Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?

  1. De mindre våpengjengivelser ovenfor er varianter av slekten Scheels to våpen, ørn- og liljevåpenet og det hamburgske slangevåpen; dessuten bispedømmet Paderborns korsvåpen og det eldste Schele-våpen, gullkorset, fra 1100-tallet, samt gullkorset med turnérkrage, som friherrene v. Schele i Osnabrück førte (og stadig fører), og som også biskop Johannes Schele av Lubeck førte, nemlig qua bygrevene av Paderborns etterkommere. Klikk på et våpen og dette FORSTØRRES. NB 1: For å komme tilbake hit (på mobiltelefon): klikk under «Recent Posts» på selve teksten «Var fru Brüggemann…»! Men det ØVERSTE, allerede store våpen (1.), kan ikke forstørres. NB 2: Dette Otto de Plones (von Plöns) våpen (1303)  med  en JUNGFRAUENADLER (HARPY/jomfruørn: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Harpyier) i seglet ble brukt av Volrad  Schele  dictus LUSCUS  1302: se den følgende artikkel – som den første lenke fører til – og hvor det innledningsvis står om slekten v. Plön: «Das erste bekannte Siegel ist für Otto von Plön 1303 und Sievert (Siegfried) von Plön 1343 nachgewiesen, die, von der Legende [randskrift, omskrift] umschlossen, im Siegelbild einen Jungfrauenadler zeigen. Dasselbe Siegel führten auch 1302  Volrad  Schele  (oder  Luscus  genannt)» og dessuten medlemmer av slektene Wiltberg  (1370),  Riklikestorp  (Rixdorf)  (1385) og  Oven  (Owe)  (1389): se https://www.survivants-d-acre.de/die-gruppe/weltliche-ritterschaft/57-ritter-otto-von-ploen-ottonis-de-plone – og se: https://www.heraldik-wiki.de/wiki/Jungfrauenadler                       🔴Ytterligere et Schele-våpen bør være med her innledningsvis, nemlig følgende ØRNEKLO-VÅPEN, som naturligvis bringer tanken hen på slekten URNEs  våpen. Men som for slekten SCHELE vil vise seg å ha betydning for å kunne plassere slektene VIETINGHOFF genannt (dictus/kalt) SCHEEL og den danske (vel opprinnelig saksiske!) slekt SKEEL  innenfor den Schele’ske sammenheng. (Se også litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Hermberg:1914, hvor slekten «Luscus oder Schele» behandles på s. 59f! Man kan også merke seg straks det heraldiske sammenfall (noe som vil bli behandlet nærmere på annet sted), at de VIETINGHOFF GENANNT SCHEELS RØDE REV GÅR IGJEN I DEN OPPRINNELIGE EDELHERRELIGE SLEKT VON LANDESBERGENS VÅPEN.) Våpenet er hentet fra Henry Petersen: «Danske adelige sigiller fra det 13. og 14. århundrede» (1897), med følgende tekst på s. 54: «1129. Henricus Gherardi, armiger. S HINRIC SCHELLE. I Skjoldet en Ørneklo. / 1399. 15/7, Ribe Stifts Breve 131. 1400. 24/6. (Hinrik Schelle.) Gemeinschaftliches Archiv 26 [små tall og tegn:] 42*»: 

🦋Tilføyelse av 22/4-18: Lenke til «Skjult genealogi avdekkes/avdekket: Krag/Pape/Spend», 1. del (Scheel-relatert genealogi) – KLIKK HER:

Skjult genealogi avdekket:

🦋Tilføyelse av 25/4-18: Lenke til «Skjult genealogi avdekkes/avdekket»: Lasson/Rosenkrantz/Scheel», 2. del – KLIKK HER:

Skjult genealogi avdekket:


🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒🍒VAR FRU BRÜGGEMANN FØDT KRAG EGENTLIG EN DATTER AV CHRISTIAN GYLDENLØVE OG DOROTHEA KRAG? – Men først: Tilføyelse av 29/12-17: Idag ble jeg klar over at den antagelse, som jeg kommer med helt på slutten av nærværende artikkel, stemmer, nemlig at kommandanten på Akershus, Frantz Christopher v. Grabow (av slekten Grabow fra Mecklenburg til forskjell fra slekten av samme navn fra Brandenburg), som i 1763 (sammen med oberst Ch. Fr. v. Giese!) sto fadder for Hans Jacob Scheel til Frogner og hustru, Catharine Christine født Brüggemanns yngste sønn, Anton Wilhelm Scheel, var en kjødelig NEVØ – søstersønn – av den Frantz Rantzau, som i 1702 ble drept i duell av Joachim Ernst Scheel: Se den danske Wikipedia-artikkel https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rudolph_Günter_von_Grabow; se også – om aktuelle duell i Mantua mellom to av Christian Gyldenløves offiserer – Jörgen Scheel: «Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel» i Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, 5. bind (1963), s. 74-78: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79666/114790/0. Se også artikkelen om Joachim Ernst Scheel på lokalhistoriewiki.no her: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Joachim_Ernst_Scheel. – Ovennevnte oberst C.F. Giese (1707-72) var en sønn av justisråd og AMTMANN I VORDINGBORG, Christoph(er) Joachim GIESE (1668-1719) (mor: Marg. Elis. Schönbach: se den genealogiske oversikt «Reimers» B9 i albumet «Maktens Genealogi» på min nettside axelscheel.net [lenke finnes her: https://axelscheel.net/#collection/38543; NB: etter omleggingen til One.Photo er det blitt umulig å lese på mobiltelefonen den til hvér oversikt medfølgende tekst; men teksten kan stadig finnes på pc: ved å klikke på de tre prikker/«informasjon]), og 1. hustru Charlotte Amalie Liime; – og også denne amtmann og justisråd Joachim Giese sto fadder for familien Scheel: Han sto nemlig fadder i 1706 (ca. 4 1/2 år etter duellen) for Hans Heinrich Scheel (duellantens bror) og Bente Giordsdatters eldste sønn, Giord (Georg) Henrich Scheel (som senere, i 1745 i Rendsburg, skulle bli gift med dronning Anna Sophie født Reventlows hoffdame, Elisabeth Dorothea v. Lützow). Jfr. C.F. Scheel: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (2011), s. 5.4: «Kbh. Garnisons kb. [kirkebok] november 1706: Test: Hr. Justits Raad Giese, Obriste Juel, Obristltn. Kaphingst, Fru Geheimeraad Kragh [vel = Sofie Juel Nielsdatter, som i 1682 ble gift med Niels Krag til Voldbjerg osv., som 1696 ble geheimeråd], Fru Obristeinde (?) Kragh.» – Avslutningsvis finnes også i nærværende artikkel 3 henvisninger for de hamburgske borgermestere Hinrich Diederich Wiese, Martin Lucas Schele (hvis minnemynt eller «Bürgermeisterpfennig» av 1751 sees her ovenfor) og Martin Garlieb Sillem til Friedrich Georg Bueks bok av 1840, «Genealogische und Biographische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (hvor Martin Lucas Schele omtales på sidene 196-99: https://reader.digitale-sammlungen.de/de/fs1/object/display/bsb10018719_00212.html), hvor dessuten omtales (s. 235-238: se https://reader.digitale-sammlungen.de/de/fs1/object/display/bsb10018719_00251.htmlborgermester Nicolaus Schuback (1700-83), som i ekteskap med Elisabeth John (1702-45) ble farfar til Johannes Schuback til Wittmold (se her: http://www.von-restorff.de/Ahnentafeln/Geneal_Info/resttafl/resttafl.htm [det 4. anebladet – markert med gult –  ovenfra] og se stamtavlen i Wikipedia-artikkelen «Scheel»: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel). – Side 236: «Am 29. October 1754 traf ihn die Wahl zum Bürgermeister, an Widows Stelle, und zwanzig Jahr später ward er durch [Martin Hieronymus] Schele’s Tod ältester Bürgermeister und Generalissimus.» Denne borgermester Martin Hieronymus Schele, født i 1699 (hans mor var Agneta von Kampe født Rumpf), var en fetter av ovennevnte Martin Lucas Schele (1683-1751), som også var 1. borgermester og «Generalissimus», og hvis døtre omtales her nedenfor i det siste kapittel «Noen AVSLUTTENDE BEMERKNINGER». (Tilføyelse av 29/12-17 slutt.)

❄️ Foruten ministerialbok-utsnittet fra Domkirken i Trondheim ved Arkivverket, er de 8 øvrige bildene 2 Schele-våpen samt 3 varianter av slekten Scheels ørn- og liljevåpen og 3 varianter av samme slekts Hamburg-våpen med en kronet blå slange (eller krypedrage [tysk: «Kriech-Drachen»]?) en sølvbjelke og 3 sølvliljer i rødt, altså på et rødt skjold. M.h.t. en mulig krypedrage: jfr. at slangen bukter seg om seg selv i en sirkel på sin midte og likesom danner et symbol på Ouroboros (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ouroboros), om enn ikke Schele-slangen sluker seg selv på tradisjonelt vis i halen og slik danner en sirkel; og jfr. videre den av keiser Sigismund opprettede DRAGEORDEN, hvor Johannes Schele (1369 Hannover-1439) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele), biskop av Lübeck 1420-1439 og både keiser Sigismunds og kong Albrechts sekretær og sendemann/representant på Basel-konsilet med mer, og hans nevø, Brande (Hildebrand) Schele, ble opptatt den 10. juli 1439, begge også med en VÅPENFORBEDRING av den 14. august s.å., ved den tyske konge (1438) Albrecht II (eller V qua østerriksk hertug) (1397 Wien-27. okt. 1439 Langendorf, Ungarn), keiser Sigismunds svigersønn og selv (ukronet) tysk konge og medlem av det snart så mektige konge- og keiserhus HABSBURG: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Albrecht_II_av_Det_tysk-romerske_rike. – Se også https://snl.no/Østerrikes_historie. Herfra siteres: «Fra midten av 1400-tallet var tittelen erkehertug offisiell i slekten, og fra 1438 [altså fra og med ovennevnte Albrecht II’s valg til tysk konge] ble verdigheten som tysk konge og romersk keiser varig knyttet til de habsburgske erkehertugene av Østerrike, som dermed klarte å konsolidere en sterk fyrstemakt.» (Julsrud, Ottar. (2018, 27. august). Østerrikes historie. I Store norske leksikon. Hentet 27. juli 2019 fra https://snl.no/%C3%98sterrikes_historie.)🔻NB 1: Albrecht II’s yngre bror, Leopold III, 1365 hertug av Østerrike og Steiermark (1351 Wien-1386, falt den 9. juli ved Sempach), ble gift i 1365 med Viridis (Verde) Visconti ([1350]-1414), dtr. av Barnabas VISCONTI herre til Mailand, Genova, Bergamo etc. og mor til bl.a. Ernst I der Eiserne hertug i Inner-Österreich og Steiermark (1377-1424) (~ 1° 1392 Margareta av Pommern, dtr. av hertug Bogislaw V), som i 2. ekteskap (1412) med Cimburgis v. Masowien (1394/97-1429) ble far til Friedrich III 1442 kronet tysk konge og 1452 keiser (1415 Innsbruck-1493 Linz), som i ekteskap (1452) med Eleonore Infantin v. Portugal (1434-67) ble far til keiser (ikke kronet) Maximillian I genannt DER LETZTE RITTER (kalt Den siste ridder). 🔻NB 2: Denne siste ridder, keiser (1508)  Maximillian I (1459-1519) ble gift 1. gang i Gent i 1477 med Maria av Burgund (Valois) (1457 Brüssel-Brügge 1487, da hun ble kastet av sin hest), 1477 hertuginne av Brabant, Burgund, Limburg og Luxembourg, grevinne av Flandern, Artois, Hennegau, Holland, Seeland og Friesland, herrin til Mecheln, pfalzgrevinne av Burgund og pfalzgrevinne av Antwerpen, Dame du Salins, arvedatter av Karl (Charles le Hardi) dem Kühnen, hertug av Burgund, Lothringen etc. (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_der_Kühne med instruktivt kart)! Deres éneste sønn, som vokste opp (skjønt «Den siste ridder» – utenfor ekteskap – hadde mange barn!), var Philipp I DER SCHÖNE 1494 hertug av Brabant etc., 1504 konge av Kastilien (regent) (1478 Brügge-1506 Burgos), som i 1496 ble gift med Johanna (Juana) kalt LA LOCA (Den vanvittige), Infantin v. Kastilien og Aragon osv. (!) (1479-1555), fra 1507 regjeringsudyktig (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johanna_av_Castilla), dtr. av kong Ferdinand (Den katolske) konge av Aragonia 1479 og av Castilien 74 (1453-1516) og Isabella (Den katolske) av Kastilien-Aragonien (1451-1504). Deres sønn Karl ble keiser (se https://snl.no/Karl_5_-_1500-58) og datteren Isabella av Burgund (1501 Brüssel-1526) ble gift i 1515 med Christian II 1513/23 konge av Danmark, Norge og Sverige, hertug av Schleswig og Holstein (1481 Nyborg slott-1559 Kalundborg): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_II_av_Danmark,_Norge_og_Sverige.🔻NB 3: Ovennevnte Juana la Loca hadde en halvsøster, Donna Anna Maria (en utenomekteskapelig datter av Ferdinand II med NN), som – ifølge C.A.M. Christiansen: «Slægten von Wowern» (Næstved 1965), s. 5 (og diverse nettsteder) – ble gift med Carl Nicolaus von Wouwern (1452-1528), medlem av kongens høyeste råd, skattmester av Spania og vicekonge av Spania, hvis sønn Joost v. WOUWER(E)N (ca. 1494 Aragon-1567 Antwerpen) også var medlem av den spanske konges høyeste råd og videre var herre til Malois, Hieselar, Artzelar, Qvarbeck og Straback, pres. gen. forsvarsrådet ved det kgl. hoff i Brüssel, regis catholici legat etc.! Men kanskje bør flere av disse opplysningene tas med en klype – eller håndfull! – salt om jeg skal tro hva jeg har fått høre fra kompetent svensk hold. For i Sverige er visst slektens opphav blitt diskutert på nettet, og både påstanden om en Donna Anna Maria og en stilling som visekonge blitt ansett som lite troverdig, ikke minst på bakgrunn av at disse forhold aldri er blitt registrert i en historisk publikasjon. Men i hvert fall får man anta at slektstavlen er korrekt i det følgende (og uansett er vel alle de tyske opplysninger kildebelagte): I ekteskap med Anna de Ratzan frau von Machaden de Sempach (ca. 1498-) hadde han, Joost v. W.,  bl.a. sønnen Nicolaus von Wouwern (+ 1599 eller 1600), jurat St. Nic. kirke i Hamburg 1577, hvortil han hadde flyktet fra Antwerpen i 1560. Ca. 1562 ble han gift med Sophia v. Winthem (ca. 1541-ca. 1615), dtr. av Sebastian v. WINDHEIM (+ mellom 1560 og 63), jurat St. Petri k. 1556, og Engel Jarre, dtr. av Klaus JARRE, gullsmed i Hamburg, og Anna Panninck. (Sophias søster Engel v. WINTHEM ble gift med Jacob v. Bergen, hvis sønn Sebastian v. Bergen (1554-1623): se https://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Bergen,_Sebastian_von). – Nic. v. WOUWERN og Sophia von Winthem ble foreldre til Johann von Wowern (1574 Hamburg-1612 Schloss Gottorf) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_von_Wowern) og  til en svensk gren av slekten von Wowern (se denne svenske rettsavgjørelse: http://avgoranden.domstol.se/Files/PBR/PBRdom/PBR_15_080.pdf) og til Anna von Wowern (ca. 1562-95), som ca. 1581 ble gift med Albert v. der Fechte (+ 1614) (~ 1599 Adelheid Apsen, enke etter Nicolaus Henrici): se Bueks bok av 1840 om Hamburgs borgermestere, s. 54-58: https://reader.digitale-sammlungen.de/de/fs1/object/display/bsb10018719_00072.html. Denne Albert v. der Fechtes farmor var Catharine Oldehorst (~ Joachim v. der Fechte, med hvem hun ble mor til Martin [!] von der FECHTE [1510 Hbg.-], som i ekteskap med Gertrud Hackmann [ca. 1535 Hamburg-1616 sst.], dtr. av Nicolaus HACKMANN og Margaretha v.  Tzeven samt ~ 2° Hermann Moller [vom Adlerklau] [1582-1610], ble far til ovennevnte Albert v. der FECHTE), en søster av Gesa Oldehorst, som ble gift med Joachim Schele, og sannsynligvis også av Elisabeth Oldehorst (dtr. av Martin!), som ble gift med Hermann Schele, Joachims bror❗️Og Sophia v. Winthem ble også mor til Johann von Wowern (1574 Hamburg-1612 Gottorp slott) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_von_Wowern), omkring hvem en gruppe av lærde samlet seg, bl.a. filologen Gevehart Elmenhorst (o. 1510 Hamburg-1621), hvis datter Anna Delmenhorst (Elmenhorst) ble gift med Eberhard Esich (før 1550-1616, ikke 1614): se litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, hvor også Johann v. WOWERNS søster Anna von Wowern omtales, nemlig som svigerdatter til Joachim v. der Fechte og Catharine Oldehorst, hvis søster Gesa Oldehorst ble gift med Joachim Schele, wandschneider 1537 og sønn av Heino SCHELE og Metke NN, enke etter Hein Monnik. – Anna v. WOWERNS svoger, Jürgen von der Fechte (+ 1624), 1596 byen Hamburgs sekretær og 1609 senator, ble farfar til Ursula v. der Fechte, som 2. gang ble gift med oberalte Hermann Rentzel (1612-83), en bror av Anna Rentzel 1661 til Dronningborg i Danmark, som ble gift med Lucas von Spreckelsen! 🔻NB 4: Dette søskenpar RENTZEL hadde også en bror Hinrich Rentzel (1625-91), som i ekteskap med Anna Schrötteringk (mor: Kath. Matthiessen, datter av Henning MATTHIESSEN [1585-] og Ilsabe Koep, dtr. av Johannes og altså – antagelig – en dtr. av Johan Koep og [~ før 1552 i Hamburg] Anna Kruse: se nedenfor) hadde en datter Kath. Rentzel (+ 1722) ~ 1691 (uten barn) Jobst v. Overbecke (Jost v. Overbeck), som vel = Jost v. Overbeck (+ 1710), 1706-10 til Dronningborg (hvis familie eide slottet til 1720), som 2. gang hadde blitt gift i 1663 med Anna v. Spreckelsen, datter av Lucas v. SPRECKELSEN (1602-59) og Anna Rentzel (1614-) 1661 til Dronningborg❗️(Se http://historiskranders.dk/randers-data-1600-1699/.) – Og ovennevnte Anna Rentzel født Schrötteringk var en søster av Jürgen (Georg) Schrötteringk, som i 1684 ble gift med Catharina Margaretha Schele, datter av dr. Martin SCHELE (1613-64) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95). Men herved er vi allerede dypt inne i den genealogi, som vedrørerer Vibeke Kruse❗️For søskenflokken RENTZELS foreldre var Marthe Alvermann og Hermann RENTZEL, hvis bror Caspar Rentzel i 1619 ble gift med Marg. Koep, en sønnedatter av Hinrich KOEP (KOOP) (+ 1586) (og Margaretha Berendes), hvis bror, Conrad (Cord) Koep, ble gift i 1590 med Gesche Schele, datter av Benedict SCHELE og Marg. Statius (Staties) og søster av Ursula Schele, som ble gift med Dirich Kruse, antagelig en datter av Dirich Kruse, 1558 (og Geske Vagedes [v. Vogedes]), hvis søster var ovennevnte Anna Kruse ~ Johann Koep❗️Se mere om disse personer – og Vibeke Kruse – i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Hintze:1929. 🔻NB 5: Hildebrand (kortform: Brande/Brando) er slekten Scheles mest brukte navn gjennom hele senmiddelalderen, et såkalt ledenavn i slekten Schele discus Luscus fra Minden i den tid denne slekt ble knyttet til Hannover og  Lüneburg: men se mere om dette i genealogi «Scheel (Scheele)», den spesielle litteraturlisten, som følger umiddelbart etter stamtavlen, altså før den alminnelige litteraturlisten, og som hovedsaklig dreier seg om henvisninger til litteratur om hannoveraneren, fyrstebiskop Johann Schele av Lübeck og hans nærmeste familie fra Herrenhausen, nemlig under Zimmermann:1969, det siste sitatet fra s. 80. – Bilde 1 er hentet fra Danmarks Adels Aarbog, 1946, s  381; og for de 5 resterende våpen skulle det vel ikke være fare for å overse noen rettighetsinnehaver, men se nettsiden axelscheel.net, Galleri Luscus, albumet «Våpen • Kart» her: https://www.axelscheel.net/#collection/38613 og se også beklagelse her nedenfor for midlertidig rotete fremstilling av illustrasjoner på grunn av nytt galleri.❄️

🌱Se også E.M. Lichnowsky: «Geschichte des Hauses HABSBURG • 5. Teil – Vom Regierungsantritt Herzog Albrecht des Vierten bis zum Tode König Albrecht des Zweiten», Neudruck der Ausgabe 1841 (Osnabrück, Otto Zeller Verlag, 1973), «Verzeichniss der Urkunden zur Geschichte des Hauses Habsburg, von 1395 bis 1439», bl.a. regestene # 4067, 4407 og 4440: Side CCCLI (fete typer ved A.S.; K = König): «4067. 1438. 2. Novemb. Görlitz. K. Albr. bestät. die v. Johann Schele Bisch. v. Lübek vorgenom. Belehnung H. Adolphs von Schleswig und Gfens von Holstein mit d. Gfschft. Holstein u. dem Dominium Stormacie. k. k. g. A.“; s. CCCLXXV: „4407. 1439. 10. Juli. Ofen. K. Albr. nimmt Brande Schelen (in Anbetracht s. Oheims Bisch. Johann von Lübeck, s. Gesandten beim Basler Concil) in die Gesellschaft des Drachen cum crucis signo desuper auf. k. k. g. a.“; s. CCCLXXVIII: „4440. 1439. 14. August. im Feld zu Kisdi an der Theiss. K. Albr. bessert dem Brande Schelen u. s. Oheim Johann ihre Wappen. k. k. g. A.“. 🌱

🌿- Av interesse for nordtysk og dansk historie siterer jeg også fra J.F. Böhmer: «Regesta Imperii XII. Albrecht II. 1438-1439», bearbeidet av Günther Hödl (Hermann Böhlaus Nachf. Wien-Köln-Graz, 1975), s. 263: Regesta 1135: «1439 August 24, im Felde an der Theiß / [heretter fete typer ved A.S.:] Albrecht nimmt auf Bitten des B. Johannes Schele von Lübeck Hzg. Adolf von Schleswig, die Holsteiner Ritter Schakke Rantzau, Johann Staken, Detlev von Bokwolde, Siegfried von Sehestedt und dessen Brüder, Heinrich und Detlev von Bokwolde, Benedikt von Anfeld, Henneken Radlau, Wolf Rickstorp und Heinrich Broktorp, Heinrich Meinerstorp und Dietrich Blomen sowie Heinrich Rapesulver, Bürgermeister von Lübeck, und dessen Amtskollegen und den Ratmann Johann Lüneburg in den Drachenorden auf. Geben im Felde an der Teyß, versigelt mit unserm kuniglichen ufgedrucktem insigel 1439 an s. Bartholomes tag des heiligen zwelfboten… KU.: A.m.d.r. Hermannus Hecht. / Org.(Perg., S 2 vorne aufgedrückt, beschädigt) im Landesarchiv Schleswig-Holstein, Schleswig (Abteilung Urkk. i, n. 77). Druck: Codex diplomaticus Lubecensis I, 7 (UB. der Stadt Lübeck) 818f, n. 807.» Fra samme bok medtas også: Regesta 1129: «1439 August 23, im Felde zu Kisdi an der Theiß / Albrecht bestätigt auf Bitten des B. Johannes Schele von Lübeck der Stadt H a n n o v e r [bispens hjemby!] alle Rechte und Privilegien unter einer Pön von 50 Mark Goldes.» Og Regesta 1136: «1439 August 24, im Felde zu Kisdi an der Theiß / Albrecht befiehlt der Stadt Frankfurt die in diesem und im folgenden Jahr fällige Reichssteuer direkt an den B. Johannes Schele von Lübeck als dessen Lohn auszuzahlen, was er für das laufende Jahr gleich quittiert, und ersucht nachdrücklich um pünktliche Zahlung.» Dessuten fra samme bok et vitnesbyrd om slekten Scheels stadige tilknytning til bispedømmet Minden: Regesta 1073: «1439 Juli 10, Ofen / (heretter fete typer ved A.S.:) Albrecht nimmt auf Bitten B. Johannes Scheles von Lübeck dessen Neffen Brande Schele aus Hannover in den Drachenorden auf.» Nemlig i forkant av Regesta 1079 dagen etter: «1439 Juli 11, Ofen / (heretter fete typer ved A.S.:) Albrecht nimmt Brande Schele, Laie in der Diözese Minden, unter die familiares auf.» Endelig kan her medtas fra 10. juli også Regesta 1074 (kursivert skrift og fete typer ved A.S.; B. = Bischof/biskop; P. = Papst/pave): 1439 Juli 10, Ofen / Albrecht weist B. Johannes Schele von Lübeck, Konrad von Weinsberg und Dr. Georg Fischel, seine Gesandten beim Konzil von Basel, an, mit der ursprünglich zu P. (Eugen IV) beorderten, jetzt aber nach Basel entsandten Gesandtschaft (bestehend aus B. Friedrich von Regensburg, B. Sylvester von Chiemsee und Dr. Johannes von Eich) für den Frieden der Kirche zu arbeiten.» Se REGESTA IMPERII XII her: http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/bsb00009264/images/.🌿

Gjengivelse (lett revidert) av Wikipedia-artikkelen «Scheel»/DISKUSJON: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»

I kommentarfeltet til Store norske leksikons nettartikkel «Danneskiold» har jeg allerede tatt opp dette spørsmålet, og i flere måneder har spørsmålet vekket interesse. Stadig ubesvart vises det foreløpig til vanskeligheter med å finne avklarende kildemateriale, og jeg bes om å være tålmodig. Jeg viser der også til min nettside axelscheel.net, hvor jeg tar opp spørsmålet under albumet «Portretter», i tekstene til flere av illustrasjonene. (Tilføyelse av 16/11-17: Men se også albumet «Maktens Genealogi 1», hvor det nå finnes utlagt – siden midten av november 2017 – en gjengivelse av sognepresten Giert Bonsachs håndskrevne side 16 [også gjengitt her ovenfor!] av Domkirken i Trondheims kirkebok anno 1702 med en merkelig påstand om Dorothea Hedevig Krags dåp som datter av Christina Elisabeth Tønsberg, i et av Arkivverket offentliggjort dokument, skjønt aldri før DRØFTET KRITISK i denne sin rette sammenheng!) Her og nå viser jeg til disse tekstene. Men jeg skal prøve å lage et sammendrag av dem og komme tilbake hér med en konsentrert – mener jeg – bevisføring i løpet av få dager. Det mest avslørende m.h.t. de reelle hendelser er at Arent (Arnt) Krag endatil forfalsker bryllupsdatoen: «Anno 1701 [!] d. 10 januari staaed min kierestes og mit brøllup paa Borgestad gaard udi Jerpens sogn. Hvor os sammenviede hr. David Monrad.» Dette står i strid med både Danmarks Adels Aarbogs angivelser og opplysningene i selve kirkeboken (!), som har 1702 som det året de to ble gift den 10. januar. (Scheel 16. juli 2017.) (Tillegg av 13. januar 2018: Denne Gjerpen-kirkeboks opptegnelser er også avfotografert/skannet og lagt ut på nettet ved Arkivverket!)

 

De tekstene/portrettene som det kan vises til på axelscheel.net er blitt gjennomsett og revidert med henblikk på å leses i sammenheng med problemet «Dorothea Krags barn»: 33: Ulrik Frederik Gyldenløve; 41: Dorothea Krag; 42: Arent von der Kuhla til Løitved; 43: Jens baron Juel til baroniet Juellinge; 44: Tycho (Tøger) de Hofman; 45: Ulrich Friderich Güldenlew; 46: Karen Werenskiold; 48: Erik Ludvigsen Pontoppidan. (Med fordel kan man også sette seg inn i de to tekstene 34: Chr. Detlef greve Reventlow og 37: Frederik Carl [v. Carlstein] hertug av Pløn.) (Scheel 18. juli 2017.) (Tilføyelse av 2. mai 2019: For ca. et år siden skjedde det dessverre store tekniske forandringer med den ovennevnte nettside, da One.com innførte One.photo og det gamle galleriet rett og slett ble sanert til fordel for det nåværende, som jeg ennå ikke føler meg fortrolig med, og som i hvert fall er mindre oversiktlig enn før. Jeg kan bare beklage overfor leseren, at jeg ennå ikke har fått oppdatert den designmessig sett helt nye nettsiden i forhold til alle de inntrufne forandringer. Det mest rotete resultatet av «saneringen», er at illustrasjonene nå presenteres på kaotisk vis, slik at malerier dukker opp sammen med håndskrevne oversikter, portretter og lignende! Slik var det ikke meningen at det hele skulle se ut. Slik var ingen av illustrasjonene ordnet opprinnelig. Men for å få tilbake en viss orden, ser det ut til at jeg blir nødt til å slette alle nedlastninger og begynne om igjen! I riktig rekkefølge, eller ordnet på en annen måte, fx. slik, at alle de håndskrevne sidene utplasseres helt for seg selv, i én av disse lange kolonnene man nå opererer med. Dette slitsomme arbeid får meg, dessverre, til å utsette og utsette hele operasjonen, for jeg innbiller meg å kunne komme på en bedre løsning av problemet når som helst. Men jeg får i hvert fall her og nå beklage overfor leseren den inntil videre så rotete fremstilling!)

 

33: Ulrik Frederik Gyldenløve (1638 Bremen-1704 Hamburg) malt av Wolfgang Heimbach. Portrettsamlingen på Frederiksborg.  

– I den følgende drøftelse av Dorothea Krag, Hennes ødsle Nådes innfløkte genealogi, er det en fordel å ha også dette in mente: At U.F. Gyldenløves datterdatter, grevinne Frederikke Louise Danneskiold-Samsøe «f. 2 Okt. 1699 paa Akershus (?)», som DAA av 1929 og senere hevder har Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-Laurvig som mor, er, mener jeg – og tydeligvis flere enn meg, fx. Terje Bratberg i SNL’s nettartikkel «Danneskiold» – snarere en datter av Dorothea Krag, men altså født før hun, moren, var blitt gift med Christian Gyldenløve. (Frederikke Louise var altså IKKE en datter av Christian Gyldenløve og dennes 1. hustru, Charlotte Amalie, men en datter av Gyldenløve og hans andre hustru, Dorothea Krag [1675-1754], og derfor – dessverre – født før disse to var blitt gift.) Som et første indisium på, at dette er tilfelle, kan anføres, at Frederikke Louise ble opdratt hos generaladmiral Ulrich Christian Gyldenløve, en bror av Christian, og ikke av noen i sin avdøde «mors» familie. Dette lar seg best forklare med, at dette barn først og fremst var Christian Gyldenløves ansvar alene, dette uektefødte barn med Dorothea Krag, og derfor ba han sin egen bror om å passe på barnet. – Ja, egentlig skulle allerede dette faktum kunne avsløre det hele bedrag definitivt: – Ble en levende datter født, skjønt moren – denne være seg en dronning eller en bondekone – døde i barselseng, eller før piken var blitt døpt, så fikk datteren den avdøde mors navn. Derfor var Charlotte Amalie ikke mor til Friderica (Frederikke) Louise.

 

41: Dorothea Krag og hennes page malt av Benoît Le Coffre (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Benoît_Le_Coffre)hentet fra http://den-vestindiske-arv.dk/rigdom/samfundets-top-dorothea-krag/Dorothea Krag (1675-1754), Christian Gyldenløves hustru, selve kilden ikke bare til grevefamilien Danneskiold-Samsøe helt konkret, men også et genealogisk PROBLEM (og etter hvert også et stort finansielt og dynastisk problem), for det synes som om dén datter, som ble gift med en hertug av Augustenborg, ikke kan ha vært datter av Gyldenløves 1. hustru, den ulykkelige Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-LAURVIG, statholder Gyldenløves datter, men at hun var Dorothea KRAGS uektefødte datter! Mens derimot en EKTEFØDT datter er blitt utelatt av stamtavlen, skjønt hun – gjennom Brüggemann – ble stammor KUN – og dettte er et viktig poeng senere – for den norske offisersfamilie Scheel på Frogner! (De to barna av ekteskapet Brüggemann~Bülow videreførte ikke slekten, slik ekteparet på Frogner gjorde.) Grevene av Danneskiold-Samsøe er det heller ingen problemer med: de stammer fra Dorthe Krag i ekteskap med Christian Gyldenløve, en nevø av statholder Ulrik Frederik Gyldenløve. Men at denne sistnevntes datter, Charlotte Amalie, skulle ha født den senere hertuginne Frederikke Louise den 2. oktober 1699 på AKERSHUS, tviler jeg sterkt på, særlig fordi hun da åpenbart befant seg i ensomhet på slottet i KØBENHAVN, hvor hennes – altså – éneste datter, Christiane Charlotte Danneskiold-Samsøe, døde den 5. oktober! (Og dernest – i begynnelsen av desember den 1. eller [!] den 7. – døde «moren» Charlotte Amalie i «Barselseng», og dét vel hjemme i København? Jeg tenker: Når hun døde – selv ung – i «Barselseng», er det på grunn av én slitsom fødsel – altså BARE etter Christiane Charlottes – den 7. juli 1698 i København. Hun døde av sorg. Kanskje utslitt etter denne éne fødsel og motløs fordi hennes mann, Christian Gyldenløve, faktisk var mest – omtrent hele tiden? – i CHRISTIANIA 1697-1700, og vel dessverre i selskap med en mere «spennende», moden kvinne, Dorthe Krag; og SÅ mister den stakkars Charlotte Amalie sin éneste datter, Christiane Charlotte, i København (!) den 5. oktober 1699 – 3 dager etter at det «neste» barnet, Frederikke Louise, ble født den 2. oktober 1699 på AKERSHUS? Dette henger ikke på greip, Danmarks Adels Aarbog! Som i Danneskiold-Samsøe-tavlen av 1929 gir denne opplysningen: «Frederikke Louise … f. 2. Okt. 1699 paa Akershus (?)», men i den nye tavlen av 1997-99 er denne åpenbart riktige opplysning blitt modifisert, antagelig fordi jeg i flere brev for ca. 20 år siden gjorde redaksjonen klar over det URIMELIGE i opplysningen; – og jeg fremkastet tanker om hva som kunne ha skjedd. (Men på den tiden bragte jeg også – på en gal måte – ULRIK FREDERIK Gyldenløve inn i diskusjonen.) Jeg ble aldri motsagt (og heller ikke ble mine åpenbare feilslutninger om Ulrik Frederik korrigert). Men det ble svart ved å gå rundt grøten og mér har altså ikke skjedd. Jo, selve SPORET er blitt gjort mindre iøyenfallende, for det avslørende spørsmålstegn er blitt erstattet av et «formodentlig». Wikipedia bringer uansett denne nøkkelopplysning om Gyldenløve: «På en af sine rejser i Norge [!] modtog han budskapet om, at hans unge hustru 1. (eller 7.) december 1699 var død i barselseng [i København…] med [?] en datter.» – En Gyldenløves tjener, Matthias Skaanlund (se Erling Østerbergs artikkel «Fra lakej i København til sorenskriver i Orkdal» her: http://rettshistorie.no/fra-lakei/, også med nærmere litteraturhenvisning til Skaanlunds memoirer i Norsk Historisk Tidsskrift 1875), forteller i sine opptegnelser: «7. Decr. [1699] kom hans høye Excellence [Ch. G.] til Trondhjem [!]. 14. Decr. kom han til Ørkedalen, spised til middag hos hr. Evert» [= Edvard Hansen Meyer, 1691-1716 sogneprest til Orkdal, hvor også general Vibe var gjest – osv.!]. Sporet bringer oss til Trondheim! Og nettopp i Trondheim var Dor. Krags helbror Arent Krag i 1699 (!) blitt major ved Trondhjemske regiment. Og majorens hustru, Kirstine Elisabeth Tønsberg (!), fødte så deres første barn, DORTE Hedevig Krag, den 5. desember 1701 »udi Trunthiem» – eller 5. november, som Arendt Krag selv hevder i familieopptegnelsene: Det er vanskelig å lyve. Sannheten må være, at Arendt Krag i Trondheim tok på seg farskapet for søsterens datter med Christian Gyldenløve, som ytterst BELEILIG er der, i Trondheim, samtidig som sin kommende svoger! Se videre om Dorothea Krag og hennes barn, uektefødte og ektefødte (og, senere, de dekadente, ofte blodskammelige ekteskap, som blir inngått av barna/barnebarna), under portrettet av Arent von der Kuhla. 🔻NB: Memoirer og Breve udgivne af Julius Clausen og P.Fr. Rist. XVII GYLDENLØVES LAKAJ. Optegnelser fra Christian Vs Tid af Matthias Skaanlund, Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag København 1912; – finnes utlagt på nettet (og bemerk fx. s. 222, note 2 om en mulig slektning av Else Hartmann (~ 1. juli 1650 i Køge med Hans Scheel), Julius Henrik HARTMANN: «Kongens Livkarl [1685] Julius Henrik Hartmann blev 1719 Slotsforvalter paa Rosenborg og samtidig Oberstlieutenant af Kavalleriet. 1720 fik han Navn af Kommandant paa Rosenborg. Død 1729.»): se M. Skaanlunds «Gyldenløves Lakaj» herhttps://www.yumpu.com/da/document/read/18050892/; eller – se om alle slottsforvaltere på Rosenborg slott i P. Brock: «Rosenborg Slot» (Kbh. 1884), og om forvalteren Julius Henrik Hartmann spesielt på s. 154 (= pdf-side 164 av 240) her: http://www.kb.dk/e-mat/dod/130021585931_bw.pdf

42: Arent von der Kuhla til Løitved (1599 på borgen Kuhla-1658 Kronborg)  

(maleriet er hentet fra Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «von der Kuhla» av 1901; og alle fete typer er i det følgende ved A.S.): «1618-21 Edelknabe og Hofjunker hos Erkebispen af Bremen, Hertug Johan Frederik…1625-27 Staldmester hos nysnævnte Erkebisp, 1627 kammerjunker hos Prins Frederik (III) av Danmark, med hvem han reiste i Holland og Frankrig, 1632 Staldmester hos Kong Christian IV» (DAA 1901, s. 217). Gift 1642 i Viborg med Anne Iversdatter Vind (mor: Helvig SKINKEL: se den kommende genealogi «Spend»), hvis datter Helvig von der Kuhla ble gift på Løitved i 1668 med Mogens Krag til Kaas (1625-76 Kristiansand), enkemann etter Dorte Rosenkrantz, som jeg antar datteren Dorothea (Dorthe) Krag (se forrige ill.) ble oppkalt etter. Og Mogens Krag og Helvig von der Kuhla hadde også sønnen ARENT Krag (1670 på Kaas-1718 Moss), som 1699 ble major ved TRONDHJEMSKE regiment! Byfogd i Oslo Jørgen Scheel har i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51, utgitt en særdeles interessant og gåtefull artikkel kalt «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser». Den gamle slekt Krag nevnes allerede i 1295, men sitt høydepunkt som høyadel når den først på 15- og 1600-tallet, og på U.F. Gyldenløves tid kommer dens siste, store glanstid, før den i 1763 utdør med assessor i høyesterett Frederik Christian Krag. Hadde denne slekt fremdeles levd, ville nok stamtavlene ha vært mere korrekte! At de nå er gale, fremgår utvetydig. På s. 45 opplyser Scheel: «Etter hvert foretok så Arnt Krag følgende opptegnelser i boken: ‘Anno 1701 den 5. november velsignede den Høyeste os med en datter som ble fød udi Trunthiem og ved daaben kaldet Dorothea [!] Heidevig etter min gode sl. moder [Helvig v.d. Kuhla] og min søster [!]. Min kiærestes søster madame Schöler holdt hinner over daaben og vare med hende faddere jomfru Ellen Schölerä hs. exelens hr. generallieutenant Vibe, velbaarne hr. stiftamtmand Ahnen, hr. major Cruse og min svoger comersraad Schöler.’» La gå at Dorothea Heidevig Krag ble døpt i Trondheim, men ble hun født der? Det kan også hende, men ikke av Arent Krags hustru Kirstine Elisabeth Tønsberg (1680-1709)! Den virkelige moren må ha vært den snart (den 25. Mai 1701 i København) med Christian Gyldenløve gifte DORTHE KRAG. Det strider nemlig mot all folkeskikk å ha sendt opp helt  til den fjerne by Trondheim den ennå ugifte Kirstine Elisabeth (Kristine Elisabet)  TØNSBERG (1680-1709); eller sagt med andre ord: at hun, Kirstine Elisabeth, skulle ha fått tillatelse av sin mektige mor – Anna på Borgestad – til å reise til sin tilkommende mann i Trondheim, finner jeg høyst utrolig! Det ville ha vært uhørt, uansvarlig – og uansett svært usannsynlig. Og det finnes da heller ikke noen som helst arkivalske spor etter det reisefølge, som den unge frøken i så fall måtte ha hatt (og uansett eller i tillegg: ville det normale ha vært å kalle opp sin datter etter et medlem av morens familie, hvilket slett ikke kjedde). På den rikholdige hjemmeside til Gard Strøm, «Gamle Gjerpen», finnes detaljerte opplysninger om Borgestad gård – men ingen av disse nevner den påståtte reise til Trondheim (se http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Borgestad/Borgestad.htm gård); og allerede i sogneprest og prost Qvislings «Gjerpen • En bygdebok», del II «Den historiske del» av 1919 (se https://www.nb.no/nbsok/nb/02644ce245274acda14317a5a0afd03a?lang=no#0), sies det uttrykkelig (s. 9f): «Arnt Krag…var altsaa opkaldt efter morfaren Arnt von der Kuhle, hvem nu denne person har været. Arnt Krag avancerte efterhaanden helt op til sin fars charge og blev tilsidst [etter Trondheimsoppholdet] chef ikke for Vesterlens, men for første Smaalenske infanteriregiment. Det gjorde, at han til sidst maatte forlate Gjerpen og dra østover. Imidlertid var det sterke baand, som hadde bundet ham her. Som major var han nemlig den 10de januar 1702 blit gift med Kristine Elisabet Tonsberg paa Borgestad, en søster av Karen Tonsberg, der henimot slutten av samme aar, den 30te november 1702, blev gift med Hans Jacob Arnold, som likeledes da var major. Der maatte høie officerer til for at kunne ta disse jomfruer! Brudene var døtre av fru Anna til Borgestad i hendes første egteskap med Stig Tonsberg. Krag bodde de første aar av sit egteskap hos svigerforældrene paa Borgestad. Den 30te august 1704 døptes derifra hans [fete typer ved A.S.:] første barn, datteren Katrine Antonette. Krag var da avanceret til oberstløitnant. Den 12te mars 1706 døptes hans andet barn, sønnen Kristian…Den 2den august 1707 døptes det tre[d]je barn, datteren Anna Sofia; det blev altså 3 børn paa mindre end 3 aar!» – Forts. under portrettet av Juel.

 

43: Jens baron Juel til baroniet Juellinge (1631!-23. mai 1700 København) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jens_Juel), maleriet henger på  Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slott, søstersønn av stattholderen i Norge 1642-51, Hannibal Sehested (1609-1661) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hannibal_Sehested) og enkemann etter Vibeke Ottesdatter Skeel (1633-1660) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I16020&tree=2) og Regitze Sophie Vind (1660-1692), enke etter Wilhelm Marselis baron Gyldenkrone da han den 11. april 1694 ble gift for 3. gang med den unge Dorothea Krag (1675-1754). Allerede i 1699 ble hennes stesønn, Christian Gyldenkrone (avdøde Regitze Sophie Vinds eldste sønn), gift med Amalie Margrethe Moth, en brordatter av Sophie Amalie grevinne Moth, Christian Gyldenløves mor: se her nedenfor under det ovale portrettet av hoffmedicus Poul Moth (1600-70), hvor det fremgår, at den avbildedes barnebarn, Amalie Margrethe Moth (1683-1755), var en datter av Mathias MOTH (1649 Odense-1719 Kbh.), som i 1684 ble oversekretær i Danske Kancelli (jfr. kancelli-dynastiet Rasmussen) og  (~ 1676) Ida Kirstine Aagaard (1650 Ørum, Sønderlyng-98)❗️ Og at hun, Dorothea Krag,  mens Jens Juel var gesandt i Stockholm, bare var en lydig og hjemmeværende hustru for sin meget eldre mann, tror jeg altså ikke; – jeg tror heller, at hun har hatt det mye morsommere med den jevnaldrende Gyldenløve – i Norge; og om ektemannen visste om dette, var det nok allikevel best å la kongesønnen få gjøre som han ville? – Her fortsetter jeg teksten til portrettet av Arent von der Kuhla: Ifølge Quisling fikk Arent Krag (oppkalt etter sin morfar Arent v. der Kuhla) og K. E. Tønsberg bare 3 barn, mens DAA anfører 4! Det er så siden, fra og med at Danmarks Adels Aarbog i 1929 innordner Dorte Hedvig Krag som det førstefødte barn, at dette likesom er blitt «offisielt» godtatt. Men som alle historikere vet, er en offisiell påstand ikke nødvendigvis SANN, akkurat som en rettsdom kan være gal. I sistnevnte tilfelle har man i Norge den vanskelige oppgave å få myndighetene til å innrømme, at de har tatt feil, og i aktuellle tilfelle kommer ytterligere vanskeligheter til p.g a. arvespørsmålet. Men for sterkt konservative sjeler, som nødig ser en forandring om de er fornøyd med tingenes tilstand, må det uansett virke som støtende: å gi sin datter navnet til en stadig levende søster av faren! En fullstendig unormal dåpshandling, overhodet. Hvis nemlig moren var Kirstine Elisabeth Tønsberg, skulle hun – som førstefødt – ha vært oppkalt etter ANNA til Borgestad, selveste «Stolt-Anna» (som hun dog aldri ble kalt i virkeligheten, for navnet stammer fra et dikt av presten Paus. Og dessuten het hun visst egentlig Anne!); eller til nød kunne hun ha båret navnet til sin farmor, Helvig von der Kuhla; og dette gjør hun jo også, men som det andre fornavnet etter «søsteren» Dorthes. Stadig uvanlig. Hvis derimot Dorte Hedevig Krag var Gyldenløves og Dorothea Krags datter, rett og slett, så er navnegivningen plutselig helt i overensstemmelse med reglene: datteren oppkalles etter mor og farmor. – Når hun innlemmes i Dorothea Krags HELBROR Arnt KRAGS familie som ADOPTERT PLEIEDATTER, har vel både mor og far ønsket å stenke denne datter med noe av sannhetsverdi ved dåpen: navnet. Forøvrig kan det godt være, at Dorte Hedevig faktisk blé døpt – i «god tro», for å si det slik, men at dåpsnavnet, ja, hele situasjonen, var blitt så betent, at en dekkoperasjon måtte settes igang, altså etter den fatale dåp. Og det er nok nettopp dette som har skjedd! Men la meg først fastslå, at dersom det hele forholder seg slik, som jeg tror, er det så mye ANNET, som finner sin naturlige, enkle forklaring. Fx.: At det etter Hans Heinrich Scheel, en generalløytnant og «Über»-generaldirektør for hele det dansk-norske fortifikasjonsvesenet, ikke finnes noe arveoppgjør, ikke ett dokument; og at det for sønnen Hans Jacob Scheel til Frogner, som døde den 21. januar 1774, ble oppnevnt to skiftekommissærer, som var av den HAUSMANNSKE – og slett ikke den mere nærliggende KRAGSKE – familiekrets, nemlig 1) oberstløytnant ved det sønnafjelske infanteriregiment, Friederich Daniel von Rosing (1703-1785), hvis mor, Margretha Sophia Hausmann (1675 Segeberg-ca. 1722 Ullensaker), var en datter av Friedrich HAUSMANN og Anne Margrethe Nofochen; og 2) kaptein ved samme regiment samt Rosings svigersønn, krigskommissær Adam Reu(s)s von Ri(e)ck (1726-1808), som i 1765 ble gift med Margrete Sofie Rosing (o. 1745-1816), datter av Friederich Daniel v. ROSING (1703 Ullensaker-1785), kapteinløytnant (og Maria Margreta Koppelow), sønn av Thomas Rosing (1665 Oslo bispegård-1723), prost, og ovennevnte Margretha Sophia Hausmann født i Segeberg. Selv var Adam en sønn av Frantz Wilhelm Rieck, oberstløytnant og sjef for Eidsvoldske kompani, og 1. hustru Birthe Marie Reutz (+ 1740) (se mere om disse to, Rosing og Rieck, under diverse kommentarer til oversikten «REIMERS» i albumet «Maktens Genealogi 1» på axelscheel.net: lenke finnes her ovenfor). Og: Det blir forståelig hvorfor denne familie Scheel, som inntil da stort sett bare hadde møtt kongelig velvilje i Danmark, plutselig fikk stillet et i de dager ytterst fornærmelig spørsmålstegn ved sin herkomst i en egentlig unødvendig fotnote i «Portraits Historiques des Hommes Illustre de Dannemark» I-II, som i 1746 ble utgitt av genealogen Tycho de Hofman (1714-54), ja, at denne TURTE. Fotnoten, nemlig, kan ha blitt satt der etter fyrstelig PLØNSK press (først). Fordi det bygget seg opp til en arveprosess – av genealogisk karakter – om arverett til grevskapet Laurvig; og i 1752 kom schele-blod inn i det augustenborgske hertughus, som kunne trekkes inn som et moment i nevnte arvesak. Men selve problemet startet enda tidligere, og ble akutt da Hans Jacob Scheel (1714 Kbh.-74 Fredrikstad) (se Johan Christian Loennechens interessante samling av diverse opplysninger her: https://www.geni.com/people/Hans-Jacob-Scheel/6000000008169774300) giftet seg med Catharina (Catharine) Christine Brügman (Bryggemann) (22. aug. 1725 Kjølstrup, Fyn-27. mars 1800 Nyborg, Fyn, av slagflod) i «Hylstad kirke» i HYLLINGE (men noen «Hylstad kirke» finnes neppe; og da ekteparet ble viet i Hyllinge, Sjælland, må det nok dreie seg om kirken Kirke-Hyllinge «omtr. 1/2 Fjerdingvej fra Byen» Kirke-Hyllinge i Hyllinge sogn: se både https://wiberg-net.dk/528-Hyllinge-L.htm og http://runeberg.org/trap/3-2/0359.html) i VOLDBORG herred (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Voldborg_Herred), Sjælland, den 28. Januar 1745: Det måtte heretter ikke komme frem, at de von Schele i Osnabrück og de Schele i Hamburg/Scheel i Danmark-Norge var to grener av samme slekt! Friherre von Scheles slektshistorie kom riktignok ikke ut før i 1829, men hvorfor skulle ikke Georg v. Schele bare ha overtatt en allerede foreliggende tradisjon i dén familien om, at man mente å være i slekt med biskopen? Og det samme gjorde den i Odense og København – og i Christiania – blomstrende slekt Scheel! – Fortsettes under portrettet av Tycho de HOFMAN, som kanskje har vært hertug Fr. Carl av PLØNS mann? For 1745 ble Hofman besvogret med Erik PONTOPPIDAN! 

 

44: Tycho (Tøger) de Hofman (1714-54) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Tycho_de_Hofman), som i 1746 utga «Portraites historiques des illustres de Dannemark» I-II, året etter at Hans Jacob Scheel giftet seg med Catharina Christine Brügman (Bryggemann/von Brüggemann) (1725-1800), datter av Godske Hans BRÜGMANN (Brügmand) (1677-1736) (~ 1° 1703 Margrethe Wilhelmine Hausmann [1686-1717]) og annen hustru Dorte (= Dorothea, og det er ganske sikkert med dette navn hun ble døpt, skjønt i DAA kalles hun bare «Dorte») Hedevig Krag (5/12 1701 [ifølge de Krag-Brügmanske familieopptegnelser «5. Nov.»]-1728), offisielt datter av Arendt KRAG (1670 på Kaas-1718 Moss) og hustru Kirstine Elisabeth Tønsberg (1680-1709), som ifølge DAA ble gift den 10. januar 1702 i Gjerpen, som er korrekt bryllupsdato i forhold til kirkeboken, om enn Arendt Krag selv hevder i familieopptegnelsene (kurs. skrift og fete typer ved A.S.): «Anno 1701 [!] d. 10 january staaed min kierestes og mitt brøllup paa Borgestad gaard udi Jerpens sogn. Hvor os sammenviede hr. David Monrad.» – Jeg tror byfogd Jørgen Scheel, som i 1958 utga de Krag-Brügmanske familieopptegnelser i Norsk slektshistorisk tidsskrift, har skjønt tegningen, men uten å si høyt eller for tydelig hva han faktisk har forstått, kanskje for å unngå å bli gjort til latter: Dorte Hedevig kan ikke ha vært Kirstine Elisabeth Tønsbergs datter, men må ha vært Dorothea Krags datter med GYLDENLØVE. Skjønt dette må ha vært – og sikkert stadig ér – vanskelig å svelge for mange, for grevene av Danneskiold-Samsøes stamtavle er så godt som identisk med det danske frimureris historie: ledelsens historie. Og som Danmarks Adels Aarbog sier om slekten: «Der er tillagt familiens mandlige medlemmer prædikat af ekscellense.» Man må derfor hegne om navnet og familien, ikke tukle med stamtavlen. – Men hvorfor skriver Krag, at han giftet seg med K. E. Tønsberg den 10. januar 1701? Det er naturligvis fordi «datteren», Dorte Hedevig, ble født den 5. desember 1701, evt. den 5. november, men da i begge tilfeller som ektefødt! Dette skriftlige vitnesbyrd har man – vel med rette – ikke tatt hensyn til i DAA, som i sin stamtavle «Krag+ i Jylland» av 1899 (moden for revisjon) opplyser, at Dorte Hedevig Krag ble født den «5 Dec. 1701». Men slik fremstår HUN som den uektefødte datter istedenfor den uektefødte, senere hertuginne! Se videre om dette under det neste portrett av UFG og i teksten til portrettet av biskop Erik Pontoppidan!

 

45: Ulrich Friderich Güldenlew ble født i 1638 i Bremen og døde visstnok utlevet og lei i Hamburg i 1704, noe som også kan ha hatt med hans datter Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-Laurvigs tidlige død å gjøre, i 1699. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_Fredrik_Gyldenløve. (U.F. Gyldenløve. Ukjent kunstner, Larvik Museum.) At han har kjent til sin nevø og pleiesønn Christian Gyldenløves forhold til Dorothea Krag fra – kanskje ikke første stund, men på det nøyeste, tar jeg for gitt. I 1661 ble han «Rigens Jægermester» og i 1664 stattholder i Norge; så i 1700 flyttet han til Hamburg og kjøpte godset Övelgönne i Holstein. En viktig hendelse dette år nevnes i Nils Petter Thuesen: «OSLOS HISTORIE I ÅRSTALL» (2001), s. 172: Året 1700 (fete typer ved A.S.): «Den gregorianske kalender blir innført, og primstaven da ubrukelig: Man hopper over 11 døgn, slik at man etter 18. februar skriver 1. mars.» – Det bør derfor undersøkes, og grundigere enn jeg har gjort, hvorvidt regnestykket «Dorothea Krags fødsler», som nettopp gjelder overgangen fra 1699 til 1700, implisererer den éne eller andre måte å regne på. I de Krag-Brügmanske familieopptegnelser er det altså utvilsomt blitt fusket med dateringen. Mer til å stole på er historikeren Ludvig Daaes avhandling «Det gamle Christiania 1624-1814» av 1924 (tredje omarbeidede og utvidede utgave ved Roar Tank). Han skriver om U.F. Gyldenløve, s. 114 (fete typer ved A.S.): «Af Døtrene blev en gift med Chr. Gyldenløve til Samsø, men døde barnløs [dette STEMMER] før faderen, en anden med Greve Carl Ahlefeldt, en tredje med en tydsk Grev Leiningen-Westerberg.» – I januar 1660 ble UFG forlent med Vordingborg «kvit og frit», før han forpaktet bort Vordingborg – antagelig til en viss «amtsforvalter Aagaard i Vordingborg»: se den genealogiske oversikt «Spend» og se litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010! – Kongeskiftet fant forøvrig sted i 1699. 🔻NB: ovennevnte «tredje» datter = Margareta Christiana Augusta comtesse Danneskiold-Laurvig(en) (1694-1761), som i 1711 ble gift med Georg II Karl Ludwig riksgreve til Leiningen-WESTERBURG-Neuleiningen (1666-1726) i dennes 3. ekteskap og ble mor til bl.a. Amalie Magdalena Christiana Carolina comtesse av Leiningen-Westerburg-Neuleiningen (1713 Westerburg-1800), som i 1744 ble gift med Christian Lerche til Hessel og Lerchenfeld samt Rosendal (!) i Norge (1692-1757), sønn av Vincents Pedersen Lerche til Rygård i Langå sogn på Fyn (1666 Kbh.-1742 sst.), geheimeråd og blå ridder, og Cathrine Hedewig Wibe (20. okt. 1669 Breitenburg-1731 Kbh.), søster av statholderen i Norge, Ditlev WIBE (1670 Breitenburg-1731 Cha.), og altså datter av Michael WIBE (1627 Lund-1690 Kbh.), vicekansler, geh.råd og amtmann over Svavested amt, og Margrethe Cathrine Reimer(s) (1643 Krempe-1683 Kbh.), dtr. av Heinrich REIMERS og Anna Hannemann❗️ Se genealogiene «Scheel (Scheele)», «Hausmann» og «Lasson» – og se gravplaten gjengitt hér: https://www.geni.com/people/Heinrich-Reimers/6000000005049853271 . (Interessant er det også, at Michael Wibe var oppkalt etter sin morfar, Mikkel Christensen Vibe (1565-1624), en bondesønn fra Legaard ved Holstebro, som ble borgermester i København, og som startet sin karriere som en av hovedstadens største kjøpmenn i tjeneste hos tidligere borgermester Marcus Hess i samme by!) – Se endelig et hovedverk om grevskapet Laurvig, nemlig prof., dr. Oscar Albert Johnsens (qua red.) 1. bind av «Larviks historie. 1: Larviks historie indtil 1814» (Kra. 1923), s 197- (se https://www.nb.no/nbsok/nb/b84ad4337cf58ef8bad5fdb91ab10c5b?index=1#11), hvorfra kan siteres fra  den av redaktøren selv forfattede artikkel «Larviksgrevene 1754-1805» (s. 197-), de tre første avsnitt av kapittelet «Grevene Ahlefeldt Laurvig (1783–1805)», s. 216 (fete typer ved A.S.): «Grev Christian Conrad Danneskjold Laurvig efterlot sig ingen sønner; men hans døtre, baronesse Bülow og grevinde Holck, gjorde krav paa grevskapet i henhold til det oprindelige erectionspatent av 1671, som tilkjendte ældste datter  arveret. Denne bestemmelse var dog atter ophævet ved extensionspatentet av 1792, som indskrænket arvefølgen i kvindelinjen til første erhververs døtre og mandlige efterkommere. Der meldte sig derfor foruten den avdøde greves to døtre ogsaa tre andre fordringshavere, nemlig: hertug Frederik Christian av Augustenborg (bror av den bekjendte prins Christian August) som U. F  Gyldenløves ældste datters dattersøn, grev Christian Ahlefeldt til Langeland, Gyldenløves anden datters sønnesøn, og grev Georg Carl Leiningen Westerburg som søn av Gyldenløves tredje datter. / Mellem disse fordringshavere kom det til en stor proces, som sluttet i 1785 med det resultat, at grev Christian Ahlefeldt fik sig tildømt Larviks grevskap som den nærmest arveberettigede [!]; men den avdøde grev Danneskjold Laurvigs døtre fik beholde allodialgodset og de holsteinske godser. Det førstnævnte kjøpte grev Ahlefeldt for 62 000 rdl. og erholdt kongens tilladelse til at føre navnet Ahlefeldt Laurvig og at forene grevskapet Laurvigs skjoldmerke med det grevelige Ahlefeldtske vaaben. / Grev Christian Ahlefeldt Laurvig [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Ahlefeldt-Laurvig og bemerk særlig artikkelens referanse 3!] var født 17. mai 1732, blev 18 aar gl. utnævnt til kaptein og avancerede efterhaanden til generalmajor, inden han i 1788 tok avsked fra krigstjenesten. 19. jan. 1759 egtet han Elisabeth Juel, eneste datter av konferanseråd Jens Juel, og kom ved dette egteskap straks i besiddelse av godset Bjørnemose, senere ogsaa av stamhuset Lundsgaard. 1773 overtok han saa sin fædrenearv, grevskapet Langeland, og bosatte sig paa slottet Tranekjær sammesteds.»

 

46: Karen Werenskiold (3. juni 1700 [altså ikke født i 1697]-1778) (mor: Elisabeth de Tonsberg!) (se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Karen_Huitfeldt), ennå ikke overhoffmesterinne, da hun 4/10 1719 overleverte D. H. Krag (~ 1722 G.H. Brüggemann) andaktsboken med familieopptegnelser.  Sin høye stilling ved hoffet fikk hun først i 1754 (-67) hos dronning Juliane Marie av Danmark, opprinnelig av huset Braunschweig-Wolfenbüttel, som i 1752 ble gift med kong Frederik V (1723-66) (~ 1° 1743 Louise, søster av William hertug av Cumberland): Vi er altså her i berøring med det delvis forkvaklede tysk-engelske kongehus og frimureriets ledelse i England samt en viss familiegruppering omkring Georg friherrre v. Schele, hvis slekt OGSÅ kom i berøring med Krag-familien, nemlig Dorte Hedevigs søster, Anne Sophie Krag (1707 Gjerpen-62), som «boede 1748 paa Gisselfeld, levede 1752 ugift i Kjøbenhavn» ifølge DAA, skjønt en senere tilføyelse kan fortelle, at hun døde i 1780 (!) og i 1757 ble gift med Otto Heinrich v. Schleppegrell (1729-1808), nemlig. Og med ham kommer de v. Schele av den osnabrückiske gren inn i bildet: se de genealogiske oversikter  »Schele i Osnabrück» (ennå ikke ferdig, men se inntil videre Reimers-oversiktene: hvortil lenke finnes her helt nederst) og «Reimers B7». Selv ble Karen Werenskiold gift den 15. september 1719 med general Hartvig Huitfeldt til Hafslund (1677-1748), hvis brorsønn Carl HUITFELDT (1697-1749) hadde Erik Pontoppidan som hovmester 1720-21! De to reiste sammen til England og Holland: se teksten under portrettet av Pontoppidan, som 16. februar 1745 ble ingen andre, enn Tycho de Hofmans svoger! – Nå er det riktignok slik, at Karen Werenskiold overleverte D.H. Krag andaktsboken allerede i 1719, noen år før hun giftet seg med Brügman og ca. 26 år før Hans Jacob Scheel giftet seg med deres datter C.C. Brügman. Men notatene i andaktsboken begynner jo ikke akkurat i 1719 – og de viktigste – for vår problematikk – ble skrevet senere. Og det vekker til ettertanke, at det her – allerede – finnes en sterk kobling til hertug v. Carlstein av Augustenborg, som bare en frimurer kan påstå er «tilfeldig». For dekkoperasjonen jeg har omtalt, tar sitt utgangspunkt i dåpen i Trondheim i 1701. Den gjelder ikke bare Scheels ekteskap av 1745. – Her kommer nemlig også inn i bildet et stort og internasjonalt arveoppgjør, en langvarig drakamp om arveretten til U.F. Gyldenløves formue, som vil bli behandlet for seg på et annet sted, men i hvert fall: De sanne genealogiske forhold måtte IKKE komme på tale under denne rettssak!

 

48: Erik Ludvigsen Pontoppidan (1698-1764), biskop, prokansler og forfatter (se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Erik_Pontoppidan), malt av ukjent, portrettet finnes på Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot, Hillerød:Han var en sønn av stiftsprost Ludvig Henriksen PONTOPPIDAN og Else Sophie SPEND (❗️) (1673-1707) og ~ 1° 1723 Francisca Toxverd (+ 1730); ~ 2° 1731 (Sønderborg) Lina (Ellina) Danielsen (1712-44), datter av husfogd på Sønderborg slott (❗️) Peter DANIELSEN (1680-1735) og Ingeborg Thomsen; ~ 3° 16/2 1745 (❗️) Johanne Marie de Hofman (1722-1809 Kbh.), datter av justisråd Søren de HOFMAN til Skerrildgård (1688-1771) og Karen Elisabeth Dreyer (1689-1727), altså en SØSTER av Tycho de Hofman! Tidlig foreldreløs ble han plassert i huset hos en fjern slektning, justisråd D.C. Braes til Kokkedal, hvor han ble mishandlet av huslæreren, og 1713 havnet han i huset hos sogneprest Ove Guldberg i Barrit. Dansk bio. lex. (fete typer ved A.S.): «En uddypelse af det religiøse liv oplevede han under et ophold hos sin morbror, kaptain Spend [❗️] på godset Höjersbütttel i Stormarn (like ved Hamburg), hvor navnlig fransk-reformerte opbyggelsesbøger vækkede ham til selvprøvelse. 1719-20 var han huslærer i Kristiania [«for barna til general Lützow på Tomb»: se Carl Huitfeldt: «Slekten Huitfeldt – 600 år i Danmarks og Norges historie» (2012), s. 433] og rejste derefter som hovmester (hoffmester) for Ivar Huitfeldts søn Claus med denne til Holland og England (1720-21) … Efter sin hjemkomst blev han [fete typer ved A.S.:] huslærer for hertug Frederik Carl [v. Carlstein!] af PLÖN og ved hans hof ble han 1723 prædikant og samtidig diakon i Nordborg by, 1725 forfremmet til hertugens patronatskald, sognepræsteembedet i Hagenbjerg … Ved de teologiske anskuelser han fremsatte, blev han stemplet som pietist og fik adskillige fjender, blandt dem sognepræsten i Nordborg, senere provst H. C. Brandt, der påførte P. en besk strid som nødte ham til at indhente erklæringer om sin lutherske rettroenhed … [Hans Caspar Brandt {1688 Rise-1740} var sogneprest i Nordborg 1721-40 og ble prost i 1727. Han var en sønn av Dominicus BRANDT, sogneprest i Rise, og amtsskriverdatteren Sophie Elisabeth (Hanstochter) Glamann, og i 1722 ble han gift med Valborg Christiane {Danielstochter} Nielsen {1703-73}, søster av Georg Nielsen {1710 Nordborg-97}, medstifter av den første frimurerlogen St. Martin i Kbh. 11. nov. 1743 og konstituert Stormester av logen Zorobabel i samme by 1744-6. jan. 1749.]/ … efter en prøveprædiken kaldte kongen ham til slotspræst og sognepræst i Hillerød 1734, og allerede n.å. blev han hofpræst i Kbh. og meddirektør ved de fattiges væsen … Da Christian VI døde 1746, vidste alle at der måtte ske en ændring i de kirkepolitiske forhold. P. var træt af den krævende hoftjeneste, sammenstødet med Langebek havde ikke været dekorativt for P., og da Bergens bispestol 1747 blev tilbudt ham, vovede han ikke at afslå.» 🔻NB1: Ovennevnte Sophie Elisabeth GLAMANN var en søster av Birthe Cathrine Hansdatter Gla(r)mann (1669 Ærøskøbing-ca  1702 Lindelse), som i sitt 2. ekteskap med sogneprest til Lindelse, Svendborg, 1688-1706, Hans Gommesen BRANDT (ca. 1664 Ærøskøbing-ca. 1706) (~ 2° Anne Sophie Elisabeth Jessen), ble mor til Gomme Hansen Brandt (1692-1776), sogneprest til Lindelse, prost, som i sitt første ekteskap med Marg. Agnes Gjødesdatter ble far til kjøpmann og  forlikskommissær i Faaborg, Alexander BRANDT (1749-1811), som i 1777 ble gift med Else Maria Kierumgaard (Kjerumgaard) (1749-) og til Hans Gommesen BRANDT (1733-1816), prest i Tryggelev, hvis sønn Gomme Frederik Brandt (1773/1829), også sogneprest til Tryggelev, ble gift i 1803 med Lovise von Brockdorff (1777-1848), enke etter toll- og konsumsjonsforvalter Jacob Alsbach (1750-1800) og søster av Henrik v. Brockdorff til Aamølle (1765-1830), som i 1763 ble gift med Marie Elisabeth comtesse Ahlefeldt-Laurvigen (1763-1823), dtr. av Christian lensgreve AHLEFELDT-LAURVIGEN (1732-91), som ved dom av 1785 ble tilkjent grevskapet Laurvig(en): se her ovenfor under portettet # 45 av Ul. Fr. Gyldenløve❗️Hun var en datter av Jens Juel av Valdemars slott (1707 Kbh.-74) til Lundsgård og Jershave (mor: Christine Elisabeth v. Knuth [1675-1738], som først hadde vært gift [~ 1680] med Alexander Fr. v. Møsting [1680 Asker-1737]) og Ide Birgitte von Holsten (1705-54). Og Marie Elisabeth comtesse Ahlefeldt-Laurvigens sønn, Christian Christopher Nikolaus Magnus von Brockdorff til Aamølle ble gift 1. gang i 1828 med Henriette Christiane Frederikke Brandt (1805 Tryggelev, Langelands Sønder herred, Svendborg-1834), som var en datter av ovennevnte sogneprest Gomme Fr. BRANDT og Lovise v. Brockdorff! Se den genealogiske oversikt «Reimers C2. Lovise v. Brockdorffs søster, Elise von BROCKDORFF (1779-1835) ble i 1802 gift med Henrik Husted (1775-1815), hvis sønn, Christen Henriksen HUSTED (1807-81), kjøpmann og konsul i Ringkøbing, i 1828 ble gift med sin kusine Lovise Brandt (1811-71) (mor: Lovise v. Brockdorff!), som også var en søster av ovennevnte Henriette Christiane Frederikke v. Brockdorff født Brandt❗️Endelig kan her nevnes, at konsul Christen Henriksen Husted og Lovise Brandt hadde en sønn, Christen Husted (1837-99), overrettssakfører i Silkeborg, som i 1865 ble gift med Wilhelmine Marie Christine (også født) Husted (1837-85), hvis mormors mor var Mette Maria Conradi på Westergaard og hvis datterdatter Vilhelmine Marie Husted Wittrup (1895-1947) ble gift i 1923 med norsk ekspedisjonssjef i Forsyningsdepartementet i London-regjeringen 1942-45, senere minister i Brüssel, Christopher Fürst Smith (se   https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Fürst_Smith), hvis søster Marie Mathilde (Lala) SMITH (1885-1951) ble gift i Paris i 1909 med ekspedisjonssjef i det nye norske Utenriksdepartementet 1905, Arne Scheel (1872 Kristiania-1943 sst.) (se https://nbl.snl.no/Arne_Scheel), sendemann i Berlin 1921-40: se genealogi «Scheel (Scheele)» – og se litteraturlisten samme sted under Friis-Petersen:1932, hvor mere om slektene Conradi, Brandt og Husted m.fl. samt om prokansler og biskop Pontoppidan❗️ 🔻NB 2: Ovennevnte Dominicus Andersen Brandt (1646 Nordborg-1703 Rise) hadde to sønner Brandt, som ble gift med to søstre Nielsen, døtre av sogneprest i Nordborg Daniel NIELSEN og Walborg thor STRATEN, hvis mor var Dor. Marg. REIMERS, dtr. av Claus Reimers (+ 1667) (og Wolborg Becker), sønn av Heinrich REIMERS, forvalter på godset Mehlbek for stattholder Heinrich Rantzau og tidligere kammertjener hos Gert Rantzau, og sannsynligvis en bror av Magdalene REIMERS, slekten Scheels stammor! Se om disse familieforhold under genealogi «Løwencron (Piper)», f.o.m. NB 3: «FYRSTELIG HERKOMST» t.o.m. hele NB 4 om Hans Glamann!  – Vel, tilbake til selve gåten (eller egentlig: gåtens løsning): Nå står det altså å lese i DAA’s nye Danneskiold-Samsøe-stamtavle av 1997-99, s. 881: «Grevinde FRIDERICA LOUISE af DANNESKIOLD-SAMSØE – f. 2. okt. 1699 formentlig [!] på Akershus». Men Akershus – må da være nevnt et sted som denne grevinnes fødested? Men DAA knytter ikke engang en note til denne altavgjørende opplysning. Det er vel fordi ikke U.F. Gyldenløve, men nevøen Christian Gyldenløve var i Christiania på denne tid, og hvor passet det da best å være for den gifte kongesønn med sin elskerinne, som skulle føde, om ikke nettopp på Akershus? Dér var man godt skjult. Og det er ikke sikkert, at Christian G. var tilstede selv under selve fødselen på Akershus, for denne skandaløse fødsel (Charlotte Amalie døde jo først – opplagt i København – den 5. oktober samme år) måtte skjules – og derfor var nok Gyldenløve i Trondheim allerede! I hvert fall mottok han dér beskjeden om sin kones død. – NB: Danmarks Adels Aarbog har sine opplysninger om Christian Gyldenløves barn fra nettopp Tycho de HOFMAN, hvis «Historiske Efterretninger om velfortiente Danske Adelsmænd, med deres Stamme-Tavler og Portraiter • Tredie Deel» (Kbh. 1779), pag. 222, tabell III, angir den senere hertuginne av Augustenborg «Friderica Lovise fød 1699 den 2 Oct.» som født i 1. ekteskap med «Charlotte Amalie Danneskiold + 1 [!] Dec. 1699». (At en fødsel fant sted på Akershus nevner de Hofman selvfølgelig ikke!)

Og til slutt # 36 og # 37:

 

36: Christian Detlev (Detlef/Ditlev) greve von  Reventlow (Reventlau) (1671-1738), generalløytnant (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Ditlev_Reventlow):Han var en sønn av storkansler Conrad REVENTLOW i dennes ekteskap med Anne Margrethe Gabel (se «Vibeke Kruse»-oversikt, hvor det fremgår, at slekten Schele i Hamburg også knyttet seg ekteskapelig til slektene von Holthusen, von Horn – og kanskje også GABEL). Med Benedicte Margarete v. Brockdorff ble han far til Christine Armgard grevinne Reventlow (1711-79), som i 1730 i København ble gift med Friedrich Carl (v. Carlstein) hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1706-61 Traventhal), hvis mor var Dorothea Christine von Aichelberg! VED DETTE EKTESKAP må alt om Scheelene i Kolding, Odense og København ha kommet for en dag. Og alt om Dorothea Christine von Aichelbergs aner var jo allerede velkjent (jfr. fx. det nedenfor avbildede epitafium av 1697 i Notmark kirke – med anevåpener! – over Johan Franz von Aichelberg). Og MANGE har nok kjent til sannheten om Dorothea Krags barn. Nå 15 år før det aller verste skjer: at atter en Scheel blir gift – denne gang med et barnebarn av Christian Gyldenløve, som dessuten, gjennom sin far, Godske Hans Brügman, nedstammet fra HERTUG ULRICH, kong Christian den IV’s bror! – Se de genealogiske oversikter «Spend» og «Hvem var Vibeke Kruse?». Og endatil oversikten «Piper», som tar for seg slekten von LØWENCRONEs fyrstelige herkomst og den nye stamfar for denne slekt (etter onkelens død), som ble gift med en SØSTER av Hans Jacob SCHEEL til Frogner: Som jeg tidligere har skrevet til DAA’s redaksjon om: det må ha blitt «for mye av det gode/scheelske» for huset Plön, og dette høyeksplosivt fra og med ektekapet Scheel-Brügman i 1745, ett kort år før samme ektepar – samt flere sarte scheele – ble offentlig fornærmet av rokokko-hoffmann og genealog Tycho de Hofman, som nettopp i dette skjebnesvangre år – 1745 – ble besvogret med prokansler Erik PONTOPPIDAN: se tekst under portrettet av hám! Denne hadde altså vært huslærer for ingen ringere enn hertug Frederik Carl av PLÖN og dennes hoffpredikant i 1723 osv. Men da Christian VI. døde i 1746 og de kirkepolitiske erindringer MÅTTE komme, var også Pontoppidan blitt «træt af den krævende hoftjeneste…/…og da Bergens bispestol 1747 blev tilbudt ham, vovede han ikke at avslå» (DBL). Men han etterlot også, på vei til Bergen, en familie bakvasket så grovt, at Hans Jacobs eldste bror, Giord (Georg) Henrich, ble midlertidig gal. Jørgen Scheel forteller i «Slekten Scheel» (1948), s. 108, om dette: «Den 5. oktober 1754 sendte Scheels sjef generallöytnant U. W. v. d. Pfordten [se «Spend»!] en innberetning til overkrigssekretæren i Kjöbenhavn angående S.’s forhold. Bl.a. opplyste han at S. 2 dager forut hadde innfunnet seg på paradeplassen med ladte pistoler og spurt kammerherre og generalmajor von Dähn, om han ikke visste om noen som ville kjøpe hans kompani…S. fortsatte med sine vanlige forunderlige talemåter og sa at han ikke lenger ville höre eller tåle galskapene fra luften, hva det nå enn var; ti hans pistoler var rede mot alle og til enhver tjeneste … Endelig forsto han det usömmelige i sådan tale og geberder og holdt inne, men manövrerte så på en slik måte med sin stokk at alle de omstående ble redd for hva han ville foreta seg. Om ettermiddagen red han bevepnet ut for å söke opp sine forskjellige fiender fra luften.» Og det ble verre, og husarrest. Men hans hustru Elsabe Dorothea v. Lützow sendte bønnskrift til kongen om fortsatt å få lov til å selge kompaniet (!); og selv sendte han et overordentlig høflig brev til Kongen om å få bli sluppet ut av arresten, stadig opptatt av kompaniets salg: «Allernådigste konge og herre, jeg har nå i 30 år hatt den nåde å stå i Deres Majestets tjeneste; men da jeg dessverre har merket at det er folk som misunner meg denne nåde, hvilke stadig harsellerer meg [om at han – som sin far! – var en «lykkeridder»?] på en særlig måte, finner jeg meg nödsaget til å anrope allerunderdanigst om D. kgl. M.’s nåde og å be allerydmygst om tillatelse til å selge min stilling.» Dette siste ble nektet ham, men Kongen ga ham et lån på 1000 rdl. av en offentlig kasse; bare to år senere ble han virkelig oberstløytnant.

 

37: Frederik Carl (v. Carlstein) hertug av Pløn (1706-61) (se  https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Carl_af_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Plön) med familie (den eldre kvinnen er moren Dorothea Christine v. Carlstein født v. Aichelberg [1674-1762]) på Travendal Slot, hentet fra Wikipedia-art. om hertugen. Forøvrig sees hertugens hustru, Christine Ermegaard grevinne von Reventlow (1711-79), og tre døtre. Maleriet er fra 1759, malt av Johann Heinrich Tischbein d.e. og tilhører Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot; foto ved i3.photobucket.com/se nærmere her https://en.m.wikipedia.org/wiki/File:FriedrichKarlFamilie.jpg   Hertugfam. av Plön. Hertuginnen (født v. Aichelberg) sees i mørk kjole i bakgrunnen.

– Se under albumet «Våpen og Kart»: Det aichelbergske epitafium, som har utskjæringer av anene v. Klencke og v. Scheles håndmalte våpen i farger. Se dessuten den følgende artikkel «Dorothea Christina von Aichelberg, Herzogin von Norburg» av Schmidt von Lübeck i Schleswig-Holsteinische Blätter. Dritter Band. Drittes Heft. 1837. XXVIII, s. 405-443: :https://books.google.no/books?id=LaoSAAAAYAAJ&pg=PA407&lpg=PA407&dq=heinrich+hannibal+von+aichelberg&source=bl&ots=Th6hhmQ2cl&sig=ACfU3U2FKEFQS82QEMjQXha77SwVeAewiQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjDzIGmhtTkAhXDxIsKHQ0MBicQ6AEwC3oECAoQAQ#v=onepage&q=heinrich%20hannibal%20von%20aichelberg&f=false.🔻NB 1: Som det fremgår av ovennevnte artikkel om Dorothea Christina v. Aichelberg (født den 23. jan. 1674 i Plön), ble hennes farbror, Heinrich Hannibal v. Aichelberg (-1678), 1662 hertugelig hoffmester og 1671-73 amtmann til Ahrensboeck, gift den 20. sept. 1669 med Augusta Eleonora von Kramm, datter av Franz v. KRAMM (CRAMM) (1600-61 [neppe «1666», som det også hevdes på nettet]): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Franz_von_Cramm), plønsk stallmester (og Catharina von Bülow), sønn av Heinrich v. Cramm (og Barbara von Altmannshausen [-hofen]), sønn av Franz von Cramm (+ 1591) (~ 2° Jutta Marie von Steinberg, dtr. av Swen von STEINBERG og Anna von der ASSEBURG [+ 1555]!) og 1. hustru Gertrud von Busch. Allerede interessant, men dessuten var denne Franz v. CRAMM, som døde i 1591, en sønn av Burchard von Cramm (1476-1531) og Gertrud von BOINEBURG, dtr. av Heinrich XII v. BOINEBURG (og Elisabeth von Scheuernschloss), sønn av Rabe II von Boyneburg gt. von Ho(he)nstein (+ ca. 1465) (mor: Margaretha von Nesselrode) og – 🔻NB 2: – Elisabeth von Plesse, hvis søster, Ermgart (også kalt Elisabeth!) Herrin von PLESSE (+ før 1492), var gift med Hans den eldre von ERFFA (før 1426-1489) (mor: Margrethe von Ebeleben), hvis sønn Heinrich den eldre von ERFFA (1479-1524) i ekteskap med Margrethe von Brandenstein av Oppurg og Ranis (+ 1523) ble far til  Hartmann von Erffa herre til Erffa (1512-ca. 1531) (~ 1° Ursula Huge! [+ 1524]: se genealogi «Burenius», litteraturlisten under Buek:1840), som i 2. ekteskap med Agnes von Farnrode (mor: NN v. Kutzleben) ble far til Hans Hartmann von ERFFA (1551 Rodach-1610 Celle), som i 1. ekteskap med Anna von der Asseburg (ca. 1553-91) ble far til Kunigunde von Erffa, hvis datterdatter Catharina Langemach ble svigermor til Joachim Scheel (1632 i eller nær Schwabstedt-1685 Kbh.), prins Christians urtegårdsmann på Koldinghus og senere – fra 1667  – slottsgartner i København, hvor – fra 1681 –inspektør (vollmester) ved Københavns voller og Citadellet Frederikshavn: se genealogi «Scheel (Scheele)». 🔻NB 3: Altså nedstammet alle Burchard v. Cramms etterkommere fra hans hustru født v. Boineburg, og tett opp til denne genealogi kan soldatføreren Asche von Cramms slektsforhold plasseres: Asche v. Cramm tegnet av Lucas Cranach den eldre. Se  https://de.m.wikipedia.org/wiki/Asche_von_Cramm.

Soldatførerens mor  var Gisela von Hoym (ca. 1455-), datter av Fr. v. HOYM og Marg. v. Stutterheim, og han giftet seg med Margrethe Dorothea Freiin v. Brandenstein av huset Oelper (ca. 1480-ca. 1528) (mor: Eva Freifrau v. Giech) med hvem han fikk datteren Clara von Cramm, (ca. 1522 Oelber, Braunschweig-1579 Strassfurt), som nemlig – i 1538 – ble gift med Johann von der Asseburg til Neiendorf, Pesekendorf, Gunsleben, Wallhausen og Falkenstein (før 1512-1567), hvis datter Anna (ca. 1553-91) var den ovennevnte fru von ERFFA født von der ASSEBURG!🔻NB 4: Udo Reichsfreiherr von Ripperda: «Genealogie über 16 Generationen des Reichsfreiherrlichen Geschlechtes von Ripperda» (1934), s. 53 (oversettelse følger umiddelbart etter sitatet): «Balthasar, Sohn von Unico VI … heiratete Sophia v. Valcke, Erbtochter zu Venhausen. Balthasar hat sich in seiner Jugend viel in Frankreich und Deutschland aufgehalten, um diese Sprachen zu lernen. Eine Zeitlang war er mit Dietrich v. Virmondt zu Odinck (wohl ein Bruder seiner Schwägerin, Anna v. Virmondt, die Ehefrau seines Bruders, Johan I) sehr stark befreundet, doch scheint diese Freundschaft sich später sehr abgekühlt zu haben, denn später verkehrte er mehr auf Welvelde und Schelenburg bei seinem Schwägern Christoffer und Caspar von Schele. Mit dem Bischof Heinrich von Sachsen zu Osnabrück hat er den Hof des Königs Friedrich II. von Dänemark zu Kopenhagen besucht, wo er viele Herren v. Schele kennen lernte und sich sehr darüber freute, daß sie dasselbe Wappen wie die deutschen Mitglieder dieses Geschlechtes führten. Das üppige Leben und starke Trinken am königlichen Hofe zu Kopenhagen ist ihm jedoch so schlecht bekommen, daß er bald wieder nach Schelenburg zurückkehren mußte, wo er erst nach längerer Krankheit sich wieder erholte. Im Jahre 1586 im Alter von ca. 37 Jahren heiratete er Sophia v. Valcke und wohnte lange Zeit in Valckenhof bei Coesfelt, weil er in den unruhigen Zeiten sein Haus zu Osterwitwert in Holland nicht bewohnen konnte und außer Landes ruhigere Zeiten abwarten wollte.» – I min frie oversettelse (og med kursivert skrift og fete typer tillagt): «Balthasar, sønn av Unico VI…giftet seg med Sophia v. Valcke, arvedatter til Venhausen. Balthasar hadde i sin ungdom oppholdt seg mye i Frankrike og Tyskland, for å lære seg disse landenes sprog. En tid sto han i et svært nært vennskapsforhold til Dietrich v. Virmondt til Odinck (vel en bror av hans svigerinne, Anna v. Virmondt, hans brors, Johan Is, hustru), men dette vennskapet synes senere å ha kjølnet betraktelig, for siden vanket han mere på Welvede og Schelenburg hos sine svogre Christoffer og Caspar v. Schele. Med biskop Heinrich av Sachsen til [bispedømmet] Osnabrück hadde han besøkt hoffet til kong Frederik II av Danmark i København, hvor han lærte flere herrer v. Schele å kjenne og han frydet seg svært over dette, at de førte det samme våpen [❗️] som de tyske medlemmer av denne slekten. Det overdådige liv med sterk drikke ved det kongelige hoff i København bekom ham så dårlig, at han snart måtte dra tilbake til Schelenburg, hvor han først etter lang tid frisknet til igjen. I året 1586 i en alder av ca. 37 år giftet han seg med Sophia v. Valcke og bodde en lang tid i Valckenhof ved Coesfelt, mens han i de urolige tider ikke kunne bo i sitt eget hus i Osterwitwert i Holland og derfor avventet roligere tider utenlands.» – Her tar jeg det for gitt at det er snakk om stamvåpenet til de v. Schele – gullkorset med turnérkrage – og ikke alliansevåpenet – og at det her – naturligvis – ikke dreide seg om den fåtallige slekt på Schelenburg og Welvelde. Så hvem kan disse scheler ha vært? Mest sannsynlig de Schele i Kiel! Se videre om disse under portrettet av Fr. II; se dessuten den kommende genealogiske oversikt «Schele i Kiel». (Scheel 18. juli 2017.) 🔻NB 5: Her kan vises til visse opplysninger fra to forskjellige genealogier, «Rosenkrantz» og «Scheel (Scheele)», nemlig bl.a. disse opplysninger om slektene Rosenkrantz og MARSCHALCK, som står å lese under omtalen av Sophie v. Ahlefeldt (i genealogi «Rosenkrantz» nesten på slutten):

Sophie von AHLEFELDT (ca. 1616 Gosefeld-76), hoffdame hos fyrstinne Eleonore Sophie av Anhalt-Bernburg. Gift i 1635 med Carl von der Trautenburg genannt Beyer (var + 1640) (mor: Cath. von Borstel), stallmester hos hertug Ch. av Anhalt-Bernburg, hvis datter Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1637-1694), hoffdame hos enkehertuginne Elisabeth Charlotte av Nordborg (1647-1723), dtr. av fyrst Fr. von Anhalt-Bernburg-Harzgerode. Hun, Anna Sophie v. der Trautenburg, ble gift med Johann Frantz v. Aichelberg (1629-1692), hertug Augusts amtmann over NORDBORG og SØBYGÅRD, sønn av hoffmester Christoffer v. AICHELBERG og Helene Maria v. KLENCKE, dtr. av Ernst Hieronymus v. Klencke til Renckhausen og Lübbecke i fyrstebispedømmet Minden (mor: Anna v. Hadewig) og Elisabeth v. SCHELE av SCHELENBURG, dtr. av Caspar v. Schele (1525-1578), herre til Schelenburg, osnabrückisk landråd, og Adelheit v. RIPPERDA av Buxbergen. – Når den senere prinsesse av Plön på grunnlag av et velholdt epitafium med anevåpen i Notmark kirke av Bobé sies å nedstamme bl.a. fra «Adam» Schele, er dette ikke riktig, men en lett forståelig forveksling med Elisabeths bror, Adam v. Schele til Schelenburg (1568-1653), som dog var gift med Clara Catharina von Wulfen, arvedatter til Obernfeld (hvis våpen, det wulfen’ske, altså ikke finnes på minnetavlen). Dette fotoet av epitafium over Johan Franz von Aichelberg ble i sin tid tilsendt meg av en hjelpsom prest i Notmark kirke. (Selv har jeg notert navnet «Schele» i tillnytning til pilen, som presten avmerket for å hjelpe meg med å lokalisere det scheleske alliansevåpen, utskåret i tre og håndmalt i farger.)  Dette epitafium finnes også gjengitt i sin helhet (og ubeskåret), men avfotografert i sort/hvitt, i det store oppslagsverket Danmarks Kirker (se  https://www.yumpu.com/da/document/read/22840114/notmark-kirke-danmarks-kirker-nationalmuseet), hvor våpenet kan sees mere klart og tydelig enn her ovenfor! Selve artikkelen, «NOTMARK KIRKE / ALSSØNDER HERRED» starter på s. 440 (= p. 2484) og den aktuelle illustrasjon finnes på s. 467 (2511) med følgetekst som lyder: «Fig. 20. Notmark. Epitaf 1697 over Johan Franz von Aichelberg (p. 2508).» Det henvises altså til p. 2508 (= side 467), hvor det bl.a. står: «Uden om maleriets ovale blomsterramme er der fastgjort 2 x 15 hjelmede våben, til heraldisk højre mandens familie, alle med navnebånd under (alle begyndende med v[on]): 1) Schneweis, 2) Weydeg, 3) Herzenkraft, 4) Schneweis, 5) Leobeneck, 6) Rindsheit, 7) Lembach, 8) Klencken, 9) Bicker, 10) Hadewich, 11) Quernheim, 12) Schelen, 13) Welwelt, 14) Ripperda, 15) Twickel; til heraldisk venstre hustruens: 1) v. der Tanne, 2) Ietzen, 3) Cornet, 4) Borstel, 5) Kannenberg, 6) Marenholz, 7) Borstel, 8) Ahlefelt, 9) Buchwalt, 10) Rantzau, 11) Berkentin, 10) Wenckstern, 13) Winterfelt, 14) Brocktorff, 15) Buhlau.» 🔻NB: Man kan skimte alliansevåpenets farger: GULLKORSET (som synes å være utformet i sin forvanskede variant, altså som et «fallgitter»: jfr. mere om dette i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Pape:1971, hvor det også finnes et portrett av minister Georg v. Schele med det korrekte våpenet malt på selve lerretet) PÅ RØD BUNN (1. og 4. felt) og DE SORTE «ULVEHAKENE» (ulvefellene, såkalte Wolfsangeln: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Wolfsangel) PÅ GULLBUNN (disse sistnevnte figurer, som stammer fra slekten v. Sledessen zu Schledehausens våpen). Se forøvrig det forvanskede Schele-våpen og alliansevåpenet her, dog med riktige farger, hjelmbekledning osv.: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schele. Det som står i denne tyske Wikipedia-artikkel om de Schele fra Minden til forskjell fra de Schele i Paderborn, skyldes en foreldet forståelse av kildene, som er like gal som selve det forvanskede «fallgitter»-våpen, da det riktige våpenet er hentet fra nettopp den éne slekt Scheles fortid som bygrever av Paderborn – derav korsvåpenet! Både før og etter denne tid oppholdt slekten Schele dictus Luscus seg i Minden (og Holstein!); og før qua edelherrene von Grove i Schaumburg, Minden! Det viktigste kildeverket for å kunne fastslå disse de reelle forhold er oppført i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Scriverius:1966 og Scriverius:1974, de to bind av Dieter Scriverius’ klargjørende avhandling «Die weltliche Regierung des Mindener Stiftes von 1140 bis 1397»; – og m.h.t. Holstein kan det atter vises til Edzard Hermbergs ovennevnte doktorgradsavhandling av 1914, «Zur Geschichte des älteren holsteinischen Adels». – Se forøvrig sidene 131f og 143f  hér: http://wiki-de.genealogy.net/w/index.php?title=Datei:Ravensberg-Minden-Rittersitze.djvu&page=158&page=158; se også genealogi «Burenius», litteraturlisten under Schele:1829! Og jfr. Louis Bobés opplysninger i «Efterladte Papirer fra den Reventlowske Familiekreds i Tidsrummet 1770-1827» (1895-1922), bd. VIII, s. 16f (vil bli erstattet av tydeligere skanning; merk særlig det med orange, grønt og rødt merkede parti, som her er satt med fete typer av undertegnede: «Ifølge en Ahnetavle (i Geneal. herald. Arkiv Specialia Schleppegrell i Rigsarkivet) var J. F. v. Aichelbergs Fader Christoffer v. Aichelberg Søn af Elias v. A. (søn af Martin v. A. og Ursula v. Weideg) og Anna Maria v. Schneeweiss (Datter af Caspar v. Schneeweiss og Appolonia v. Rindschait). Hans Moder Helene Maria v. Klencke var Datter af Ernst v. Klencke (Søn af Didrik v. Klencke og Anna v. Hadewig) og Elsabe Scheele (Datter af Adam [! skal altså være: Caspar] Scheele og Adelheid v. Ripperda). — Anna Sophie v. der Trautenburgs Fader Carl v. der Trautenburg var Søn af Henrik v. der Trautenburg (Søn af Dietmar v. der T. og Cordula v. Goetzen) og Catharine v. Borstel (Datter af en Borstel og en Mahrenholtz). Hendes Moder Sophie Ahlefeldt angives her at være Datter af Godske Ahlefeldt (Søn af Moritz Ahlefeldt og Magdalene Rantzau) og Elisabeth v. Wenckstern (Datter af Henrik v. Wenckstern og Margrethe Brockdorff).»: – Dorothea Christine von Aichelbergs etterkommere kan sees her: http://www.hansdenyngre.dk/wizg07.htm#679. Jfr. også genealogi «Scheel (Scheele)» (som jo kommer umiddelbart etter genealogien «Rosenkrantz»), nemlig omtalen (lett revidert) av:

  • Magdalene Scheel (ca. 1665-1733), kammerpike (ant. fra 1680: det år fru Dewitz ble enke, til 1692) hos overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns søster Birgitte Elsebeth v. Hahn (og kanskje også en tid hos storkanslerinnen), som i 1675 var blitt gift med sin fetter Ulrich v. Dewitz, samme år kommandant på Kronborg og altså død i 1680 (den 28. februar). Da var Magdalene Scheel 15 år gammel og hennes frue ca. 27 år gammel. De to bodde i Møntergården i Odense inntil enkefruen døde den 1. desember 1692, og hennes seng fant man det da rimelig, at «hendes Cammerpige Magdalene Scheel som sædvanligt worder bevilget at niude». Ikke lenge etter ble Magdalene gift med Hans RASMUSSEN, som i 1707 ble kancelliforvalter etter sin far Rasmus Rasmussen, som døde i 1707 – og allerede hadde blitt kancelliforvalter i 1652! Hans Rasmussens bror, justisråd Severin (Søren) Rasmussen («Langius»? Se lenken her like nedenfor til DBL-artikkel om Severin Rasmussen) (ca. 1655-1727), var i 1683 blitt gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-1730), enke etter kgl. fiskemester Henrik Meincke, død i 1681 som amtsforvalter over Frederiksborg og Kronborg amter, og datter av den kjente ridefogd Lorentz TUXEN (1618 på det lille gods Søgaard i Angel-82), senere vicepresident i hoffretten, og Christiane Joostens, den senere kong Christian Vs amme og enke etter Claus Kröger, dronning Sophie Amalies kammertjener, som døde under pesten i 1654: Se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kancelliembedsmand/Severin_Rasmussen. Magdalene omtales i Scheel:2011, s. 2.7f; – s. 2.8: «Det detaljerte skiftet efter henne er bevart. I en fotnote herfra nevnes at ‘I madame Rasmussens bo fandtes flg. portraiter, der ei bleve solgte: Groskantsler Reventlow og frue, vurderede til 2 Rd., – da disse af grosskantslerens vare givne madame Rasmussen til en ihukommelse og ikke af nogen interesse for hendes eller hendes mands arvinger, bleve de udleverede til Reventlows datter, grevinde Laurvigen, der gjorde fordring på dem; endvidere hendes broder .. General Scheel og frue (2 Rd.), Gen.majorinde Folchersahm’» osv. – Overjegermester Hahns 2. hustru – mor til storkanslerinnen – var Sidsel Kaas (1645-67), hvis halvsøster Else Kaas (Sparre-K.) (1654-1729, begr. 8. nov. i Moss) var den 2. hustru (~ omkr. 1700) til  generalmajor Fran(t)z Wilhelm von FOLCKERSAHM (se Folckersahm-stamtavle: http://daten.digitale-sammlungen.de/~zend-bsb/grafik-drehen.php?id=00000602&image=bsb00000602_00262.jpg&grad=270) (Folchersahm/Fölckersam) (1649-1713) til Evje-godset, som i desember 1703 ble overdratt ham av GIORD ANDERSEN, som selv hadde kjøpt det i mai samme år! Jfr. Hans Folckersahm ovenfor – og se litteraturlisten nedenfor under Dalgård:2005, hvor også mere om Folckersahms 1. hustru, Edel Sophia Maria von Marschalck til EVJE (1663-94), dtr. av Johan Frederik v. Marschalck til Hutloh, Evje og Sande (1613 på Bremervörde-97 Bergenhus) og (~ 1653 på Københavns slott) dronningens hoffjomfru Margrethe Jensdatter Bjelke til Evje og Sande (1622 Elingård-98 Kbh.), dtr. av kansleren i Norge Jens BJELKE og Sophie Henriksdatter Brockenhuus (se  https://nbl.snl.no/Jens_Bjelke og bemerk, at også Dorothea og Arent Krag nedstammet fra en av de «Axelsønnene» av slekten Thott, som nevnes i denne NBL-artikkel av Terje Bratberg om Jens Bjelke; bemerk også, at Bjelke etter studier i universitetene i Rostock [imm. 1600], så Leipzig og Leyden, ble sekretær i Det danske kanselli i 1605!). – Ifølge Anker:1885, s. 90, ble ikke Frantz Wilhelm v. Folckersahm generalmajor før den 17. oktober 1710, så derfor er det kun fru Else Folckersahm (født Kaas) som med rette kan kalles «generalmajorinne» eller være identisk med den portretterte «generalmajorinne Folchersahm». – Johan Frederik v. Marschalck var 1640 hoffjunker, 164X kannik i Lübeck (!), 1652 naturalisert som dansk adel, 1660 forlent med Marie Kirkes prosti og Rakkestad len, 1662-69 amtmann i Bratsberg, 1669 befalingsmann på Bergenhus og vicekansler i Norge, 1673 hvit ridder og 1674 den siste kansler i Norge og geheimeråd, assessor i statskollegiet og høyesterett (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_von_Marschalck). Og NB: Edel Sophia Maria v. Marschalcks søster, Judith Augusta von Marschalck (+ 1729), dronning Charlotte Amalies hoffjomfru 1670, ble i 1688 gift med generalmajor Hermann Friedrich friherre von Boyneburg genannt Hohenstein (+1703)! Forøvrig sees alle Jens Bjelkes barn med ektefeller her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Jens_Bjelke. Her passer det dessuten å inkludere en kort passasje fra genealogi «Rosenkrantz», nemlig:
  • 🦋Av II: Nicoline Rosenkrantz (1721-71).                      Hun ble gift i 1749 på Skovsbo med Frederik Christian lensgreve Danneskiold-Samsøe (1722-78), generalpostdirektør (gift 2. gang i 1773 på Gisselfeld med sin første hustrus søsterdatter Frederikke Louise von Kleist (1747 Rendsburg-1814 Gisselfeld kloster): se nedenfor.
  • Dorothea Øllegaard Rosenkrantz (1723-86 Marselisborg) gift i 1751 med geh.råd, amtmann over Kalø amt, Christian Rudolph Philip baron (friherre) Gersdorff til herskapet Marselisborg (1723 Husum slott-1800), sønn av friherre Niels von GERSDORFF (1688-1747) (mor: Judith Eleonore von Glaubitz) og Louise baronesse von Boineburg gen. Hohenstein (1684-1765), hoffdame hos dronning Louise (1712), dtr. av generalmajor Hermann Friedrich friherre von BOINEBURG genannt Hohenstein og (~ 1688) Judith(e) Augusta von Marschalck (+ 1729), dtr. av Johan Frederik von MARSCHALCK til Hutloh, Evje og Sande (1618-79 Bergenhus), som i 1674 ble den siste kansler i Norge, og Margrethe Jensdatter Bjelke (1622 Elingård-98 Kbh.) til Evje og Sande, Dronningens hoffjomfru: se kommentarer i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» her nedenfor, under Dalgård:2005! – Niels Gersdorffs yngre bror, friherre Nicolaus Maximilian von Gersdorff til baroniet Marselisborg og Gross Nordsee ble i 1760 gift i Traventhal med Sophie Magdalene comtesse Reventlow, datter av stiftamtmann Conrad Ditlev greve REVENTLOW og Wilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (barn), hvis eldre genealogi sees her avslutningsvis.🦋
  • Her kan også medtas fra ovennevnte kommentarer til litteraturlisten i genealogi «Scheel (Scheele)» til Dalgård:2005 (som forøvrig = «Kanslere og Kancellier især ‘tyske’ i Danmark og Holsten hen imod Enevælden»), det 4. NB (og det etterfølgende 5. NB):🔻NB 4: Kansler Levin Marschalck (ca. 1585-1629) var gift med Judith Marschalck til Hutloh av linjen Laumühlen (ca. 1595-55), hvis sønn Johan Fr. Marschalck [se lenke her ovenfor] til Hutloh, Evje og Sande (1618 Bremervörde-1679 Bergenhus), 1674 kansler i Norge, ble gift i 1653 på Kbh. slott med dronningens hoffjomfru Margrethe Jensdatter Bjelke til Evje og Sande (1622 El[l]inggård-98 Kbh.), hvis datter, Judith Augusta Marschalck (etter 1653-1729), ble gift med generalmajor Hermann Friedrich friherre von Boyneburg genannt Hohenstein (ikke, som DAA skriver, «Holstein»!) (-1703); en sønn, Frederik Christian Marschalck til Østerråd og Sande, oberst 1685, ble gift i 1684 med Mette Hansdatter Löwenhielm (1668-1738) (av slekten SCHRØDER), og en yngste datter, Edel Sophia Maria v. Marschalck til Evje (1663-94) ble gift med generalmajor Frantz Wilhelm von Fölckersahm (1649-1712) til Evje-godset, som Giord Andersen overdro ham i desember 1703, etter selv å ha kjøpt det i mai samme år (~ 2° omkr. 1700 Else Kaas [Sparre-K.] [begr. i Moss 8. nov. 1729]): se https://daten.digitale-sammlungen.de/~zend-bsb/grafik-drehen.php?id=00000602&image=bsb00000602_00262.jpg&grad=270 og se Terje Pettersen-Dahls interessante samling av dokumenter her: https://pettersen-dahl.no/Personer/PersF/Frantz%20Wilhelm%20von%20Foelckersahm.html. Se mere om Fölckersahm og portrettet av hans frue, generalmajorinnen, som Magdalene Scheel hadde fått, under omtalen ovenfor i stamtavlen av nettopp Magdalene Scheel (ca. 1665-1733), kammerpike hos overjegermester Hahns søster Birgitte Elisabeth von Dewitz (født v. Hahn) og senere gift med kanselliforvalter (1707 etter sin far Rasmus Rasmussen) Hans Rasmussen. 🔹S. 176: «Navnlig falder tanken på den af [Niels Pedersen] Slange selv så højt estimerede og lovpriste Rasmus Rasmussen, der så vidt vides virkede i kancelliet fra begyndelsen af 1650’erne og til sin død i 1707. [Osv.!] 🔻NB 5: Da ovennevnte studie av Sune Dalgård er viktig både rent generelt og i forhold til slekten Scheels nære forhold til flere personer tilknyttet Det danske kancelli, særlig kansellidynastiet Rasmussen og storkansler Reventlow, og det tyske ditto, skal her til slutt siteres hovedkonklusjonen i det «Abstract», som forfatteren selv gir til sin bok av 2005, «Kanslere og Kancellier især ‘tyske’ i Danmark og Holsten hen imod Enevælden»: «… It is concluded that the assumption, generally held since the nineteenth century, that there was a parallelism between the two chancelleries and between the King’s Danish and German chancellors, is not tenable, and that both chancelleries, in so far as they dealt with matters concerning the domestic and foreign affairs og the kingdoms of Denmark and Norway, belonged under the King’s Danish chancellor as one joint royal chancellery. …»

Grevskapene Holstein, Ratzeburg, Schwerin, Dannenberg, Lüchow mm. Hentet fra Gustav Droysen: «Allgemeines historischer Handatlas» (1886). Bemerk grevene av Schauenburg opprinnelige hjemstavn i grevskapet Schauenburg (syd for grevskapet Wölpe og sydvest for grevskapet Wunstorf) merket med blått nederst t.v. Der lå borgen Schauenburg (jfr. det norske ord å skue); se    https://de.m.wikipedia.org/wiki/Grafen_von_Schauenburg_und_Holstein.) Og m.h.t. å skue ut fra Schauenburg (den sannsynlige forklaring på borgens navn): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schaumburg_(Burg). – Dette kartet har særlig relevans for den tredje del av Maktens Genealogi, i tre deler: I: Scheel kontra Koht; II: Énevoldsmakt og velvillige bisper; og III: «Slekten Schele dictus Luscus og grevene av Paderborn av edelherrene von Groves stamme (som atter tilhørte slekten kalt ‘Cobbonen/Ekbertiner’, som nedstammet agnatisk fra Ekbert I hertug – dux – av Sachsen og Ida von Herzfeld) • Fyrstebispemakt i Minden og Lübeck.» – Ved granskning av flere hittil ukjente genealogiske sammenhenger vil hele avhandlingen ta for seg én slekts forhold til regjeringsmakt gjennom 1000 år, også den geistlige, og særlig til den schauenburgske og oldenborgske maktutøvelse. Det kan straks nevnes at de von Grovers kjerneland lå i Marstemgau og Buckigau mellom Obernkirchen og Wunstorf (syd for innsjøen Steinhuder Meer) i fyrstebispedømmet Minden, altså i de plutselig oppdukkende grever av Schaumburgs arveland; og i de gamle grever av Wunstorfs ditto. (NB: Den tyske adelsslekt v. der Lippe [ikke fyrstene] nedstammer IKKE fra de von Grover; men snarere er denne slekt snart Schele-ætlinger [kognatisk] og selv en agnatisk forgrening av grevehuset Werl!) Når så den fra Paderborn og atter tilbake til Minden innkomne gren av von Grovenes ætlinger, Schele’ne, de “énøyde” (ikke “skjelende”, som er en betydningsforskyvning dannet senere i høymiddelalderen: jfr. latinske og tyske ordbøker for “schele” og “luscus”), dukker opp i nettopp det mindenske, er det særlig – først – i tilknytning til edelherrene von Lohe, von Holte og von Hamelspringe samt til grevene av Schaumburg (Schauenburg), Wunstorf (-Roden) og Hoya; så mest til hertugene av Braunschweig (men da gjelder dette fyrstebisp Johannes Schele av Lübecks gren – som går til Lüneburg, Celle, Kiel og Hamburg – og ikke de osnabrückiske og pommerske grener). Og de mindenske bisper selv – før schaumburgerne overtok all kontroll, nesten – er gjennom generasjoner – og flere enn man tidligere har vært klar over – av huset von Grove (-Bückeburg-Arnheim-Stromberg-Hulefelde/Hünnefeld-Landesbergen) eller nære von Grove-ætlinger. (Men la meg straks tilføye, at stamrekken ikke er fastslått endegyldig i alle ledd. Særlig overgangen fra biskop Johannes av Lübecks gren av slekten til de Schele i Hamburg byr stadig på visse problemer, og det gjør også overgangen – sannsynligvis fra presten på Femern (Petersdorf), senere sogneprest til Marienkirche i Lübeck (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Marienkirche_(Lübeck)), Joachim Scheel, og til den mulige sønn Heinrich Scheel i Schwabstedt. For ofte synes det (på tross av den senere generalløytnant H.H. Scheel, som førte det hamburgske slangevåpen!) som om Heinrich Scheel snarere må ha nedstammet fra en v. Schele av Osnabrück! Ja, selv den pommerske gren synes til tider å kunne ha vært opphavet til de til Danmark innvandrede Scheel’er, og det samme gjør grenen Schele i Kiel – så hele fire mulige svar synes å ligge i luften og et endelig svar er ennå ikke gitt! Men når jeg nå – etter hvert – går igjennom de forskjellige alternativer, vil kanskje en annen forsker kunne komme på det rette sporet, løse gåtene og hjelpe meg med å trekke de endelige konklusjoner? Intet hadde vært bedre enn det: Min nettadresse er luscus22@yahoo.no❗️(Og selv er jeg jo blitt satt på Hamburg-sporet av min slektning Christian Fredrik Scheel. For helst er det slik, at slektsforskere og personalhistorikere står i gjeld til hverandre.)

KART II (her kommer tekst).

 

TILFØYELSE av 11/12-17 hentet fra axelscheel.net (lenke til nettsiden finnes ovenfor): – Se bilde 2 her øverst (av de 9 som kan forstørres):

Skannet UTSNITT fra «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1702-1714 (1601M2), Astaref: SAT/A-1456/601/L0034» (se også opplysningene i det etterfølgende 2. TILLEGG [ikke tatt med her, men se nettsiden]:

Merk at notatet her innledningsvis om Dorothea Heidevig Krags dåp må være det SIST anførte i året 1702, da jo det neste, umiddelbart påfølgende notat på samme ark gjelder en sønn av Anders (Hansen) Tausan (1671-) og Chirstina (Christina?) Marckusdatter (Kirstine Marcusdatter Holst), Marckus, som ble døpt den «13 December» (1702?), og at moren, Chirstina Marckusdatter, ble «introdusert»/erklært «ren»: – «10. Jan: 1703 [!] introducert af Mag. Giert Bonsach». Altså atter et tydelig indisium på (eller snarere bevis for?) at dåpsnotatet ovenfor er en KONSTRUERT dåpserklæring i ettertid om en fiktiv dåp/fødsel – av et barn, som – i hvert fall! – høyst usannsynlig var født i Trondheim av CHRISTINA ELISABETH TØNSBERG! Og da særlig tatt Krags familieopptegnelse i betraktning: «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem [!] og ved Daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster [!]. Min kiærestes søster madame Schöler holdt hinner over daaben og vare med hende faddere jomfru Ellen Schölerä [og] hs. exelens hr. general-lieutenant Vibe, velbaarne hr. stiftamtmand Ahnen, hr. major Cruse og min svoger comersraad [Anders] Schöler. Gud lade hende leve og opvoxe udi Herrens frygt os til glæde og fornøielse.» Anders Schöller (1664-1724) var for ikke lenge siden – den 1. februar 1698, men i GJERPEN – blitt gift med Anna Tønsberg (døpt i Skien den 11. april 1679), en eldre søster av Kirstine Elisabeth, som ble født den 20. august 1680, og som også ble gift på Borgestad i Gjerpen den 10. JANUAR 1702 med Arent Krag. Også søsteren Karen ble gift i Gjerpen – den 30. NOVEMBER 1702 – med Hans Jacob Arnoldt (1669-1758), som var med på felttogene i Irland og Flandern 1691-7 (i likhet med Hans Heinrich Scheel: se den gen. oversikt «Dueller» [også om Joachim Ernst S.]), før han gikk gradene og i 1736 ble kommanderende general i Norge og overinspektør for festningene i Norge. I 1746 ble han feltmarskalk. (Jeg tenker man på Borgestad hele året 1702 bare har vært beskjeftiget med de to brylluper! Og dette altså uavbrutt av en «plutselig Trondheimstur» for den første av brudene – som jo også, ifølge «det kragske resonnement», må ha vært høygravid og derfor liksom har måttet reise til TRONDHEIM for å føde!) – Nå var videre «Jomfru Elen Schiöller» (ca. 1670-1741 Ørkedal) en ugift helsøster av kommerseråden, Anders Christoffersen Schöller. Ifølge NBL avanserte Wibe (Johan Vibe) (1637-1719) «til generalmajor 1682, samtidig som han ble overflyttet til Trondheim som kommandant for militsen nordafjells.» Vibe (kurs. skrift og fete typer ved A.S.) «ble generalløytnant 1700 eller 1701, og han var kommandant i Trondheim 1707. Året etter fikk han embetene som stiftamtmann i Akershus og visestattholder i Norge», og flyttet da til Christiania. Men han ble begravet i Trondheim. Og Iver (Prebensen) von Ahnen (1659 Bodø-1722 Trondheim) var nylig – den 9. oktober 1700 – blitt utnevnt til stiftamtmann i Trondheim. (Hans mor var Karine Iversdatter Vind: se den genealogiske oversikt «Treschow».) «Major Christian Ulrich Cruse“ er trolig identisk med Ulrik Chr. Kruse (1666-1727) (mor: Helvig Krabbe), 1699 kompanisjef «ved de nation. Dragoner i Norge» (DAA), 1722-27 kommandant på Fredrikstad festning og 1707 g. med sin tremenning Christine Marie Mogensdtr. Krabbe af Østergaard, hvis éneste voksne datter Birgitta Charlotte KRABBE ble gift i 1732 med Otto greve Thott, statsminister. – Forøvrig var ovennevnte Anders Hansen Tausan født i 1671 som sønn av mag. Hans Nielsen Tausen (1631 Støren-97 Tingvoll), sogneprest i Tingvoll, og Birgitte Pedersdatter Schielderup, bispedatter av Trondheim, nemlig en datter av Peder Jensen Schjelderup (1571 Bergen-1646 Trondheim), som i 1622 ble biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Også den yngste gren Scheel i Norge nedstammer fra ham – gjennom slekten ARENTZ: se atter oversikten «Treschow».

Også følgende tilføyelse er hentet fra nettsidens album «Maktens Genealogi 1» (noe revidert/forkortet):

3. TILLEGG til REIMERS B10 (her nedenfor – helt nederst – finnes en lenke ti Reimers-oversiktene):

Det finnes utlagt på nettet en særdeles interessant kilde til belysning av problematikken om hvor mange barn Dorothea Krag egentlig hadde med Christian Gyldenløve. Det dreier seg om en henvisning til «Kirkebøker: SAT [Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim], Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Ministerialbok nr. 601A02, 1702-1714, s. 16 – Skanna arkiver – Arkivverket», som er å finne – med lenke! – i «geni.com»-artikkelen «Dorthea Hedevig Krag» (5/12 1701-28) «Managed by Trond / Last updated: December 3, 2016». Denne artikkel, med aktuelle lenke, finnes (besøkt 2. mai 2019) stadig: https://www.geni.com/people/Dorthea-Hedevig-Krag/6000000018903201838  Dér – i ministerialboka på s. 16 – vil man kunne finne data helt i overensstemmelse med Arnt Krags opptegnelser, som vel er skrevet av sognepresten i Nidaros Domkirke 1696-1728, Gert Jochumsen Bonsach (14. sept.1653 Odense-1728 Trondheim). Bl.a. står skrevet: «Barnets Nafn Dorethea Heidevig 1702 16 [«16» = paginering? Men året er i hvert fall 1702] döpt af Mag. Giert Bons.». – Jfr. Arnt Krags opptegnelser: «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem og ved daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster.» – Sammendraget av hvorfor jeg tror, at Krag her bløffer, har jeg nevnt ovenfor, men i denne sammenheng bør også bemerkes, at presten Bonsach var gift 4 ganger, bl.a. med to halvsøstre Aagaard. Man har tidligere trodd, at hans første hustru, Maren Andersdatter Aagaard (født ca. 1647), var den første av ialt 3 hustruer, – men Bonsach var visst gift med TO halvsøstre med samme navn, og den første av Bonsachs koner ved dette navn døde ca. 1699. Hun var en datter av Anders Lauritssøn (Aagaard) og 1. hustru NN, mens den annen Maren Andersdatter Aagaard (ca. 1660-1707) må ha vært hans tredje hustru. Hún var en datter av Anders og den velkjente Mette Pedersdatter Ostenfeld, og dermed var hun en helsøster av Ida Kirstine Aagaard (1650 -98), som var gift med Mathias MOTH (1649-1719), Christian Gyldenløves morbror! Som Gyldenløves mor, Sophie Amalie Moth (1654-1719), var også Mathias Moths foreldre hoffmedicus Poul Moth (160o Flensburg-70) og Ida Dorothea Bureneus (1624 Kiel-1689): se  https://no.m.wikipedia.org/wiki/Moth.

Kongelig livlege Poul Moth (1600 Flensburg-1670 Kbh.) (malt av ukjent kunstner).

– Se også den håndskrevne oversikt «Reimers» B10, hvor det fremgår, at livlegen var en halvbror av Margrethe Kirstine Moth (1612 Flensburg-1689 Viborg), som i ekteskap med Ole Rasmussen Thestrup (1613 Århus-1673 Dalby), sogneprest til Dalby og Stubberup, ble mor til Rasmus THESTRUP (1648 Dalby-1685 Mesinge), som i 1674 ble gift med Sille Brodersdatter Riisbrich (ca. 1650-etter 1707), som i 1686 i Mesinge ble gift 2. gang med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge, Bjerge, Odense-1707), enkemann etter Cathrine Magdalene Scheel (ca. 1657- [1681]), dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann. – Det skulle være unødvendig å tilføye, at Nidaros-presten Gert  Bonsach av familiære grunner (allerede ved første hustru) kan ha funnet det opportunt å være med på Arnt Krags Trondheimsbedrag. For i Trondheim tror jeg aldri Christina Elisabeth Tønsberg satte sin fot. – Og når jeg snakker om «Arnt Krags Trondheimsbedrag», er vel Christian Gyldenløve den egentlige regissør av dette bedraget. Han ga hovedrollen til sin svoger Aren(d)t Krag, som i 1699 var blitt major ved Trondhjemske regiment. Men også de resterende «statister» ved dåpen, var på flere måter knyttet til regissøren (og hovedrolleinnehaveren) ved familiebånd og annet: Se den foregående teksten [ikke tatt med her]. Og bemerk særlig slekten Schöllers medvirkning. – Nevnte Ida Kirstine Aagaard hadde med oversekretær Moth datteren Sophie Amalie Moth (1682 Kbh.-1740), som i 1699 ble gift med Poul Eggers 1705-16 til Basnæs (ca. 1675-1723), enkemann etter Anna Casparsdatter SCHØLLER (1674-98), som han var blitt gift med i 1691. Og med S.A. Moth fikk Poul Eggers sønnen Poul Eggers d.y., som ble gift med Sophie Amalie baronesse Gyldenkrone, datter av Christian GYLDENCRONE (hvis mor var Regitze Sophie Holgersdatter Vind: se atter «Treschow» – og se her ovenfor under portrettet av Jens baron Juel, som 2. gang var gift med nettopp Regitze Sophie VIND, før han 3. gang ble gift med Dorothea Krag❗️) og Amalie Marg. Moth til Lerbæk (1683 Odense-1755 Vilhelmsborg), som også var en datter av Mathias MOTH og Ida Kirstine Aagaard. Og hvis to søstre – en hel- og en halvsøster – altså begge ble gift med sogneprest til domkirken i Trondheim, Gerhard (Giert) BONSACH, opprinnelig fra Odense, hvor han var blitt født i 1653. – Denne Bonsachs 4. hustru var Sidsel Marg. Hornemann (1679-1758), hvis faster Anna Hornemanns ektemann, Claus MULE (1655-1719), var helbroren til Else Mule, som ble gift med Frands Olufsen Thestrup (1653-1735), 1709 biskop i Aalborg: se den genealogiske oversikt «Reimers» B10 (og oversiktene «Scheel i Odense» og «Risbrich»). Denne biskop Thestrup var en bror av ovennevnte Rasmus Thestrup (1648 Dalby-1685 Mesinge)!

Noen AVSLUTTENDE BEMERKNINGER:
Under B9 i albumet «Maktens Genealogi 1» finnes ekteparet Christopher Joachim Giese (1668-1719 Vordingborg slott) og Charlotte Amalie Liime (1670-1707. En bred pil mellom de to, under vielsestegnet ~, markerer avkom. – Deres sønn, Christian Frederik v. Giese (1707 Kbh.-72 Helsingør), oberst og chef for «2.det Oplandske nat. infant. Regm.» i Christiania 1759-65, ble, uvisst når, gift med Margrethe Christiania Breunig (1715-), og i 1763 sto han fadder for Hans Jacob Scheels yngste sønn med Catharina Christine Brügmann, Anton Wilhelm, som visstnok ble født «på Akershus», og i hvert fall døpt der, nemlig i Akershus slottskirke. Som C.F. Scheel påpeker i «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (2011), omfatter Aker kirkebok også dåp i slottskirken, og følgende står oppført (s. 9.6): «Aker kb. 1763 Mai 13. [3 dager etter fødselen, angivelig den 10. mai på Akershus]: Anton Wilhelm. F[oreldre]. Hr. Kammerherre Scheel og Frue i Christiania. F[addere]. Hr. Gen. Major Grabow, Obr. Giese, Lieutn. Hans Heinrich Scheel, Madame Witrup, Frøken Benedicte Dorothea Scheel. NB: Døpt i Sl[otts].Kirken.» Nå ble de fleste av ekteparet på Frogners barn døpt i Akershus slottskirke, men bare dette barnet, Anton Wilhelm, synes å ha blitt født der. Kanskje bodde ekteparet på Akershus på denne tiden? 5. april 1760 hadde jo Hans Jacob – p.g.a. plutselige pengeproblemer – måtte selge Frogner til Friderich Clauson: Se Wikipedia-artikkel om denne fremadstormende mann og sønnen Conrad, som ble høygradsfrimurer i Christiania: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson

Og dette med et midlertidig bosted på Akershus, synes også å rime med, at den i kirkeboken først oppførte fadder, Grabow, må ha vært den Frantz Christopher von Grabow (1696-1770) (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Frans_Grabow), som ble kornett ved 4. jyske rytterregiment i 1710; – 1726 var han ved livregimentets dragoner og major ble han i 1738, oberst.ltn. i 1749. Fra 1751 til 60 var han i Sønderborg, og den 22. okt. 1760 ble han oberst og kommandant på Akershus festning. Fra samme dato ble han også direktør for Kvesthuskassen! Altså en temmelig viktig mann for den nylig ruinerte offiseren Hans Jacob Scheel. Og i 1761 ble han generalmajor til hest. I 1736 hadde han fått tillatelse til å gifte seg med Helle Margrethe Rantzau til Estvadgård (1707-71 Fredericia), en datter av Fr. Christian RANTZAU (ca. 1663-1724) til Nørkær (Ginding herred) og (1698-1710) Estvadgård og Øllegaard Jensdatter Rodsteen (+ 1736), hvis mor, Sophie Amalie Gersdorff, var en datter av Joachim v. GERSDORFF og Øllegaard Henriksdatter Huitfeldt av Hagestedgård.

Og Fr. Christian Rantzau var en helbror av den Frantz Rantzau, som Hans Jacob Scheels farbror, Joachim Ernst, hadde drept i duell, men IKKE i Maastricht, som er en sammenblanding av både person (broren Hans Heinrich med Joachim Ernst) og sted (Maastricht istedenfor Mantua), som stammer fra Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «Rantzau», og som går igjen som nissen på lasset i dagens nettopplyste verden. Men Jørgen Scheel, derimot, beskriver DENNE duellen korrekt i «Slekten Scheel • Et utvalg dokumenter og beretninger til belysning av slektens historie.» Utgitt av JÖRGEN SCHEEL byfoged i Oslo (Oslo 1948), s. 102: «I K. C. Rockstroh’s foran nevnte bok: Et dansk korps’ historie 1701-1709 fortelles om det danske hjelpekorps, som i 1700 under kommando av Fredrik IV’s halvbror Christian Gyldenlöwe marsjerte fra Danmark til hjelp for keiseren under den spanske arvefølgekrig. Hans Heinrich Scheel fulgte med korpset et stykke på veien. Side 26 opplyses at staben besto av 1 generallöytnant Gyldenløve, – – – – – – – – – – 1 overkvartermester J. E. Scheel. / Sommeren 1702 lå korpset ved Mantua i Italia. Side 52 anföres så: / «Den lange uvirksomhet i juni og juli ga fritt spillerom for offiserenes private stridigheter og det forefalt ikke få dueller, av hvilke den mellom majorene Rantzau og Scheel, overkvartermesteren, ga anledning til en del omtale ut over det sedvanlige, idet duellene, når ikke en av partene ble på plassen, ellers i almindelighed dulgtes så godt som mulig. De to offiserene hadde i noen tid vært uvenner og ‘gik ut mot hinannen’ med det utfall at Rantzau, som like i forveien hadde sökt sin avskjed, döde noen dager senere og Scheel i hårdt såret tilstand måtte la seg före bort og holde sitt oppholdssted hemmelig, inntil stormen kunne være drevet over. Som alltid gikk den kommanderende [= Gyldenløve] i forbönn for den overlevende; men kongen lot svare, at da Scheel nå allerede to ganger [!] hadde vært så ‘uheldig’ å drepe sin motstander i duell, var det best at han forble borte og at man slettet ham av listene, hvilket også skjedde.» – For en grundigere fremstilling av til sammen 3 dueller: se den genealogiske oversikt «Dueller» (og det kan allerede her nevnes, at Rantzau på dødsleiet ikke bar nag til Scheel; det ble skværet opp dem imellom). Mulig er det, at den Frantz Rantzau, som døde i JUNI 1702 i Mantua, og som var født i 1673, også kan ha blitt drept i duell av Joachim Ernst Scheel. I så fall blir det forståelig, at kongen, Frederik IV, ble fortørnet over Scheel og erklærte ham for uønsket i den danske hær, vel vitende om at Frantz Rantzau født ca. 1672 og død i JULI 1702 (også i Mantua, men altså IKKE i Maastricht), VAR DEN ANNEN PERSON HAN HADDE DREPT I DUELL, ja, endatil den annen Rantzau!

Vel, – ovennevnte FRANTZ Christopher v. Grabow (1696-1770), kommandanten på Akershus, antar jeg var gift med sin kusine Helle Margrethe Rantzau til Estvadgård (1707-71)! Finn Holbek – som på nettet stort sett forholder seg ukritisk til Danmarks Adels Aarbogs opplysninger ved en altfor nøyaktig (skjønt derved også verdifull) gjengivelse eller repetisjon av årbokens forskjellige data, om enn dessverre også ofte når disse er mangelfulle/misvisende – anfører Marsilia v. Grabow (1699-), kammerfrøken hos dronning Anna Sophie (født Reventlow), som éneste barn av Rudolf Günther v. GRABOW (1663-1716) og Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715). Men sistnevnte var også av samme søskenflokk som Fr. Ch. Rantzau til Estvadgård og Frantz Rantzau, duellanten, altså en datter av FRANTZ Rantzau til Estvadgård og Helle Jørgensdatter Urne. Og derfor antar jeg, ar Frantz Christopher v. Grabow var Marsilias ca. 3 år eldre bror, oppkalt etter sin morfar Frantz Rantzau! Men herved sluttes på merkelig vis flere sirkler, hvorav først og fremst denne: Marsilia v. Grabow ble i 1724 gift med Christian Albrecht v. Massau (ca. 1690-1752), som i 1726 ble dansk «ceremonimester», og som var en bror av Anna Dorothea v. MASSOW (1690-1747), som i 1713 ble gift med Mogens KRAG (1673-1724), 1716 kommandant i Wismar, helbror av Arent og Dorothea Krag! Og ikke bare det, for søskenparet v. Massaus foreldre var gottorpsk hoffråd Jacob v. Massau (+ 1693) og (~ 1689) Anna Cathrine (eller «Elisabeth» ifølge en tysk Wikipedia-artikkel) Bartels (1669 Hamburg-1741 Slesvig), en datter av dr. med. Nicolaus Adolph BARTELS (1634-83) og Anna Wiese (1630-83). Denne Anna WIESE var høyst sannsynlig en svært nær slektning av Cecilia (evt. Cornelia) Lucia Wiese (1720-), som i 1751 ble gift med Wolder Schele (1702-85) (~ 2. gang i 1743 med Anna Catharina Dobbeler [1714-49] og gift 1. gang med sin fetters datter, Anna Maria Sara Schele [172X-41], datter av borgermester Martin Lucas Schele og Catharina Margaretha Schaffshausen – og altså en søster av Johanna Margaretha Schele [1728-1805], som i 1758 ble gift med senatssekretær og «syndicus zu Hamburg», Garlieb SILLEM (1626-92): se treliste «Scheel» i den norske Wikipedia-artikkelen «Scheel»!) Men allerede ved denne Anna Wiese står vi sentralt plantet i både den dansk-norske óg den hamburgske sche(e)le-genealogi, da datteren Anna Cathrine (Elisabeth) Bartels, som enke etter Jacob v. Massau, ble gift 2. gang med Johann Ludwig friherre PINCIER v. Königstein og med ham ble svigermor til brødrene Gottfried von Wedderkop til Moisling (1693-1741) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gottfried_von_Wedderkop), kurhannoveransk geheimeråd og overhoffmester, og Fr. Ch. von Wedderkop (1696-1756), som også var sine hustruers fettere. Men dette er en annen historie, som altså ikke bare handler om den hamburgske gren, men også om den dansk-norske gren av slekten Scheel eller Sche(e)le.

F.G. Buek: «Genealogische und Biographische Notizen über die seit der Reformationen verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (1840) – utlagt på nettet! – omtaler Hinrich Diederich Wiese s. 184-186; Martin Lucas Schele s. 196-199; Martin Garlieb Sillem s. 294-300. (A. S., 27/12-17.) Se her nedenfor 🌈

PS: Ikke alle de genealogiske oversikter, som det vises til i det ovenstående, er ferdige ennå. Men i løpet av 2019 vil det bli lagt ut stadig nye oversikter på Galleri Luscus – fortløpende, og da først og fremst dé oversiktene, som det henvises til her, men som, altså og dessverre, ikke finnes i galleriet pr. idag.

Tilføyelse av 14/1 2018: Dessuten er det av betydning for DEN GYLDENLØVESKE GENEALOGI, at Frederik Christian Rantzau til Nørkær og Estvadgårds mor, Helle Jørgensdatter Urne, var en søster av Sophie Urne, som i ekteskap med Ulrik Frederik Gyldenløve ble mor til tvillingbrødrene (?) Carl baron Løvendal og den mere kjente Woldemar baron Løvendal. Se stamtavlen Krag på Jylland (slekt) på lokalhistoriewiki.no, hvor det også fremgår hvor tett sammenflettet visse medlemmer av slektene Krag og Vind er i denne gyldenløveske genealogi!

Som en passende avslutning plasseres her to portretter av brødrene GYLDENLØVE: av 1) den yngste broren, generaladmiral Ulrich (Ulrik) Christian Gyldenløve (1678-1719): se http://runeberg.org/dbl/6/0349.html), hos hvem (se ovenfor under teksten til portrettet – nr. 33 – av brødrenes onkel, Ul. Fr. Gyldenløve [1638-1704]) storebrorens datter, Frederikke Louise Danneskiold-Samsøe «f. 2 Okt. 1699 paa Akershus (?)», ble oppdratt (!) (maleri fra 1696 av Hyacinthe Rigaud/Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot); og av 2) den eldste broren, general Christian Gyldenløve (1674 København-1703 Odense). Av ukjent/Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot (se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Gyldenløve).

 

🔻LENKER:🔻

Wikipedias artikkel Scheel.

🌈Friedrich Georg Buek: «Genealogische und biographische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (Johann August Meißner, Hamburg 1840):

https://reader.digitale-sammlungen.de/de/fs1/object/display/bsb10018719_00005.html

Burenius (utdypende artikkel); https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Burenius_(utdypende_artikkel)#cite_note-4
Hausmann (utdypende artikkel); https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hausmann_(utdypende_artikkel)
Krag på Jylland (slekt); https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Krag_på_Jylland_(slekt)
Rosenkrantz (utdypende artikkel); https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Rosenkrantz_(utdypende_artikkel)
Scheel (utdypende artikkel); https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Scheel_(utdypende_artikkel)
Schøllerhttps://lokalhistoriewiki.no/wiki/Schøller
MEN SE FØRST OG FREMST DE TO VEDLEGGENE i innledningen til nærværende artikkel, altså det 1. vedlegget https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/ og det 2. vedlegget https://maktensgenealogi.axelscheel.net/. Dér kalles de enkelte artikler for «genealogier», og disse er oppdaterte i forhold til artiklene og ofte mye grundigere. – Men en stor fordel med lokalhistoriewiki.no-artiklene, er det søkefelt disse er utstyrt med, og som ofte kan lette på hukommelsen, – for hvor sto det et eller annet om dén eller dén person? Slike spørsmål kan søkefeltet gi et raskt svar på! 😅

PS: PÅ GRUNN AV NEVNTE OVERGANG TIL ONE.PHOTO «FORSVANT» OGSÅ TEKSTENE TIL DE ENKELTE ILLUSTRASJONER I GALLERI LUSCUS, fx. i albumet «Portretter» – PÅ MOBILTELEFONEN vel å merke. På pc fungerer alt fremdeles som det skal; – dér finnes tekstene ved å klikke på de tre prikker/«INFORMASJON» tilknyttet hver enkelt oversikt. Men altså: ☘️☘️☘️LENKE ☘️☘️☘️ til de genealogiske oversikter «Rosenberg» og «Reimers» i albumet «Maktens Genealogi» på nettsiden axelscheel.net, finnes her: https://axelscheel.net/#collection/38543.

☘️ TO BØKER finnes på markedet: ☘️

🍒 1) Axel Scheel: «Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940–14. januar 1941» (Kolofon 2016). Se nærmere informasjon her: http://kolofonshop.no/index.aspx?pid=3261&docid=71. 🔻NB 1: Kolofon Forlag har i sin reklame for boken (se foregående lenkebyttet om (!) på to fotografier, slik at fotografiet på bokens bakside er blitt skiftet ut med dét fotografiet av Halvdan Koht, som i virkeligheten finnes på forsiden av boken. Derfor gis det også feil opplysninger om forsidefotografiet! Den tekst som lenken fører til, om et foto ved ukjent ca. 1935, Oslo Museum, gjelder dét portrettet av Koht, som egentlig finnes på baksiden, slik denne skanningen av (øverste parti) av den siste omslagssiden viser: Mens det foto, som i virkeligheten finnes på forsiden (og som sees her nedenfor, først en ubeskåret gjengivelse, så en beskåret variant med tekst på), er et noe beskåret foto av Halvdan Koht på talerstolen i Stortinget 6. april 1940. Foto: NTB. – På det ubeskårede originalfoto sees også en tilsynelatende sovende mann i bakgrunnen, et passende bilde på Stortingets manglende årvåkenhet i disse aprildager like før overfallet. Her følger derfor en skanning av dette samme fotografi hentet fra gjengivelsen i Sigmund Skard: «Mennesket Halvdan Koht» (Det Norske Samlaget 1982), s. 64/65, som nettopp viser også den halvt sovende – eller noe fraværende – stortingsrepresentant nede i det høyre hjørnet. Man bringes til å tenke på hva den norske utenriksminister her ennå kunne ha sagt; og man bringes også til å huske på visse ord i «Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945», s. 105: «Kommisjonen finner å måtte karakterisere det som en alvorlig forsømmelse at statsråd Koht ikke orienterte sine regjeringskolleger [!] om de mottatte meldinger, så at Regjeringen iallfall senest 5. april kunne ha fått oppfordring til å treffe de nødvendige tiltak f. eks. minelegging, mobilisering av kystfestningene og mobilisering av Hærens avdelinger.» Men altså, også den 6. april bare tiet den egensindige utenriksminister Halvdan Koht om de mange varsler, som han dessuten alltid siden avfeide som «rykter»: – Boken kan også bestilles direkte fra utgiveren Axel Scheel via nettadresse luscus22@yahoo.no eller postadresse Axel Scheel, Rypevegen 10, 3940 PORSGRUNN til nedsatt pris kr. 250,- inkl. frakt (dette gjelder innenlands; for bestillinger til utlandet kommer derimot fraktutgifter i tillegg). 🔻NB 2: For de kjøpere av boken som ønsker det, kan også skanninger av alle brevene bli tilsendt gratis som PDF-dokument (som et slags hjelpemiddel under lesningen. Brevene er nemlig lettere å lese som skanninger, som kan forstørres etc. – Dessverre var det slik i Kolofon Forlag, at en typograf under trykkingen av boken ikke fulgte alle mine anvisninger nøyaktig, slik at margene ble laget for store og skriften ble tilsvarende forminsket, av og til med det resultat, at noen sider er blitt vanskelige å lese). Om dette ønskes, et gratis tilsendt PDF-dokument, må bokkjøperen vennligst gi meg beskjed på email, så jeg dermed også får en nettadresse å sende skanningene til. 🔻NB 3: Mange av utenriksministerens kriminelle brev (ikke bare p.g.a. visse vedlegg), særlig de mest groteske og helt åpenbart rettsløse, er gjengitt her ovenfor nesten øverst i «Tilføyelse av 25/4-18…Lasson/Rosenkrantz/Scheel» (se dér), nærmere bestemt i genealogi «Scheel (Scheele)» etter den lange litteraturlisten, hvor et TILLEGG starter med et utvalg av Kohts brev.

🍒 2) Nanna Segelcke (red.): «Krigens Arvinger • Motstandsheltenes etterkommere forteller om krigens pris» (Gloria forl. 2019). Sistnevnte bok er lagt ut for salg i oktober 2019; nærmere informasjon finnes her (om en antologi, hvor redaktøren har gjort det kunststykke å samle – uten smålige politiske hensyn – ganske så forskjellige historier om individer fra  ulike sosiale miljøer, men med dette felles: viljen til å gi de tyske overfallsmennene motstand, mellom de samme permer: se denne lenke til ARK Bokhandel): https://www.ark.no/boker/Nanna-Segelcke-Krigens-arvinger-9788293670568I forbindelse med utgivelsen har det kommet et par uttalelser, som i høy grad har gledet redaktør, forlag og bidragsytere – og uttalelsen til historikeren Lars Borgersrud er egentlig noe lenger og avsluttes med disse ord – etter følgende passasje: «Her er for første gang sabotører, milorg- og etterretningsfolk fra forskjellige politiske leire presentert sammen. Historiene er forskjellig[e]. Men ett synes likt og overrasker oss: De formidler nesten alle at de såkalte ‘ansvarlige’ i hjemme- og utefront ikke gjorde nok i kampen mot nazimonsteret.» Så følger altså disse ord: «Tidligere har slike synspunkter vært stemplet som ‘uansvarlige’. Det blåser nye vinder i okkupasjonslitteraturen! Det er sannelig på tide!» Og uttalelsen til forstander Ervin Kohn om fredsprisvinneren Elie Wiesel og det ansvar redaktør Nanna Segelcke har påtatt seg, er vakre ord fra jødisk hold som varmer:                 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *