kommando av Fredrik IV’s halvbror Christian Gyldenlöwe marsjerte fra Danmark til hjelp for keiseren under den spanske arvefølgekrig. Hans Heinrich Scheel fulgte med korpset et stykke på veien. Side 26 opplyses at staben besto av 1 generallöytnant Gyldenløve, – – – – – – – – – – 1 overkvartermester J. E. Scheel. / Sommeren 1702 lå korpset ved Mantua i Italia. Side 52 anföres så: / «Den lange uvirksomhet i juni og juli ga fritt spillerom for offiserenes private stridigheter og det forefalt ikke få dueller, av hvilke den mellom majorene Rantzau og Scheel, overkvartermesteren, ga anledning til en del omtale ut over det sedvanlige, idet duellene, når ikke en av partene ble på plassen, ellers i almindelighed dulgtes så godt som mulig. De to offiserene hadde i noen tid vært uvenner og ‘gik ut mot hinannen’ med det utfall at Rantzau, som like i forveien hadde sökt sin avskjed, döde noen dager senere og Scheel i hårdt såret tilstand måtte la seg före bort og holde sitt oppholdssted hemmelig, inntil stormen kunne være drevet over. Som alltid gikk den kommanderende [= Gyldenløve] i forbönn for den overlevende; men kongen lot svare, at da Scheel nå allerede to ganger [!] hadde vært så ‘uheldig’ å drepe sin motstander i duell, var det best at han forble borte og at man slettet ham av listene, hvilket også skjedde.» – For en grundigere fremstilling av til sammen 3 dueller: se den genealogiske oversikt «Dueller» samt artikkelen «Duellanten Joachim Scheel» oppført under Scheel:2020 i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på dén nettside, som utgjøres av det andre vedlegget MaktensGenealogiAvdekket (og det kan allerede her nevnes, at Rantzau på dødsleiet ikke bar nag til Scheel; det ble skværet opp dem imellom). Mulig er det, at den Frantz Rantzau, som døde i JUNI 1702 i Mantua, og som var født i 1673, også kan ha blitt drept i duell av Joachim Ernst Scheel. (Se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Naumann:1971, det 4. NB!I så fall blir det forståelig, at kongen, Frederik IV, ble fortørnet over Scheel og erklærte ham for uønsket i den danske hær, vel vitende om at Frantz Rantzau født ca. 1672 og død i JULI 1702 (også i Mantua, men altså IKKE i Maastricht), VAR DEN ANNEN PERSON HAN HADDE DREPT I DUELL, ja, endatil – antagelig – den annen Rantzau!

•••#NB 17C: Vel, – ovennevnte FRANTZ Christopher v. Grabow (1696-1770), kommandanten på Akershus, antar jeg var gift med sin kusine Helle Margrethe Rantzau til Estvadgård (1707-71)! Finn Holbek – som på sine nettsider stort sett forholder seg – av og til absurd –  ukritisk til Danmarks Adels Aarbogs opplysninger ved en altfor nøyaktig (skjønt derved også verdifull) gjengivelse eller repetisjon av årbokens forskjellige data, om enn dessverre også ofte når disse er mangelfulle/misvisende – anfører Marsilia v. Grabow (1699-), kammerfrøken hos dronning Anna Sophie (født Reventlow), som éneste barn av Rudolf Günther v. GRABOW (1663-1716) og Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715). Men sistnevnte var også av samme søskenflokk som Fr. Ch. Rantzau til Estvadgård og Frantz Rantzau, duellanten, altså en datter av FRANTZ Rantzau til Estvadgård og Helle Jørgensdatter Urne. Og derfor antar jeg, at Frantz Christopher v. Grabow var Marsilias ca. 3 år eldre bror, oppkalt etter sin morfar Frantz Rantzau! Men herved sluttes på merkelig vis flere sirkler, hvorav først og fremst denne: Marsilia v. Grabow ble i 1724 gift med Christian Albrecht v. Massau (ca. 1690-1752), som i 1726 ble dansk «ceremonimester», og som var en bror av Anna Dorothea v. MASSOW (1690-1747), som i 1713 ble gift med Mogens KRAG (1673-1724) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Mogens_Krag_(1673-1724)), 1716 kommandant i Wismar, en helbror av Arent og Dorothea Krag!! Og ikke bare det, for søskenparet v. MASSAUS foreldre var gottorpsk hoffråd Jacob v. Massau (+ 1693) og (~ 1689) Anna Cathrine (eller «Elisabeth» ifølge en tysk Wikipedia-artikkel) Bartels (1669 Hamburg-1741 Slesvig), en datter av dr. med. Nicolaus Adolph BARTELS (1634-83) (hvis foreldre kanskje – ja, jeg våger å si: sannsynligvis – er funnet: se litteraturlisten på den andre nettsiden [= det 2. vedlegget] til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988, det 3. NB!) og Anna Wiese (1630-83) av ukjent herkomst. Skjønt denne Anna WIESE var sannsynligvis en svært nær slektning av Cecilia (evt. Cornelia) Lucia Wiese (1720-), som i 1751 ble gift med Wolder Schele (1702-85) (<<~ 2. gang i 1743 med Anna Catharina Dobbeler [1714-49] [hvis far, Diedrich VII de Dobbeler {~ Anne Elisabeth Beckmann!}, var en sønn av Henrich de DOBBELER og Cornelia Engels, hvis mormor var Elisabeth Verporten: se https://www.geni.com/people/Anna-Catharina-de-Dobbeler/6000000058409466207] og gift 1. gang med sin fetters datter, Anna Maria Sara Schele [172X-41], datter av borgermester Martin Lucas Schele og Catharina Margaretha Schaffshausen – og altså en søster av Johanna Margaretha Schele [1728-1805], som i 1758 ble gift med senatssekretær og «syndicus zu Hamburg», Garlieb SILLEM (1626-92): se treliste «Scheel» i den norske Wikipedia-artikkelen «Scheel», note 8: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel – som forøvrig er gjengitt i sin helhet her nedenfor snart! >>) Og hér kan også gjengis et kort utdrag fra ovennevnte litteraturhenvisning Becker-Christensen: 1988, det 3. NB: «Se forøvrig mange steder, men særlig genealogi ‘Krag’! (<<Jürgen BARTELS svigerdatter Engel Poorten [Verpoorten] [+ 1665]: se http://www.chrisjuul.dk/webtrees/individual.php?pid=I764&ged=Chris%27s%20Slægtsdatabase! Og Engel POORTENS sønn Dietrich von Bartels [1665-1705] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Diedrich_Bartels_(Ratsherr)] ble gift med Magdalena Catharina le Fevre [vel: Lefèvre] [1665-1723], hvis datter Elsabe v. [!] Bartels [1694-] ble gift med Diederich Wittmack, hvis mor var NN Scheel!>>)». DESSUTEN  fremgår det av Georg Adelheim: «Revaler Ahnentafeln», Zweite Lieferung (Reval 1932) (se https://dspace.ut.ee/bitstream/handle/10062/65259/est_a_3299_1932_ocr.pdf;) under «v. Hunnius», s. 150, at  Jürgen Bartels, «Bruder [!] des Lübecker Ratsherrn Dietrich Bartels (* 1633, + 24. IX. 1688)», var gift med Katharina Brockes, datter av Otto BROCKES (1574 Lübeck-1652 sst.) (se https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Otto-Brokes/6000000080199944867), 1640 borgermester i Lübeck, og Gertrud tor Straten!! Se portrett (utsnitt) av ham hér (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Brokes#/media/Datei%3AWP_Otto_Brokes_I.jpg):

Da jeg i sin tid mente å ha satt meg grundig inn i E. F. Fehling: «Lübeckische Ratslinie von den Anfängen der Stadt bis auf die Gegenwart» (Lübeck 1925), visste jeg ikke, at forfatteren også var frimurer (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Emil_Ferdinand_Fehling; – og se mere om dette i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1969 [«Die Herkunft Johann Scheles Bischofs von Lübeck»] avslutningsvis i selve hovedteksten [før det 1. NB]!>>) Ja, fra Zimmermann:1969 på nevnte sted kan siteres: «Den noe dårlige forklaring på, at Wikipedia ikke nevner borgermesterbrødrene SPRINGITGUT, er visstnok, at disse ikke nevnes – hverken som rådmenn eller borgermestere – i FEHLINGS standardverk (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Emil_Ferdinand_Fehling; ‘1876 trat er in die Lübecker Freimaurerloge Zur Weltkugel ein’) om Lübecks ‘rådslinje’ av 1925 (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lübecker_Ratslinie), da nemlig dette verk ligger til grunn for Wikipedias liste, men desto merkeligere! Både at Fehling overså 2 brødre, som begge ble borgermestere i Lübeck, og at man siden har latt denne mangelfulle rådslinje FORBLI ufullstendig.» Osv.!. Og i hvert fall ble jeg under lesningen av dette viktige verk for den historiske forskning  – FEHLINGS «Ratslinie»  (jfr. Lübecks ledende stilling i Europas handelsliv gjennom hundrevis av år!) – ikke  gjort klar over noe ekteskap mellom borgermesterdatteren Katharina Brockes og Jürgen BARTELS, om enn dennes bror, Diederich Bartelsendog var rådmann i Lübeck!  Fehling skriver om rådmannen på s. 132: «D i e t r i c h  B a r t e l s, geboren 1633. Ratsherr 1687. + 24. Sept. 1689. — Er war der Sohn des Kaufmanns Georg Bartels. Stand als Kaufmann mit fürstlichen Höfen, namentlich mit Mecklenburg-Schwerin [!!], in Verbindung.» (<<Men ingen opplysninger om hustru, nemlig Engel Verpoorten, eller dennes svigerdatter Magdalena Catharina Lefèvre [1665-1723], datter av rådsherresønnen Adolf Brüning [den yngre], hvis søster Ottilie Brüning ble gift med Adolf Lefèvre [1669-1733] til Strecknitz, rådsherre i Lübeck 1731. Dette søskenpars far var # 813 Adolf BRÜNING!>>) Fehling var altså selv borgermester i Lübeck. Og hans brordatter, Emilie Charlotte Adele Fehling (1865 Lübeck-1927 Dresden), ble gift i 1890 i Lübecks  Marienkirche med Bernhard von Hindenburg, en yngre bror av den senere rikspresident Paul v. Hindenburg, som dessverre den 30. januar 1933 utnevnte Hitler til rikskansler: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Paul_von_Hindenburg! Men uansett: Denne høyt ansette Emil Ferdinand FEHLING gir altså en svært så dårlig eller fattig henvisning til selveste Zeitschrift des Vereins für Lübeckische Geschichte und Alterthumskunde ved, i forbindelse med Heinrich Brokes (1557-1623) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Brockes_I.), på s. 115 i sin «Ratslinie» å servere følgende lite stringente opplysninger (endog uten å tidfeste de aktuelle publikasjoner): «Brokes hinterließ eine sehr ausführliche, in hochdeutscher Sprache verfaßte Selbstbiographie, von der in der Zeitschrift f. lüb. G. u. A. Heft [!] 1 u. 2 Auszüge veröffentlicht sind» – når det egentlig, hvilket selvfølgelig denne Lübeck-historiker må har vært fullt på det rene med (ikke minst også fordi han i sin egen «Ratslinie» sikkert gang på gang må ha øst av nettopp denne kilde: dagboken!), er snakk om BIND 1 av 1860 og BIND 2 av 1867!  Ikke «hefte» ditten eller datten! Og høyst besynderlig, for å si det mildt, blir det dessuten: når det faktisk – i våre dager på nettet: se lenke nedenfor snart – er slik, at nettopp de første sidene av DAGBOKEN i 1. bind (1860), s. 79-92, er borte vekk, ja, nettopp disse innledende – få, men sikkert viktige – sider er ikke blitt kopiert: se https://vlga.de/de/zeitschrift! (Papirkopier er dog blitt bestilt, gad vite hva og hvem som omtales dér!) Og forøvrig finnes jo de interessante notater i 1. bind (1860) på s. 173-183 og 281-347 (altså lange eller omfattende «utdrag»); se dessuten 2. bd. (1867), s. 1-37, 254-296 og 367-470 (<<da også DAGBOKENS siste sider manglerja, faktisk er også sidene 463-70 borte vekk, altså slett ikke blitt kopiert]! Men: det viser seg – den 22. nov. 2021 – at disse sistnevnte sider har Google-books også kopiert, nemlig hér: https://books.google.no/books?id=jPsDAAAAYAAJ&dq=Zeitschrift%20des%20Vereins%20f%C3%BCr%20L%C3%BCbeckische%20Geschichte%20und%20Altertumskunde&hl=de&pg=RA1-PA463#v=onepage&q&f=false! Og også de manglende sider i bind 1, s. 79-92, har GOOGLE kopiert: se https://books.google.no/books?id=WllNAAAAcAAJ&dq=ZEITSCHRIFT%20F%C3%9CR%20L%C3%9CBECKISCHE%20GESCHICHTE%201860&hl=no&pg=PA79#v=onepage&q&f=true; se utdrag herfra i tilknytning til portretter av to brødre Gyldenløve under NB 18! Men la meg straks si, at jeg, for min egen del, finner en mulig påstand om, at disse to omtalte «uhell» i kopieringen må være «tilfeldige» å forstå – dessverre like lite overbevisende som en forskrudd slutning om at månen skulle være laget av ost, nei, jeg tror heller, at en utro tjener på det aktuelle bibliotek i Lübeck med hvite hansker kan ha stått bak den mangelfulle kopiering!>>) Og merkelig er det allerede, at Fehling ikke nevner Heinrich BROKES’ svigermor ved navn (eller i det hele tatt)! Men han ble altså gift den 7. mai 1598 med Magdalena v. Lüneborg, den éneste datteren til ekteparet Bernhard LÜNEBURG, patrisier i Lübeck, og Margaretha Brömbse (!!), hvilket fremgår klokkeklart av dagboksnotatene hér (<<hvor det øverst på s. 180 [altså ikke kommet med i dette første utsnittet] også står [fete typer ved A.S.]: «… und so geschah es, daß am 4. Januar 1598 die Vormünder alle drei mich auf die Kanzlei beschieden, … […] …, sowohl ihrer Verwandten insonderheit des Mutter-Bruders Herrn  D i e d e r i c h  B r ö m b s e n, damals ältesten Bürgermeisters, …»>>):«Die Trauung verrichtete der alte Superintendent A n d r e a s  P u c h e m i u s [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_Pouchenius_der_Ältere! «1571 wurde er Stellvertreter des Braunschweiger Superintendenten Martin Chemnitz»], die Braut ward beigeleget von H.  A l e x a n d e r  und  H a n s  L ü n e b u r g. Es war allda fast der ganze Rath und zween Bürgermeister Dr. W a r m b o k e  [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Warmboeke] und  A r e n d t   B ö n n i e s. Die anderen beiden ältesten Bürgermeister als Herr  D i d e r i c h  B r ö m b s e, der Braut Mutterbruder [!!], und Herr  G o d e r t  v o n  H ö v e l n, ihr naher Blutsfreund, waren nichts da.» Denne Diderich Broemse (#687), 1570 rådsherre i Lübeck, 1588 borgermester: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dietrich_von_Broemse!! Notat av 25. nov. 2021: Inntil idag har jeg latt meg forvirre av en feilopplysning kombinert med en villedende lenke i den tyske Wikipedia-artikkelen om Dietrich BROEMSE (BRÖMSE) (1602-44)! Men: om denne Dietrich Broemse skriver Fehling korrekt: # «768. D i e t r i c h  B r o e m s e. 1644, Febr., Ratsherr. + 30. Mai 1644. — Er war der Sohn des Ratshern Heinrich Broemse (731)»! Altså, etter korreksjon av 25. nov. 2021 – og denne gang med støtte av Fehlings opplysninger: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dietrich_Brömse_(1602–1644)#Leben. (<<Se «Ratslinie» # 768 på s. 124 [= nettside «134 av 252»] hér: https://dlibra.bibliotekaelblaska.pl/Content/18484/download?format_id=2!>>) Denne Dietrich Brömse var altså en sønn av Heinrich (ikke Dietrich: jfr. historikken!) BRÖMSE (og Margarete v. Höveln), som var en sønn av Dietrich v. Broemse (1504-1600), rådsherre i Lübeck 1567 og borgermester i samme by i 1588!  Og denne Dietrich BROEMSE, borgermesteren, var en sønn av Heinrich Broemse (1507-63) og Magdalene Luneburg! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Brömse_(Politiker,_1507). Og H. BRÖMSES mor, Marg. Bere, ble gift 2. gang med Lambert Wickinghof (Wittinghof), som var en sønn av rådsherre og borgermester i Lübeck Johann Wickinghof. «Seine Mutter Anneke Leve war Tochter des Stallers Laurens Leve auf der Insel Strand.[1] Ihr Bruder Levo Leve war Domherr in Lübeck»: jevnfør følgende nettsides genealogi, Tetens/Heinsen-anene: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F8253&tree=2! Og om ovennevnte Dietrich Brömse (+ 1644) skriver Fehling videre: «…und gehörte seit 1625 der Zirkel-Gesellschaft an. Er besaß Stockelsdorf als väterliches Erbe, und als Schwiegersohn von Johann Lüneburg (721) Groß Steinrade und Roggenhorst. Sein Sohn Heinrich, Schwiegersohn Gotthards von Hoeveln (765), brachte Stockelsdorf und Steinrade unter dänische Herrschaft und verkaufte Roggenhorst, — starb 1679 kinderlos; die Witwe verkaufte Stockelsdorf an den Sohn Gotthards von Hoeveln (765), Steinrade an Johann von Wickede, einen Neffen des Ratsherrn Gottschalks von Wickede (768).» Og, hvilket Fehling ikke gir opplysning om, denne Dietrich BROEMSES sønn, Hans Brömse (Brömbsen), ble gift 2. gang med Anna Ratlow (v. Rathlou): se https://www.geni.com/people/Anna-von-Rathlou/6000000027041992366! (Her kan det vises til genealogi «Schele i Kiel»!) Og Hans BRÖMBSEN var 1. gang gift med Anna Hermannsdatter v. Dorne (+ 1668), hvis datter, Anna Karharine v. Brömbsen (1667-1723), ble gift med Gerhard (Geert) Detlev v. Levetzow (ca. 1659-99) (mor: Ida v. Brockdorff!), hvis sønn, Hans Heinrich v. Levetzow (1677-1761) (se https://www.geni.com/people/Hans-Heinrich-von-Levetzow/6000000004976354965), ble gift med Anna Dorothea Elisabeth v. Plessen (1695 Gersdorf-1739 Prebberede, Mecklenburg Vorpommern)! Dessuten ble Gotthard von HOEVELNS datter Cecilie v. Hoeveln gift med Gottschalck v. Wickede, hvis datter Cecilie v. Wickede ble gift 1. gang med Otto Reventlow (se https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I7967&tree=reventlow), hvis sønn Fr. Reventlow i ekteskap med Cath. Marg. v. Thoden ble far til Frederikke Elis. Reventlow, som i 1762 ble gift med Ch. Magnus Fr. Moltke (1741 Stege-1813): se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Magnus_Frederik_Moltke!), hvis mor var M. W. v. Brüggemann: se genealogi «Hausmann»; og hvis datter Dorothea v. Wickede ble gift med Friedrich Hinrich v. Hatten (ca. 1651-92), canonicus i Lübeck, en sønn av gottorpsk hoffkansler Johann v. HATTEN og Dorothea Christane Schönbach: se https://www.carolinevej.dk/familygroup.php?familyID=F3412&tree=Familien!! Dorothea v. WICKEDE hadde 6 barn, hvorav Lucia Cecilia (Amalia) v. Hatten ble gift med Anton Siegfried Detlev von Plessen (+ 1728 i Wismar), 1707 dansk prem.ltn., som deltok 1708-9 i slagene ved Lille og Malplaquer, 1715 avskjed som oberstløytnant. Av deres barn, 3 døtre, ble Christiane Amalie v. Plessen (1720-45) gift 1. gang med borgermester i Lübeck og den siste av sin slekt, Anton v. Lüneburg (1673-1744) (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lübecker_Bürgermeister; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_von_Lüneburg>>), som først hadde vært gift med hennes moster Dorothea Christiana v. Hatten (+ 1737 i Lübeck)! Og 2. gang ble Christiane Amalie v. PLESSEN gift med oberst og kammerherre Heinrich Otto von Albedyll til Mori: se https://www.geni.com/people/Otto-Heinrich-Frhr-von-Albedyll/6000000006127817429! Forøvrig var Anton LÜNEBURGS mor Anna Katharina Köhler, som vel var en datter av dr. jur. og borgermester i Lübeck Anton KÖHLER (1586-1657) (~ 2° Magdalene Brömse [+ 1657]) og dennes 1. hustru (~ 1619) Anna Hebben (1599 Lübeck-1634), datter av Thomas HEBBEN og Margrethe NN, enke etter Hans tor Straten: se mere om disse interessante personer under NB 18A!! (<<Anton KÖHLERS bror, Heinrich Köhler [1576-1641 Lübeck], var bl.a. gift med Margareta Lüneburg, datter av Hieronymus v. LÜNEBURG [mor: Elis. Brömse!], rådsherre i Lübeck, og Cæcilia Wibbeking.) – Det kan her også tilføyes, at mannen bak utdragene av disse borgermester Henrich BROKES’ dagboksopptegnelser, «Oberappellationsrat Dr. Pauli», er identisk med dr. Carl Wilhelm Pauli (1792 Lübeck-1879 sst.) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Wilhelm_Pauli), hvis mor, Magdalena Poel (1757 Archangelsk-1825 Bückeburg), var en søster av Piter Poel (1760 Archangelsk-1737 Altona) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Piter_Poel), diplomat og utgiver av Altonaischer Mercurius, som i 1787 ble gift med Friederike Elisabeth Büsch, en datter av Johann Georg BÜSCH (1728 Altenmedingen ved Lüneburg-1800 Hamburg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_Büsch): «Er war Freimaurer in einer bisher unbekannten Loge, wohl auch Illuminat.» Og hans andre datter, Wilhelmine Büsch (1772 Hbg.-1852 Amsterdam) (hvis portrett: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Wilhelmine-Sillem-Buesch-1772-1852.jpg#mw-jump-to-license), ble  gift i 1795 med Hieronymus Sillem (1768 Hamburg-1833) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hieronymus_Sillem_(Kaufmann)!!), sønn av Garlieb Helwig SILLEM (1728 Hbg.-1801 Wellingsbüttel) og Louise-Marie Matthiessen (1749 Hbg.-1826) (se https://www.geni.com/people/Marie-Louise-Matthiessen/6000000024065424876)! Og G. H. SILLEM var en sønn av Joachim Sillem (1691 Hbg.-1737 sst.) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Sillem), rådsherre i Hbg., og (~ 1721) Anna Margaretha Rentzel (1697-1736), enke etter advokat Eberhard vom Kampe (1687-1720) og søster av rådsherren i Hamburg Joachim Rentzel (1694-1768) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Rentzel_(Ratsherr)), som var en sønn av den danske kanselliråd Peter RENTZEL (1672-1722) og Catharina Sillem (1674-1706), datter av rådsherre Hieronymus Sillem (1648-1710) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hieronymus_Sillem_(Ratsherr)) (<<mor: Katharina Colin [1618-91]: se Buek hér: https://books.google.de/books?id=DBlAAQAAIAAJ&hl=no&pg=PA177#v=onepage&q&f=true!>>) og Margaretha Langenbeck, datter av rådsherren Garleff LANGENBECK: se SCHELE/SILLEM-genealogi her nedenfor snart!! – Portrett av Henrich Brokes (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Brockes_I.#/media/Datei%3AHeinrichBrockes(1567-1623)HL.jpg): Av særlig betydning er det, at borgermester Heinrich Brokes (hvis farfar  hadde vært borgermester i Plön: se https://www.deutsche-biographie.de/sfz31556.html#ndbcontent) var gift med Magdalene v. Lüneborg, hvis sønn, Hans Brokes (1599-), i ekteskap med Catharina Bremer ble far til Johann Bro(c)kes (1634 Lübeck-), som dro til Hamburg og hvis sønn med Agneta Hasenkrog (se https://books.google.no/books?id=R6s5AAAAcAAJ&lpg=PA235&ots=Jaydz4f_vl&dq=agneta%20hasenkrog&hl=no&pg=PA235#v=onepage&q=agneta%20hasenkrog&f=true), Christian Brockes (1677-1757), hamburgsk embedsmann, ble gift i 1710 (uten barn) med Anna Catharina Matfeldt, datter av Ludolph MATFELDT (1635 Buxtehude-1717 Hamburg) (se https://books.google.no/books?id=DBlAAQAAIAAJ&lpg=PA170&ots=Abg9jlJAyM&dq=ludolph%20matfeldt%20(1635%20buxtehude-1717%20hamburg)&hl=no&pg=PA170#v=onepage&q=ludolph%20matfeldt%20(1635%20buxtehude-1717%20hamburg)&f=true ) og (~ 1671) Catharina Stadtlander, datter av Wilhelm (Wilm) STADTLANDER (1606 Lübeck-86 Hbg.) (og Margarethe Arends), sønn av Hinrich Stadtländer og Richael v. Schöll! Og Marg. ARENDS var også mor til Wilhelm Matfeldt (1680 Hbg.-1760 sst.), som i ekteskap med Margaretha Elisabeth Scheller (1690 Hbg.-1771 sst.) ble far til Maria Elisabeth Matfeldt (1718 Hbg.-53 sst.), som ble gift med Daniel Poppe (mor: Elisabeth Amsinck!), hvis helsøster Elisabeth Poppe ble gift med Johann Krüger (1692-1740), hvis datterdatter Susanna Catharina Krohn (1746-1830) (<<se https://merkel-zeller.de/pedigree.php?personID=I79180&tree=Merkel-Zeller; og se dessuten http://genealogie-seeger.com/getperson.php?personID=I47675&tree=tree1!>>) ble gift med høygradsfrimureren Johann Gottfried Schramm (1742 Hbg.-1822 sst.) (se http://www.hamburgerpersoenlichkeiten.de/hamburgerpersoenlichkeiten/login/person.asp?showpics=yes&reqid=716&imageid=3076), hvis datter Marianne Schramm (1777 Hbg.-1824 sst.) ble gift med Johann Heinrich Gossler (Goßler) (1775 Hbg.-1824 sst.) (<<se https://www.deutsche-biographie.de/sfz21749.html; og se koblingen til den hamburgske borgermestergren av familien Schele  i den norske Wikipedia-artikkelen om den biografertes FAR av samme navn, Johann Hinrich Gossler [1738-1790], tysk bankier og eier av Berenberg Bank, hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Hinrich_Gossler>>), medeier og sjef for Berenberg Bank samt senator i Hamburg: se nedenfor!! Ovennevnte Hans BROKES (~ Catharina Bremer) hadde forøvrig en søster, Catharina Brokes (+ 1655), som ble gift med Gotthard v. Höveln (1603 Lübeck-71 Glückstadt) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gotthard_von_Höveln!!), Ch. IV’s visekansler i Glückstadt (<<~ 1° Cecilie v. Lüneburg [+ ca. 1649]; ~ 3° Magdalena Brömse [+ 1670 Lübeck]: se https://www.geni.com/people/Gotthard-von-Höveln/6000000080199079252!>>) Se portrett av G. v. HÖVELN hér (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gotthard_von_Höveln#/media/Datei%3AGotthard_von_Höveln_VII.jpg):– Men allerede ved denne ovennevnte Anna Wiese står vi sentralt plantet i både den dansk-norske óg den hamburgske Sche(e)le-genealogi, da datteren Anna Cathrine (Elisabeth) Bartels, som enke etter Jacob v. Massau, ble gift 2. gang med Johann Ludwig friherre PINCIER v. Königstein og med ham ble svigermor til brødrene Gottfried von Wedderkop til Moisling (1693-1741) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gottfried_von_Wedderkop), kurhannoveransk geheimeråd og overhoffmester, og Fr. Ch. von Wedderkop (1696-1756), som også var sine hustruers fettere. Men dette er en annen historie, som altså ikke bare handler om den hamburgske gren, men også om den dansk-norske gren av slekten Scheel eller Scheel(e). – Fra det ovennevnte 3. NB til litteraturhenvisningen Becker-Christensen kan gjengis hér (og den lett reviderte tekst er her satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselsestegn): +Ovennevnte Hein II Sillem (1586 Hbg.-1650) (se https://www.geni.com/people/Hein-II-Sillem/6000000024149459323), dr. med. (!) Helwig Dieterichs (se også kommentarene til følgende artikkel i DBL: https://biografiskleksikon.lex.dk/Helvig_Dieterichsvigerfar, var en bror av Anna Sillem (Silm), som som enke etter Carl Brödermann (<<ifølge nyere DGB’s stamtavle «Brödermann I. aus Hamburg», s. 72, het han Paul Brödermann: se nedenfor [i et parti av NB 3 som ikke er gjengitt hér]>>) ble gift i Hamburg i 1623 med Christian v. Lengercke (Osnabrück ca. 1593-begr. 20 okt. 1637), 1515 huslærer for Johann Rist (se s. 4f i «Stammfolge Rist» ved J. Kirchhoff og M. Kohlhaas her: https://www.wedel.de/fileadmin/user_upload/media/pdf/Kultur_und-Bildung/Kuenstler_und_Kunstfoerderer/Johann_Rist/Stammfolge_Johann_Rist.pdf) i Ottensen ved Hamburg, immatrikulert ved univ. i Rostock i mai 1623 og «Promotion Dr. med. 12.6.1623, Arzt in Hamburg und Lübeck» (se atter STAMMFOLGE «Lengerke», denne gang s. 1: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf), som 2. gang ble gift den 19. jan. 1629 i Hamburg med Catharina Göldner (+ 1636?), datter av Cord GÖLDNER; – og 3. gang ble denne legen Christian LENGERCKE gift i 1636 i Hamburg med Anna Petersen, datter av Berend PETERSEN og død etter bare 15 ukers ekteskap, begravet den 9. nov. 1625 i Hamburg. Men hun hadde vært enke da hun giftet seg med dr. Chr. Lengercke, nemlig etter Jürgen Bartels. Montro hun med ham var blitt mor til nettopp Nicolaus Adolph Bartels (1634 Schleswig-Holstein-1683 sst.)?! Se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F27665&tree=2! I så fall var denne dr. med. (!) Nicolaus Adolph Bartels i Hamburgs datter med Anna Wiese, Anna Cathrine (Elisabeth) Bartels(1669 Hbg.-1741 Slesvig), oppkalt etter sin farmor Anna Petersen! Óg: kanskje var Anna Wiese oppkalt etter sin mulige farmor Anna Ellerbeck?! Se mere om dette under NB 18A! Se forøvrig mange steder, men særlig i genealogi «Krag»!+ Og denne legedatter Anna Cathrine (Elisabeth) BARTELS ble 1. gang gift i 1689 med Jacob v. Massau (+ 1693), gottorpsk hoffråd, hvis datter, Anna Dorothea «von Massow» (1690-1747), ble gift den 30. des. 1713 med Mogens Krag (1673-1724), i Nederland i 7 år 1698-1705, 1716 kommandant i Wismar: se genealogi «Krag»! Og 2. gang ble fru Massau født BARTELS gift med Johann Ludwig Pincier v. Königstein (1660-1739), friherre, geheimeråd, hvis to døtre ble gift med to brødre v. Wedderkop: se den genealogiske oversikt «Reimers» A7 hér: https://axelscheel.net/#collection/38543! Altså:Se dessuten: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wedderkop_(Adelsgeschlecht)! Men se først og fremst tabellene 2 og 4 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Wedderkop_nr_1281!! Nå er det videre interessant, at Anna Sillem (~ Ch. v. Lengercke) og Heyn II Syllm (~ Gertrud Langenbeck), var barn av Otto Sylm (1558-1635) og 1. hustru (ikke 2., som var Maria von der Nese!) Ilsabe (neppe «Isabel») Suermann (ca. 1560-før 1628), datter av Warner SUERMANN og Ilsabe Hackmann! Og Otto SYLMS var en sønn av Heyn I Sylm (1565-) (og Anna Hesterberch), hvis mor var Ursula Moller (vom Stern und Adlersklau) (hvis sønn Johann Sillem var borgerkaptein i Hamburg og i ekteskap med Cecilia Schrötteringk ble far til Caecilia Sillem ~ Martin Schele: se https://www.geni.com/people/Ursula-Moller-vom-Stern/6000000088761865253) og hvis helbror var Hinrich I Sillem, 1609 amtmann til Ritzebüttel, som i ekteskap med Elisabeth Reinecke ble far til Hinrich II Silm (1571-1617), hvis sønn, Hinrich II Silm (1561-1625), ble gift 2. gang med Catharina Colins (1617-91), hvis sønn, Hieronymus Sillem (1648-1710), ble gift med Margaretha Langenbeck, hvis sønn var borgermester i Hamburg Garlieb I Sillem (Sylm) (1676-1732) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Garlieb_Sillem), som i ekteskap med Anna Gull (1694-1747) ble far til Garlieb II Sillem (1726-92), som i 1758 ble gift med Johanna Margaretha Schele (1728-1805), datter av borgermester fra 1733 Martin Lucas SCHELE (1683-1741) (se her nedenfor!) og (~ 1712) Cath. Marg. Schaffshausen (1691-1759)! Deres sønn, Martin Garlieb Sillem (1769-1835), ble gift i 1825 med Charlotte Dorothea Freiin Pechlin v. Löwenbach (1722-1856 Rostock), enke etter Johannes d.J. Schuback (1766-1822) (se https://www.mfpev.de/datenraum/tree/Restorff/individual/I1820/Johannes-d-J-Schuback!) og datter av Philipp Detlev v. PECHLIN, keiserlig russisk «Conseil-Minister» i Holstein-Gottorp, og Elisabeth Henriette Friccius genannt Schilden: se https://www.geni.com/people/Elisabeth-v-PECHLIN-EDLE-v-LÖWENBACH-Freiin/6000000032629186621! Se genealogi «Burenius» under Agnes Guhl (1600-45) (~ 1629 Johann COTHMANN [1588-1661 Güstrow]) i selve stamtavlen, NB B! Ovennevnte Johannes SCHUBACK (1766-1822) var en sønn av Johannes Schuback (1732 Hamburg-1817 sst.) (og [~ 1761]) Anna Elisabeth Volkmann [1743-1809]), sønn av Nicolaus SCHUBACK (1700 Jork-1783 Hamburg), jurist i Hbg., 1754-72 borgermester sst., og Elisabeth John (1702-40), datter av juristen og rådsherre i Hamburg Jacob JOHN (1674 Hbg.-1727 sst.) (se https://de.wikipedia.org/wiki/Jacob_John) og Catharina Elisabeth Rieve (1677-1724), datter av Johann Andreas RIEVE (+ 1714), Zuckerbäcker (i likhet med Jacob JOHNS far, Jacob John [1645-1719])! Elis. JOHNS søster, Anna Katharina John (1711-33), ble gift i 1729 med Martin Bernhard Printz (+ 1766), overeldste i Hamburg (Buek:1857, s. 247); og hennes sønnesønn, Johannes d.J. Schuback (1766-1822), ble i sitt ekteskap med ovennevnte Dorothea Charlotte friherreinne Pechlin v. Löwenbach (1722-1856) far til to døtre: 1) Elisabeth Wilhelmine Schuback (1895-), som i 1827 ble gift med Adolph Conrad Cord von Restorff til Radegast og Steinhagen (se https://www.geni.com/people/Cord-von-Restorff/6000000024338313872), storhertugelig mecklenburgsk kansler; og 2) Henriette Maria Amanda Schuback (1809-91), som i 1825 ble gift med Jasper Joachim Bernhard Wilhelm v. Oertzen, juridisk rådgiver for storhertugen av Mecklenburg og en sønn av Friedrich v. OERTZEN (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_von_Oertzen_(Gerichtspräsident)) og (~ 1799) Charlotte Eleonore Elisabetha v. Mecklenburg (1782 Boldebuck-1910 Schwerin) (se under 2h i denne stamtavle: https://www.angelfire.com/realm/gotha/gotha/mck3.html)! Og: Friedrich v. OERTZENS 1. hustru (~ 1812 etter dispensasjon av 1. april 1812), Marie Philippine Josephine Caroline v. Moltke (1781 på Walkendorf-1863 Rostock), var en helsøster av Ida Dorothea Georgina v. Moltke (1769-1845) (mor: Ida Margareta Ernestina von Raben), som i 1792 ble gift med hannoveransk kammerherre og kaptein Friedrich Wilhelm greve von Oeynhausen til Müsselmow, Rederank og Steinheim (1767 Hannover-1814 Itzehoe), datter av hessisk kammerherre, overjeger- og falkemester Friedrich Wilhelm greve v. OEYNHAUSEN (<<mor: Friederike Wilhelmine v. Lothringen [1702-51], baronesse v. Lothringen, datter av Alexandre de Guise, Chevalier de Beavernois, og Eva Antoinette Freiin v. Uffeln!>>) og Melosina (Melusine) Elisabeth grevinne Kielman v. Kielmansegg (mor: Melusine Agnes Freiin v. Spörcken [1704-77]), hvis farfar, Johann Adolf Kielman v. Kielmansegg (1668-1717) (~ i 1701 i Hannover med Sophie Charlotte grevinne v. Platen-Hallermund, Countess of Darlington!), var en sønn av Johann Adolf Kielman v. Kielmansegg (1512-76), dr. jur., kansler i Holstein, og Margarethe v. Hatten (ikke v. «Hattem», slik grev Polier skriver hennes navn)!! Og M.P.J. Caroline v. MOLTKES eldste halvbror, Friedrich Detlof riksgreve Moltke til Walkendorf etc. (1750 på Schorssow-1825 Walkendorf) (mor: Maria Dorothea Margareta von Oertzen), ble gift 1. gang i 1777 med Friederike Charlotte Antoinette Amalie borggrevinne og grevinne til Dohna-Schlobitten (1738 Königsberg-1786 på Wolde) (<<~ 1° i Königsberg i 1754 med preussisk major Carl Anton August hertug av Holsten-Sønderborg-Lyksborg-Beck [1727-1759 Stettin] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Anton_August_av_Slesvig-Holstein-Sønderborg-Beck], med hvem hun ble OLDEMOR til «hele Europas svigerfar» kong Christian IX av Danmark!!>>), datter av preussisk oberstløytnant, overhoffmester hos dronning Elisabeth av Preussen, Albrecht Christoph borggreve og greve «zu DOHNA-SCHLOBITTEN» til Wartenberg samt Leistenau og Sophia (Sophie) Henriette hertuginne av Holsten-Sønderborg-Beck: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sophie_Henriette_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-BeckOg 2. gang ble riksgreve MOLTKE gift i 1787 med Charlotte Eleonore von Prittwitz til Cranzin og Wolde (1763 Berlin-1827/29 sst.). – Note 8 i Wikipedia-artikkelen «Scheel» (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel) lyder (kursivert skrift og fete typer ved A.S): «Hans Goetzel, 1806 kaptein, var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14,1822 oberstltn., hvis fars helsøster Maria Christine v. Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-83) (mor: Marg. Elis. v. Laurence) ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62) og hans HALVSØSTER var Charlotte Dorothea Freiin (baronesse) Pechler v. Löwenbach (1772-1856) (mor: Elisabeth Henriette v. Friccius genannt v. Schilden, hvis farmor, Christine Marie Korfey [Corfey], var en søster av Marg. Korfey, som ble gift 2. gang den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich Spener [Spend] til Hoyersbüttel ved Hamburg, broren til Helvig Spend, som i 1676 ble gift med Nicolaus v. Brüggemann [gift 1. gang med Gisella Hausmann, storesøster av Caspar Herman Hausmann!]), som i 1802 i Uetersen ble gift med kgl. portugisisk generalkonsul i Hamburg, Johannes Schuback til Wittmold (1766-1822), hvis søstersønn Johannes Amsinck ble gift i 1818 med Emilie Gossler, sønnedatter av Johann Hinrich Gossler, hvis hustru, Elisabeth Berenberg, bl.a. nedstammet fra den hamburgske slekt Sche(e)le: se under artikkelen om Elisabeths BERENBERGS far, Johann Berenberg. I 1825 i Hamburg ble så Charlotte Dorothea Freiin PECHLER v. LÖWENBACH gift for 2. gang med senere (4. mai 1829) borgermester der, Martin Garlieb Sillem (1769-1835), hvis mor var Johanna Margaretha Sche(e)le (1728-1805), datter av Martin Lucas SCHELE (1683-1751), 1733 borgermester og ved Andersons død i 1743 eldste eller 1. borgermester og «Generalissimus». Dette er nøkkelekteskap for oppklaring av den scheelske genealogi: Man skjønner bl.a. hvorfor kunnskapen om den nøyaktige slektssammenheng med de hamburgske patrisiere – senere akseptert av Sächsisches Heroldsamt oppsto i nettopp den tyske gren av slekten, for både H.C.O. GÖSSELS farfar og oldefar hadde vært landvogter på Femern. – Også innledningsvis i nærværende spissartikkel omtales borgermester Nicolaus Schuback (1700-83), som i ekteskap med Elisabeth John (1702-45) ble farfar til Johannes Schuback til Wittmold – og med hevisning til følgende klargjørende, oversiktlige nettside, som det hér passer godt å vise til igjen: http://www.von-restorff.de/Ahnentafeln/Geneal_Info/resttafl/resttafl.htm (det 4. anebladet – markert med gult –  ovenfra)! Og bemerk dessuten hvordan SCHELE-genealogi kommer inn i sammenhengen i det 3. anebladet ovenfra – «Ahnenblatt von Caroline Christiane Freiin v. STENGLIN» – med Wichmann LASTROP ~ Elisabeth KEMPE (1633 Hamburg-61), ja, klikk på navnet til sistnevnte! Og bemerk også, at Johannes d.J. Schubacks mormor, Anna Margarethe Anderson, var en datter av Johann ANDERSON (1674 Hbg.-1743 sst.) og (~ 1700 [ikke «1702»!]) Margarethe v. LENGERKE (1683 Hbg.-1702 sst.): se s. 8 i STAMMFOLGE «Lengerke» hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf; se også i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 4. og – kanskje først og fremst – 8. og 9. NB; og se da særlig – i dette andre vedlegget https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ – under NB B4 i FORORD!!

F.G. Buek: «Genealogische und Biographische Notizen über die seit der Reformationen verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (1840) – utlagt på nettet! – omtaler Hinrich Diederich Wiese s. 184-186; Martin Lucas Schele s. 196-199; Martin Garlieb Sillem s. 294-300. (A. S., 27/12-17.) Se her nedenfor. PS: Ikke alle de genealogiske oversikter, som det vises til i det ovenstående, er ferdige ennå. Men i løpet av 2019-21 vil det bli lagt ut stadig nye oversikter på Galleri Luscus – fortløpende, og da først og fremst dé oversikter, som det henvises til her, men som, altså og dessverre, ikke finnes i galleriet pr. idag.

Jörg Rathjen: «Zwei militärische Karrieren in der Frühen Neuzeit: Zacharias Wolff (1667-1726) und Jobst von Scholten (ca. 1647-1721)» (1994). Sistnevnte ble gift i 1673 med med Adelgunde Mechtilde Rømeling: se https://www.geni.com/people/Adelgunde-Mechtilde-Rømeling/6000000008706173379! Som altså var en søster  av Patroclus v. Rømeling, hvis sønn, statsminister og admiral  H. H Rømeling, ble gift i 1743 med Edele Dorothea Scheel: se her ovenfor under NB 13G, nedenfor portrettet i sort-hvitt av en greve v. Oldenburg! Og hennes mor, Benedicte Dorothea Giords, var en datter av Giord Andersen (1651-1720) og Elisabeth Trane (1650-1713), hvis søster, Anna Catharina Trane (+ 1712), ble gift med Jacob v. Bülow til Aker (1636-86). Og dennes brordatter, Ide Friederika Joachimina v. Bülow (1677-1725), ble gift i 1693 med Johann Georg v. Holstein til Møllenhagen, som i 1727 ble gift med Charlotte Amalie v. Plessen (1686-1740), som i 1714 hadde blitt gift med nettopp ovennevnte, den i 1721 avdøde Jobst Gerhard (som han også het) v. Scholten, enkemann  etter Adelgunde Mectilde v. Rømeling: se https://www.geni.com/people/Charlotte-Amalie-von-Plessen/6000000008706003668!! Merk forøvrig at Johann Georg v. HOLSTEINS sønn av 1. ekteskap, Johan Ludvig lensgreve Holstein-Ledreborg (!), ble gift med Helvig Vind og at hans andre sett med svigerforeldre fra 1727 var Samuel Cristoph v. Plessen og Cathrine Margrethe Elisabeth v. Dalwig: se https://www.geni.com/people/Ida-Frederikke-Joachime-von-Bülow-af-Wedendorf-11-Möllehagen-Linjen/6000000001504596595)! Og bemerk særlig, at v. HOLSTEINS første sett med svigerforeldre fra 1693 var den nylig avdøde Christian v. Bülow (+ 1692) og Øllegaard v. BARNEWITZ!! Se det 2. vedleggs FORORD (og sitatet herfra er satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn): +Og bemerk videre B), at Jacob v. BÜLOW til AKERS bror, Christian v. Bülow til Rudbjerggaard og Fredsholm (1643-92), i 1674 ble gift med Øllegaard v. Barnewitz til Rudbjerggaard og Fritzholm (1653-1729) (<<hvis mor, Ide Jørgensdatter Grubbe, var en svigerinne av den i 1645 avdøde Hans Ulrich greve Gyldenløve [se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1829&tree=2], og hvis farfar, Joachim v. Barnewitz [1565-1626], var hoffmester etc. hos enkedronning Sophie i Nykøbing: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hjelholt:1934!!>>), hvis sønn, Friedrich Barnewitz v. Bülow (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81687&tree=2), i 1716 ble gift med Sophie Hedewig v. Holstein (ca. 1685-1727), hoffdame hos prinsesse Louise og datter av Caspar Friedrich v. HOLSTEIN til Möllenhagen (<<~ 1° med Anna Cathrine v. Knuth, datter av Jacob Ernst v. KNUTH [1609-75], keiserlig rittmester, og Elisabeth v. Mohrihn (v. Morin): se LENGNICK-stamtavlenettside «200 av 284» hér: https://slaegtsbibliotek.dk/900782.pdf  samt https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52717&tree=2; se dessuten litteraturhenvisningen Decken:1865, det 1. NB etc.: se her nedenfor straks>>) og Eva Dorothea v. Scheel, datter av Gabriel v. SCHEEL til Zülow og Sophie Hedwig v. Oldenburg: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 1., 4. og 5. NB!!+ Men tilbake til WOLFF: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Zacharias_Wolf! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Barthold_Conrath; og se endelig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Christian_von_Wolff! P.g.a. Mogens Krag (1673-1724), som var i Nederland i 7 år 1698-1705 og som 1716 ble kommandant i Wismar, er følgende sitat fra denne Rathjens bok, s. 8f, av særlig interesse (fete typer ved A.S.): «Geboren wurde Zacharias Wolff am 7 Februar 1667 während der Schwedischen Kampagne gegen die auf ihrer Reichsunmittelbarkeit bestehende Stadt Bremen, an der Wolffs Vater, Zacharias Wolff d.Ä., als Kapitän des Leibregimentes der Königin Christina teilnahm. Nachdem 1682 der Vater in Stockholm gestorben war, nahm ihn der in Pommern als Ingenieuroffizier stationerte Oberstleutnant Jakob v. Kemphen [se her ovenfor i det lange NB 13G – noe under portrettet av landgreve Wilhelm av Hessen-Philippsthal] zur ausbildung auf. 24 [noten: se herunder] Beide zogen [s. 9:] während des Pfälzischen Erbfolgekrieges mit den schwedischen Truppen zu den verschiedenen Kriegsschauplätzen in Deutschland, Holland und Frankreich und wohnten schließlich 1683 der Belagerung und Entsetzung Wiens bei. 1686 bekleidete Wolff dann die Stelle eines Fortifikationskopisten  im schwedischen Fortifikationsetar unter v. Kemphen in Pommern und war bei den Festungsarbeiten in Stralsund und Stettin tätig. 25 Aufgrund der sich in mehreren Bündnissen gegen Dänemark wiederspiegelnden engen politisch-militärischen Zusammenarbeit zwischen Schweden und Schleswig-Holstein-Gottorf arbeitete Wolff unter v. Kemphen an der Befestigung von Tönning. Anschließend hielt er sich kurze Zeit in der Festung Wismar auf, wo v. Kemphen 1691 Kommandant geworden war. Im Gefolge des neuen Gottorfischen Oberbefehlshabers und Kommandanten von Tönning, Otto v. Grothusen [se under friherre Otto Johann v. Grothusen {1627 Hamburg-97 sst.}, generalløynant i svensk tjeneste 1690, «overkommandant i Hamburg» {Wikipedia: «Kommandant in Altona»!}  hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Grothusen_nr_80], trat Wolff 1693 als Leutnant in gottorfische Dienste. Nach Beendigung der Arbeiten an den Befestigungswerken in Tönning, zog Wolff mit den für den Reichskrieg gegen Frankreich abgestellten Auxiliartruppen nach Brabant.» (Fortsettes!) Merk at kommandant v. GROTHUSENS svigersønn 1688, Johann Christoffer v. Düring til Horneburg (Horneburg 1658-97 Brabant!) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Düring_nr_171), var en sønnesønnesønn av Didrik v. DÜRING og CATHARINA v. Issendorff, hvis mor var Anna Clemensdotter v. der Wisch: se genealogi «Krag»!! Og Johan Christoffer v. DÜRING og hustru Anna Sabina v. GROTHUSENS sønn, Johan Christoffer friherre og greve v. Düring , feltmarskalk, ble gift i 1720 med Catharina Margareta grevinne Bonde af Björnö (1697-1755), hvis mor var Maria Gustavia grevinne Gyllenstierna af Ericsberg: se tabell 1 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bonde_af_Björnö_nr_41! Merk dessuten, at Zacharias WOLF(F)S mor var Marie Kuhlmann og at han var gift 1. gang med Christiane Wetken (+ 1708), datter av justisråd (holsteinsk hoffråd) og landvogt (Landrichter von Stapelholm) Hermann WETKEN (døpt 13. jan. 1644; + 1720) og (~ 1672) Anna Marg. v. Böckeln (+ 1719), datter av Martin v. BÖCKEL (1610 Güstrow-88 Hamburg), dr. jur. og geheimeråd etc., adlet von B., og (~ 1640) Judith Rosina (neppe «Christina») Tanck, hvis søster, Anna Rosina Tanck (ca. 1619 Lübeck-etter 78), ble gift i 1637 med dr. Johann Marquard (1610 Lübeck-68) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Marquard), jurist, borgermester i Lübeck (se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Martin_von_Böckel#Familie; se dessuten https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/07/TanckeAR.pdf!!); og 2. gang ble han gift i 1711 med Magdalene Dorothea Müller (+ 1713), datter av dansk kansellisekretær Peter MÜLLER!! Se nemlig litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988, det 3. NB (sitatet her satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn): +Interessant er det også, at ovennevnte Hermann WETKEN (mor: Schele i Hamburg-ætlingen Katharina Hansen) og (~ 1672) Anna Marg. v. BÖCKELN hadde en datter, Christiane Wetken (+ 1708), som ble gift med Zacharias Wolf(f) (1667-1726) (se http://runeberg.org/dbl/19/0246.html), kommandant i Tønning etc.! 2. gang ble han gift i 1711 med Magd. Dor. Müller (+ 1713), datter av kansellisekretær Peter MÜLLER. Og artikkelforfatteren i DBL, H. W. Harbou, skriver innledningsvis om WOLF, at hans (fete typer ved A.S.) «…Moder hed Marie f. Kuhlmann. Som ganske ung blev W. sendt udenlands med den svenske Oberst v. Kempen [!], og var bl. a. Vidne til Wiens Befrielse (1863). 1687 blev han ansat ved den svenske Fortifikationsetat i Pommern, men traadte et Par Aar senere i gottorpsk Tjeneste» osv. Harbou (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/H.W._Harbou), denne tapre soldat, er slett ikke kuet og kaller ikke kommandanten misvisende for «v. Kampen»! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen; se dessuten nærværende litteraturliste under Zimmermann:1967, det 4. NB!! Se https://geneee.org/johann+christian/von+kemphen?lang=no! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Jakob_von_Kemphen!+ Se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jobst_von_Scholten; se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rømeling! Se endelig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Engelhardt_Ludwig_Stach_von_Goltzheim! Og i nærværende sammenheng skulle det også kunne være megetsigende å betenke Hans Heinrich v. Scheels karriere fra den tid han med de engelske hjelpetropper i engelsk sold deltok i den pfalziske krig 1690-97 og frem til han ble overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene: se http://runeberg.org/dbl/15/0089.html! To utsnitt fra Dansk biografisk lexikon (1901; ved Carl Frederik Bricka), s. 87f, og det hamburgske Schele-våpen, som senere er blitt anerkjent brukt av den tyske gren av det Sachsiske Heroldsamt (se genealogi «Scheel (Scheele)» innledningsvis), og som offiseren H.H. Scheel førte , kan sees her nedenfor snart (<<som også det ørn- og liljevåpensom Hans Scheel brukte – i lakkseglleide- og fredsbrev til kongen for duellanten Jens Hvass – på Valdemars slott den 8. nov. 1657, altså før 1660, det år som Danmarks Adels Aarbog selv [!] regner som det grenseår, før det blir påkrevet å snakke om «naturalisajon» og adelsbrev o.l., hvorfor det blir irrelevant, at H. H. Scheel – nemlig også var rangadelig i kraft av sin høye stilling, og som er blitt slektens alminnelig førte våpen>>). Men selvfølgelig: etter de Hofmans lumpne bemerkning – som, her ovenfor under portrettet (# 44) av den kjente genealog, av undertegnede er antatt å ha vært et «Plønsk bestillingsverk» – i en praktbok om den danske adel, har man jo av flere grunner funnet det – sannsynligvis! – svært «hensiktsmessig»  å følge opp de Hofmans listige bemerkning, noe jeg på flere steder omtaler kritisk i Maktens Genealogi – og spesielt vil komme til å utdype  i en kommende analyse av og/eller genealogisk oversikt over visse medlemmer av DAA/Dansk Adelsforening  (se https://denstoredanske.lex.dk/Dansk_Adelsforening) og diverse frimurerordener, og som jeg har valgt å kalle «Zytphen-Adeler», da det nemlig var på arkivar i Utenriksministeriet  Christopher baron Zytphen-Adelers initiativ, at Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog  ble stiftet! Og så sannelig var arkivarens farmor  en baronesse  Pechlin v. Løwenbach, født den 12. februar 1787 i Nordborg (jfr. http://www.hansdenyngre.dk/wizg07.htm#683], nemlig: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Louise_Augusta_von_Zytphen; og se derfor også NB 17 C her like ovenfor samt https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nicolaus_Otto_von_Pechlin#Leben  (<<og bemerk dér også lenken til et medlem av slekten v. HOLSTEIN, nemlig Jacobine Charlotte v. Holstein, datter av Adam Eggert v. HOLSTEIN [Odense 1708-84 Rendsburg] og [~ 1760] Charlotte Amalie Duval de la Pottrie: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I66785&tree=2!>>) Her går der altså en forbindelse A til de Scheles i Hamburg – men også B til de Scheel(e)s i Danmark-Norge, da nemlig A) Nicolaus Otto PECHLIN Edler von LØWENBACH (<<hvis mor var Ottiliana Charlotte baronesse von Mörner – se tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62  [se også tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Cronhielm_nr_94!] – og som selv ble gift 2.  gang med Jacobine Charlotte v. HOLSTEIN>>) var en halvbror av Charlotte Dorothea Freiin Pechler v. Löwenbach (mor: Elisabeth Henriette v. Friccius genannt v. Schilden: se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Schilden/Friccius.htm!), som ble gift 1. gang i 1802 med Johannes Schuback til Wittmold og 2. gang i 1825 med Martin Garlieb Sillem, borgermester i Hamburg, hvis mor var borgermesterdatteren Johanna Marg. Schele: se her ovenfor under dette NB 17C. Og B) så var ikke bare Adam Eggert v. HOLSTEINS bror, Conrad v. Holstein (1711 Odense-Slesvig 84), generalmajor, gift 1. gang i 1750 med Anna Catharine v. Wedderkop (!) (1721 Hamburg-74 Slesvig), datter av landråd  Gottfried v. WEDDERKOP og Friederica Amalie Pincier baronesse v. Königstein, hvis mor  var Anna Cathrine BARTELS: se den genealogiske oversikt «Reimers» A7 her ovenfor under NB 17C!! Men dessuten ble Jacobine Charlotte v. HOLSTEINS søster, Ulrica Ernestina Regitze v. Holstein (1761- Plön 1829), gift i 1783 med Andreas Gottlieb v. Rosen (1748 Kaiseritz, Rügen-1835 Plön), kammerherre, hoffjegermester, overførster i Holstein, hvis mor var Catharina Margareta v. Boltenstern (se tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Boltenstern_nr_2295) og hvis datter, Marie Ernestine Amalie v. Rosen (1790 Plön-1871 sst.), ble gift i 1817 med Hannibal Wilhelm lensgreve Wedell-Wedellsborg til grevskapet Wedellsborg (1780-1828) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11412&tree=2); og hvis sønn, Ludwig Ferdinand v. Rosen (1793 Plön-1871), ble gift med Gjertrud Eleonore v. Bülow av Radum (mor: Sibylle Christine Oelgard v. Deginck), hvis bror, Georg Ludwig v. Bülow av Saschendorf (av huset Radum) (1776-1831), offiser, senere postmester i Kiel, ble gift med Charlotte Sophie Amalie Ulrika Schow (1784-1868), datter av oberst Jørgen v. SCHOW (1737-1802) og Anna Sophie v. Scheel og altså en yngre søster av Dorothea Elisabeth Sophie Schow (1774-1806), som ble gift med Christian Heinrich v. Hoff (1768-1837), 1812 baron Hoff-Rosencrone til Rosendal  i dennes første ekteskap: se under Anne Sophie v. SCHEEL (1747-1818) hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel! Se også mere om baroniet Rosendal og dets eiere (og v. Hoff) i litteraturlisten  til artikkelen «Christian Kruse» under Hald:1967/68, selve hovedteksten; se også samme litteraturliste under Hjelholt:1934, det 2. NB)!! Postmester BÜLOW fikk 9 barn, «der alle blev tyske»: se Finn Holbeks gjengivelse av Danmark Adels Aarbogs sparsomme opplysninger hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81567&tree=2. Men man kan jo også merke seg, at Finn Holbek på egen hånd har utelatt fru  ROSENS søster, Jacobine Charlotte v. Holstein (~ i 1796 med amtmann i Sønderborg og Nordborg amter samt på Ærø, Nicolaus Otto riksfriherre PECHLIN Edler v. LÖWENBACH), fra sin nettside (besøkt den 11. sept. 2021): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I66787&tree=2Hvilket nærmest blir for tragikomisk  å regne i lys av, at Jacobine Charlotte v. HOLSTEINS datter, Charlotte Johanne baronesse Pechlin Edle v. Löwenbach (1802 Barmstedt-78 Glückstadt), ble gift i København i 1825 med hoffsjef hos hertuginne Vilhelmine av Glücksburg (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Princess_Vilhelmine_Marie_of_Denmark), kammerherre  Gregers Christian v. Buchwaldt til Hohenholz (1800-73 Carlsbad): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32017&tree=2&sitever=standard! Her står dog fru  BUCHWALDT oppført – men uten kjente foreldre!  Hennes helbror, Carl Georg Eduard friherre Pechlin Edler v. Löwenbach (1797-1873) (altså HALVBROR  av fru  v. ZYTPHEN!), var overførster i Holstein, 1840 hoffjegermester og 1845 kammerherre, som ble gift med Alexandrine Louise Catharine Ferdinandine Bachmann (1814 Heckershausen ved Hessen Cassel-89 Bergedorf). Men det vesentlige her – i mine øyne – er det negative faktum, at forbindelsen til slekten Pechlin v. Löwenbach TILSLØRES. Her kan det jo også nevnes, at ovennevnte prinsesse Vilhelmine Marie av Danmark (1808-91) før  hun ble gift med den senere kong  Christian IX’s eldre bror  Carl hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg (1813-78) i 1838 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg), hadde vært gift fra 1828 med den senere kong Frederik VII (1808-63) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_VII_av_Danmark), konge av Danmark fra 1847 (<<og hvis stemor, Caroline Amalie født prinsesse av Augustenborg [1796-1881] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Caroline_Amalie_av_Danmark] var en v. Aichelberg-ætling>>); men etter separasjon i 1834 ble disse to ektefeller – og nære slektninger – skilt i 1837. Kongens 3. ektefelle (til «venstre hånd»), Louise Christine grevinne af Danner født Rasmussen (1815-74) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Grevinne_Danner), var både hun og kongen gode venner av utenriksminister Ludwig Nicolaus v. SCHEELE (1796-1874): se http://runeberg.org/dbl/15/0096.html! Her et portrett av dronning Caroline Amalie av Danmark – hvis far, hertug Frederik Cristian II av Augustenborg (1765-1814) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Christian_II_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg), hadde vært et medlem av Illuminatus-ordenen (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Illuminatus-ordenen) – malt i olje i 1830 av Louis Aumont (1805-79): se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Carolineamaliedenmark.jpg#mw-jump-to-license: Og det var utenriksminister v. SCHEELES faster, Anna Sophie v. Scheel (1747-1818), som ble mor til søstrene fru  Hoff-Rosencrone og fru  v. Bülow: se atter https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel– Vel, Louise Augusta født baronesse PECHLIN v. LØWENBACH ble altså stammor  for friherrene Zytphen-Adeler – nemlig ved sønnen Georg Frederik Otto baron ZYTPHEN-ADELERS ekteskap med Bertha Henriette Frederikke (Fritze) Løvenskiold til baroniet Adelersborg  (1814 Kbh.-75), datter av kansellideputert  Herman LØVENSKIOLD (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Herman_Løvenskiold_(amtmand)) og Sophie Hedevig baronesse Adeler (Dragsholm [Adelersborg] 1795-1859 Kbh.) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11744&tree=2!); og hennes datter, Anna Amalie Louise Øllegaard Zytphen (Horsens 1818-1903 Kbh.), ble i 1850 gift med geheimekonferanseråd  Christian Conrad Sophus greve Danneskiold-Samsøe til grevskapet Samsøe  (1800 Gisselfeld-86 Kbh.) (se https://www.geni.com/people/Christian-Conrad-Sophus-Lensgreve-Danneskiold-Samsøe/6000000006102260820), enkemann  etter (~ 1° 1833) Lady Elisabeth Brudenell-Bruce (1807-47)!! Og grevens søster, Louise Sophie grevinne Danneskiold-Samsøe (1796-1867), som i likhet med sin bror nedstammet fra Dorothea Krag, og som ble HERTUGINNE av Augustenburg, hvis ektemann, Christian August hertug av AUGUSTENBORG (1798-1869) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_August_av_Augustenborg), jo også var en ætling  av den i NB 12 omtalte Dorothea Christine v. Aichelberg, da hans farmor var prinsesse Charlotte Amalie Vilhelmine av Pløn (1744-70), datter av Frederik Carl (v. Carlstein) hertug av S.-H.-S.-Pløn (mor: Dor. C. v. Aichelberg!) og Christine Armgard Reventlow: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Louise_Danneskiold-Samsøe! Se dessuten både https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christine_Armgard_Reventlow – og ikke minst: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Reventlow! Louise DANNESKIOLD-SAMSØES PORTRETT  (ved ukjent) her nedenfor: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Louisa_Sophie_of_Danneskjold-Samsøe,_duchess_of_Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg.png#mw-jump-to-license:Se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Dansk_Adels_Forening; og se – inntil videre – mere om alt dette i genealogi «Burenius», selve stamtavlens  NB 10; – og se så endelig om gen.ltn.  H. HSCHEEL hér:

Tilføyelser av 14/1•2018 og 13/9•2021 til NB 17C (og diverse foregående NB’er): Dessuten er det av betydning for DEN GYLDENLØVESKE GENEALOGI, at Frederik Christian Rantzau til Nørkær og Estvadgårds mor, Helle Jørgensdatter Urne (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5265&tree=2), var en søster av Sophie Urne, som i ekteskap med Ulrik Frederik Gyldenløve ble mor til tvillingbrødrene  Carl baron Løvendal og den mere kjente Woldemar baron Løvendal: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I15541&tree=2; se også følgende norske Wikipedia-artikkel  med mange nyttige lenker, særlig dén til egen artikkel om LØVENDALS 2. hustru, jernverkseieren  Benedicte Margrethe født v. Rantzau (hvis mor  var en Blome): https://no.m.wikipedia.org/wiki/Waldemar_Løvendal! Se også stamtavlen Krag på Jylland (slekt) på lokalhistoriewiki.no (eller bedre: se genealogi «Krag» i det 1. vedlegget: lenke finnes jo her ovenfor i begynnelsen av nærværende nettside, men bruk gjerne  samme lenke her nedenfor straks  under NB 19), hvor det fremgår hvor tett sammenflettet medlemmer av slektene Krag og Vind er i denne gyldenløveske genealogi! 13. sept. 2021: Dessuten er det av en viss interesse m.h.t. note 17C ovenfor, at Niels Høeg (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950, det 8., 9. og særlig det 10 NB!), 1716 forpakter på Hindemae, Skellerup sogn, Vindinge herred, som 1690-1717 var eid av Frederik Eiler Gjedde til Nordskov og Hindema (1641-13. april 1717), sjøoffiser og godseier (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Frederik_Giedde), ble gift 1. gang i 1682 med Suzanne Elisabeth Adeler (1664-85) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3723&tree=2); og 2. gang i 1687 med Sophie Amalie v. Løwenhielm (1671-98), datter av Hans SCHRØDER v. LØWENHIELM og Beata (Bertha) Fridericha v. Ahlefeldt (ca. 1635-72) og mor til Marie Charlotte Amalie Gjedde (1691-1737), som ble gift i 1713 med Henrik v. Klingenberg (ca. 1690 Ørnum-); og 3. gang i 1707 med Abel Cathrine Buchwald (+ 7. sept. 1716 i Odense), som Finn Holbek har dårlig kunnskap om (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41720&tree=2), skjønt hun var overhoffmesterinne hos dronning Louise, datter av Claus BUCHWALD til Skovbølgaard (1635-) og Dorothea Rumohr og visstnok  gift 1. gang med Adam Henning v. Bülow (<<se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9996&tree=2, som viser, at samme Holbek dog kjenner til en i «1716» avdød Abel Cathrine v. BUCHWALD av ukjent herkomst: «nævnt uden for sammenhæng med den øvrige slægt i DAA 1913:194»: se denne nettside besøkt den 13. sept. 2021: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81943&tree=2>>), mecklenburg-güstrowsk geheimeråd, hoffmarskalk og amtmann på Boitzenburg (<<se både Finn Holbeks/DAA’s angivelser og hér: https://books.google.no/books?id=wKPr7VBX6NgC&lpg=PA136&ots=_Vd6IIPwRH&dq=Adam%20Henning%20von%20B%C3%9CLOW%20a.%20Bristow&hl=no&pg=PA136#v=onepage&q=Adam%20Henning%20von%20B%C3%9CLOW%20a.%20Bristow&f=true; – at det i DBL om Frederik Giedde hevdes, at han ble gift [fete typer ved A.S.]: «3. gang 24.3.1707 på Kbh.s slot med Abel Cathrine Buchwald, overhofmesterinde hos dronning Louise, død 7.9.1716 i Odense (formentlig gift 1. gang med mecklenburg-güstrowsk gehejmeråd, kammerpræsident, hofmarskal, landråd og amtmand på Breitenburg [!?Adam Henning Bülow, død 1692, gift 1. gang med Anne Margrethe Dessin, død 1683), d. af Claus B. til Skovbølgård (født 1635) og Dorothea Rumohr (død 1663)», så antar jeg at det her foreligger en slurvefeil/feilskrift for Boitzenburg: se mine 2 kommentarer til dette problem under «Kommentér» hér: https://biografiskleksikon.lex.dk/Frederik_Giedde>>)Ifølge Finn Holbek var vel Adam Henning v. BÜLOW – nemlig til Bristow, Gramzow og Glasau – en hoffmarskalk, landråd og amtmann på «Böitzenburg», hvis mor var en Anne Sophie v. Lützow født i 1603 av ukjente foreldre: se  https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F17195&tree=2! Men han kjenner stadig ikke til, at også Abel Cathrine var en datter av Claus v. BUCHWALD og Dorothea Rumohr. Men denne vanskelige og usikre genealogi, som stadig er uavklart – i hvert fall for meg – er utredet mere utførlig i det nevnte NB 10, så vennligst se dér. Hvor det også bl.a. kommer frem, at Adam Henning v. BÜLOW i sitt 1. ekteskap med Anna Margrethe v. Dessin ble far til to sønner, hvorav den yngste, Friedrich v. Bülow (1676-1720), 1717 major, ble gift med Anna Salome v. Vestring (1678-1720) (<<se https://www.geni.com/people/Anna-Salome-von-Vestring/6000000011413971426; men se også det siste innlegget hér: https://www.dis-danmark.dk/forum/read.php?1,544732,544732; se dernest: https://www.geni.com/people/Anna-Gertsdatter-Petersen-4-S-5-D/6000000021390949150!!>>), og dette ektepar ble svigerforeldre til bl.a. Frederik Christian v. Klingenberg til Lund, Blidstrup og Glomstrup (1704 Højris-1750), hos hvis bror, etatsråd Poul v. Klingenberg til Højris slott mm. (1659 Hanerau-1723 Højris), Andreas Rudin v. SANDBERG vokste opp! Og til Margrethe Wilhelmine v. Brügmann (1723-42) (mor: Dorothea Hedevig Krag!), altså en helsøster av fru Scheel på Frogner!! – Og av særlig interesse er det videre – i samme NB – at det i aktuelle slektskrets finnes enda flere medlemmer, som det finnes besynderlige påstander om i Danmarks Adels Aarbog, og at en ledende mann i danske personalhistoriske kretser, C. E. A. Schøller (se her nedenfor snart), feilaktig kom med – skriftlig – såkalte «beviser» om nettopp Niels Hø(e)g, en viktig person i avklaringen av den sanne scheelske genealogi. – DAA:1950 HØCKEN (det følgende sitat er her satt mellom to plusstegn istedenfor anførselstegn): +#NB 10: Elith Olesen skriver i sin personalhistoriske avhandling «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt», Første del, i Personalhistorisk Tidsskrift  16-VI-1978, s. 66f (fete typer ved A.S.): «Hovedgården Søndergaarde i nabosognet Rørup hørte under grevskabet Wedellsborg og beboedes af grev Wilhelm Frederik Wedells søn Hannibal [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10445&tree=2] og hustru Anne Cathrine Banner. Mandtallerne herfra nævner ingen navne, men [s. 67:] der var på den tid både en jomfru og en kammerpige på gården, og Anna Dorothea [Scheel] må vel være en af disse. / På Søndergaarde boede også Niels Høg, som blev hendes ægtefælle. Han oplyser 1709, at han ‘på nogle og 20 år har tjent ved Bornholms og Møens amtsstue, og nu sidst hos sl. amtmand grev Wedell udi Fyen.’ Derudover vides intet om hans fjernere fortid.»+ Osv.! Bla.a.: +— C. E. A. Schøller prøver i Personalhist. Tidsskr. 7 II 230 at bevise, at Niels Høg aldrig har været forpagter på Hindemae (i polemik mod en meddelelse i Adressecontoirets Efterretninger for 1772, der oplyser, at de var forpagterfolk her 1716). Ovenstående beviser vel ikke, at han har været forpagter, men dog, at han har boet på Hindemae — og just i 1716! På Søndergaarde var han i alt fald ikke som af Schøller påstået.» – Denne Christian Emil August Schøller (1843-1932) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/C.E.A._Schøller?utm_source=denstoredanske.dk&utm_medium=redirect&utm_campaign=DSDredirect) var genealog og red. av PHT 1898-99 og medlem av bestyrelsen for Samfundet for dansk-norsk genealogi og Personalhistorie 1904-21! Han skriver svært bestemt – skjønt feilaktig – i PHT 7. rekke bd. II i artikkelen «Forpagter Niels Høegs Slægt», s. 229f: «1716 skal jo Niels Høeg have været Forpagter paa Hindemae, men i dette Aar boede [s. 229:] han bevislig [!] paa Søndergaarde og han er forgjæves eftersøgt paa Hindemae i de følgende Aar [her note 1].» Note 1: «Nyborg Amts Regnskaber. 1916 [sic; altså 1716] drev Hindemaes Eier Geheimeraad Giedde selv Gaarden. Først 1728 savnes en Forpagter her.»+  Og ovennevnte Frederik Eiler GJEDDE var en sønn av riksadmiral Ove Gjedde (1590-1660) og Dorthe Knudsdatter Urne (1600-67), hvis brordatter, Sophie Jørgensdatter Urne (+ 1714 Itzehoe kloster) (mor: Margrethe Ottesdatter Marsvin), ble gift i 1659 med Ulrik Frederik Gyldenløve til grevskapet Laurvig (1638-1704): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9330&tree=2! Opplysende, ja, megetsigende for den genealogiske sammenheng er det også, at Dorothea Henriksdatter v. RUMOHRS ektemann Claus v. BUCHWALD var en sønn av Caspar (Clausen) v. Buchwald til Skovbølgaard (og Anna Henriksdatter Ratlow), hvis halvsøster Emerentia Clausdatter v. Buchwald i ekteskap med Theodosius v. Brockdorff til Vindeby og Hornstorf ble svigermor til Anna Margrethe friherreinne Kielman von Kielmansegg (1638-99) (mor: Margarethe v. Hatten): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46907&tree=2!

•••#NB 18: Som en passende avslutning plasseres her to portretter av brødrene GYLDENLØVE: av 1) den yngste broren,  generaladmiral Ulrich (Ulrik) Christian Gyldenløve (1678-1719): se http://runeberg.org/dbl/6/0349.html), hos hvem (se ovenfor under teksten til portrettet – nr. 33 – av brødrenes onkel, Ul. Fr. Gyldenløve [1638-1704]) storebrorens datter, Frederikke Louise Danneskiold-Samsøe «f. 2 Okt. 1699 paa Akershus (?)», ble oppdratt (!!)  (maleri fra 1696 av Hyacinthe Rigaud/Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot); og av 2) den eldste broren, general Christian Gyldenløve (1674 København-1703 Odense). Av ukjent/Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot (se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Gyldenløve).

Under NB 17C finnes omtale av den høyt ansette Emil Ferdinand FEHLING, som dog også er frimurer og gir en svært så dårlig eller fattig henvisning til selveste Zeitschrift des Vereins für Lübeckische Geschichte und Alterthumskunde ved, i forbindelse med Heinrich Brokes (1557-1623) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Brockes_I.), på s. 115 i sin «Ratslinie» å servere følgende lite stringente opplysninger (endog uten å tidfeste de aktuelle publikasjoner): «Brokes hinterließ eine sehr ausführliche, in hochdeutscher Sprache verfaßte Selbstbiographie, von der in der Zeitschrift f. lüb. G. u. A. Heft [!] 1 u. 2 Auszüge veröffentlicht sind» – når det egentlig, hvilket selvfølgelig denne Lübeck-historiker må har vært fullt på det rene med (ikke minst også fordi han i sin egen «Ratslinie» sikkert gang på gang må ha øst av nettopp denne kilde: dagboken!), er snakk om BIND 1 av 1860 og BIND 2 av 1867!  Ikke «hefte» ditten eller datten! Og høyst besynderlig, for å si det mildt, blir det dessuten: når det faktisk – i våre dager på nettet: se lenke nedenfor snart – er slik, at nettopp de første sidene av DAGBOKEN i 1. bind (1860), s. 79-92, er borte vekk, ja, nettopp disse innledende – få, men sikkert viktige – sider er ikke blitt kopiert: se https://vlga.de/de/zeitschrift! Men forøvrig finnes jo de interessante notater i 1. bind (1860) på s. 173-183 og 281-347 (altså lange eller omfattende «utdrag»); se dessuten 2. bd. (1867), s. 1-37, 254-296 og 367-470 (<<da også DAGBOKENS siste sider manglerja, faktisk er også sidene 463-70 borte vekk, altså slett ikke blitt kopiert]! Men: det viser seg – den 22. nov. 2021 – at disse sistnevnte sider har Google-books også kopiert, nemlig hér: https://books.google.no/books?id=jPsDAAAAYAAJ&dq=Zeitschrift%20des%20Vereins%20f%C3%BCr%20L%C3%BCbeckische%20Geschichte%20und%20Altertumskunde&hl=de&pg=RA1-PA463#v=onepage&q&f=false! Og også de manglende sider i bind 1, s. 79-92, har GOOGLE kopiert: se https://books.google.no/books?id=WllNAAAAcAAJ&dq=ZEITSCHRIFT%20F%C3%9CR%20L%C3%9CBECKISCHE%20GESCHICHTE%201860&hl=no&pg=PA79#v=onepage&q&f=true! De ovennevnte MANGLENDE sidene i det 2. bindet handler mest om et sporløst forsvunnet (!) manuskript; de manglende sidene i det 1. bindet  formidler ytterst viktige genealogiske opplysninger, som til dels ikke er blitt benyttet av frimurer  Fehling i dennes «Ratslinie»: se NB 18A! Vel: I tilknytning til disse manglende sider, som heldigvis er blitt kopiert opp av GOOGLE, kan særlig de to følgende utsnitt fra sidene 90 og 91 ha interesse, ikke minst med dette i tankene, at Christine Brokes (+ 1608) (se http://www.chrisjuul.dk/webtrees/individual.php?pid=I778&ged=Chris%27s%20Slægtsdatabase) ble gift med Diederich Tünemann (+ 1612), hvis datter Anna Tünemann i ekteskap med Dietrich le Fevre ble mor til Franz le Fevre, som ble gift med Elsabe Rodde, hvis datter Magdalena Catharina le Fevre (7. mai 1665-6. feb. 1723) ble gift i Lübeck den 23. nov. 1691 med Dietrich v. Bartels (5. sept. 1665-16. nov. 1705): se genealogi «Krag» og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Diedrich_Bartels_(Ratsherr)!! Christine BROKES var den yngste datteren til Johann BROKES (1513 Plön-29. mars 1585 Lübeck) (se https://www.stromsnes.info/tng/getperson.php?personID=I38233&tree=tree1), 1573 borgermester i Lübeck, og (~ 1552) Katharina Köhne, datter av Cord Köhn(en) og Elsabe Hupe, datter av Diederich HUPE, 1427 rådsherre og 1494 borgermester i Lübeck, og NN Berk. Og hennes bror, Otto Brokes (1574-1652), 1628 rådsherre og 1640 borgermester i Lübeck kalt «Cato Lubecensis», var i ekteskap med Gertrud tor Straten (<<! datter av Joh. tor STRATEN: jfr. dog denne slekt  thor Staten: https://www.geni.com/people/Heinrich-Jürgen-Thor-Straten/6000000025864746288!!>>) far til Katharina Brockes, som ble gift med Jürgen Bartels, en bror av ovennevnte Dietrich v. Bartels – og antagelig også en bror av Nicolaus Adolph Bartels: se nedenfor snart!! Da det atter er kommet en «Privat bruker» eller anonym skribent på banen i januar 2021 (se https://www.geni.com/people/Mogens-Krag/6000000006910675507), som stadig vet lite om hvem den Anna Dorothea von Massow var, som ble gift med Mogens KRAG i 1713 (hvis helsøster Dorothea Krag ~ 2. gang Ch. Gyldenløve!), presiserer jeg her de korrekte personalia: Mogens Krag (1673-1724), 1697 kaptein ved Fodgarden og deltok i 7 år i felttogene i Nederlandene, såret 1713 ved Tønning og 1716 ved Wismar, 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, 1721 hvit ridder og 1724 kommandant i Glückstadt. Gift den 30. des. 1713 med Anna Dorothea von MASSOW (1690-1747), hvis bror, senere konf.råd (1733) og geheimeråd (1746) Christian Albrecht von MASSAU (ca. 1690-1752), ble dansk seremonimester i 1726, et par år etter å ha blitt gift i 1724 med dronning Anna Sophie født Reventlows kammerfrøken, Marsilia v. GRABOW (1699-), en datter av Rudolf Günther von Grabow (se litteraturlisten her nedenfor [til genealogi «Krag»!] under Hvass:1864, det 1. NB!!) og Helvig Barbara von Rantzau (+ 1715), som var en datter av Frantz v. Rantzau til Estvadgård og (~ 1660) Helle Jørgensdatter Urne (gift 1. gang med Morten Poulsen Skinkel til Østergård; gift 3. gang med Hans Mogensen Arenfeldt). Og Anna Dor. v. MASSOWS foreldre var Jacob v. Massau (+ 1693), gottorpsk hoffråd, og (~ 1689) Anna Cath. Bartels (1619 Hamburg-1741 Slesvig), datter av Nicolaus Adolph BARTELS (1634-83), dr. med i Hbg., og Anna Wiese! Og som enke etter v. MASSAU ble hun gift 2. gang med Johann Ludwig von Pincier 1698 Pincier Freiherr v. Königstein (1660 Lübeck-1730): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Ludwig_von_Pincier! Dessuten var Catharina Brokes gift med «Cordt von Sanden»: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Casper_van_Senden!! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Schuler_von_Senden! Men altså:Her kan det være nyttig å gjengi den avsluttende del av det 3. NB til litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988 (lett revidert og her satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn): +Men det er et ekstraordinært viktig spørsmål som reiser seg her avslutningsvis i dette 3. NB: Ovennevnte Hein II Sillem (1586 Hbg.-1650), dr. med. Helwig Dieterichs svigerfar, var en bror av Anna Sillem (Silm), som som enke etter Carl Brödermann (ifølge nyere DGB’s stamtavle«Brödermann I. aus Hamburg», s. 72, het han Paul Brödermann: se nedenfor!) ble gift i Hamburg i 1623 med Christian v. Lengercke (Osnabrück ca. 1593-begr. 20 okt. 1637), 1515 huslære for Johann Rist  (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Rist) i Ottensen ved Hamburg, immatrikulert ved univ. i Rostock i mai 1623 og «Promotion Dr. med. 12.6.1623, Arzt in Hamburg und Lübeck» (se atter STAMMFOLGE «Lengerke», denne gang s. 1: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf), som 2. gang ble gift den 19. jan. 1629 i Hamburg med Catharina Göldner (+ 1636?), datter av Cord GÖLDNER; – og 3. gang ble denne legen LENGERCKE gift i 1636 i Hamburg med Anna Petersen, datter av Berend PETERSEN og død etter bare 15 ukers ekteskap, begravet den 8. mars 1637 i Hamburg. Men hun hadde vært enke da hun giftet seg med dr. Lengercke, nemlig etter Jürgen Bartels. Montro hun med ham var blitt mor til Nicolaus Adolph Bartels (1634 Schleswig-Holstein-83 sst.)?! Se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F27665&tree=2! I så fall var denne dr. med. Nic. Adolph Bartels i Hamburgs datter med Anna Wiese, Anna Cathrine (Elisabeth) Bartels(1669 Hbg.-1741 Slesvig), oppkalt etter sin  farmor Anna Petersen! Se forøvrig mange steder, men særlig genealogi «Krag»! Og se selve spissartikkelen under NB 17C!! (<<Jürgen BARTELS svigerdatter Engel Poorten [Verpoorten] [+ 1665]: se http://www.chrisjuul.dk/webtrees/individual.php?pid=I764&ged=Chris%27s%20Slægtsdatabase! Og Engel POORTENS sønn Dietrich von Bartels [1665-1705] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Diedrich_Bartels_(Ratsherr)] ble gift med Magdalena Catharina le Fevre [Lefèvre] [1665-1723], hvis datter Elsabe v. [!] Bartels [1694-] ble gift med Diederich Wittmack, hvis mor var NN Scheel: se her nedenfor under «TILLEGG til NB 18 om den adelige gren av slekten Bartels, som skrev seg von BARTELS»!>> ) Den ovennevnte Anna SILLEMS 1. ektemann Paul Brödermann døde før den 7. juni 1622; han hadde den 12. okt. 1603 blitt borger av Hamburg, og fra 17. juli 1604 til 16. des. 1617 var han schaumburgsk tollskriver! Han var en sønn av Otto d.J. Brödermann (+ 1593 Hbg.), kjøpmann i Hamburg, «trat 1562 in die Schonenfahrer-Gesellschaft ein, 1582 deren Ältermann, 1593 Kirchgeschworner an St. Petri», og NN. Og denne Otto var en sønn av Hieronymus (Jeronymus) BRÖDERMANN (BRODERMANN) (mor: Anna Burtfeld, datter av Mauritius BURTFELD og Alleke Wunstorp!) og (~ 1535 i Hamburg, men ifølge «Schlechtbok» ca. 1515!) Caecilia Bremer, datter av Paul BREMER (hvis far Dirick BREMER døde 1492 i Hamburg [uten kjent forbindelse til de ovennevnte Bremers]) og Anna Nigel (1494-1574), som ble gift 2. gang i 1519 med Joachim Moller (vom Hirsch) (1500 Hbg.-58 Ritzebüttel) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Moller_der_Ältere), 1529 rådsherre i Hamburg, 1549 amtmann til Ritzebüttel, første forfatter av «Slechtbok»: se s. 1 her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf! Men se også s. 12f!! Anna NIGELS brordatter, Gesche Nigel (+ 1587), ble gift med Hermann Wetken (1522-95), hvis sønn, Joachim Wetken (+ 1616), skipsreder, ble gift 1. gang med Margrete Fuchs (Fockes), datter av den hamburgske domherre Kilian FUCHS, hvis bror, Caspar Fuchs til BRAMSTEDT, var domprost i Hamburg 1540-60!! Altså sees her visse hovedpersoner i den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse» (både i den gamle og den nye; og se forøvrig: https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/DLYMSHWJVM6P5FMOBVDXIAWZQIDMHYB7) og i overgangen til den – kronologisk sett – forutgående oversikt «Schele til Herrenhausen» (<<gjennom Anna NIGELS mor  Geske [Gesche] Bockholt [se https://www.geni.com/people/Geske-Bockholt/6000000009777925164], som var en datter av Eberhard [Evert] BOCKHOLT [o. 1440 Hamburg-88], Wandschneider, rådmann i Hamburg [hvis foreldre hadde kommet til Hamburg fra Hannover!] og [~ 1466 i Hbg.] Anna Arndes, en søster av biskop Diderich av Lübeck [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dietrich_II._Arndes; – og broren Marquart Arndes ble gift med Katarina geheten de Olde Wilbadesche {begr. 1499}]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_III._Bockholt>>)! – Hvor dypt plantet slekten Schele i Hamburg egentlig var i denne BISKOPPELIGE slektskrets, kommer bl.a. tydelig frem ved, at Joachim NIGEL og Geske BOCKHOLTS datter Katharina Nigel ble gift med den tre ganger gifte Albert Oldehorst (se https://www.geni.com/people/Albert-Oldehorst/6000000057092945143), hvis søstre Gesche (Gesa) og Elisabeth OLDEHORST ble gift med brødrene Hermann og Joachim Schele!! Interessant er det også, at ovennevnte Hermann WETKEN (mor: Schele-ætlingen Katharina Hansen) og (~ 1672) Anna Marg. BÖCKELN hadde en datter, Christiane Wetken (+ 1708), som ble gift med Zacharias Wolf(f) (1667-1726) (se http://runeberg.org/dbl/19/0246.html), kommandant i Tønning etc.!  2. gang ble han gift i 1711 med Magd. Dor. Müller (+ 1713), datter av kansellisekretær Peter MÜLLER. Og artikkelforfatteren i DBL, H. W. Harbou, skriver innledningsvis om WOLF, at hans (fete typer ved A.S.) «…Moder hed Marie f. Kuhlmann. Som ganske ung blev W. sendt udenlands med den svenske Oberst v. Kempen [!], og var bl. a. Vidne til Wiens Befrielse (1863). 1687 blev han ansat ved den svenske Fortifikationsetat i Pommern, men traadte et Par Aar senere i gottorpsk Tjeneste» osv. Harbou (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/H.W._Harbou), denne tapre soldat, er slett ikke kuet og kaller ikke kommandanten misvisende for «v. Kampen»! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen; se dessuten nærværende litteraturliste (til artikkelen «Christian Kruse») under Zimmermann:1967, det 4. NB!! Se https://geneee.org/johann+christian/von+kemphen?lang=no! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Jakob_von_Kemphen!+ Og her kan megetsigende legges til, at ovennevnte Katharina Koenen også hadde datteren Anna Brokes, som ble gift med en sønn av Johann Spangenberg (1521-11. juni 1597 Lübeck), kjøpmann og rådsherre i Lübeck, og Anna Divessen, datter av David DIVESSEN (+ 1533), rådsherre i Lübeck, og (~ 1527) Anna Freudenberg, enke etter myntmester Barthold Warmboecke (se https://www.ole-munk.dk/webtrees/individual.php?pid=I7235&ged=Mikkel), som var en bror av Hermann Warmboecke (+ 1600), rådsherre i Lübeck, «Dr. der Rechte», 1588 borgermester: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Warmboeke!! Gerd Möhlmann  skriver i «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» av 1975 på s. 12 om Jacob Bording (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Jakob_Bording!), som 1. gang ble gift med Elisabeth «Burenis», datter av prof. i Rostock Arnold BURENIUS (se genealogi «Burenius», men se også Finn Holbek, som faktisk ikke nevner denne 1. hustru, hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I84621&tree=2!); og 2. gang i 1594 med Anna Horstmann, enke etter Henrich «Wedenhof», rådsherre i Lübeck, hvis sønn Bernhard Wedemhof (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bernhard_Wedemhof) ~ Elisabeth Wibbeking! Altså s. 12: «1594 siedelte er nach Lübeck über verbunden mit seiner 2. Eheschließung. Er wurde Ratsherr dort 1600 Bürgermeister in Lübeck nach dem Tode von Dietrich Brömse [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dietrich_von_Broemse] und Hermann Warmböke bis zu seinem Tode nach 16 Jahren.» Det hører åpenbart med til denne historie, at Anna HORTSTMANNS søster, Catharine Horstmann, ble gift i 1597 med Albert Hein (~ 3. ganger: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52680&tree=2!), hvis mor var Anna Dobbin og hvis sønnesønn, Albrecht Christopher v. Heinen, ble gift i 1686 med Marg. Brügmann (mor: Gesilla Hausmann): se genealogi «Hausmann»!! Avslutningsvis kan det også nevnes, at Albert HEINS 1. og 2. hustru var (~ 1620) Anna Lüschow, enke etter Balthasar Hane (+ før 1620 Rostock) (se NB 20A!), og (~ 1634) Margarete Hagemeister, enke etter Simon Pauli (se https://www.geni.com/people/Simon-II-Pauli/6000000172522994476), hvis bror, dr. med., professor  Heinrich Pauli, ~ Catharina Papcke: se https://www.geni.com/people/Prof-Dr-med-Heinrich-Pauli/6000000013476893347! Se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hjelholt:1934 (= «Falsters historie • I. Tiden indtil Enevelden») under NB2 – men også under NB 3 og 4 hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/!! Et ytterligere indisium på at utsnittet fra den genealogiske oversikt «Reimers» B3, som er gjengitt her nedenfor under NB 20Astemmer, er det, at Anna Hein født Luschow (~ 1° Balthasar Hane!) var en datter av Marcus LÜSCHOW og Elisabeth Kirchhof, hvis søsterAnna Kirchhof (søster også av Laurentz og Lambert Kirchhof: se https://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Kirchhoff,_Lambert), ble gift 2. gang med borgermester i Rostock Balthasar Gul, senere Gaule (+ 1582), hvis sønn Balthasar Guhl i ekteskap med Anna Grote ble svigerfar til Johann Cothmann (1588-1661 Güstrow) (~ 1° i 1620 med Magdalene Krüger, datter av Ulrich KRÜGER, borgermester i Güstrow, og Magdalene Koch): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Cothmann!! Med sin 2. hustru Agnes Guhl (1609-45) ble kansleren i Güstrow far til Johannes v. Cothmann til Hintzenhagen samt Banzow, mecklenburgsk landskjenk, som ble gift med Eleonora Magdalena Voss (som altså ikke var «enke» etter denne yngre COTHMANNS far!), hvis datter Magdalena Sophia von Cothmann til Hinzenhagen (1681-1752) i ekteskap (~ 1697 i Güstrow) med Joachim Moltke til Strietfeld og Walkendorf mm. (1662-1730), 1684 kapteinltn. ved Løvendals dragoner, 1689 braunschweigsk oberstltn., ble mor til bl.a. Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved (1710 Walkendorf, Güstrow-92 Bregentved) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10392&tree=2), som i 1761 solgte godset Niendorf til Diedrich v. Bartels (1701 Lübeck-63), kjøpmann og rådmann i Lubeck, 1755 til Schönfeld, en sønnesønn av Diedrich von BARTELS (~ 2° Agneta Siemsen: se https://books.google.no/books?id=FL0wQ52c2kEC&lpg=PA7&ots=_sU76Gy6VS&dq=agneta%20siemsen&hl=no&pg=PA7#v=onepage&q=agneta%20siemsen&f=false) og 1. hustru (~ 1659) Engel Verpoorten: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Diedrich_von_Bartels! Se endelig rektor Johann Daniel OVERBECKS begravelsestale over rådsherren  Diedrich von Bartels (1701-63): https://digital.slub-dresden.de/data/kitodo/overkurz_368168549/overkurz_368168549_tif/jpegs/overkurz_368168549.pdf#page15! TILLEGG til NB 18 om den adelige gren av slekten Bartels, som skrev seg von BARTELS: Rett før # 814 om Dietrich Bartels (1633-89), rådsherre 1687, i FEHLINGS «Ratslinie» på s. 132 står det om # 813 Adolf Brüning: «geboren 1633 [skal være: 1624], Sohn des Kaufmannes Nikolaus Brüning, der aus Flessen in Westfalen eingewandert war. Vorsteher des Waisenhauses 1656–81. Ratsherr 1687. Wiederholt Kämmereiherr. — Verheiratet mit einer Tochter [Elsabe] des Ratsherrn Adolf Rodde.» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_Rodde_(Politiker)! Denne Elsabe RODDES sønnedatter, Anna Magdalena Brüning (+ 1759), ble gift med Hermann Münter (1679-1743), rådsherre i Lübeck i 1724 og borgermester i 1738: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Münter_(Bürgermeister)! Og dennes bror Lorentz Münter (1687-1758) ble gift 2. gang med Christina Kayser (Kaiser) (1706-77), datter av Balthasar KAYSER og mor til den danske predikant og frimurer etc. Balthasar Münter: se A. Jantzens biografi (og særlig dennes ord i det følgende utsnitt) i DBL hér: http://runeberg.org/dbl/12/0024.html(og se også om dennes sønn, frimurer og biskop samt «Illuminat» Fr. Münter {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Münter!), under genealogi «Scheel (Scheele)» om den svenske frimurergenealogi etc. og Jørgen Herman VOGTS etterkommere under omtale av kommandant Scheel på Oscarsborg)Og Adolf Rodde (1567 Münster-1617) (se http://www.chrisjuul.dk/webtrees/individual.php?pid=I779&ged=Chris%27s%20Slægtsdatabase), 1612 rådmann i Lübeck, og Catharina Bremer (datter av Matthäus BREMER, skjønt kanskje skrev hans slekt seg «Brenner»?) ble også foreldre til fru Brünings bror, Matthäus Rodde (1599-1677), rådmann i Lübeck i 1646 og borgermester i 1667, som i ekteskap med Anna Prünsterer ble far til Elsabe Rodde (+ 1693), som i ekteskap med Franz Lefèvre (også + 1683) ble mor til Magdalena Catharina Lefèvre (1665-1723), som ble gift med ovennevnte Dietrich von BARTELS (1665-1705), sønn av rådsherren i Lübeck og stifteren av den adelige slekt v. Bartels, Dietrich v. BARTELS, og Engel v. der Poorten! Og dette ektepar hadde en sønn (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Diedrich_von_Bartels), som ble født i Lübeck i 1701 og i 1727 ble gift med Margarete Elisabeth Stolterfoth, men også en eldre datter, Elsabe v. Bartels (10. mai 1694-) (se http://www.chrisjuul.dk/webtrees/individual.php?pid=I576&ged=Chris%27s%20Slægtsdatabase), som ble gift med Diedrich Wittemach, en sønn av Diederich WITTEMACK (3. okt. 1652 Bredstedt-1740 Preetz) (mor: Elsabe [Telse] Bruhn [1627-62]) og NN SCHEEL: se genealogi «Hausmann» (eller kjappere: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hausmann_(utdypende_artikkel)!!

•••#NB 18A: Buek skriver i sin bok om «Hamburgischen Oberalten» på s. 224 (se https://www.digitale-sammlungen.de/de/view/bsb10018718?page=236) om slekten Brockes (Brockes) i forbindelse med medlemmet Christian BROCKES:Av særlig interesse er følgende to ekteskap (fete typer ved A.S.): «Johannes Brüder Hinrich und Otto wurden Bürgermeister in Lübeck. Hinrich geb. am 30. Oct. 1567, heiratete Magdalena, Tochter von Bernhard von Lüneburg; sein Sohn Hans geb. 1599 hatte einen Sohn Johann, geb. 1634 am 24. Sept. der nach Hamburg kam und Agneta Hasenkrog heirathete.» (<<Som omtalt i NB 17C unnlater Fehling under # 721 i sin «Ratslinie» å gjøre oppmerksom på, at den i 1601 utnevnte rådsherre Johann Lüneburg [+ 10. aug. 1619 på sitt gods Roggenhorst], ikke bare var en sønn av Bernhard LÜNEBURG, patrisier i Lübeck, – men også av dennes hustru Margaretha Brömbse, bror av Diderich Broemse (#687), 1570 rådsherre i Lübeck, 1588 borgermester: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dietrich_von_Broemse!!>>) På s. 48 skriver Buek om «Oberalte» # 95 Johann Koep, en sønn av Hinr. KOEP og Marg. Berendes: «Sohn des Oberalten Hinrich Koep (58), 1596 Jurat, 1602 Hundertmann, 1606 Oberalte für den zu Rath gewählten Wetken, Leichnamesgeschworner, Präses und Kammereibürger 1609, starb 1611. Von seinen 7 Kindern feßte Conrad oder Cord den Stamm fort, indem er mit seiner ersten Ehefrau Lucia, Tochter von Claus [!] Hasenkrog und Witwe von Berend Simens, einen Sohn Johannes hatte, geboren 1587, der Lehrer am Johanneum (“Schulcollege“) wurde und 1652 starb.» (Fortsettes; – og i det følgende sitat er fete typer ved A.S.:) «Von Schönefeld war in erster Ehe verheiratet mit Magdalena Hasenkrog, die im August 1611 in Schleswig starb und eine Tochter von Claus Hasenkrog war. Von Schönefeld heiratete danach erneut eine Frau unbekannten Namens. Er hatte eine Tochter und zwei Söhne.» Sitatet er hentet fra følgende biografi i Wikipedia: se under «Familie» hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stephan_von_Schönefeld!! Og Conrad COEP (~ Lucia Hasenkrog, datter av Claus HASENKROG!) var en bror av Marg. Koep ~ 1619 Caspar RENTZEL, hvis brordatter Anna Rentzel til Dronningborg ~ 1636 Lucas v. Spreckelsen: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lucas_von_Spreckelsen_(Ratsherr)! Og se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»!! (Fortsettes!!) Og helt til slutt i dette NB 18A kunne det jo være på sin plass å gjøre en «kvalifisert gjetning» på hvem dr. med. Nicolaus Adolph Bartels hustru, Anna WIESE (1630-83), var: Mye kunne tyde på at hun tilhørte den samme familie som, ja, endog kanskje var en yngre søster av Benjamin Wiese (1621-88)⁉️ Denne ble i sitt 3. ekteskap med Anna Catharina Beckmann (1634-1715) far til Heinrich Dietrich v. Derwies (von der Wiese, el. bare Wiese) (1676 Hbg.-1728 sst.) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hinrich_Diederich_Wiese), borgermester i Hamburg, hvis datter Cecilia Lucia Wiese (1720-77) ble gift i 1751 med Protonotar i Hamburg Wolder Schele (1702–1785)! Og da Benjamin WIESES foreldre var Detlef Bernhard Wiese (1585 Schleswig-Holstein-1659 Hamburg) (se https://www.ancestry.com/genealogy/records/anna-ellerbeck-24-472q4j!), predikant i Arensberg i det mecklenburgske, så i 1623 ved St. Catharinen i Hamburg (~ 2° Gesa Beckmann fra Uetersen) og 1. hustru Anna Ellerbeck (+ 25. mai 1636 i Hamburg), en rådsherredatter av Rostock, passer det godt at fru Bartels fikk navnet ANNA Wiese (som den antagelig éne av de av Buek omtalte 3 døtre: se teksten i det første utsnittet her nedenfor)!  På grunn av flere feilopplysninger om familien Wieses eldre leddnettet, vises det til Bueks «Die Hamburgischen Oberalten», 3. del, «Die Oberalten-Secretaire», s. 383f (se lenke under «Autorentätigkeit» hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Georg_Buek); – og hér gjengis dessuten fra samme forfatters «Genealogische und Biograpische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» av 1840, s. 184-6:

•••#NB 18B: Som nevnt i NB 18A var dr. Stephan von Schönefeld (se atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stephan_von_Schönefeld) en ungdomsvenn mm. av Hieronymus Vögeler, hvem han dediserte – sammen med dennes far, Nicolaus Vögeler, også borgermester – sin snart berømte «Fiskebok», som ble utgitt i 1624 da han var holsteinsk livlege. Buek skriver – i to notater fullpakket av historisk berydningsfulle hendelser – om dette i sin bok om borgermestere i Hamburg på s. 45f og s. 65-68 (hvorav her skal gjengis utsnitt av sidene 45f og 65, men se gjerne også den interessante fortsettelse hér: https://digitalisate.sub.uni-hamburg.de/de/nc/detail.html?id=1901&tx_dlf%5Bid%5D=2624&tx_dlf%5Bpage%5D=81). Og her kan så følgende genealogi  være nyttig å ha in mente  i forhold til de genealogiske oversikter «Vibeke Kruse»: Hieronymys Vögeler var en sønn av Nicolaus VÖGELER (<<~ 1° Marg. Plate [+ 1562], hvis halvsøster Anna Plate ~ Albert Wegedorn: jfr. Hildebrand III Schele ~ NN v. Wegedorn: se https://gw.geneanet.org/sanga1?lang=en&m=N&v=SCHELEse også https://opacplus.bsb-muenchen.de/Vta2/bsb10551564/bsb:BV009728894?queries=Albert%7CWegedorn&language=de&c=default; og se endelig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Herman_Rover!>>) og 2. hustru Anna Bissenbeck, som selv ble gift 2. gang o. 1588 med Hermann Wetken (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Wetken), borgermester i Hamburg, som med sin 1. hustru, Gesa Nigele (~ 1547), ble far til 1) Joachim Wetken til Trenthorst (<<~ Margarethe v. Stiten, datter av Frantz v. STITEN, rådsherre i Lübeck: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Franz_von_Stiten; se også https://books.google.no/books?id=FL0wQ52c2kEC&lpg=PA97&dq=joachim%20wetken%20a.%20trenthorst&hl=no&pg=PA97#v=onepage&q=joachim%20wetken%20a.%20trenthorst&f=true!>>) og til 2) Johann Wetken, som 1. gang ble gift med Margaretha Fuchs, datter av domherre i Hamburg  Kilian FUCHS, hvis bror, Caspar Fuchs til BRAMSTEDT (<<se svært interessant, skjønt dårlig oppdatert kunnskap om ham i DBL [men: også desto mere megetsigende i lys av familiene til BEGGE de to brødres ektefeller!!]: https://biografiskleksikon.lex.dk/Caspar_Fuchs; – og se også: https://biografiskleksikon.lex.dk/Claus_Ahlefeldt>>), som ble gift i 1540 med Elisabeth Koep, hvis bror, Johann Koep (+ før 1565), «Tuchhändler», ble gift før 1552 med Anna Kruse (+ 1565 i Hamburg), datter av Cord KRUSE og Alheid Soltow, hvis mor var Metke v. Tzeven, med hvem det også knyttes forbindelse til den genealogiske oversikt «Schele til Herrenhausen» – osv.!! Egentlig er det påfallende i negativ forstand at DBL ikke har fått med seg W. Pranges opplysninger og kildehenvisninger av 1966: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Prange:1966, bl.a. (her satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn): +Her avsluttes dette avsnitt med en note 84 (fete typer ved A.S.): «Verleihung 1540; nähere Bestimmung 1542 wenige Tage nach Erlaß der Kirchenordnung (LAS, Urk. B, Nr 134, 138). Caspars Bruder [!!] Kilian Fuchs wird 1564 und 1566 als Hamburger Domherr genannt (LAS, Urk. 3, Nr 209, 223).» Jan-Uwe Schadendorf har med tillatelse fra forfatteren fått lov til å gjengi hele Wolfgang Pranges banebrytende artikkel på sin rikholdige nettside alt-bramstedt: https://www.alt-bramstedt.de/entstehung-und-innerer-aufbau-des-gutes-bramstedt.+ Og fra PRANGES artikkel kan med fordel også siteres her: «Dirick Vagets Herkunft läßt sich nicht feststellen. Der Name Vaget begegnet zu seiner Zeit im näheren Umkreis nur noch einmal in Hardebek 26. An Diricks Bodenständigkeit ist jedoch nicht zu zweifeln. Er war verwandt mit dem Hufner Hans Moller in Ulzburg, verschwägert mit Hinrich Steenbock in Sievershütten. Seine Eheberedung mit Anna Tiessen, die Bestimmung ihres Brautschatzes, wurde durch Melchior Rantzau [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Melchior_Rantzau] ausgehandelt, den Sohn [?] des derzeitigen Segeberger Amtmanns Hans Rantzau auf Neuhaus [også ifølge DBL-artikkelen, men allikevel ikke oppført blandt barna til Hans RANTZAU til Neuhaus av Finn Holbek hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I637&tree=2%5D {notat av 28. nov. 2021: DBL opplyser også, at Melchior RANTZAU var en bror av Breide Rantzau født i 1502 og død i 1562, men denne Breide er heller ikke nevnt av Holbek: så det kan synes som om Finn Holbek unngår dette problem: om ikke Hans Rantzau var gift to ganger med en Margrete, hvorav den éne var Margrete Sivertsdatter Brockdorff, hvis sønner – som hadde HALVBRØDRE – bl.a. var nettopp Melchior og Breide, som sistnevnte – se https://www.geni.com/people/Breide-Rantzau/6000000001504773119!! – var gift med Margrehe v. Rantzau, en søster av Claus Scheele Rantzau, hvis mormor var Drude NN}: se også NB 5 her ovenfor!!], demnach zwischen 1500 und 1512 27; das läßt auf eine herausgehobene Stellung beider Familien, der Vagets und der Tiessen, schließen. Annas Vater Hinrich Tiessen saß in Bramstedt. Sein Bruder Ties war nach Örsdorf gegangen; vielleicht schon er, jedenfalls aber sein Sohn Ties – meist Olde Ties genannt – und sein Enkel Jochim Ties waren Kirchspielvögte von Kaltenkirchen. Annas Bruder Marquard wurde Vizepropst im Schleswiger Domkapitel und Generaloffizial der Großpropstei; er besaß eine Vikarie in Itzehoe 28.» Se https://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses! Og i lys av den følgende gule, grønne og blå stamtavle i PRANGES artikkel kan så denne høyst interessante artikkel av Klaus BIEL leses: https://www.alt-bramstedt.de/klaus-biel-paechter-der-glashuette-auf-flur-ohle-huetten-ksp-kaltenkirchen-an-schmalfelder-au! Herfra siteres: «1543, 20.02.  3) beurkundet König Christian III. von Dänemark in Rendsburg, daß vor ihm Jürgen I. Voigt, des verstorbenen Dirick zu Bramstedt Sohn, mit seinem Beistand, den Brüdern Goske und Peter von Alefeldte und dem Bürgermeister der Stadt Flensburg Frantz Holste [~ 1531 Marina Paysen, hvis søster NN Paysen ~ Georg Beyer {1524-88}, hertugelig råd: se NB 5 her ovenfor samt  https://www.geni.com/people/Georg-Beyer/6000000003771077838, hvis ektefeller IKKE overensstemmer med dem, som oppføres under III.8.c. {eller snarere: under «f.» markert med et spørsmålstegn} hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/richertzsf.pdf!!] als seinen verwandten [!!] Freunden in Gegenwart des Caspar Fuchs (seinem Stiefvater) bekannt hat, alles väterliche und mütterliche Erbe, das ihm in den beiden von seinem Vater und seiner Stiefmutter (Elisabeth *Koep) [datter av Johann d. Ä. KOEP {KOPES} {+ Hamburg 1560], kjøpmann i Hamburg, Ältermann, 1527 Jurat an St. Petri, 1533-42 Flandernfahrer, 1556 Leichnamsgeschworener, og Geske {Ramen?} og altså en søster av Anna KRUSES ektemann Johann der Jüngere Koep {+ Hbg. før 1565}, «…nahm über Lübeck (dort vertreten durch seinen ‘Gesellen’ Garlev Langenbeck) am Ostseehandel teil»: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Brandt:1954!!] gemachten Abteilungen ausgesagt war, von Caspar Fuchs und dessen Frau, einst Dirichs von Bramstedt Witwe, erhalten zu haben und auf weitere Ansprüche zu verzichten. (ABRECHNUNG am 24.Geburtstag = Erlangung Volljährigkeit *1519)
Zeugen: Gossigk und Peter von Ahlefeldt [brødre  av Povl v. Ahlefeldt til Oregaard: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31765&tree=2‼️], Frantz Holstein [se https://familienshistorier.files.wordpress.com/2016/01/Joachim-Holste-1540-1571.pdf samt GETHERS tavle VI  på s. 314 {Frantz HOLSTES mor, Tale Wulff, var en søster av mag. Conrad Wulff, rådmann i Kiel 1538-53, borgermester 1554-60, hvis hustru Tale Hargens: se genealogi «Schele i Kiel» samt https://www.adelby.com/html/nfbaump13758.htm  og – særlig – det andre vedleggets FORORD, NB E7} og https://www.myheritage.no/names/frantz_marquardssen%20holst‼️]. Ankündigung des königlichen Siegels und der Pitschier der Zeugen.» (<<Se også STAMMFOLGE  von der Wettering [og jfr. genealogi «Løwencron (Piper)», fx. III.1.d. Brigitte Jebsen ~ 1636 i Sønderborg med Johann Steuermann, rådsherre i Sønderborg, amtsforvalter!]: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wetteringsf.pdf!!>>) Det hører vel også med her, at Poul Enemark i sin anmeldelse av Knud GETHERS «Middelalder-familier…» (se https://tidsskrift.dk/historiejyskesamling/article/view/37494/39621), i de tre siste avsnittene drøfter nettopp Markvard Holste og Taleke Wulffs familie, men på en måte som fører til den konklusjon, at kvaliteten på Gethers forskning er høy – samt at heller ikke Enemark setter spørsmålstegn ved, at Frantz Holste var gift med Marine PAYENS!! Skjønt: problemet Georg Beyer (1524-88), hertugelig råd og gift med Marines søster NN PAYENS, gjenstår som uavklart. Se dog http://www.valentiner.com/familygroup.php?familyID=F464&tree=00! Om her ikke foreligger en forveksling med Georg Beyer d. y.? Eller heller: at aktuelle alternative genealogi er feil? Jeg, for min del, klarer ikke å avgjøre eller løse dette problemet. Men kan allikevel ikke slippe unna genealogi «BEYER»: For nettopp hér finnes også innlemmet genealogi «SYLMS (SILLEM, SELMER)» – med overgang til genealogi «VIBEKE KRUSE» – og genealogi «FAUST» – med overgang til genealogi «SCHEEL(E)»!! Se nemlig http://www.valentiner.com/familygroup.php?familyID=F446&tree=00! Og se http://www.valentiner.com/familygroup.php?familyID=F441&tree=00! Se dessuten http://genwiki.genealogy.net/SillemDette NB 18B videreføres under VEDLEGG III: Vibeke Kruse/Hannover/MindenKLIKK HÉR (stadig under arbeid): https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/!! – Det første kongeportrett av Christian II er malt av Michael Sittow (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Portræt_af_Christian_II.jpg#):
Følgende portrett av kong Frederik I av Danmark og Norge (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_I_av_Danmark_og_Norge) er en gravering fra omkring 1520 ved ukjent (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Frederik_I_of_Denmark.jpg#mw-jump-to-license):

(<<I forbindelse med Fr. I, som hadde to døtre utenfor ekteskap, vises det til denne artikkel av Klaus Biel: http://www.alt-bramstedt.de/klaus-biel-des-koenigs-christian-i-uneheliche-kinder. Denne artikkels tematikk – som egentlig eller på mange måter er sammenfallende  med genealogi «Schele i Kiel» – drøftes nærmere i «Maktens Genealogi», altså i det andre vedleggets FORORDNB E7, og i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hennings:1967.>>) Og portrett av kong Christian III (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Christian_III_(1503-1559).jpg#mw-jump-to-license):Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_III_av_Danmark_og_Norge! – Forøvrig var borgermester Hermann WETKENS søster Gertrud Wetken gift med rådmann i Hamburg 1532 Albert Oldehorst (se https://www.geni.com/people/Albert-Oldehorst/6000000057092945143), hvis to halvsøstre Elisabeth og Gesa Oldehorst ble gift med brødrene Joachim og Hermann Schele!! Og denne Albert OLDEHORSTS datter med 2. hustru Anna Matthiessen (+ ca. 1560), Anna Oldehorst (ca. 1540 Hbg.-1602 sst.), ble gift med Johannes Schulte (1537 Hbg.-5. mars 1597 av pest sst.), hvis mor var Cecilia Hüge! Altså:(Fortsettes!) På s. 47 kan spesielt fremheves innledningen (og alle fete typer i de følgende sitater er ved A.S): «Nicolaus Vögeler oder Vogler wurde 1525 geboren und 1551 zum Secretair erwählt, 1559 zum Ratsherrn und ging noch in demselben Jahre mit Bürgermeister Niebur [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Hamburger_Bürgermeister] und den Senator, nachherigen Bürgermeister, Wetken nach Kopenhagen, und dem König Friedrich II. [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_II_av_Danmark_og_Norge] zu seiner Thronbesteigung Glück zu wünschen.» Og s. 47f: «Eine Angelegenheit geistlicher Art rief ihn 1575 nach Mölln, wohin er mit Senator Johann Schulte [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Schulte_(Politiker,_1537)!], dem Superintendenten Dr. Cyriacus Simon oder Simens [se under «Haupt pastoren an St. Jacobi» hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Hamburger_Hauptpastoren] und dem Senior David Penshorn [se https://www.deutsche-biographie.de/pnd119783738.html] ging, um eine formula concordiae zu unterschreiben. Im Jahre 1578 wurde Vögeler Amtmann zu Bergedorf [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Amtmänner_des_Beiderstädtischen_Amtes_Bergedorf], am 21. Februar 1585 Bürgermeister, an Paul [s. 48:] Grote’ Stelle [se https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Paul-II-Grote/6000000030283475669!!]; 1587 wurde er mit dem Syndicus Dr. Wilhelm Möller [{1558-1601}: se den 7. slekt Möller vom Bock omtalt av Buek hér: https://books.google.no/books?id=zWcAAAAAcAAJ&lpg=PA40&ots=mITApk2c4u&dq=syndicus%20dr.%20wilhelm%20m%C3%B6ller&hl=no&pg=PA40#v=onepage&q=syndicus%20dr.%20wilhelm%20m%C3%B6ller&f=true; se også https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/ZDNLT7UCBG5JUYEOXN46NMN3JWK22GL4!!] und den Senatoren Schulte und von der Fechte [se foreløpig https://books.google.no/books?id=1QBfAAAAcAAJ&lpg=PR27&ots=0Bdi028ShS&dq=senator%20in%20hamburg%20von%20der%20fechte&hl=no&pg=PR27#v=onepage&q=senator%20in%20hamburg%20von%20der%20fechte&f=true;se dessuten https://www.geni.com/people/Juergen-von-der-Fechte/6000000028586187218, men nærmere omtale kommer; se også nedenfor snart!] nach Rendsburg geschickt, ohne daß es ihm möglich war, die Zwistigkeiten mit Dänemark beizulegen, indem der König vor allen Dingen die Annehmumg oder Huldigung verlangte.» (Fortsettes!) Men nå er det viktig å være klar over, at høyst sannsynlig var også Joachim von der FECHTES hustru Catharina Oldehorst en datter av myntprøveren («Münzwardein») Martin OLDEHORST og Armgard Helmers, om en ikke dette kommer frem av SLECHTBOK (eller Hackmanns nettsider); og Albert Oldehorst (+1545), 1532 rådsherre i Hamburg, var gift 3 ganger!  Ikke bare med Catharina Nigel (mor: Geske Bockholt!), slik man kan få inntrykk av i SLECHTBOK, «Teil 2 B», på s. 12 hér: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf! (Cecilia Huge ~ Andreas Schulte: se s. 18!) Han var også gift 2. gang med Anna Matthiessen (se https://books.google.de/books?id=eNlQAAAAcAAJ&dq=%22henning%20matthiessen%22&hl=de&pg=PA36#v=onepage&q=%22henning%20matthiessen%22&f=true!) og med Gertrud Wetken: se lenken til nettside «Albert OLDEHORST» her ovenfor!! Merk dessuten at Catharina NIGELS brordatter Gesche Nigel ble mor til Johann Wetken, hvis 1. hustru var Margarete Fuchs! VIKTIG: I det andre vedlegget  (se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/) under FORORD, NB E8, drøftes og utdypes aktuelle OLDEHORST-genealogi, slik denne presenteres i SLECHTBOK: så se vennligst også dér(Fortsettes!) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Domann!

•••#NB 19: LENKER:
Wikipedias artikkel Scheel.

Friedrich Georg Buek: «Genealogische und biographische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (Johann August Meißner, Hamburg 1840): https://reader.digitale-sammlungen.de/de/fs1/object/display/bsb10018719_00005.html. Se også samme forfatters «Die Hamburgischen Oberalten, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien.» (Perthes-Besser & Mauke, Hamburg 1857.) 518 S. (Digitalisat), Nachdruck: Nabu Press 2012, ISBN 1-276-83504-3, 536 S. Og se om den grundige og redelige forsker  F. G. BUEK hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Georg_Buek.

Burenius (utdypende artikkel); https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Burenius_(utdypende_artikkel)#cite_note-4
Hausmann (utdypende artikkel); https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hausmann_(utdypende_artikkel)
Krag på Jylland (slekt); https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Krag_på_Jylland_(slekt)
Rosenkrantz (utdypende artikkel); https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Rosenkrantz_(utdypende_artikkel)
Scheel (utdypende artikkel); https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Scheel_(utdypende_artikkel)
Schøllerhttps://lokalhistoriewiki.no/wiki/Schøller
MEN SE FØRST OG FREMST DE TRE VEDLEGGENE  i innledningen til nærværende artikkel, altså det 1. vedlegget https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/ og det 2. vedlegget https://maktensgenealogi.axelscheel.net/ og det 3. vedlegget (med bl.a. korrigert v. ZUHM-genealogi under det 5. NB!)  https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/. Dér kalles de enkelte artikler for «genealogier», og disse er oppdaterte i forhold til artiklene og ofte mye grundigere. – Men en stor fordel med lokalhistoriewiki.no-artiklene, er det søkefelt disse er utstyrt med, og som ofte kan lette på hukommelsen, – for hvor sto det et eller annet om dén eller dén person? Slike spørsmål kan nettopp søkefeltet gi et raskt svar på! (Og i løpet av de siste årene [før 2020] er det også kommet søkemotorer, CHROME og annet [er stadig ganske så ukyndig på dette], slik at denne ekstremt nyttige funksjonen visstnok begynner å bli det vanlige på enhver pc!)

PS: PÅ GRUNN AV NEVNTE OVERGANG TIL ONE.PHOTO «FORSVANT» OGSÅ TEKSTENE TIL DE ENKELTE ILLUSTRASJONER I GALLERI LUSCUS, fx. i albumet «Portretter» – PÅ MOBILTELEFONEN vel å merke. På pc fungerer alt fremdeles som det skal; – dér finnes tekstene ved å klikke på de tre prikker/«INFORMASJON» tilknyttet hver enkelt oversikt. Men altså: •••LENKE••• til de genealogiske oversikter «Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net, finnes her: https://axelscheel.net/#collection/38543.

•••#NB 20: Ing.kptn. Johan NOVOCK.  Av uforklarlige grunner oppstår det redigeringsvanskeligheter hver gang jeg prøver å avslutte følgende litteraturhenvisning Munthe:1916/19 i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse». Derfor avsluttes denne henvisningen hér, hvor den forøvrig er satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn – også fordi avslutningen her er noe lenger, enn i den ufullendte versjonen: +••• Munthe, Ludvig W:son: «Kungl. Fortifikationens historia» bind 6:1 (Stockholm 1916) og 6:2 (sst. 1919). Se: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Munthe_(militär)! Fra bind 6:2, s. 340: «Novock, J o h a n, förordnades till ingenjörkapten å Hvalfisken [se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Valfisken_(befästning)] 1684 och den 14. mars d. å. skref Dahlbergh till fortifikationskassör Klinkow att Novocks fullmakt snart skulle komma. Hösten samma år beordrades kapten Novock till Stralsund för att tilsammans med ett par andra fortifikationsofficerare besiktiga de Rogerska verken. Efter återkomsten placerades Novock i Wismar, på hvars stat han sedan upptogs; och här ledde han sedermera de enligt Dahlberghs dessein pågående vidlyftiga förstärkningsarbetena, angående hvilka han skulle flitigt korrespondera med såväl [den i innledningsteksten til stamtavlen «Hausmann» – se https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Hausmann_(utdypende_artikkel)#Litteratur  – omtalte Johann Reichwald von Kämpfens SØNN JACOB] v. Kemphen som Dahlbergh. / Den 29. april 1686 kommenderades kapten Novock till Stralsund efter major Roger, men guvernören i Wismar Otto Johan v. Grothusen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Johann_von_Grothusen; se dessuten https://www.adelsvapen.com/genealogi/Grothusen_nr_80  – samt NB 11 her ovenfor under portrett # 44 av Arent v. der Kuhla, hvor omtale av v. GROTHUSEN/v. DÜRING/v. WERSABE-genealogi; se endelig NB 17C her ovenfor avslutningsvis under tillegget, som behandler Jürg Rathjens dobbeltbiografi om Jobst von Scholten og Zacharias Wolff, og hvor ektefellene Johan Christoffer v. Düring og Anna Sabina v. Grothusen omtales] bad då att få behålla Novock, som vore erfaren och hade god kunskap om att bygga under vatten och i moras samt om bärer och bryggor m. m.; och härtill samtyckte konungen den 3. juli s. å. / Från 1687, då inga byggnadsmedel hade anslagits för Wismar, förflyttades Novock emellertid till Hvalfisken; men den 25. juli 1689 meddelade konungen guvernören i Wismar, att Novock då öfverlåtits åt hertigen af Holstein [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slesvig-Holsten-Gottorp; og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Albrecht_av_Slesvig-Holsten-Gottorp]. Han återkom sedan icke mera i svensk tjänst och hans slutliga öden äro okända. Ännu den 3. aug. 1689 var han dock kvar i Wismar.» (Se her ovenfor under NB 11, portrettet # 43 av Jens baron Juel, hvor Fr. HAUSMANNS hustru Anna Marg. Novachin omtales!) I Munthes bok, altså i dette bind 6:2, omtales Novock også på s. 283, i et kap. som handler om franskmannen, major Thomas Roger [som kanskje snarere var britisk? Se nemlig denne nettside: https://www.st-andrews.ac.uk/history/ssne/item.php?id=3372!] Men altså – s. 283 (fete typer ved A.S.): «Enär v.  Kemphen ej utan föregående besiktning ville ta hand om de rogerska verken, tillsattes under tiden en Kommission för att ta dem ‘i ögnasigte’ och därefter säga sin tanke om desamma. Redan den 29. maj insände guvernören i Wismar Otto Johan Grothusen, som varit Kommissionens ordförande, dennas betänkande; men ännu i oktober hade detta ej af konungen upptagits til pröfning, utan meddelades då Dahlbergh [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Erik_Dahlbergh] att därmed skulle t. v. uppskjutas, och på konungens order fortsattes arbetena under såväl detta som de följande tvenne åren. Först den 17. febr. 1687 förelåg emellertid fästningskommissionens yttrande öfver Rogers dessein till konungen. För att sköta fästningsarbetet i Stralsund hade kapten Novock 2 [note 2: ‘Se om honom i det följande. Fästningsarbetet hade förut drivits av major v. Zader.’] den 29. april 1686 ditkommenderats, men han fick sedan stanna i Wismar och en konduktör i Stralsund fick ta hand om arbetane där tills konduktör Smid i Wismar ditkom.» – Hér er gjengitt utsnitt fra bind 6:2 (Stockholm 1919), først s. 280-84; dernest s. 340 (ingeniørkaptein Johan NOVOCKS bio.): (<<Ovennevnte overkommandant etc., Otto Johan GROTHUSENS sønn, kavallerioffiseren Christian Albrecht Grothusen [1680 Slesvig-16. nov.1715 på Rügen, hvor han «stupade» ved byen Stresow i kampen om Rügen], fikk sin storhetstid i Bender som kong Karl XIIs skattmester og yndling: se https://sok.riksarkivet.se/sbl/mobil/Artikel/13235.; se dessuten https://sok.riksarkivet.se/sbl/mobil/Artikel/13235#/sbl/Mobil/Artikel/12357! Og en annen høy embedsmann [denne i utenrikstjenesten] med tillit hos kong Karl XII – som også hos dennes far, kong Karl XI – var friherre og greve Thomas POLUS [mor: Elisabeth v. Wehren: se v. SCHARENBERG-genealogi {!} under {kommer; se inntil videre: https://www.geni.com/people/Anna-Naschert/6000000019334019582}]: se https://sok.riksarkivet.se/sbl/mobil/Artikel/13235#/sbl/Mobil/Artikel/7342! Han var den 6. mai 1673 blitt gift i Sthlm.s tyske kirke med Margareta Elisabeth Möller [+ 1694 i Sthlm.], datter av «hovrådet» Johan Vincent MOLLER [Moller vom Baum] og Catharina Crusia: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Still:1962, det 4. NB, samt den genealogiske oversikt «VIBEKE KRUSE»!! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Moller_vom_Baum; se dessuten https://www.geni.com/people/Vincent-VII-Moller-vom-Baum/6000000071616507846!>>) ••• Se også https://www.geni.com/people/Carl-David-Ludvig-Wilhelm-Munthe/6000000004847159981! Se derfor også tabell 14 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Af_Sandeberg_nr_2094; og se videre: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Silfverskiöld_nr_1073!! Se SILFVERSKIÖLD-genealogi i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1967, det 5. NB, som forøvrig avsluttes slik: «PS: På 1700-tallet var hele 8 medlemmer av slekten Silfverskjöld frimurere: se s. 254 i «Mystiskt brödraskap – mäktigt nätverk: studier i det svenska 1700-talsfrimureriet» av 2006 hér: https://portal.research.lu.se/ws/files/4475255/2603990.pdf!!» Se endelig https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/8562! Altså nedstammet offiser og genealog Ludvig W:son MUNTHE fra: Ludvig Vilhelm Munthe(1804-61) og (~ 1844) Sofia Teofila Maria af Sandeberg (1817 Attarp-96 i Ystad), datter av Carl David af Sandeberg (1792-1844), vicehäradshövding (<<og [~ 1815] Teofila Frigell [1793-1863]: se FRÖLICH- [hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Frölich_nr_1280] og  LEJONSTOLPE-genealogi [hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Leijonstolpe_nr_1315] samt genealogi «Vogt»!>>), sønn av John David af Sandeberg (1759 Göteborg-95), ryttmästare, og (~ 1784) Anna Sofia af Winklerfelt (1764-1832), datter av general Sven Winckler adlet Winklerfelt (1722-1807) (<<hvis oldefar, Johan Mikael Winckler, borgermester i Itzehoe [!], var en sønn av Johan Mikael Winckler, överstelöjtnant, som ble skutt 11. juni 1632 «vid konung Gustaf II Adolfs sida i slaget vid Lutzen»: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Af_Winklerfelt_nr_2064; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gustav_II_Adolf_av_Sverige!>>) og (<<~ 1763) Christina Sofia Silfverskiöld (1745 Kristianstad-86 Göteborg), datter av  Peter Silfverskiöld (1712-1800), överstelöjtnant (og [~ 1745] Anna Sofia Burmester [1724-1803], hvis mor var A. S. Hildebrand>>), sønn av Nils Silfverskiöld (1674-1753) (og [~ 1707] Christina Maria Lilliecreutz [1691-1755]), som var en sønn av Niklas Andersson Hyltén adlet Silfverskiöld (1635-1702) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Nils_Silfverskiöld_(1635–1702)) (~ 2° i 1686 med Juliana Sigrid Gripenflycht, hvis mor var Anna Seitserf: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Gripenflycht_nr_915) og 1. hustru Abela v. KEMPFTEN (Kiemter, v. Kemten) (1645 Fyn-77) «av tysk adlig familj»: se https://joakimsrotter.se/arkivet/I1197.htm; se også det lange NB 13G (!!) her ovenfor i nærværende spissartikkel – nemlig noe nedenfor oljemaleriet av landgreve og frimurer Wilhelm av HESSEN-PHILIPPSTHAL (1726-1810); og se https://www.geni.com/people/Abela-Kiemter/6000000006127836951  samt litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Lisch:1874, det 3. NB (og under Marchthaler:1966, det 2. NB), med henvisning videre også til genealogi «Lasson» – nemlig med v. KÄMPFEN-genealogi  i selve stamtavlen!! (<<At det også nå i nyere tid er dukket opp en v. AICHELBERG-ane i denne slektssammenheng, er et poeng i denne spissartikkel: se avsnittet «Anfäder» hér [under anen  Prinsessan Caroline Matilde av Augustenborg]: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Prinsessan_Désirée#!>>) – Og med hensyn til Munthes omtale av Jacob v. Kemphen i de følgende utsnitt fra de to aktuelle bokbind, se denne tyske Wikipedia-artikkel om faren: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen! Merk at Elgenstierna i sin genealogi av 1928 feilaktig gjør kommandanten Jacob v. Kemphen til en sønn av en JACOB istedenfor – riktig – av Johann Reichwald v. Kempfen, nemlig hér: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Kemphen_nr_956! Og personalhistoriker Munthe vet forbløffende lite – nesten intet – om kommandant Jacob v. Kemphens familiære forhold! (Se forøvrig denne tyske artikkel [publisert i Zeitschrift des Vereins für Hamburgische Geschichte {ZVHG}, Bd. 57 {1971}, s. 111-] om kommandanten: https://agora.sub.uni-hamburg.de//subhh/cntmng?type=pdf&did=c1:9978.) – Her følger først bind 6.1, s. 527, som avsluttes allerede på s. 528 med disse ord «Till franska armén kom v. Kemphen dock ej eller åtminstone endast för nogon kortare [s. 528:] tid, ty vid slutet af detta eller början af följande år placerades han på fortifikationsfältstaten i Pommern och kort därefter gaf Wrangel honom ett kompani under Tyska lifregegementet. Nogon tid efter fredsslutet återgick v. Kemphen emellertid till Fortifikationen, hvarför vi återkomma till honom i följande Afd. C.» Nemlig i bind 6.2, s. 113-21 (se skanninger snart). Merk særlig s. 120f (fete typer ved A.S.): «Generalkvartermästare v. Kemphen var gift, men med hvilken [s. 121:] och om han hade barn är icke kändt. Utan tvifvel [sic, noe selvmotsigende!] lämnade dock såväl han [!], som hans yngre broder, admiralitetskommissarien Johan v. Kemphen, afkomlingar efter sig, ty åtskilliga medlemmar af denna släkt hafva funnits t. o. m. in på 1800-talet såväl i Sverige, som i Pommern, där en preussisk generallöjtnant Johan Karl [ifølge den neste lenke til Wikipedia-artikkel het han Johann FRIEDRICH Jacob v. K.!] Jacob v. Kemphen [se https://books.google.no/books?id=98tXAAAAcAAJ&lpg=PA95&dq=Johan%20Karl%20Jacob%20v.%20Kemphen&hl=no&pg=PA95#v=onepage&q=Johan%20Karl%20Jacob%20v.%20Kemphen&f=false], som tillhörde en i närheten af Stralsund besutten släktgren, afled den 14. mars 1833. [Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Jakob_von_Kemphen!] Svenska riddarhuset anser emellertid ätten vara, åtminstone i Sverige, utgången.» Altså visste dog Munthe en del mere, enn man først skulle tro; – men om han – alt i alt – har videreformidlet sin fulle og hele kunnskap om Jacob v. Kemphens ektefelle/barn, får vel leseren selv avgjøre:

•••#NB 20A: Innledningsvis i NB 20 fremgår det, at «1684 och den 14. mars d. å. skref Dahlbergh till fortifikationskassör Klinkow att Novocks fullmakt snart skulle komma.» Denne fortifikasjonskasserer er den i følgende stamtavles tabell 25 omtalte Joakim Klinckow adlet Klinkowström (1657 Stralsund-90): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klinckowström! Se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Engelbrechten_nr_1350Se videre https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Chemnitz_nr_417 (!) (<<se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under [kommer]>>)! Den i Sverige adlete slekt v. CHEMNITZ nedstammet altså fra Martin Chemnitz (1561-1627) og Margarethe (Margareta) Cameraria (1576-1650 Sverige), som flyttet til Sverige i 1639 og var en datter av Heinrich Camerarius (1547 Braunschweig-1601 Gieseritz), juridisk professor i Rostock 1578 (hvis slekt ikke må forveksles med slekten Camerarius fra Nürnberg, som opprinnelig het Liebhard!) og (~ 1575) Margarete Dobbin (1554-1626), datter av Albrecht (Albert) DOBBIN (+ 1588/89) og Margarethe Wedige, datter av Steffen WEDIGE! Altså var Margarete DOBBINS bror, Steffen Dobbin (omkring 1541-1600/03), rådmann i Rostock 1591, som ble gift 1. gang med Anna Gerdes (hvis sønn Albrecht Dobbin ble født i 1568!), datter av borgermester i Rostock Thomas GERDES (se https://www.geni.com/people/Thomas-Gerdes-Bürgermeister-von-Rostock/6000000007830695233) og Anna Boldewan og enke etter Joachim Brakhagen. Og 2. gang ble Steffen DOBBIN gift med Ilsebe Woltersdorp, «die 1605/7 den Dr. Driedrich Corfey heiratete»!! (Möhlmann:1975, s. 17; fete typer ved A.S.) Denne Fr. Corfeii (Corvey, Korfey) (1576 Lemgo-1650 Güstrow?), 1630-50 borgermester i Güstrow, var også gift med Anna Prenger, hvis sønn, Friedrich Korfey (1628-96), dr. jur., regjeringsadvokat, i ekteskap med Appolonia Steinmann (+ 1704) ble far til Christine Marie Korfey (-1732), som ble gift med Ch. Heinrich v. Friccius (1663-1736), sønn av Johann Joachim Frick (+ 1684) og Lisbeth Kampmann (1633-76)!! Og Appolonia STEINMANN var også mor til Dorothea Lydia Corfey (+ 1704), som i 1694 ble gift med Ernst Andreas Schwesinger v. Cronhelm (~ 2° Elis. Marie v. Elze til Gr. Burgwedel): se her overnfor under det lange NB 13G, MERKNAD 1) og – særligMERKNAD 2), samt genealogi «Burenius», selve stamtavlen; og til Marg. Korfey, som 1. gang ble gift (uten barn) i 1679 med Detlev Rehder (ca. 1614-85) (~NN), hvis søster Anna Rheder ~ Mich. Wittmack, borgermester i Glückstadt; og 2. gang den 21. juni 1687 med Friedrich Spener (Spend) til Hoisbüttel, kaptein!! Og montro Appolonia STEINMANN var en datter av Jacob STEINMANN i Steinburg? For i så fall var hun en søster av Marg. Steinmann, som ble gift med Johann Wittemak, hvis datter med (~ 1646) Elsabe Bruhn, Marg. Wittemak (11/8•1647-) (vel = Marg. Wittemak + 1665!), var forlovet med Nic. Brügmann (~ 2° Hedwig Spend, søster av ovennevnte kapt. Fr. Spend): se genealogi «Hausmann»!! BRÜGMANNS forlovede het slett ikke Margrethe «Wittemann»: se https://www.geni.com/people/Nicolaus-Brügmann-til-Ulriksholm-Adelsbrev/6000000018465898859 (besøkt den 25. sept. 2021)! Se forøvrig de til denne Geni-nettside tilknyttede og groteske, villedende og fullstendig feilaktige nettsider med v. der WISCH/MULE/SPEND-genealogi, som kritiseres på det sterkeste i det andre vedlegget, nemlig i «Maktens Genealogi» under FORORD, NB B! (Fortsettes.) Altså var  Viktor Friedrich Scheele (Scheell) (1631 Stralsund-sst. 1681), 1669 «Alterman des Gewandhauses», rådsherre i Stralsund 1671, 1675 «Kämmerer», borgermester 1680, «erbgesessen auf Grabitz bei Rambin auf Rügen» (se https://www.geni.com/people/Mayor-Viktor-Friedrich-Scheele/6000000021092104887), gift den 29. juni 1652 i Stralsund med Margareta Klinckow (+ 1710 i Stralsund), datter av Brand KLINCKOW (1599-1658) (se https://www.geni.com/people/Brandt-Klinckow/6000000021162398515 samt tabellene 3 og 26 i KLINCKOWSTRÖM-tavlen her ovenfor – eller om igjen hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klinckowström), rådsmedlem i Stralsund 1638, «Erbherr auf Buschenhagen» (<<~ 1° Elisabet Hieronymidotter Sprengsmann: JEVNFØR det tredje vedleggs NB 6 [avslutningsvis]: Margareta Sprengemann [datter av rådmann Henrik SPRENGEMANN], som ble gift med Peter v. Braun, panteherre til Lüttkevitz på Rügen, «Ältermann des Gewandhauses in Stralsund [~ 2° Barbara Bück, datter av Lambert BÜCK; ~ 3° i 1628 med Anna v. Kahlden {Kählden} {+ 1673}, enke etter Lucas Hagemeister {+ 1626}: se https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/!!>>) og 2. hustru Ilsabe Henriksdotter Hagemeister (+ 1669), datter av Henrik HAGEMEISTER (+ 1616) (<<se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Hagemeister — og bemerk her også tabell 5: Joachim v. Hagemeister [Stralsund 1655-1744 Wolmarshof], 1692 assessor ved hoffretten i Dorpat og 18 nov. s.å. opptatt i den svenske arveadel av kong Carl XI, og også i dette året 1692 gift med Anna Catharina Wesseling [Wesselingk] [+ ca. 1720], datter av svensk kaptein og krigskommissær Friedrich WESSELING til Wolmarshof: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hagemeister_(Adelsgeschlecht)#Stammfolge [se også https://www.geni.com/people/Karl-von-Hagemeister/6000000014803545899]!!>>), borgermester i Stralsund 1612, og 2. hustru Catharina Schwarte (Swarte) (<<av samme slekt som den adelige ætt von Schwartzer og hvis mor var Gesa Smiterlow: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Schmiterlöw_nr_1768 – og se: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Schwartzer_nr_1742!>>) og altså en helsøster av Fredrik Klinckow adlet Klinckow von Friedenschildt (1631-85) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klinckow_von_Friedenschildt_nr_1021), som ble gift med Barbara v. Mevius (1648-), datter av David MEVIUS (1609-70), 1665 adlet v. Mevius, til Brönnchow, Baggendorf og Zarrentin (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/David_Mevius; se også https://digital.ub.umu.se/node/458312?page=10&fulltext-query=&preview=458312%2F411%2Fsimple%2F0>>) og 1. hustru Judit(h) Tanck(e), som ikke står oppført i følgende «Ahnenreihe Dr. Otto Tanck» ved Michael Kohlhaas, men som var en datter av David TANCKE, «Pastor an St. Marien Stralsund seit 1620» (se http://www.gedbas.genealogy.net/person/show/1265802903), og Barbara Schlichtkrull (se http://www.gedbas.genealogy.net/person/show/1265802905): se dessuten, ja, særlig denne nettside ved M. Kohlhaas av 19. juli 2020: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2020/07/TanckeAR.pdf!! Denne Barbara SCHLICHTKRULLS datter, Dorothea Tanck(e) (Tank), ble gift den 27. mai 1639 i Stralsund med Hans (Johann) Scheele (Schele) (14. des. 1615 Stralsund-24. okt. 1668 sst.), kjøpmann: se http://www.gedbas.genealogy.net/person/show/1265802904! Her kommer det dog ikke frem, at Dorothea Tanck(e) (Tank) ble mor til 12 barn og at hennes mor, Barbara Schlichtkrull, ble gift en 2. gang med enkemannen Hermann Wulfradt (Wolffradt) (se https://www.geni.com/people/Hermann-von-Wolffradt/6000000018231293657; se også https://www.adelsvapen.com/genealogi/Wulfrath_nr_563), 1640-55 rådsherre i Greifswald! Og han var en sønn av Bartholomäus SCHEELE (1588 Stralsund-1637) (<<~ 2° i 1630 med Margarethe Seelmann [1597 Stralsund-1637 ved drukning], som 1. gang hadde vært gift [~ før 1625] med Michael Normann>>) og 1. hustru (~ 1612 i Grimmen) Barbara Pauli (+ 29. aug. 1629 av pest), enke etter (~ før 1610) Joachim Engelbrecht og ~ 2° i 1606 med Johannes Müller, borgermester i Grimmen, og datter av Bartold PAUL(I), borgermester i Grimmen, og Anna Lipin (von der Lipe, hvis våpen: «in Rot eine golden-blau gespaltene Pfeilspitze» ifølge Deutsches Geschlechterbuch, B. 67, 1929: «Scheele, v. Scheele, v. Scheel, Schiele, Schielen, aus Tribsees in Vorpommern», s. 453, note 77). Og Johann SCHEELE (11. des. 1615-) og Dorothea TANCKE hadde (12 barn, også disse) to døtre: 1) Dorothea Scheele (1642-99), som ble gift den 12. sept. 1665 i Stralsund med Christian Hagemeister (1637-70), sønn av Johann HAGEMEISTER (1612-76) (se http://www.gedbas.genealogy.net/person/show/1265800678), arveherre til Clausdorf og Solkendorf, og (~ 1658) Barbara v. Buchow; og 2) Jud