Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?

Klikk på et bilde og dette forstørres. NB: For å komme tilbake hit: klikk under «Recent Posts»  på selve teksten «Var fru Brüggemann…»!

Tilføyelse av 22/4-18: Lenke til «Skjult genealogi avdekkes: Krag/Pape/Spend», 1. del (Scheel-relatert genealogi):

Skjult genealogi avdekkes:

Tilføyelse av 25/4-18: Lenke til «Skjult genealogi avdekkes»: Lasson/Rosenkrantz/Scheel», 2. del:

Skjult genealogi avdekkes:


VAR FRU BRÜGGEMANN FØDT KRAG EGENTLIG EN DATTER AV CHRISTIAN GYLDENLØVE OG DOROTHEA KRAG? – Men først: Tilføyelse av 29/12-17: Idag ble jeg klar over, at den antagelse, som jeg kommer med helt på slutten av nærværende artikkel, stemmer, nemlig at kommandanten på Akershus, Frantz Christopher v. GRABOW (av slekten Grabow fra Mecklenburg til forskjell fra slekten av samme navn fra Brandenburg), som i 1763 (sammen med oberst Ch. Fr. v. Giese!) sto fadder for Hans Jacob Scheel til Frogner og hustru, Catharine Christine født Brüggemanns yngste sønn, Anton Wilhelm Scheel, var en kjødelig NEVØ – søstersønn – av den Frantz Rantzau, som i 1702 ble drept i duell av Joachim Ernst Scheel: Se den danske Wikipedia-artikkel «Rudolph Günter von Grabow»; se også – om aktuelle duell i Mantua mellom to av Christian Gyldenløves offiserer – Jörgen Scheel: «Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel» i Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, 5. bind (1963), s. 74-78. – Ovennevnte oberst C.F. Giese (1707-72) var en sønn av justisråd og AMTMANN I VORDINGBORG, Christoph(er) Joachim Giese (1668-1719) (mor: Marg. Elis. SCHÖNBACH: se den genealogiske oversikt «Reimers» B9 i albumet «Maktens Genealogi» på min nettside axelscheel.net [lenke finnes her nedenfor]), og 1. hustru Charlotte Amalie Liime; – og også denne amtmann og justisråd GIESE sto fadder for familien Scheel: Han sto nemlig fadder i 1706 (ca. 4 1/2 år etter duellen) for Hans Heinrich Scheel (duellantens bror) og Bente Giordsdatters eldste sønn, Giord (Georg) Henrich (som senere, i 1745 i Rendsburg, skulle bli gift med dronning Anna Sophie født Reventlows hoffdame, Elisabeth Dorothea v. Lützow). Jfr. C.F. Scheel: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (2011), s. 5.4: «Kbh. Garnisons kb. [kirkebok] november 1706: Test: Hr. Justits Raad Giese, Obriste Juel, Obristltn. Kaphingst, Fru Geheimeraad Kragh [vel = Sofie Juel Nielsdatter, som i 1682 ble gift med Niels Krag til Voldbjerg osv., som 1696 ble geheimeråd], Fru Obristeinde (?) Kragh.» – Avslutningsvis finnes også i nærværende artikkel 3 henvisninger for de hamburgske borgermestre Hinrich Diederich Wiese, Martin Lucas Schele (hvis minnemynt eller «Bürgermeisterpfennig» av 1751 sees her ovenfor) og Martin Garlieb Sillem til Friedrich Georg Bueks bok av 1840, «Genealogische und Biographische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister», hvor dessuten omtales, s. 235-238, borgermester Nicolaus SCHUBACK (1700-83), som i ekteskap med Elisabeth John (1702-45) ble farfar til Johannes Schuback til Wittmold (se forkortet stamtavle/treliste i Wikipedia-artikkelen «Scheel», den dansk-norske [!] slekt). Side 236: «Am 29. October 1754 traf ihn die Wahl zum Bürgermeister, an Widows Stelle, und zwanzig Jahr später ward er durch [Martin Hieronymus] Schele’s Tod ältester Bürgermeister und Generalissimus.» Denne borgermester Schele, født i 1699 (hans mor var Agneta von Kampe født Rumpf), var en fetter av ovennevnte Martin Lucas Schele (1683-1751), som også var 1. borgermester og «Generalissimus», og hvis døtre omtales her nedenfor i det siste kapittel «Noen AVSLUTTENDE BEMERKNINGER». (Tilføyelse slutt.)

• Foruten ministerialbok-utsnittet fra Domkirken i Trondheim ved Arkivverket, er de 6 øvrige bildene 3 varianter av slekten Scheels ørn- og liljevåpen og 3 varianter av samme slekts Hamburg-våpen med en kronet blå slange (eller krype-drage [tysk: «Kriech-Drachen»]? Jfr. den av keiser Sigismund opprettede DRAGEORDEN, hvor Johann[es] Schele [1369 Hannover-1439], biskop av Lübeck 1420-1439, og hans nevø, Brande [Hildebrand] Schele, ble opptatt den 10. juli 1439, begge også med en VÅPENFORBEDRING av den 14. august s.å., ved den tyske konge og keiser Albrecht II, Sigismunds svigersønn og den første keiser av huset HABSBURG) på en sølvbjelke og 3 sølvliljer i rødt, altså på et rødt skjold. – Bilde 1 er hentet fra Danmarks Adels Aarbog, 1946, s  381; og for de 5 resterende våpen skulle det vel ikke være fare for å overse noen rettighetsinnehaver, men se nettsiden axelscheel.net, Galleri Luscus, albumet «Våpen • Kart». Se også E.M. Lichnowsky: «Geschichte des Hauses HABSBURG • 5. Teil – Vom Regierungsantritt Herzog Albrecht des Vierten bis zum Tode König Albrecht des Zweiten», Neudruck der Ausgabe 1841 (Osnabrück, Otto Zeller Verlag, 1973), «Verzeichniss der Urkunden zur Geschichte des Hauses Habsburg, von 1395 bis 1439», bl.a. regestene # 4067, 4407 og 4440: Side CCCLI: «4067. 1438. 2. Novemb. Görlitz. K. Albr. bestät. die v. Johann Schele Bisch. v. Lübek vorgenom. Belehnung H. Adolphs von Schleswig und Gfens von Holstein mit d. Ggschft. Holstein u. dem Dominium Stormacie. k. k. g. A.“; s. CCCLXXV: „4407. 1439. 10. Juli. Ofen. K. Albr. nimmt Brande Schelen (in Anbetracht s. Oheims Bisch. Johann von Lübeck, s. Gesandten beim Basler Concil) in die Gesellschaft des Drachen cum crucis signo desuper auf. k. k. g. a.“; s. CCCLXXVIII: „4440. 1439. 14. August. im Feld zu Kisdi an der Theiss. K. Albr. bessert dem Brande Schelen u. s. Oheim Johann ihre Wappen. k. k. g. A.“. – Av interesse for nordtysk og dansk historie siterer jeg også fra J.F. Böhmer: «Regesta Imperii XII. Albrecht II. 1438-1439», bearbeidet av Günther Hödl (Hermann Böhlaus Nachf. Wien-Köln-Graz, 1975), s. 263: «1135 / 1439 August 24, im Felde an der Theiß / Albrecht nimmt auf Bitten des B. Johannes Schele von Lübeck Hzg. Adolf von Schleswig, die Holsteiner Ritter Schakke Rantzau, Johann Staken, Detlev von Bokwolde, Siegfried von Sehestedt und dessen Brüder, Heinrich und Detlev von Bokwolde, Benedikt von Anfeld, Henneken Radlau, Wolf Rickstorp und Heinrich Broktorp, Heinrich Meinerstorp und Dietrich Blomen sowie Heinrich Rapesulver, Bürgermeister von Lübeck, und dessen Amtskollegen und den Ratmann Johann Lüneburg in den Drachenorden auf. [Kursivert:] Geben im Felde an der Teyß, versigelt mit unserm kuniglichen ufgedrucktem insigel 1439 an s. Bartholomes tag des heiligen zwelfboten… KU.: A.m.d.r. Hermannus Hecht. / Org.(Perg., S 2 vorne aufgedrückt, beschädigt) im Landesarchiv Schleswig-Holstein, Schleswig (Abteilung Urkk. i, n. 77). Druck: Codex diplomaticus Lubecensis I, 7 (UB. der Stadt Lübeck) 818f, n. 807.» •

 

Gjengivelse (lett revidert) av Wikipedia-artikkelen «Scheel»/DISKUSJON: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»

I kommentarfeltet til Store norske leksikons nettartikkel «Danneskiold» har jeg allerede tatt opp dette spørsmålet, og i flere måneder har spørsmålet vekket interesse. Stadig ubesvart vises det foreløpig til vanskeligheter med å finne avklarende kildemateriale, og jeg bes om å være tålmodig. Jeg viser der også til min nettside axelscheel.net, hvor jeg tar opp spørsmålet under albumet «Portretter», i tekstene til flere av illustrasjonene. (Tilføyelse av 16/11-17: Men se også albumet «Maktens Genealogi 1», hvor det nå finnes utlagt – siden midten av november 2017 – en gjengivelse av sognepresten Giert Bonsachs håndskrevne side 16 [også gjengitt her ovenfor!] av Domkirken i Trondheims kirkebok anno 1702 med en merkelig påstand om Dorothea Hedevig KRAGS dåp som datter av CHRISTINA ELISABETH TØNSBERG, i et av Arkivverket offentliggjort dokument, skjønt aldri før DRØFTET KRITISK i denne sin rette sammenheng!) Her og nå viser jeg til disse tekstene. Men jeg skal prøve å lage et sammendrag av dem og komme tilbake hér med en konsentrert – mener jeg – bevisføring i løpet av få dager. Det mest avslørende m.h.t. de reelle hendelser er at Arnt Krag endatil forfalsker bryllupsdatoen: «Anno 1701 [!] d. 10 januari staaed min kierestes og mit brøllup paa Borgestad gaard udi Jerpens sogn. Hvor os sammenviede hr. David Monrad.» Dette strider både med Danmarks Adels Aarbogs angivelser og opplysningene i selve kirkeboka (!), som har 1702 som det året de to ble gift den 10. januar. (Fortsettes.) (Scheel 16. juli 2017.) (Tillegg av 13. januar 2018: Denne Gjerpen-kirkeboks opptegnelser er også avfotografert/skannet og lagt ut på nettet ved Arkivverket!)

 

De tekstene/portrettene som det kan vises til på axelscheel.net er nå blitt gjennomsett og revidert med henblikk på å leses i sammenheng med problemet «Dorothea Krags barn»: 33: Ulrik Frederik Gyldenløve; 41: Dorothea Krag; 42: Arent von der Kuhla til Løitved; 43: Jens baron Juel til baroniet Juellinge; 44: Tycho (Tøger) de Hofman; 45: Ulrich Friderich Güldenlew; 46: Karen Werenskiold; 48: Erik Ludvigsen Pontoppidan. (Med fordel kan man også sette seg inn i de to tekstene 34: Chr. Detlef greve Reventlow og 37: Frederik Carl [v. Carlstein] hertug av Pløn.) (Scheel 18. juli 2017.)

 

33: Ulrik Frederik Gyldenløve (1638 Bremen-1704 Hamburg) malt av Wolfgang Heimbach. Portrettsamlingen på Frederiksborg. – I den følgende drøftelse av Dorothea Krag, Hennes ødsle Nådes innfløkte genealogi, er det en fordel å ha også dette in mente: At U.F. Gyldenløves datterdatter, grevinne Frederikke Louise Danneskiold-Samsøe «f. 2 Okt. 1699 paa Akershus (?)», som DAA av 1929 og senere hevder har Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-Laurvig som mor, er, mener jeg – og tydeligvis flere enn meg, fx. Terje Bratberg i SNL’s nettartikkel «Danneskiold» – snarere en datter av Dorothea Krag, men altså født før hun, moren, var blitt gift med Christian Gyldenløve. (Frederikke Louise var altså IKKE en datter av Christian Gyldenløve og dennes 1. hustru, Charlotte Amalie, men en datter av Gyldenløve og hans andre hustru, Dorothea Krag [1675-1754], og derfor – dessverre – født før disse to var blitt gift.) Som et første indisium på, at dette er tilfelle, kan anføres, at Frederikke Louise ble opdratt hos generaladmiral Ulrich Christian Gyldenløve, en bror av Christian, og ikke av noen i sin avdøde «mors» familie. Dette lar seg best forklare med, at dette barn først og fremst var Christian Gyldenløves ansvar alene, dette uektefødte barn med Dorothea Krag, og derfor ba han sin egen bror om å passe på barnet. – Ja, egentlig skulle allerede dette faktum kunne avsløre det hele bedrag definitivt: – Ble en levende datter født, skjønt moren – denne være seg en dronning eller en bondekone – døde i barselseng, eller før piken var blitt døpt, så fikk datteren den avdøde mors navn. Derfor var Charlotte Amalie ikke mor til Friderica (Frederikke) Louise.

 

41: Dorothea Krag, Christian Gyldenløves hustru, selve kilden ikke bare til grevefamilien Danneskiold-Samsøe helt konkret, men også et genealogisk PROBLEM (og etter hvert et stort finansielt og dynastisk problem), for det synes som om dén datter, som ble gift med en hertug av Augustenborg, ikke kan ha vært datter av Gyldenløves 1. hustru, den ulykkelige Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-LAURVIG, statholder Gyldenløves datter, men at hun var Dorothea KRAGS uektefødte datter! Mens derimot en EKTEFØDT datter er blitt utelatt av stamtavlen, skjønt hun – gjennom Brüggemann – ble stammor KUN – og dettte er et viktig poeng senere – for den norske offisersfamilie Scheel på Frogner! (De to barna av ekteskapet Brüggemann~Bülow videreførte ikke slekten, slik ekteparet på Frogner gjorde.) Grevene av Danneskiold-Samsøe er det heller ingen problemer med: de stammer fra Dorthe Krag i ekteskap med Christian Gyldenløve, en nevø av statholder Ulrik Frederik Gyldenløve. Men at denne sistnevntes datter, Charlotte Amalie, skulle ha født den senere hertuginne Frederikke Louise den 2. oktober 1699 på AKERSHUS, tviler jeg sterkt på, særlig fordi hun da åpenbart befant seg i ensomhet på slottet i KØBENHAVN, hvor hennes – altså – éneste datter, Christiane Charlotte Danneskiold-Samsøe, døde den 5. oktober! (Og dernest – i begynnelsen av desember den 1. eller [!] den 7. – døde «moren» Charlotte Amalie i «Barselseng», og dét vel hjemme i København? Jeg tenker: Når hun døde – selv ung – i «Barselseng», er det på grunn av én slitsom fødsel – altså BARE etter Christiane Charlottes – den 7. juli 1698 i København. Hun døde av sorg. Kanskje utslitt etter denne éne fødsel og motløs fordi hennes mann, Christian Gyldenløve, faktisk var mest – omtrent hele tiden? – i CHRISTIANIA 1697-1700, og vel dessverre i selskap med en mere «spennende», moden kvinne, Dorthe Krag; og SÅ mister den stakkars Charlotte Amalie sin éneste datter, Christiane Charlotte, i København (!) den 5. oktober 1699 – 3 dager etter at det «neste» barnet, Frederikke Louise, ble født den 2. oktober 1699 på AKERSHUS? Dette henger ikke på greip, Danmarks Adels Aarbog! Som i Danneskiold-Samsøe-tavlen av 1929 gir denne opplysningen: «Frederikke Louise … f. 2. Okt. 1699 paa Akershus (?)», men i den nye tavlen av 1997-99 er denne åpenbart riktige opplysning blitt modifisert, antagelig fordi jeg i flere brev for ca. 20 år siden gjorde redaksjonen klar over det URIMELIGE i opplysningen; – og jeg fremkastet tanker om hva som kunne ha skjedd. (Men på den tiden bragte jeg også – på en gal måte – ULRIK FREDERIK Gyldenløve inn i diskusjonen.) Jeg ble aldri motsagt (og heller ikke ble mine åpenbare feilslutninger om Ulrik Frederik korrigert). Men det ble svart ved å gå rundt grøten og mér har altså ikke skjedd. Jo, selve SPORET er blitt gjort mindre iøyenfallende, for det avslørende spørsmålstegn er blitt erstattet av et «formodentlig». Wikipedia bringer uansett denne nøkkelopplysning om Gyldenløve: «På en af sine rejser i Norge [!] modtog han budskapet om, at hans unge hustru 1. (eller 7.) december 1699 var død i barselseng [i København…] med [?] en datter.» – En Gyldenløves tjener, Matthias Skaanlund (se «Litteraturliste»), forteller i sine opptegnelser: «7. Decr. [1699] kom hans høye Excellence [Ch. G.] til Trondhjem [!]. 14. Decr. kom han til Ørkedalen, spised til middag hos hr. Evert» [= Edvard Hansen Meyer, 1691-1716 sogneprest til Orkdal, hvor også general Vibe var gjest – osv.!]. Sporet bringer oss til Trondheim! Og nettopp i Trondheim var Dor. Krags helbror Arent Krag i 1699 (!) blitt major ved Trondhjemske regiment. Og majorens hustru, Kirstine Elisabeth Tønsberg (!), fødte så deres første barn, DORTE Hedevig Krag, den 5. desember 1701 »udi Trunthiem» – eller 5. NOVEMBER, som Arendt Krag selv hevder i familieopptegnelsene. Det er vanskelig å lyve. Sannheten må være, at Arendt Krag i Trondheim tok på seg farskapet for søsterens datter med Chr. Gyldenløve, som så BELEILIG er der, i Trondheim, samtidig som sin kommende svoger! Se videre om Dorothea Krag og hennes barn, uektefødte og ektefødte (og, senere, de dekadente, ofte blodskammelige ekteskap, som blir inngått av barna/barnebarna), under portrettet av Arent VON DER KUHLA.

 

42: Arent von der Kuhla til Løitved (1599 på borgen Kuhla-1658 Kronborg), «1618-21 Edelknabe og Hofjunker hos Erkebispen af Bremen, Hertug Johan Frederik…1625-27 Staldmester hos nysnævnte Erkebisp, 1627 kammerjunker hos Prins Frederik (III) av Danmark, med hvem han reiste i Holland og Frankrig, 1632 Staldmester hos Kong Christian IV» (DAA 1901, s. 217). Gift 1642 i Viborg med Anne Iversdatter Vind (se den genealogiske oversikt «Treschow»), hvis datter Helvig von der Kuhla ble gift på Løitved i 1668 med Mogens Krag til Kaas (1625-76 Kristiansand), enkemann etter Dorte Rosenkrantz, som jeg antar datteren Dorothea (Dorthe) Krag (se forrige ill.) ble oppkalt etter. Og Mogens Krag og Helvig von der Kuhla hadde også sønnen ARENT Krag (1670 på Kaas-1718 Moss), som 1699 ble major ved TRONDHJEMSKE regiment! Byfogd i Oslo Jørgen Scheel har i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51, utgitt en særdeles interessant og gåtefull artikkel kalt «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser». Den gamle slekt Krag nevnes allerede i 1295, men sitt høydepunkt som høyadel når den først på 15- og 1600-tallet, og på U.F. Gyldenløves tid kommer dens siste, store glanstid, før den i 1763 utdør med assessor i høyesterett Frederik Christian Krag. Hadde denne slekt fremdeles levd, ville nok stamtavlene ha vært mere korrekte! At de nå er gale, fremgår utvetydig. På s. 45 opplyser Scheel: «Etter hvert foretok så Arnt Krag følgende opptegnelser i boken: ‘Anno 1701 den 5. november velsignede den Høyeste os med en datter som ble fød udi Trunthiem og ved daaben kaldet Dorothea [!] Heidevig etter min gode sl. moder [Helvig v.d. Kuhla] og min søster [!]. Min kiærestes søster madame Schöler holdt hinner over daaben og vare med hende faddere jomfru Ellen Schölerä hs. exelens hr. generallieutenant Vibe, velbaarne hr. stiftamtmand Ahnen, hr. major Cruse og min svoger comersraad Schöler.’» La gå at Dorothea Heidevig Krag ble døpt i Trondheim, men ble hun født der? Det kan også hende, men ikke av Arent Krags hustru Kirstine Elisabeth Tønsberg (1680-1709)! Den virkelige moren må ha vært den snart (den 25. Mai 1701 i København) med Christian Gyldenløve gifte DORTHE KRAG. Det strider nemlig mot all folkeskikk å ha sendt opp til Trondheim den ennå ugifte Kirstine Elisabeth TØNSBERG (1680-1709); at hun skulle ha fått tillatelse av sin mektige mor Anna på Borgestad til å reise til sin tilkommende mann i Trondheim, finner jeg høyst utrolig! Det ville ha vært uhørt, uansvarlig – og uansett svært usannsynlig. Det normale ville ha vært å kalle opp sin datter etter et medlem av morens familie, men på den rikholdige hjemmesiden til Gard Strøm, «Gamle Gjerpen», finnes opplysninger om Borgestad gård; og allerede i sogneprest og prost Qvislings «Gjerpen • En bygdebok», del II «Den historiske del» av 1919, sies det (navnet kursivert:) «Arnt Krag…var altsaa opkaldt efter morfaren Arnt von der Kuhle, hvem nu denne person har været. Arnt Krag avancerte efterhaanden helt op til sin fars charge og blev tilsidst [etter Trondheimsoppholdet] chef ikke for Vesterlens, men for første Smaalenske infanteriregiment. Det gjorde, at han til sidst maatte forlate Gjerpen og dra østover. Imidlertid var det sterke baand, som hadde bundet ham her. Som major var han nemlig den 10de januar 1702 blit gift med Kristine Elisabet Tonsberg paa Borgestad, en søster av Karen Tonsberg, der henimot slutten av samme aar, den 30te november 1702, blev gift med Hans Jacob Arnold, som likeledes da var major. Der maatte høie officerer til for at kunne ta disse jomfruer! Brudene var døtre av fru Anna til Borgestad i hendes første egteskap med Stig Tonsberg. Krag bodde de første aar av sit egteskap hos svigerforældrene paa Borgestad. Den 30te august 1704 døptes derifra hans [store bokstaver ved undertegnede:] FØRSTE BARN, datteren Katrine Antonette. Krag var da avanceret til oberstløitnant. Den 12te mars 1706 døptes hans andet barn, sønnen Kristian…Den 2den august 1707 døptes det tre[d]je barn, datteren Anna Sofia; DET BLEV ALTSÅ 3 BØRN PAA MINDRE END 3 AAR!» – Forts. under portrettet av JUEL.

 

43: Jens baron Juel til baroniet Juellinge (1631!-23. mai 1700 København), generaladmiral, enkemann etter Vibeke Skeel og Regitze Sophie Vind, da han den 11. april 1694 ble gift med den unge Dorothea Krag (1675-1754). At hun, mens han var gesandt i Stockholm, har vært en lydig og hjemmeværende hustru for sin meget eldre mann, tror jeg altså ikke; – jeg tror hun har hatt det mye morsommere med den jevnaldrende Gyldenløve; og om ektemannen visste om dette, var det nok allikevel best å la kongesønnen få gjøre som han ville? – Her fortsetter jeg teksten til portrettet av Arent von der Kuhla: Ifølge Quisling fikk Arent Krag (oppkalt etter sin morfar Arent v. der Kuhla) og K. E. Tønsberg bare 3 barn, mens DAA anfører 4! Det er så siden, fra og med at Danmarks Adels Aarbog i 1929 innordner Dorte Hedvig Krag som det førstefødte barn, at dette likesom er blitt «offisielt» godtatt. Men som alle historikere vet, er en offisiell påstand ikke nødvendigvis SANN, akkurat som en rettsdom kan være gal. I sistnevnte tilfelle har man i Norge den vanskelige oppgave å få myndighetene til å innrømme, at de har tatt feil, og i aktuellle tilfelle kommer ytterligere vanskeligheter til p.g a. arvespørsmålet. Og for sterkt konservative sjeler, som nødig ser en forandring om de er fornøyd med tingenes tilstand, må det virke som støtende: å gi sin datter navnet til en stadig levende søster av faren! En fullstendig unormal dåpshandling, overhodet. Hvis nemlig moren var Kirstine Elisabeth Tønsberg, skulle hun – som førstefødt – ha vært oppkalt etter ANNA til Borgestad, selveste «Stolt-Anna» (som hun dog aldri ble kalt i virkeligheten, for navnet stammer fra et dikt av presten Paus. Og dessuten het hun visst egentlig Anne!); eller til nød kunne hun ha båret navnet til sin farmor, Helvig von der Kuhla; og dette gjør hun jo også, men som det andre fornavnet etter «søsteren» Dorthes. Stadig uvanlig. Hvis derimot Dorte Hedevig Krag var Gyldenløves og Dorothea Krags datter, rett og slett, så er navnegivningen plutselig helt i overensstemmelse med reglene: datteren oppkalles etter mor og farmor. – Når hun innlemmes i Dorothea Krags HELBROR Arnt KRAGS familie som ADOPTERT PLEIEDATTER, har vel både mor og far ønsket å stenke denne datter – med noe av sannhetsverdi ved dåpen: navnet. Forøvrig kan det godt være, at Dorte Hedevig faktisk blé døpt – i «god tro», for å si det slik, men at dåpsnavnet, ja, hele situasjonen, var blitt så betent, at en dekkoperasjon måtte settes igang, altså etter den fatale dåp. Og det er nok nettopp dette som har skjedd! Men la meg først fastslå, at dersom det hele forholder seg slik, som jeg tror, er det så mye ANNET, som finner sin naturlige, enkle forklaring. Fx.: At det etter Hans Heinrich Scheel, en generalløytnant og «Über»-generaldirektør for hele det dansk-norske fortifikasjonsvesenet, ikke finnes noe arveoppgjør, ikke ett dokument; og at det for sønnen Hans Jacob Scheel til Frogner, som døde den 21. januar 1774, ble oppnevnt to skiftekommissærer, som var av den HAUSMANNSKE – og slett ikke den mere nærliggende KRAGSKE – familiekrets, nemlig 1) oberstløytnant ved det sønnafjelske infanteriregiment, Friederich Daniel von Rosing (1703-1785), hvis mor, Margretha Sophia Hausmann (1675 Segeberg-ca. 1722 Ullensaker), var en datter av Friedrich Hausmann og Anne Margrethe Nofochen; og 2) kaptein ved samme regiment samt Rosings SVIGERSØNN, krigskommissær Adam Reu(s)s von Ri(e)ck (1726-1808), som i 1765 ble gift med Margrete Sofie Rosing (o. 1745-1816), datter av Friederich Daniel v. Rosing (1703 Ullensaker-1785), kapteinløytnant (og Maria Margreta Koppelow), sønn av Thomas Rosing (1665 Oslo bispegård-1723), prost, og ovennevnte Margretha Sophia Hausmann født i Segeberg. Selv var Adam en sønn av Frantz Wilhelm Rieck, oberstløytnant og sjef for Eidsvoldske kompani, og 1. hustru Birthe Marie REUTZ (+ 1740) (se mere om disse to, Rosing og Rieck, under diverse kommentarer til oversikten «REIMERS» i albumet «Maktens Genealogi 1» på axelscheel.net: lenke finnes her ovenfor). Og: Det blir forståelig hvorfor denne familie Scheel, som inntil nå stort sett bare har møtt kongelig velvilje i Danmark, plutselig får stillet et i de dager ytterst fornærmelig spørsmålstegn ved sin herkomst i en egentlig unødvendig fotnote i «Portraits Historiques des Hommes Illustre de Dannemark» I-II, som i 1746 ble utgitt av genealogen Tycho de Hofman (1714-54), ja, at denne TURTE. Fotnoten, nemlig, kan ha blitt satt der etter fyrstelig PLØNSK press (først). Fordi det bygget seg opp til en arveprosess – av genealogisk karakter – om arverett til grevskapet Laurvig; og i 1752 kom schele-blod inn i det augustenborgske hertughus, som kunne trekkes inn som et moment i nevnte arvesak. Men selve problemet startet enda tidligere, og ble akutt da Hans Jacob Scheel giftet seg med Dorte Hedevig Krag i Hylstad kirke (nær Nyborg på Fyn) den 28. Januar 1745: Det måtte heretter ikke komme frem, at de von Schele i Osnabrück og de Schele i Hamburg/Scheel i Danmark-Norge var to grener av samme slekt! Friherre von Scheles slektshistorie kom riktignok ikke ut før i 1829, men hvorfor skulle ikke Georg v. Schele bare ha overtatt en allerede foreliggende tradisjon i dén familien om, at man mente å være i slekt med biskopen? Og det samme gjorde den i Odense og København – og i Christiania – blomstrende slekt Scheel! – Fortsettes under portrettet av Tycho de HOFMAN, som kanskje har vært hertug Fr. Carl av PLØNS mann? For 1745 ble Hofman besvogret med Erik Pontoppidan! 

 

44: Tycho (Tøger) de Hofman (1714-54), som i 1746 utga »Portraites historiques des illustres de Dannemark» I-II, året etter at Hans Jacob Scheel giftet seg med Catharine Christine Brügman (von Brüggemann) (1725-1800), datter av Godske Hans Brügman (1677-1736) (~ 1° 1703 Margrethe Wilhelmine Hausmann (1686-1717)) og annen hustru DORTE (= DOROTHEA, og det er ganske sikkert med DETTE navn hun ble døpt, skjønt i DAA kalles hun bare «Dorte») HEDEVIG Krag (5/12 1701 [ifølge de Krag-Brügmanske familieopptegnelser «5. Nov.»]-1728), offisielt datter av Arendt Krag (1670 på Kaas-1718 Moss) og hustru Kirstine Elisabeth Tønsberg (1680-1709), og ifølge DAA ble de gift den 10. januar 1702 i Gjerpen, som er korrekt bryllupsdato i forhold til kirkeboken, om enn Arendt Krag selv hevder i familieopptegnelsene: «Anno 1701 [!] d. 10 january staaed min kierestes og mitt brøllup paa Borgestad gaard udi Jerpens sogn. Hvor os sammenviede hr. David Monrad.» – Jeg tror byfogd Jørgen Scheel, som i 1958 utga de Krag-Brügmanske familieopptegnelser i Norsk slektshistorisk tidsskrift, har skjønt tegningen, men uten å si høyt hva han faktisk har forstått, kanskje for å unngå å bli gjort til latter: Dorte Hedevig kan ikke ha vært Kirstine Elisabeth Tønsbergs datter, men Dorothea Krags datter med GYLDENLØVE. Skjønt dette må ha vært – og sikkert stadig ér – vanskelig å svelge for mange, for grevene av Danneskiold-Samsøes stamtavle er så godt som identisk med det danske frimureris historie: ledelsens historie. Og som Danmarks Adels Aarbog sier om slekten: «Der er tillagt familiens mandlige medlemmer prædikat af ekscellense.» Man må derfor hegne om navnet og familien, ikke tukle med stamtavlen. – Men hvorfor skriver Krag, at han giftet seg med K. E. Tønsberg den 10. januar 1701? Det er naturligvis fordi «datteren», Dorte Hedevig, ble født den 5. desember 1701, evt. den 5. november, men da i begge tilfeller som ektefødt! Dette skriftlige vitnesbyrd har man – vel med rette – ikke tatt hensyn til i DAA, som i sin stamtavle «Krag+ i Jylland» av 1899 (moden for revisjon) opplyser, at Dorte Hedevig Krag ble født den «5 Dec. 1701». Men slik fremstår HUN som den uektefødte datter istedenfor den uektefødte, senere hertuginne! Se videre om dette under det neste portrett av UFG og i teksten til portrettet av biskop Erik Pontoppidan! 

 

45: Ulrich Friderich Güldenlew ble født i 1638 i Bremen og døde visstnok utlevet og lei i Hamburg i 1704, noe som også kan ha hatt med hans datter Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-Laurvigs tidlige død å gjøre, i 1699. At han har kjent til sin nevø og pleiesønn Christian Gyldenløves forhold til Dorothea Krag fra – kanskje ikke første stund, men på det nøyeste, tar jeg for gitt. I 1661 ble han «Rigens Jægermester» og i 1664 stattholder i Norge; så i 1700 flyttet han til Hamburg og kjøpte godset Övelgönne i Holstein. En viktig hendelse dette år nevnes i Nils Petter Thuesen: «OSLOS HISTORIE I ÅRSTALL» (2001), s. 172: Året 1700: «Den gregorianske kalender blir innført, og primstaven da ubrukelig: Man hopper over 11 døgn, slik at man etter 18. februar skriver 1. mars.» – Det bør derfor undersøkes, og grundigere enn jeg har gjort, hvorvidt regnestykket «Dorothea Krags fødsler», som nettopp gjelder overgangen fra 1699 til 1700, implisererer den éne eller andre måte å regne på. I de Krag-Brügmanske familieopptegnelser er det altså utvilsomt blitt fusket med dateringen. Mer til å stole på er historikeren Ludvig Daaes avhandling «Det gamle Christiania 1624-1814» av 1924 (tredje omarbeidede og utvidede utgave ved Roar Tank). Han skriver om U.F. Gyldenløve, s. 114: «Af Døtrene blev en gift med Chr. Gyldenløve til Samsø, men døde barnløs [dette STEMMER] før faderen, en anden med Greve Carl Ahlefeldt, en tredje med en tydsk Grev Leiningen-Westerberg.» – I januar 1660 ble UFG forlent med Vordingborg «kvit og frit», før han forpaktet bort Vordingborg – antagelig til en viss «amtsforvalter Aagaard i Vordingborg»: se den genealogiske oversikt «Spend»! Kongeskiftet fant forøvrig sted i 1699.

 

46: Karen Werenskiold (1697-1778) (mor: Elisabeth de Tonsberg!), ennå ikke overhoffmesterinne, da hun 4/10 1719 overleverte D. H. Krag (~ 1722 G.H. Brüggemann) andaktsboken med familieopptegnelser. Sin høye stilling ved hoffet fikk hun først i 1754 (-67) hos dronning Juliane Marie av Dammark, opprinnelig av huset Braunschweig-Wolfenbüttel, som i 1752 ble gift med kong Frederik V (1723-66) (~ 1° 1743 Louise, søster av William hertug av Cumberland): Vi er altså her i berøring med det delvis forkvaklede tysk-engelske kongehus og frimureriets ledelse i England samt en viss familiegruppering omkring Georg friherrre v. Schele, hvis slekt OGSÅ kom i berøring med Krag-familien, nemlig Dorte Hedevigs søster, Anne Sophie Krag (1707 Gjerpen-62), som «boede 1748 paa Gisselfeld, levede 1752 ugift i Kjøbenhavn» ifølge DAA, skjønt en senere tilføyelse kan fortelle, at hun døde i 1780 (!) og i 1757 ble gift med Otto Heinrich v. Schleppegrell (1729-1808), nemlig. Og med ham kommer de v. Schele av den osnabrückiske gren inn i bildet: se de genealogiske oversikter  »Schele i Osnabrück» og «Reimers B7». Selv ble Karen Werenskiold gift den 15. september 1719 med general Hartvig Huitfeldt til Hafslund (1677-1748), hvis brorsønn Carl H. (1697-1749) hadde Erik Pontoppidan som hovmester 1720-21! De to reiste sammen til England og Holland: se teksten under portrettet av Pontoppidan, som 16. februar 1745 ble – Tycho DE HOFMANS SVOGER! – Nå er det riktignok slik, at Karen Werenskiold overleverte D.H. Krag andaktsboken allerede i 1719, noen år før hun giftet seg med Brügman og ca. 26 år før Hans Jacob Scheel giftet seg med deres datter C.C. Brügman. Men notatene i andaktsboken begynner jo ikke akkurat i 1719 – og de viktigste – for vår problematikk – ble skrevet senere. Og det vekker til ettertanke, at det her – allerede – finnes en sterk kobling til hertug v. Carlstein av Augustenborg, som bare en frimurer kan påstå er «tilfeldig». For dekkoperasjonen jeg har omtalt, tar sitt utgangspunkt i dåpen i Trondheim i 1701. Den gjelder ikke bare Scheels ekteskap av 1745. – Her kommer nemlig også inn i bildet et stort og internasjonalt arveoppgjør, en langvarig drakamp om arveretten til U.F. Gyldenløves formue, som vil bli behandlet for seg på et annet sted, men i hvert fall: De sanne genealogiske forhold måtte IKKE komme på tale under denne rettssak!

 

48: Erik Ludvigsen Pontoppidan (1698-1764), biskop, prokansler og forfatter, sønn av stiftsprost Ludvig Henriksen P. og Else Sophie SPEND (1673-1707) og ~ 1° 1723 Francisca Toxverd (+ 1730); ~ 2° 1731 (Sønderborg) Lina (Ellina) Danielsen (1712-44), datter av HUSFOGD PÅ SØNDERBORG SLOTT Peter D. (1680-1735) og Ingeborg Thomsen; ~ 3° 16/2 1745 (!) Johanne Marie DE HOFMAN (1722-1809 Kbh.), datter av justisråd Søren de H. til Skerrildgård (1688-1771) og Karen Elisabeth Dreyer (1689-1727), altså en SØSTER AV TYCHO DE HOFMAN! Tidlig foreldreløs ble han plassert i huset hos en fjern slektning, justisråd D.C. Braes til Kokkedal, hvor han ble mishandlet av huslæreren, og 1713 havnet han i huset hos sogneprest Ove Guldberg i Barrit. Dansk bio. lex.: «En uddypelse af det religiøse liv oplevede han under et ophold hos sin morbror, kaptain Spend på godset Höjersbütttel i Stormarn, hvor navnlig fransk-reformerte opbyggelsesbøger vækkede ham til selvprøvelse. 1719-20 var han huslærer i Kristiania [«for barna til general Lützow på Tomb»: se Carl Huitfeldt: «Slekten Huitfeldt – 600 år i Danmarks og Norges historie» (2012), s. 433] og rejste derefter som hovmester (hoffmester) for Ivar Huitfeldts søn Claus med denne til Holland og England (1720-21) … Efter sin hjemkomst blev han [store bokstaver ved undertegnede:] HUSLÆRER FOR HERTUG FREDERIK CARL [v. Carlstein!] AF PLÖN og ved hans hof ble han 1723 prædikant og samtidig diakon i Nordborg by, 1725 forfremmet til hertugens patronatskald, sognepræsteembedet i Hagenbjerg … Ved de teologiske anskuelser han fremsatte, blev han stemplet som pietist og fik adskillige fjender, blandt dem sognepræsten i Nordborg, senere provst H. C. Brandt, der påførte P. en besk strid som nødte ham til at indhente erklæringer om sin lutherske rettroenhed … / … efter en prøveprædiken kaldte kongen ham til slotspræst og sognepræst i Hillerød 1734, og allerede n.å. blev han hofpræst i Kbh. og meddirektør ved de fattiges væsen … Da Christian VI døde 1746, vidste alle at der måtte ske en ændring i de kirkepolitiske forhold. P. var træt af den krævende hoftjeneste, sammenstødet med Langebek havde ikke været dekorativt for P., og da Bergens bispestol 1747 blev tilbudt ham, vovede han ikke at afslå.» – Vel, tilbake til selve gåten (eller egentlig svaret på gåten): Nå står det altså i DAA’s nye Danneskiold-Samsøe-stamtavle av 1997-99, s. 881: «Grevinde FRIDERICA LOUISE af DANNESKIOLD-SAMSØE – f. 2. okt. 1699 formentlig [!] på Akershus». Men Akershus – må da være nevnt et sted som denne grevinnes fødested? Men DAA knytter ikke engang en note til denne altavgjørende opplysning. Det er vel fordi ikke U.F. Gyldenløve, men nevøen Christian Gyldenløve var i Christiania på denne tid, og hvor passet det da best å være for den gifte kongesønn med sin elskerinne, som skulle føde, om ikke nettopp på Akershus? Dér var man godt skjult. Og det er ikke sikkert, at Christian G. var tilstede selv under selve fødselen på Akershus, for denne skandaløse fødsel (Charlotte Amalie døde jo først – opplagt i København – den 5. oktober samme år) måtte skjules – og derfor var nok Gyldenløve i Trondheim allerede! I hvert fall mottok han dér beskjeden om sin kones død. – NB: Danmarks Adels Aarbog har sine opplysninger om Christian Gyldenløves barn fra ingen andre enn Tycho de HOFMAN, hvis «Historiske Efterretninger om velfortiente Danske Adelsmænd, med deres Stamme-Tavler og Portraiter • Tredie Deel» (Kbh. 1779), pag. 222, tabell III, angir den senere hertuginne av Augustenborg «Friderica Lovise fød 1699 den 2 Oct.» som født i 1. ekteskap med «Charlotte Amalie Danneskiold + 1 [!] Dec. 1699». (At en fødsel fant sted på Akershus nevner Pontoppidan selvfølgelig ikke!)

 

36: Chr. Detlef greve Reventlow (1671-1738) var en sønn av storkansler Conrad Reventlow i dennes ekteskap med Anne Margrethe GABEL (se «Vibeke Kruse»-oversikt, hvor det fremgår, at slekten Schele i Hamburg også knyttet seg ekteskapelig til slektene von Holthusen, von Horn – og kanskje også Gabel). Med Benedicte Margarete v. Brockdorff ble han far til Christine Armgard grevinne Reventlow (1711-79), som 1730 i København ble gift med Friedrich Carl (v. Carlstein) hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1706-61 Traventhal), hvis mor var Dorothea Christine von Aichelberg! VED DETTE EKTESKAP må alt om Scheelene i Kolding, Odense og København ha kommet for en dag. Og alt om Dorothea Christine von Aichelbergs aner var jo allerede velkjent. Og MANGE har nok visst om sannheten om Dorothea Krags barn. Nå 15 år før det aller verste skjer: at atter en Scheel blir gift – denne gang med et barnebarn av Christian Gyldenløve, som dessuten, gjennom sin far, Godske Hans Brügman, nedstammet fra HERTUG ULRICH, kong Christian den IV’s bror! – Se de genealogiske oversikter «Spend» og «Hvem var Vibeke Kruse?». Og endatil oversikten «Piper», som tar for seg slekten von LØWENCRONEs fyrstelige herkomst og den nye stamfar for denne slekt (etter onkelens død), som ble gift med en SØSTER av Hans Jacob SCHEEL til Frogner: Som jeg tidligere har skrevet til DAA’s redaksjon om: det må ha blitt «for mye av det gode/scheelske» for huset Plön, og dette høyeksplosivt fra og med ektekapet Scheel-Brügman i 1745, ett kort år før samme ektepar – samt flere sarte scheele – ble offentlig fornærmet av rokokko-hoffmann og genealog Tycho de Hofman, som nettopp i dette skjebnesvangre år – 1745 – ble besvogret med prokansler Erik PONTOPPIDAN: se tekst under portrettet av hám! Denne hadde altså vært huslærer for ingen ringere enn hertug Frederik Carl av Plön og dennes hoffpredikant i 1723 osv. Men da Christian VI. døde i 1746 og de kirkepolitiske erindringer MÅTTE komme, var også Pontoppidan blitt «træt af den krævende hoftjeneste…/…og da Bergens bispestol 1747 blev tilbudt ham, vovede han ikke at avslå» (DBL). Men han etterlot også, på vei til Bergen, en familie bakvasket så grovt, at Hans Jacobs eldste bror, Giord (Georg) Henrich, ble midlertidig gal. Jørgen Scheel forteller i «Slekten Scheel» (1948), s. 108, om dette: «Den 5. oktober 1754 sendte Scheels sjef generallöytnant U. W. v. d. Pfordten [se «Spend»!] en innberetning til overkrigssekretæren i Kjöbenhavn angående S.’s forhold. Bl.a. opplyste han at S. 2 dager forut hadde innfunnet seg på paradeplassen med ladte pistoler og spurt kammerherre og generalmajor von Dähn, om han ikke visste om noen som ville kjøpe hans kompani…S. fortsatte med sine vanlige forunderlige talemåter og sa at han ikke lenger ville höre eller tåle galskapene fra luften, hva det nå enn var; ti hans pistoler var rede mot alle og til enhver tjeneste … Endelig forsto han det usömmelige i sådan tale og geberder og holdt inne, men manövrerte så på en slik måte med sin stokk at alle de omstående ble redd for hva han ville foreta seg. Om ettermiddagen red han bevepnet ut for å söke opp sine forskjellige fiender fra luften.» Og det ble verre, og husarrest. Men hans hustru Elsabe Dorothea v. Lützow sendte bønnskrift til kongen om fortsatt å få lov til å selge kompaniet (!); og selv sendte han et overordentlig høflig brev til Kongen om å få bli sluppet ut av arresten, stadig opptatt av kompaniets salg: «Allernådigste konge og herre, jeg har nå i 30 år hatt den nåde å stå i Deres Majestets tjeneste; men da jeg dessverre har merket at det er folk som misunner meg denne nåde, hvilke stadig harsellerer meg [om at han – som sin far! – var en «lykkeridder»?] på en særlig måte, finner jeg meg nödsaget til å anrope allerunderdanigst om D. kgl. M.’s nåde og å be allerydmygst om tillatelse til å selge min stilling.» Dette siste ble nektet ham, men Kongen ga ham et lån på 1000 rdl. av en offentlig kasse; bare to år senere ble han virkelig oberstløytnant.

 

37: Frederik Carl (v. Carlstein) hertug av Pløn (1706-91) med familie (den eldre kvinnen er moren Dorothea Christine v. Carlstein født v. AICHELBERG [1674-1762]) på Travendal Slot, hentet fra Wikipedia-art. om hertugen. Forøvrig sees hertugens hustru, Christine Ermegaard grevinne v. Reventlow (1711-79), og tre døtre. Maleriet er fra 1759, malt av Johann Heinrich Tischbein d.e. og tilhører Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot; foto ved (henvisning dér). – Se under albumet «Våpen og Kart»: Det aichelbergske epitafium, som har utskjæringer av anene v. Klencke og v. Scheles håndmalte våpen i farger. – Udo Reichsfreiherr von Ripperda: «Genealogie über 16 Generationen des Reichsfreiherrlichen Geschlechtes von Ripperda» (1934), s. 53 [oversettelse følger umiddelbart etter sitatet]: «Balthasar, Sohn von Unico VI … heiratete Sophia v. Valcke, Erbtochter zu Venhausen. Balthasar hat sich in seiner Jugend viel in Frankreich und Deutschland aufgehalten, um diese Sprachen zu lernen. Eine Zeitlang war er mit Dietrich v. Virmondt zu Odinck (wohl ein Bruder seiner Schwägerin, Anna v. Virmondt, die Ehefrau seines Bruders, Johan I) sehr stark befreundet, doch scheint diese Freundschaft sich später sehr abgekühlt zu haben, denn später verkehrte er mehr auf Welvelde und Schelenburg bei seinem Schwägern Christoffer und Caspar von Schele. Mit dem Bischof Heinrich von Sachsen zu Osnabrück hat er den Hof des Königs Friedrich II. von Dänemark zu Kopenhagen besucht, wo er viele Herren v. Schele kennen lernte und sich sehr darüber freute, daß sie dasselbe Wappen wie die deutschen Mitglieder dieses Geschlechtes führten. Das üppige Leben und starke Trinken am königlichen Hofe zu Kopenhagen ist ihm jedoch so schlecht bekommen, daß er bald wieder nach Schelenburg zurückkehren mußte, wo er erst nach längerer Krankheit sich wieder erholte. Im Jahre 1586 im Alter von ca. 37 Jahren heiratete er Sophia v. Valcke und wohnte lange Zeit in Valckenhof bei Coesfelt, weil er in den unruhigen Zeiten sein Haus zu Osterwitwert in Holland nicht bewohnen konnte und außer Landes ruhigere Zeiten abwarten wollte.» [I min frie oversettelse: «Balthasar, sønn av Unico VI…giftet seg med Sophia v. Valcke, arvedatter til Venhausen. Balthasar hadde i sin ungdom oppholdt seg mye i Frankrike og Tyskland, for å lære seg disse landenes sprog. En tid sto han i et svært nært vennskapsforhold til Dietrich v. Virmondt til Odinck (vel en bror av hans svigerinne, Anna v. Virmondt, hans brors, Johan Is, hustru), men dette vennskapet synes senere å ha kjølnet betraktelig, for siden vanket han mere på Welvede og Schelenburg hos sine svogre Christoffer og Caspar v. Schele. Med biskop Heinrich av Sachsen til [bispedømmet] Osnabrück hadde han besøkt hoffet til kong Frederik II av Danmark i København, hvor han lærte flere herrer v. Schele å kjenne og han frydet seg svært over dette, at de førte det samme våpen [!] som de tyske medlemmer av denne slekten. Det overdådige liv med sterk drikke ved det kongelige hoff i København bekom ham så dårlig, at han snart måtte dra tilbake til Schelenburg, hvor han først etter lang tid frisknet til igjen. I året 1586 i en alder av ca. 37 år giftet han seg med Sophia v. Valcke og bodde en lang tid i Valckenhof ved Coesfelt, mens han i de urolige tider ikke kunne bo i sitt eget hus i Osterwitwert i Holland og derfor avventet roligere tider utenlands.»] – Her tar jeg det for gitt at det er snakk om stamvåpenet til de v. Schele – gullkorset med turnérkrage – og ikke alliansevåpenet – og at det her naturligvis ikke dreide seg om den fåtallige slekt på Schelenburg og Welvelde. Så hvem kan disse scheler være? Mest sannsynlig de Schele i Kiel! Se videre om disse under portrettet av Fr. II; se dessuten den genealogiske oversikt «Schele i Kiel». (Scheel 18. juli 2017.)

 

TILFØYELSE av 11/12-17 hentet fra axelscheel.net (lenke til nettsiden finnes ovenfor): – Se bilde 2 her ovenfor:

Skannet UTSNITT fra «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1702-1714 (1601M2), Astaref: SAT/A-1456/601/L0034» (se også opplysningene i det etterfølgende 2. TILLEGG [ikke tatt med her, men se nettsiden]:

Merk at notatet her innledningsvis om Dorothea Heidevig Krags dåp må være det SIST anførte i året 1702, da jo det neste, umiddelbart påfølgende notat på samme ark gjelder en sønn av Anders (Hansen) Tausan (1671-) og Chirstina (Christina?) Marckusdatter (Kirstine Marcusdatter Holst), Marckus, som ble døpt den «13 December» (1702?), og at moren, Chirstina Marckusdatter, ble «introdusert»/erklært «ren»: – «10. Jan: 1703 [!] introducert af Mag. Giert Bonsach». Altså atter et tydelig indisium på (eller snarere bevis for?) at dåpsnotatet ovenfor er en KONSTRUERT dåpserklæring i ettertid om en fiktiv dåp/fødsel – av et barn, som – i hvert fall! – høyst usannsynlig var født i Trondheim av CHRISTINA ELISABETH TØNSBERG! Og da særlig tatt Krags familieopptegnelse i betraktning: «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem [!] og ved Daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster [!]. Min kiærestes søster madame Schöler holdt hinner over daaben og vare med hende faddere jomfru Ellen Schölerä [og] hs. exelens hr. general-lieutenant Vibe, velbaarne hr. stiftamtmand Ahnen, hr. major Cruse og min svoger comersraad [Anders] Schöler. Gud lade hende leve og opvoxe udi Herrens frygt os til glæde og fornøielse.» Anders Schöller (1664-1724) var for ikke lenge siden – den 1. februar 1698, men i GJERPEN – blitt gift med Anna Tønsberg (døpt i Skien den 11. april 1679), en eldre søster av Kirstine Elisabeth, som ble født den 20. august 1680, og som også ble gift på Borgestad i Gjerpen den 10. JANUAR 1702 med Arent Krag. Også søsteren Karen ble gift i Gjerpen – den 30. NOVEMBER 1702 – med Hans Jacob Arnoldt (1669-1758), som var med på felttogene i Irland og Flandern 1691-7 (i likhet med Hans Heinrich Scheel: se den gen. oversikt «Dueller» [også om Joachim Ernst S.]), før han gikk gradene og i 1736 ble kommanderende general i Norge og overinspektør for festningene i Norge. I 1746 ble han feltmarskalk. (Jeg tenker man på Borgestad hele året 1702 bare har vært beskjeftiget med de to brylluper! Og dette altså uavbrutt av en «plutselig Trondheimstur» for den første av brudene – som jo også, ifølge «det kragske resonnement», må ha vært høygravid og derfor liksom har måttet reise til TRONDHEIM for å føde!) – Nå var videre «Jomfru Elen Schiöller» (ca. 1670-1741 Ørkedal) en ugift helsøster av kommerseråden, Anders Christoffersen Schöller. Ifølge NBL avanserte Wibe (Johan Vibe) (1637-1719) «til generalmajor 1682, samtidig som han ble overflyttet til Trondheim som kommandant for militsen nordafjells.» Vibe «ble generalløytnant 1700 eller 1701, og han var kommandant i Trondheim 1707. Året etter fikk han embetene som stiftamtmann i Akershus og visestattholder i Norge», og flyttet da til Christiania. Men han ble begravet i Trondheim. Og Iver (Prebensen) von Ahnen (1659 Bodø-1722 Trondheim) var nylig – den 9. oktober 1700 – blitt utnevnt til stiftamtmann i Trondheim. (Hans mor var Karine Iversdatter Vind: se den genealogiske oversikt «Treschow».) «Major Christian Ulrich Cruse“ er trolig identisk med Ulrik Chr. Kruse (1666-1727) (mor: Helvig Krabbe), 1699 kompanisjef «ved de nation. Dragoner i Norge» (DAA), 1722-27 kommandant på Fredrikstad festning og 1707 g. med sin tremenning Christine Marie Mogensdtr. Krabbe af Østergaard, hvis éneste voksne datter Birgitta Charlotte K. ble gift i 1732 med Otto greve Thott, statsminister. – Forøvrig var ovennevnte Anders Hansen Tausan født i 1671 som sønn av mag. Hans Nielsen Tausen (1631 Støren-97 Tingvoll), sogneprest i Tingvoll, og Birgitte Pedersdatter Schielderup, bispedatter av Trondheim, nemlig en datter av Peder Jensen Schjelderup (1571 Bergen-1646 Trondheim), som i 1622 ble biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Også den yngste gren Scheel i Norge nedstammer fra ham – gjennom slekten ARENTZ: se atter oversikten «Treschow».

Også følgende tilføyelse er hentet fra nettsidens album «Maktens Genealogi 1» (noe revidert/forkortet):

3. TILLEGG til REIMERS B10:

Det finnes utlagt på nettet en særdeles interessant kilde til belysning av problematikken om hvor mange barn Dorothea Krag egentlig hadde med Christian Gyldenløve. Det dreier seg om en henvisning til «Kirkebøker: SAT [Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim], Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Ministerialbok nr. 601A02, 1702-1714, s. 16 – Skanna arkiver – Arkivverket», som er å finne – med lenke! – i «geni.com»-artikkelen «Dorthea Hedevig Krag» (5/12 1701-28) «Managed by Trond / Last updated: December 3, 2016». Dér – i ministerialboka på s. 16 – vil man kunne finne data helt i overensstemmelse med Arnt Krags opptegnelser, som vel er skrevet av sognepresten i Nidaros Domkirke 1696-1728, Gert Jochumsen Bonsach (14. sept.1653 Odense-1728 Trondheim). Bl.a. står skrevet: «Barnets Nafn Dorethea Heidevig 1702 16 [«16» = paginering? Men året er i hvert fall 1702] döpt af Mag. Giert Bons.». – Jfr. Arnt Krags opptegnelser: «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem og ved daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster.» – Sammendraget av hvorfor jeg tror, at Krag her bløffer [har jeg nevnt her ovenfor, men i denne sammenheng bør også] bemerkes, at presten Bonsach var gift 4 ganger, bl. a. med to halvsøstre AAGAARD. Man har tidligere trodd, at hans første hustru, Maren Andersdatter Aagaard (født ca. 1647), var den første av ialt 3 hustruer, – men Bonsach var visst gift med TO halvsøstre med samme navn, og den første av Bonsachs koner ved dette navn døde ca. 1699. Hun var en datter av Anders Lauritssøn (Aagaard) og 1. hustru NN, mens den annen Maren Andersdatter Aagaard (ca. 1660-1707) må ha vært hans tredje hustru. Hún var en datter av Anders og den velkjente Mette Pedersdatter Ostenfeld, og dermed var hun en helsøster av Ida Kirstine Aagaard (1650 -98), som var gift med Mathias MOTH (1649-1719), Christian Gyldenløves morbror! Det skulle være unødvendig å tilføye, at Bonsach av familiære grunner (allerede ved første hustru) kan ha funnet det opportunt å være med på Arnt Krags Trondheimsbedrag. For i Trondheim tror jeg aldri Christina Elisabeth Tønsberg satte sin fot. – Og når jeg snakker om «Arnt Krags Trondheimsbedrag», er vel Christian Gyldenløve den egentlige regissør av dette bedraget. Han ga hovedrollen til sin svoger Aren(d)t Krag, som i 1699 var blitt major ved Trondhjemske regiment. Men også de resterende «statister» ved dåpen, var på flere måter knyttet til regissøren (og hovedrolleinnehaveren) ved familiebånd og annet: Se den foregående teksten [ikke tatt med her]. Og bemerk særlig slekten Schöllers medvirkning. – Nevnte Ida Kirstine Aagaard hadde med oversekretær Moth datteren Sophie Amalie Moth (1682 Kbh.-1740), som i 1699 ble gift med Poul Eggers 1705-16 til Basnæs (ca. 1675-1723), enkemann etter Anna Casparsdatter SCHØLLER (1674-98), som han var blitt gift med i 1691. Og med S.A. Moth fikk Poul Eggers sønnen Poul Eggers d.y., som ble gift med Sophie Amalie baronesse Gyldenkrone, datter av Christian Gyldencrone (hvis mor var Regitze Holgersdatter Vind: se atter «Treschow») og Amalie Marg. Moth til Lerbæk (1683 Odense-1755 Vilhelmsborg), som også var en datter av Mathias Moth og Ida Kirstine AAGAARD. Hvis to søstre – en hel- og en halvsøster – altså begge ble gift med sogneprest til domkirken i Trondheim, Gerhard (Giert) BONSACH, opprinnelig fra Odense, hvor han var blitt født i 1653. – Denne Bonsachs 4. hustru var Sidsel Marg. HORNEMANN (1679-1758), hvis faster Anna Hornemanns ektemann, Claus MULE (1655-1719), var helbroren til Else Mule, som ble gift med Frands Olufsen Thestrup (1653-1735), 1709 biskop i Aalborg: se den genealogiske oversikt «Reimers» B10 (og oversiktene «Scheel i Odense» og «Risbrich»).

Noen AVSLUTTENDE BEMERKNINGER:
Under B9 i albumet «Maktens Genealogi 1» finnes ekteparet Christopher Joachim GIESE (1668-1719 Vordingborg slott) og Charlotte Amalie Liime (1670-1707. En bred pil mellom de to, under vielsestegnet ~, markerer avkom. – Deres sønn, Christian Frederik v. Giese (1707 Kbh.-72 Helsingør), oberst og chef for «2.det Oplandske nat. infant. Regm.» i Christiania 1759-65, ble, uvisst når, gift med Margrethe Christiania Breunig (1715-), og i 1763 sto han fadder for Hans Jacob Scheels yngste sønn med Catharine Christine Brügmann, Anton Wilhelm, som visstnok ble født «på Akershus», og i hvert fall døpt der, nemlig i Akershus slottskirke. Som C.F. Scheel påpeker i «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (2011), omfatter Aker kirkebok også dåp i slottskirken, og følgende står oppført (s. 9.6): «Aker kb. 1763 Mai 13. [3 dager etter fødselen, angivelig den 10. mai på Akershus]: Anton Wilhelm. F[oreldre]. Hr. Kammerherre Scheel og Frue i Christiania. F[addere]. Hr. Gen. Major Grabow, Obr. Giese, Lieutn. Hans Heinrich Scheel, Madame Witrup, Frøken Benedicte Dorothea Scheel. NB: Døpt i Sl[otts].Kirken.» Nå ble de fleste av ekteparet på Frogners barn døpt i Akershus slottskirke, men bare dette barnet, Anton Wilhelm, synes å ha blitt født der. Kanskje bodde ekteparet på Akershus på denne tiden? 5. april 1760 hadde jo Hans Jacob – p.g.a. plutselige pengeproblemer – måtte selge Frogner til Friderich Clauson: Se Wikipedia-artikkel om denne fremadstormende mann og sønnen Conrad, som ble høygradsfrimurer i Christiania.

Og dette med et midlertidig bosted på Akershus, synes også å rime med, at den i kirkeboken først oppførte fadder, Grabow, må ha vært den Frantz Christopher von GRABOW (1696-1770), som ble kornett ved 4. jyske rytterregiment i 1710; – 1726 var han ved livregimentets dragoner og major ble han i 1738, oberst.ltn. i 1749. Fra 1751 til 60 VAR HAN I SØNDERBORG, og den 22. okt. 1760 ble han oberst og kommandant på Akershus festning. Fra samme dato ble han også direktør for Kvesthuskassen! Altså en temmelig viktig mann for den nylig ruinerte offiseren Hans Jacob. Og – opplysningene er stadig hentet fra Lokalhistoriewiki-artikkelen «Frans Grabow» – i 1761 ble han generalmajor til hest. I 1736 hadde han fått tillatelse til å gifte seg med Helle Margrethe Rantzau til Estvadgård (1707-71 Fredericia), en datter av Fr. Christian Rantzau (ca. 1663-1724) til Nørkær (Ginding herred) og (1698-1710) Estvadgård og Øllegaard Jensdatter Rodsteen (+ 1736), hvis mor, Sophie Amalie Gersdorff, var en datter av Joachim v. G. og Øllegaard Henriksdatter Huitfeldt av Hagestedgård.

Og Fr. Christian Rantzau var en HELBROR av den Frantz Rantzau, som Hans Jacob Scheels farbror, Joachim Ernst, hadde drept i duell, men IKKE i Maastricht, som er en sammenblanding av både person (broren Hans Heinrich med Joachim Ernst) og sted (Maastricht istedenfor Mantua), som stammer fra Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «Rantzau», og som går igjen som nissen på lasset i dagens nettopplyste verden. Men Jørgen Scheel, derimot, beskriver DENNE duellen korrekt i «Slekten Scheel • Et utvalg dokumenter og beretninger til belysning av slektens historie.» Utgitt av JÖRGEN SCHEEL byfoged i Oslo (Oslo 1948), s. 102: «I K. C. Rockstroh’s foran nevnte bok: Et dansk korps’ historie 1701-1709 fortelles om det danske hjelpekorps, som i 1700 under kommando av Fredrik IV’s halvbror Christian Gyldenlöwe marsjerte fra Danmark til hjelp for keiseren under den spanske arvefølgekrig. Hans Heinrich Scheel fulgte med korpset et stykke på veien. Side 26 opplyses at staben besto av 1 generallöytnant Gyldenløve, – – – – – – – – – – 1 overkvartermester J. E. Scheel. / Sommeren 1702 lå korpset ved Mantua i Italia. Side 52 anföres så: / «Den lange uvirksomhet i juni og juli ga fritt spillerom for offiserenes private stridigheter og det forefalt ikke få dueller, av hvilke den mellom majorene Rantzau og Scheel, overkvartermesteren, ga anledning til en del omtale ut over det sedvanlige, idet duellene, når ikke en av partene ble på plassen, ellers i almindelighed dulgtes så godt som mulig. De to offiserene hadde i noen tid vært uvenner og ‘gik ut mot hinannen’ med det utfall at Rantzau, som like i forveien hadde sökt sin avskjed, döde noen dager senere og Scheel i hårdt såret tilstand måtte la seg före bort og holde sitt oppholdssted hemmelig, inntil stormen kunne være drevet over. Som alltid gikk den kommanderende [= Gyldenløve] i forbönn for den overlevende; men kongen lot svare, at da Scheel nå allerede to ganger [!] hadde vært så ‘uheldig’ å drepe sin motstander i duell, var det best at han forble borte og at man slettet ham av listene, hvilket også skjedde.» – For en grundigere fremstilling av til sammen 3 dueller: se den genealogiske oversikt «Dueller» (og det kan allerede her nevnes, at Rantzau på dødsleiet ikke bar nag til Scheel; det ble skværet opp dem imellom). Mulig er det, at den Frantz Rantzau, som døde i JUNI 1702 i Mantua, og som var født i 1673, også kan ha blitt drept i duell av Joachim Ernst Scheel. I så fall blir det forståelig, at kongen, Frederik IV, ble fortørnet over Scheel og erklærte ham for uønsket i den danske hær, vel vitende om at Frantz Rantzau født ca. 1672 og død i JULI 1702 (også i Mantua, men altså IKKE i Maastricht), VAR DEN ANNEN PERSON HAN HADDE DREPT I DUELL, ja, endatil den annen Rantzau!

Vel, – ovennevnte FRANTZ Christopher v. Grabow (1696-1770), kommandanten på Akershus, antar jeg var gift med sin KUSINE Helle Margrethe Rantzau til Estvadgård (1707-71)! Finn Holbek – som på nettet stort sett forholder seg ukritisk til Danmarks Adels Aarbogs opplysninger ved en altfor nøyaktig (skjønt derved også verdifull) gjengivelse eller repetisjon av årbokens forskjellige data, om enn dessverre også ofte når disse er mangelfulle/misvisende – anfører Marsilia v. Grabow (1699-), kammerfrøken hos dronning Anna Sophie (født Reventlow), som éneste barn av Rudolf Günther v. Grabow (1663-1716) og Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715). Men sistnevnte var også av samme søskenflokk som Fr. Ch. Rantzau til Estvadgård og Frantz Rantzau, duellanten, altså en datter av FRANTZ Rantzau til Estvadgård og Helle Jørgensdatter Urne. Og derfor antar jeg, ar Frantz Christopher v. Grabow var Marsilias ca. 3 år eldre bror, oppkalt etter sin morfar Frantz Rantzau. Men herved sluttes på merkelig vis flere sirkler, hvorav først og fremst denne: Marsilia v. Grabow ble i 1724 gift med Christian Albrecht v. Massau (ca. 1690-1752), som i 1726 ble dansk «ceremonimester», og som var en bror av Anna Dorothea v. MASSOW (1690-1747), som i 1713 ble gift med Mogens KRAG (1673-1724), 1716 kommandant i Wismar, helbror av Arent og Dorothea Krag! Og ikke bare det, for søskenparet v. Massaus foreldre var gottorpsk hoffråd Jacob v. Massau (+ 1693) og (~ 1689) Anna Cathrine (eller «Elisabeth» ifølge en tysk Wikipedia-artikkel) BARTELS (1669 Hamburg-1741 Slesvig), en datter av dr. med. Nicolaus Adolph Bartels (1634-83) og Anna WIESE (1630-83). Denne Anna Wiese var høyst sannsynlig en svært nær slektning av Cecilia (evt. Cornelia) Lucia Wiese (1720-), som i 1751 ble gift med Wolder Schele (1702-85) (~ 2. gang i 1743 med Anna Catharina Dobbeler [1714-49] og gift 1. gang med sin fetters datter, Anna Maria Sara Schele [172X-41], datter av borgermester Martin Lucas Schele og Catharina Margaretha Schaffshausen – og altså en søster av Johanna Margaretha Schele [1728-1805], som i 1758 ble gift med senatssekretær og «syndicus zu Hamburg», Garlieb SILLEM (1626-92): se trelisten «Scheel» i den norske Wikipedia-artikkelen «Scheel»!) Men ved Anna Wiese står vi allerede sentralt plantet i både den dansk-norske og den hamburgske schele-genealogi, da datteren Anna Cathrine (Elisabeth) Bartels, som enke etter Jacob v. Massau, ble gift 2. gang med Johann Ludwig friherre PINCIER v. Königstein, og med ham ble svigermor til brødrene Gottfried von WEDDERKOP til MOISLING (1693-1741), kurhannoveransk geheimeråd og overhoffmester, og Fr. Ch. von
Wedderkop (1696-1756), som også var sine hustruers fettere. Men dette er en annen historie, som altså ikke bare handler om den hamburgske gren, men også om den dansk-norske gren av slekten Scheel eller Schele.

F.G. Buek: «Genealogische und Biographische Notizen über die seit der Reformationen verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (1840) – utlagt på nettet! – omtaler Hinrich Diederich Wiese s. 184-186; Martin Lucas Schele s. 196-199; Martin Garlieb Sillem s. 294-300. (A. S., 27/12-17.)

PS: Ikke alle de genealogiske oversikter, som det vises til i det ovenstående, er ferdige ennå. Men i løpet av årene 2018 og 2019 vil det bli lagt ut stadig nye oversikter på Galleri Luscus – fortløpende, og da først og fremst dé oversiktene, som det henvises til her, men som, altså og dessverre, allikevel ikke finnes i galleriet pr. idag. – I løpet av de første vintermånedene vil nok det meste være kommet på plass, altså i forhold til alle de i nærværende artikkel nevnte henvisninger.

Tilføyelse av 14/1 2018: Dessuten er det av betydning for DEN GYLDENLØVESKE GENEALOGI, at Frederik Christian Rantzau til Nørkær og Estvadgårds mor, Helle Jørgensdatter Urne, var en søster av Sophie Urne, som i ekteskap med Ulrik Frederik Gyldenløve ble mor til tvillingbrødrene (?) Carl baron Løvendal og den mere kjente Woldemar baron Løvendal. Se stamtavlen (trelisten) «Krag» på lokalhistoriewiki.no, hvor det også fremgår hvor tett sammenflettet visse medlemmer av slektene Krag og Vind er i denne gyldenløveske genealogi! Se også “Scheel“.

 

Kilder:

Har idag den 12. mai 2018 fjernet visse foreldete lenker på grunn av forandringer av lokalhistoriewiki.no-artikler. Men lenkene vil snart bli etstattet av 6 nye lenker, nemlig til:
Burenius (utdypende artikkel);
Hausmann (utdypende artikkel);
Krag på Jylland (slekt);
Rosenkrantz (utdypende artikkel);
Scheel (utdypende artikkel);
Schøller.
MEN SE FORELØPIG DE TO VEDLEGGENE i innledningen til nærværende artikkel. – Og følgende lenke er stadig effektiv, nemlig «Hausmann» med kjapp tilgang til de andre lenkene, både «Hausmann (utdypende artikkel)», »Burenius (utdypende artikkel)» og «Scheel (utdypende artikkel)» m.fl.:

Prøver igjen:
Hausmann

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Rosenkrantz_(utdypende_artikkel)

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Scheel_(utdypende_artikkel)

Rosenkrantz (utdypende artikkel)

https://axelscheel.net/#collection/10

Nei, dessverre, her må jeg søke mer profesjonell hjelp for å få gjort alle lenkene effektive. Inntil videre kan jeg bare beklage. (Men m.h.t. lokalhistoriewiki.no-artiklene er det altså bare å gå inn på den effektive lenken «Hausmann», og fra SØKE-feltet dér er det en smal sak å finne de utdypende versjonene osv.) Særlig beklagelig er det at jeg ikke får gjort effektive lenkene til de enkelte genealogiske sider på One.com/One.photo Galleri Luscus axelscheel.net – som fx. ovennevnte «axelscheel.net/#collection/10» (én av REIMERS-oversiktene). Håper å få orden på dette snart! PÅ GRUNN AV NEVNTE OVERGANG TIL ONE.PHOTO «FORSVANT» OGSÅ TEKSTENE TIL DE ENKELTE ILLUSTRASJONER I GALLERI LUSCUS, fx. i albumet «Portretter» – PÅ MOBILTELEFONEN vel å merke. På pc fungerer alt fremdeles som det skal; – dér finnes tekstene ved å klikke på «INFORMASJON».

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *